LG Electronics kjøpte i fjor rettighetene til det Linux-baserte operativsystemet webOS fra HP, som allerede to år tidligere hadde lagt ned all satsing på systemet. Operativsystemet ble lansert i 2009 av Palm, som HP kjøpte året etter.

LG har tatt i bruk webOS i smart-tv-er. Denne uken kunngjorde selskapet at det har kommet med et sett med utviklerverktøy (SDK) som skal gjøre det enklere for utviklere å lage applikasjoner som er kompatible med tv-ene.

Appene er i stor grad basert på standardisert webteknologi som HTML, CSS og JavaScript. Ifølge LG inneholder verktøykassen blant annet en emulator som gjør at utviklerne kan etablere en virtuelt webOS-miljø på sin egen pc.

– En av de viktigste grunnene til at vi valgte webOS som operativsystem for våre Smart TV-modeller er at plattformen både er bruker- og utviklervennlig, sier Lorraine Bayram, nordisk smart-tv-spesialist hos LG Electronics, i en pressemelding.

– Å hjelpe utviklere med å lage apper som er optimaliserte for våre TV-modeller er svært viktig for oss. Når det ikke finnes en dominerende standard for smart-tv-er i bransjen, er det vår høyeste prioritet å utvide webOS-økosystemet, sier Bayram.

LG er dog blant Googles Android TV-partnere, riktignok gjennom datterselskapet LG U+, som levere telekomtjenester.

Blant det andre som følger med i verktøykassen, i tillegg til dokumentasjon av programmeringsgrensesnittene, er tips, eksempel-apper og en steg-for-steg-innføring for nybegynnere.

Utviklerverktøyene og mer informasjon finnes her.

Finske forskere har oppdaget at en vanlig smarttelefon kan faktisk ha en hittil uutnyttet funksjon – nemlig det å kunne kommunisere med omverdenen via magneter.

Vi er tross alt vant til å forholde oss til Wi-Fi, Bluetooth og andre former for trådløs datakommunikasjon, men det viser seg at kompass-funksjonen i de fleste smarttelefoner kan brukes til å sende og motta beskjeder. Såkalte magnetometre, bygget inn i de fleste moderne smartmobiler, er måleinstrumenter som brukes til å måle styrken til magnetiske felt.

Forskere hos universitetet i Oulu i Finland mener altså at disse sensorene kan bruke magnetiske felt til å kommunisere med nærliggende elektromagneter. Dette skriver New Sciencist.

Likevel, det er snakk om en ganske begrenset teknologi, med overføringshastighet på rundt 40 bits i sekundet, og en rekkevidde på opptil to centimeter.

Ifølge forskerne kan det ha sine fordeler. En slik teknologi kunne vært brukt som et sikrere alternativ til NFC-kommunikasjon, for eksempel. Betalingssystemer som bruker NFC kan være et sikkerhetsproblem, siden de fungerer på avstander på opptil 20 centimeter. Det åpner for potensielle sikkerhetshull.

Et magnetisk system med begrensning på to centimeter ville vært sikrere. Magnetene kunne sendt over en sikker kode som aktiverte selve NFC-funksjonen.

Forskerne ser også for seg en slags mer avansert QR-kode-løsning, der man kunne bygget magnetiske sendere inn i reklameplakater.

Foreløpig har forskerne klart å overføre enkle data over magnetfeltet, som webadresser eller musikksekvenser.

Her demonstreres det overføring via magnetfeltet.

Det finnes flere teoretiske måter å anvende teknologien på, og de finske forskerne vil vise frem flere ideer på en konferanse i Seattle i september. De ser også for seg at andre sensorer enn magnetometer kunne vært brukt på lignende måter.

Ifølge Andrew Campbell i forskerteamet Smartphone Sensing Group er det alltid behov for mer båndbredde i smartmobiler, og bruken av magnetometere har sine fordeler.

– Demonstrasjonen er nyskapende og spennende, sier Campbell til magasinet New Sciencist.

Størrelsen til Evry med sine 10.000 ansatte, og det faktum at IT-selskapet leverer kritisk infrastruktur og tjenester så godt som alle møter i hverdagen, tilsier et stort samfunnsansvar.

Kanskje har verdiene de skaper druknet litt i oppslag om driftsavbrudd og nedetid i nettbanken, eller oppmerksomher rundt kontrakter vunnet og tapt.

