Google har de siste dagene kunngjort at tiden har kommet for å legge ned to ulike produkter eller tjenester. Ingen av dem kan sies å ha kommet som noen overraskelse.

Allerede i forrige uke kunngjorde selskapet at Quickoffice-applikasjonen til Android og iOS legges ned med nærmest umiddelbar virkning. Behovet for å opprettholde denne applikasjonen har forsvunnet og i med at Quickoffice-teknologien siden forrige uke har vært bygget inn i appene Google Docs, Google Sheets og Google Slides (Google Dokumenter, Google Presentasjoner og Google Regneark på norsk).

Google kjøpte Quickoffice i 2012 for å få tilgang til teknologi som gir bedre støtte for Microsoft Office-dokumenter enn det Google hadde tilgang til fra før.

De som har Quickoffice installert på sine enheter, vil fortsatt kunne bruke appen. Men den vil ikke bli oppdatert med ny funksjonalitet. Appen vil dessuten bli fjernet fra Google Play og App Store i løpet av noen uker.

Orkut
Nedleggelsen av det sosiale nettverket Orkut kom kanskje litt mer ut av det blå. Orkut ble lansert i 2004 som en konkurrent til datidens Friendster, hvor man kunne opprette og pleie kontakten med nye og gamle venner.

Orkut greide aldri å bli særlig kjent eller populær i vestlige land, hvor blant annet MySpace og senere Facebook fikk brukernes gunst. Men i enkelte land, særlig Brasil og India, var Orkut møtt med åpne armer. I 2008 skal Orkut ha vært det mest besøkte nettstedet i Brasil.

I årene som fulgte lanserte Google både Buzz og Wave, som begge ble fiaskoer. Google har truffet langt bedre med Google+, noe som sammen med veksten til Blogger og YouTube er hovedårsakene til at Google ikke lenger vil bruke nevneverdige ressurser på Orkut.

Nedleggelsen av Orkut vil skje gradvis. Det er ikke lenger mulig å registrere seg som bruker. Den 30. september skjer selve stengingen. Brukerne vil kunne laste ned sine bilder og andre data i ytterligere to år. Et arkiv med de offentlige Orkut-fellesskapene skal dog bevares for framtiden og gjøres tilgjengelig på en ny måte samme dag som Orkut-tjenesten stenges.

digi.no har tidligere skrevet om den personvern-fokuserte mobilen Blackphone, utviklet av selskapet Geeksphone sammen med krypteringsguru Phil Zimmermann.

Blackphone handler om å ivareta personvern, privatliv og å gi brukerne full kontroll. Lanseringen er godt timet med stadige kontroverser rundt digital overvåkning.

Blackphone ble først vist frem i januar, og nå er mobilen faktisk i salg. Dermed vet vi en god del mer om maskinvaren og funksjonene.

Rent teknisk er ikke mobilen den mest avanserte, og spesifikasjonene ligger litt under flaggskip-nivå. Den har en Tegra 4-basert firekjerners prosessor på 2 gigahertz, 1 gigabyte med RAM og en skjerm på 4,7 tommer. Oppløsningen er på 720p. Hovedkameraet har en oppløsning på 8 megapiksler, frontkameraet har 5 megapiksler.

Det er selvfølgelig programvaren og tjenestene som følger med som er det unike her.

Operativsystemet bygger på Android, men er noe helt eget – det heter PrivatOS (OSet er dermed Google-fritt). Det viktigste elementet der er Security Center, som gir brukerne full kontroll over alle applikasjoner og hvilke deler av maskinvaren de har tilgang til.

Dessuten har mobilen avanserte muligheter for fjernsletting, som skal fungere fra hvor som helst i verden.

Det følger med programvare for kryptering av stemme- og videosamtaler, det er disse applikasjonene som er utviklet av Zimmermann og sikkerhetseksperten Jon Callas.