IT-giganten ønsker nå å åpne seg mer opp, og gjør noen konkrete grep. Målet er å bli flinkere til å synliggjøre hvor viktig IT er for det moderne Norge, og ikke minst deres bidrag på teknologiområdet som gjennomsyrer alt i samfunnet.

– IT blir en stadig viktigere driver for vekst og velferd i samfunnet. Det ønsker vi å synliggjøre. Det vil gå gå mer i retning av kommunikasjon og mindre ren markedsføring, sier konserndirektør for kommunikasjon Janne Log i Evry til digi.no.

Ekspertene skal fram i lyset
Fire nye kommunikatører er hyret inn. Det inkluderer erfarne folk som Jørn Bremtun, som i august forlater Telenor for å jobbe tett med konsernsjef Terje Mjøs. De øvrige omtaler vi lenger ned i saken.

– Dere synes kanskje fokuset på Evry har vært for ensidig og negativt vinklet?

– Det har vært for mye fokus på kontrakter og delvis på drift. IT har fått en helt annen posisjon enn for få år siden, og vi er en av Nordens største kunnskapsbedrifter. Vi gjør mye innenfor innvasjon og har mange eksperter vi ønsker å få fram, sier Log.

Hun avviser at initiativet er noe PR-fremstøt i kjølvannet av flere driftsavbrudd den siste tiden som særlig rammet bankkunder.

– Nei. For det første jobber vi med drift og kvalitet systematisk. Dette har vært en lang prosess. Det vi gjør er å strømlinje kompetansen vår. Kommunikasjonsteamet styrkes ikke i antall hoder, men vi endrer kompetanseprofil.

– På hvilke måter vil vi og samfunnet for øvrig merke dette?

– Jeg håper jo at om et års tid så kan dere navnet på noen av ekspertene våre og har lest flere innvoasjonshistorier.

Dette er for øvrig en mulighet digi.no har etterlyst i konkrete hendevendelser til Evry, så vi lover å komme tilbake med historiene når sjansen nå byr seg.

Erfarne folk
Foruten Jørn Bremtun fra Telenor blir Evrys eksisterende kommunikasjonsteam nå styrket med egne kommunikasjonsansvarlige for bransjevertikaler; Kristin Nordal for det regionale forretningsområdet – hun kommer fra stillingen som kommunikasjonssjef i solenergiselskapet Rec. Anne Vandbakk får kommunikasjonsansvar for forretningsområdet Industries, og har tidligere fartstid blant annet som IFS’ kommunikasjonsdirektør.

I tillegg får Cato A. Mørk ansvaret for sosiale og digitale medier, der Evry nå også skal delta mer aktiv og bli mer synlige. Mørk har tidligere jobbet med kommunikasjon i det statlige eiendomsselskapet Entra.

Nye tall fra analyseselskapet Nielsen viser at skiftet fra digitale musikk-kjøp til rene strømmingsmodeller går særdeles raskt.

Nielsen tar for seg riktignok bare USA i sin rapport, men USA er et enormt og viktig marked, og norske forhold er heller ikke så langt unna. Norge har tross alt lenge vært i forkant når det gjelder musikkstrømming, med flere kompetente aktører.

Nielsens rapport omfatter første halvdel av 2014, og ifølge deres beregninger har strømming vokst 42 prosent sammenlignet med første halvdel av 2013. Antallet avspillinger i USA ligger på 70 milliarder i første halvdel av 2014. Tallet for første halvdel av 2013 var litt over 49 milliarder avspillinger av strømmede spor.

Mens streaming vokser, krymper nesten alt annet.

Digitale kjøp av enkeltlåter, eller enkeltalbum, som blant annet iTunes har spesialisert seg på, ser ut til å definitivt være på vei ut. Digitale salg av enkeltlåter falt med 13 prosent, mens digitale salg av album falt med 11,6 prosent. Alt sammen sammenlignet med første halvdel 2013.

Det er ikke akkurat oppsiktsvekkende at fysiske formater nærmer seg bunnen, tradisjonelle CD-er har blitt solgt i 62,9 millioner eksemplarer i løpet av første halvdel av 2014, en nedgang på 19,6 prosent sammenlignet med året før.

Det eneste unntaket er vinyl, som har vokst med massive 40,9 prosent, fra 2,9 millioner til 4 millioner solgte enheter hittil i 2014. Vinyl har tross alt opplevd en renessanse de siste årene.