Man får også med tilgang til VPN-tjenester levert av Disconnect, som også har bygget inn en anonym søkemotor i telefonens nettleser. All personlig informasjon, IP-adresse og cookies skal forbli skjult når man surfer med Blackphone. Selve søkingen foregår gjennom allerede kjente løsninger som Google, Bing eller Yahoo, men Disconnect sørger for anonymisering underveis.

Det følger også med tilgang til en kryptert nettsky-tjeneste kalt SpiderOak.

Flere av disse tjenestene er også tilgjengelige til andre enn Blackphone-brukere, men poenget er at her følger de alle med i pakken.

Nettstedet Ars Technica er et av de første som har fått testet ferdig versjon av smartmobilen, og konkluderer med at sikkerhetsløsningene er meget gode, programvaren veldig omfattende, men mobilen i seg selv har noe skuffende ytelse. Manglende tilgang til Google Play-butikken kan også være problematisk for noen.

I skrivende stund er Blackphone utsolgt fra nettbutikken. Den koster 629 dollar eller om lag 3.900 kroner.

Det norske teknologiselskapet Cxense børsdebuterer i dag med notering på markedplassen Oslo Axess, også kalt «lillebroren» til Oslo Børs.

IT-selskapet som tar mål av seg å bli verdensledens innen «big data» og digital annonsering ble etablert for fire år siden av John Markus Lervik og flere andre tidligere Fast-topper. Lenge gikk de under radaren, inntil digi.no fikk et eksklusivt intervju med gründerne i 2012.

– Viktig milepæl
Gjennom en rettet emisjon blir de nå tilført 46,7 millioner kroner og utsteder 359.317 nye aksjer. Eksisterende aksjonærer har ikke solgt seg ned i forbindelse med børsnoteringen, heter det i en pressemelding.

– Vi er veldig fornøyd med å ha gjennomført en vellykket notering, noe som en viktig milepæl i selskapets utvikling. Nå gleder vi oss til å legge enda mer trøkk på å tilby vår banebrytende teknologi globalt med løsninger som hjelper selskaper til å få kontroll på egne data, sier administrerende direktør Raman Bhatnagar i Cxense.

Selskapet planlegger å bruke pengene de nå får inn til å styrke veksten og gi dem fleksibilitet til å foreta strategiske oppkjøp, som kan tilføre dem komplementær virksomhet, teknologi og andre aktiva.

Halv milliard kroner
Foruten emisjonen blir det utstedt to kjøpsretter (warrants) for hver tildelte aksje med innløsningsdatoene 4. juli 2015 og 4. juli 2016, med en foreslått innløsningspris på henholdsvis 140 og 150 kroner.

Det oppgis at inntektsnivået, provenyet fra transaksjonen, blir om lag 150 millioner kroner fordelt over de neste to årene. Med en introduksjonspris på 130 kroner aksjen får Cxense en markedsverdi på 478,6 millioner kroner, før utstedelse av tegningsretter.

– Som et globalt teknologiselskap med hovedkontor i Norge er det en fordel å være notert, ikke minst fordi det gir oss bedre tilgang til kapitalmarkedet og styrker vår mulighet til å sikre økt vekst, sier Bhatnagar.

Byttet sjef etter dom
Bhatnagar overtok som IT-selskapets toppsjef i april.

Det skjedde kort tid etter at gründer og tidligere administrerende direktør John Markus Lervik ble dømt til fengsel for brudd på regnskapsloven og markedsmanipulasjon fra tiden han var sjef i Fast.

Dommen er anket og Lervik kjemper for å bli renvasket. Saken har vært en stor belastning for Cxense fram mot børsnoteringen.

Tidligere i år ble det kjent at Lervik ikke lenger innehar noen formell stilling eller styreverv i virksomheten. Han er listet opp som gründer, men er fortsatt en av de største aksjonærene.

Her kan du følge utviklingen til Cxense-aksjen på børsen.

Microsoft kjemper fortsatt mot et krav fra føderale, amerikanske myndigheter om utlevering av visse kundedata. Det spesielle med disse dataene er at de kun er lagret i Microsoft-servere som befinner seg i Irland. Microsoft mener at utleveringsforespørselen derfor må gå via irske myndigheter. Selskapet har fått støtte fra flere andre IT-selskaper i denne saken, og nå også fra EU-kommisjonen. Men en amerikansk distriktsdomstol har gitt de amerikanske justismyndighetene medhold i saken.

Ifølge Financial Times mener Viviane Reding, visepresident i EU-kommisjonen og kommissær for justis, grunnleggende rettigheter og EU-borgerskap, at USAs krav kan være et brudd på internasjonal lov.

I et brev til Sophie in ‘t Veld, som representerer Nederland i EU-parlamentet, omtaler Reding den nevne saken.

– Effekten av kjennelsen fra den amerikanske distriktsdomstolen er at den omgår eksisterende, formelle prosedyrer som er avtalt mellom EU og USA, slik som avtalen om gjensidig juridisk hjelp, som tar seg av forespørsler fra utenlandske myndigheter om tilgang til informasjon, og som sørger for visse sikringstiltak når det gjelder datavern, skriver Reding.

– Kommisjonens bekymring dreier seg om at den eksterritoriale bruken av fremmed lov (og befalinger til selskaper basert på dette) kan være i strid med internasjonal lov og kan hindre den beskyttelsen som personer er garantert i EU. I tillegg blir selskaper som omfattes av EUs datavernlov fanget i midten i situasjoner hvor det er motstridende lover.

Reding skriver at EU-kommisjonen har tatt opp dette problemet flere ganger med den amerikanske regjeringen. Kommisjonens holdning er at tilfeller hvor myndigheter har behov for å be om persondata som oppbevares hos private selskaper som har tilhold i EU, skal ikke forespørslene rettes direkte til selskapene, men sendes via avtalte, formelle kanaler.

Tillit
Hovedårsaken til at Microsoft og de andre, amerikanske teknologiselskapene kjemper så hardt i denne saken, er knyttet til tillit hos kunder i blant annet Europa. Edward Snowdens avsløringer om NSAs svært omfattende overvåkning har ikke akkurat bidratt til å øke denne tilliten.

– I løpet av det siste året har Microsoft og andre amerikanske teknologiselskaper blitt møtt med en økende mistillit og bekymring angående deres mulighet til å sikre personvernet til personlig informasjon lagret på utsiden av USA. Myndighetenes standpunkt i denne saken bryter ytterligere ned denne tilliten, og vil til slutt underminere ledelsen amerikanske teknologiselskaper har i det globale markedet, skrev Microsoft i et rettsdokument i begynnelsen av juni.

De amerikanske myndighetene har på sin side argumentert med at Microsofts holdning vil være ødeleggende for myndighetenes mulighet til å etterforske kriminalitet.

Returen etter de siste årenes nedkjøling i IT-markedet lar vente på seg. Få måneder etter at Gartner trodde IT-slakken var forbi ser analysefirmaet seg nødt til å nedjustere årets prognoser.

For 2014 ligger det an til en global vekst i IKT-omsetningen på magre 2,1 prosent til 3 749 milliarder dollar. Så sent som i april trodde de samme analytikerne på 3,2 prosent vekst inneværende år.

At rundt en tredjedel av forrige vekstanslag uteblir forklarer de med reduserte forventninger til salg av enheter, herunder datamaskiner, smarttelefoner og nettbrett – men også svekket omsetning av utstyr til datasentre og til en viss grad også IT-tjenester.

Prispress
– Prognosen for IT-forbruket er dempet av prispress som følge av økt konkurranse. Manglende produktdifferensiering og flere tilgjengelige alternative løsninger trekker også IT-forbruket ned på kort sikt, sier visepresident Richard Gordon i Gartner i en pressemelding.

En observasjon er tegn til svekkelse i det tradisjonelle servermarkedet, som følge av at kunder velger rimeligere alternativer enn tidligere.