Når det er sagt – Nielsen har regnet seg frem til at det totale forbruket av musikk i USA har sunket med 3,3 prosent sammenlignet med året før.

Det er tydelig at stadig flere aktører ser på strømming som fremtiden. Det skapte tross alt bølger da Apple kjøpte Beats, ikke bare for deres hodetelefoner og merkevare, men også for deres kompetente strømmetjeneste med styrte spillelister. Ifølge kildene til TechCrunch er planen til Apple å sørge for en forsiktig overgang fra salg av enkeltlåter til strømming, der eksisterende iTunes-brukere ikke skremmes vekk, mens Beats-teknologien inkorporeres under panseret.

Google, som fra før har en greit fungerende strømmetjeneste, kjøpte nylig Songza, som også fokuserer på anbefalinger og styrte spillelister. Det er foreløpig uavklart hvordan Songza skal bakes inn på Google-universet, men en løsning kommer nok på sikt.

Amazon, som også har drevet med salg av enkeltlåter, startet nylig en strømmetjeneste kalt Prime Music.

Det med styrte spillelister kan også bli en faktor i tiden fremover, der brukerne får musikk tilpasset tiden på døgnet, sted, stemning, årstid og mange andre parametre. Dette kan også skille de nye tjeneste fra etablerte aktører som Spotify, som fremstår nokså upersonlige i forhold.

Som nevnt, datatene til Nielsen gjelder USA, og det er viktig å huske at mens iTunes har sine digitale butikker i svært mange land, er ikke strømme-infrastrukturen like bra utbygd over alt. Det er samtidig liten tvil om at det er strømming som er fremtiden på sikt.

San Francisco (NTB-DPA-AFP): Statlig overvåking og inngripen utgjør de største truslene for internettet i fremtiden, ifølge en ny rapport.

Undersøkelsen som er gjennomført av Pew Research Center, viser også at kommersielt press kan true internetts åpne natur.

Mer enn 1.400 eksperter har bidratt til rapporten, som også uttrykker uro for økt statlig regulering og sensur på internett.

– Handlinger utført av nasjonalstater for å opprettholde sikkerhet og politisk kontroll kommer til å føre til mer blokkering, filtrering, segmentering og balkanisering av internett, heter det i rapporten.

Forfatterne varsler også at folks tillit til internett kommer til å falle betraktelig i kjølvannet av nylige avsløringer om omfattende statlig overvåking av internett.

Tiltakene som gjøres for å dempe problemene med overflod av informasjon, kan videre komme til å gjøre informasjonen vanskeligere å finne, advarer forskerne bak studien. (©NTB)

London (NTB-AFP-DPA): Google har fått henvendelser fra mer enn 70.000 europeere som ber om at søkeresultater slettes etter at EU-domstolen slo fast «retten til å bli glemt».

Googles nye «glemmetjeneste» ble lansert for en drøy måned siden etter at EU slo fast at internettbrukere kan kreve koblinger fjernet fra søketreff i Google og andre søkemotorer.

Torsdag ble det kjent at Google blant annet har fjernet henvisninger til enkelte sider hos BBC og en rekke andre nettaviser.

Google opplyser å ha fått mer enn 70.000 henvendelser om til sammen 267.000 lenker siden tjenesten ble opprettet 30. mai.

BBCs økonomiredaktør Robert Peston reagerer på at Google har fjernet en artikkel om tidligere Merill Lynch-sjef Stan O’Neal fra enkelte søketreff i Europa.

– De drepte dette journalistikkstykket mitt, sier han.

The Guardian har også blitt varslet om at Google har fjernet koblinger til seks saker fra enkelte søkeresultater. Tre av artiklene dreier seg om en tidligere dommer i skotsk Premier League.

Internettbrukere som går via Google.com kan imidlertid fortsatt se lenkene i sine søkeresultater, ettersom den amerikanske versjonen av Google ikke rammes av begrensningene.

Søkemotorgiganten opplyser at den vil behandle hver enkelt anmodning om å «bli glemt» individuelt for å avgjøre om de møter kriteriene i EU-kjennelsen.
(©NTB)

Etter at NTB-meldingen var skrevet, skal Google ha gjort noen av de berørte nyhetsartiklene tilgjengelige igjen.

– Dette er en ny prosess for oss. Vi fortsetter å lytte til feedback og vil også samarbeide med datatilsyn og andre mens vi etterkommer kjennelsen, sier Google i en uttalelse, ifølge Financial Times.

Microsoft har etablert et nettsted hvor både bedrifter og privatpersoner kan melde sin interesse til å delta i en lukket betatest av det som framstår som den neste utgaven av Microsoft Office, samt tilhørende server- og nettskytjenester. Office-pakken vil som tidligere inkludere produktene Word, Excel, PowerPoint, OneNote, Visio, Access, Publisher og Outlook. Blant serverproduktene nevnes Exchange, SharePoint og Project.

Samtidig melder The Verge at ikke navngitte kilder opplyser at selskapet forbereder en lukket betatest av en nettbrettversjon av Office for Android. Det er dog uklart om dette på noen måte er relatert til det tidligere nevnte betaprogrammet.

Det er dog ventet at nettbrettutgaven for Android vil inkludere et berøringsoptimalisert brukergrensesnitt tilsvarende det som allerede tilbys i iPad-utgaven av Office. Det antydes nå også at Android-versjonen for nettbrett vil komme før Gemini, de Modern UI-baserte utgavene av Word, Excel og PowerPoint, kommer til Windows-baserte nettbrett – noe som kan se ut til å ville skje først i starten av 2015.

Til tross for at Windows fortsatt får svært mye oppmerksomhet på utsiden av Microsoft, er Office kanskje den produktfamilien som passer best i den «nye» utgaven av Microsoft, hvor tjenester og enheter, mobiler og nettsky, er de sentrale områdene. Office har blitt langt mindre knyttet til Windows de siste årene, og dette er en utvikling som utvilsomt vil fortsette.

Årsaken er enkelt – Windows dominerer ikke på samme måte som tidligere.

– Vi har kanskje 15 til 20 prosent av «computing devices», kanskje enda mindre, fortalte Petter Merok nylig til digi.no. Merok leder Server and Tools-avdelingen ved Microsoft Norge.

– Atferden har endret seg. Dette er det som skjer i verden, som vi må levere til. Det er ikke lenger «Windows first», sa Merok.

Noe av kritikken mot de webbaserte, pakkede applikasjonene til Chrome og Chrome OS har dreid seg om at de ikke fungerer dersom enheten ikke har tilgang til internett. Dette er i og for seg korrekt når det gjelder mange applikasjoner, men stadig flere fungerer også «offline».

I september i fjor introduserte Google en ny type Chrome-applikasjoner hvor offline-støtte er blant de nye og viktigste egenskapene.

Fra og med den 30. juni, altså mandag denne uken, er det ikke mulig å publisere nye applikasjoner i Chrome Web Store som ikke er av den nye typen. Det vil si at alle nye Chrome-applikasjoner vil ha kunne brukes uten nettilgang og ha en rekke andre egenskaper som minner mer om det vanlige desktop-applikasjoner har enn det som er vanlig med webapplikasjoner.

Innen desember bør også alle eksisterende Chrome-applikasjoner har blitt oppdatert til den nye typen, for da kommer Google til å gjøre alle applikasjoner av den gamle typen langt vanskeligere å finne. De vil bli fjernet fra både søket og listene over applikasjoner.

Eksisterende applikasjoner av den gamle typen vil fortsatt kunne oppdateres fram til juni 2015. Etter det vil appene ikke lenger kunne kjøres i Chrome.

Bouvet satt i går ettermiddag blekket på en stor kontrakt med Statens innkrevingssentral (SI).

Avtalen om forvaltning og videreutvikling av deres innkrevingssystem har en samlet verdi på drøyt 100 millioner kroner fordelt på syv år.

Det Oslo Børs-noterte IT-selskapet kunngjorde kontraktsinngåelsen i en børsmelding torsdag morgen. Partene fortsetter nå sitt mangeårige samarbeid.

Bouvet har jobbet for Statens innkrevingssentral siden 2001.

– I tillegg til utvikling av deres tekniske løsninger, har vi bistått med rådgivning og bidratt til at de i dag kan betjene sine brukere på helt nye måter. Vi er glad for at vi har fått fornyet tillit, sier regiondirektør Torgeir Nilsen i Bouvet.

Selskapet skriver i en e-post til digi.no at SI i mange sammenhenger blir trukket frem som et eksempel på en offentlig virksomhet som ligger i forkant på digitalisering.

Bouvet er et skandinavisk IT-konsulentselskap med hovedsete i Nydalen i Oslo. De har 950 ansatte og leverer tjenester innen systemutvikling, rådgivning og digital kommunikasjon.