Slik vil årets IKT-vekst fordele seg i de kategoriene Gartner finner det hensiktsmessig å inndele markedet i, ifølge analysen:

Smarttelefoner er blant produktene Gartner mener ligner for mye på hverandre. Da blir leverandørene tvunget til å konkurrere på pris. Sterk konkurranse blant skyleverandører er også med på å presse ned prisene, sier Gordon i et intervju med nettstedet V3.

Analytikerne i Gartner venter at trenden med lav vekst vil fortsette i et par år, og at omsetningen vil stabilisere seg på et sunnere og mer normalt vekstnivå i perioden 2015 til 2018.

Hangouts-tjenesten til Google skal i løpet av noen uker kunne brukes i nettleseren Chrome uten at det kreves noen nettleser-plugin. I dag må brukerne installere en egen Hangouts-plugin (egentlig basert på den gamle Google Talk-pluginen) for å få tale- og videofunksjonaliteten til å fungere på pc-er. I praksis dreier det seg angivelig om nettleserens støtte for kamera og mikrofon.

Utvikleren Victoria Kirst skriver i et Google+-innlegg at den plugin-frie tjenesten allerede kan brukes av dem som har Dev- eller Canary-utgavene av Chrome, mens alle andre vil få tilgang i løpet av noen få uker.

Hensikten er selvfølgelig å gjøre det enklere å komme i gang med videosamtaler på pc-en. Ikke minst for ferske brukere som for første gang mottar en samtale, kan dette sikre at i alle fall den tekniske delen av samtalen blir vellykket.

Kirst skriver i en kommentar til sitt eget innlegg at den nye løsningen er basert på WebRTC-teknologien, men også Native Client (NaCl). Det er det sistnevnte som gjør at den plugin-frie løsningen krever Chrome, siden det kun er Chrome som har NaCl innebygd.

Det er uklart hvorfor NaCl er nødvendig, og bruken av det som omtales som en innebygd plugin har fått en del til å kritisere nyheten, siden den da ikke er nettleseruavhengig. Til sammenligning fungerer Appear.in-tjenesten til Telenor Digital helt fint uten plugins i de nettleserne som har fungerende WebRTC-støtte, det vil si Chrome, Firefox og Opera.

– Husk at programvare er en iterativ prosess, og vi er nødt å starte et sted. Andre nettlesere gjør utrolige framskritt med WebRTC, men det er fortsatt forskjeller i implementeringene. Det å få i alle fall Hangouts på Chrome til å fungere uten en plugin, ved å bruke WebRTC og en anelse NaCl, er et stort skritt i riktig retning, men det er på ingen måte vårt siste skritt, skriver Kirst.

Brukere av alle andre nettlesere vil fortsatt måtte bruke den nevnte Hangouts-pluginen dersom de ønsker å bruke Hangouts på pc-en.

Mange ble forundret da Microsoft viste frem den 12 tommers store Surface Pro 3 i mai. Denne hybriden av nettbrett og bærbar pc er en potent liten datamaskin, men ryktene i forkant hintet om det motsatte: En miniversjon av Surface. De første Surface-modellene hadde 10 tommers skjerm. Observatører antok at Microsoft ville utvide porteføljen med en mindre variant.

I etterkant kom det frem en del informasjon om at en Surface Mini faktisk skulle vises frem, men at kunngjøringen ble satt på vent. Microsoft-sjefene følte ikke at produktet var originalt nok.

Nå kan det se ut til at det ikke blir noe Surface Mini på en god stund, om noensinne.

Dette er riktignok ubekreftede rykter, men nettstedet Digitimes hevder å ha gode kilder på at Surface Mini er kansellert.

Ifølge kildene hadde Microsoft ferdigutviklet produktet, samt gjort seg ferdig med testingen, men masseproduksjonen ble ikke satt i gang i mai, noe som angivelig skal ha vært planen.

Brettet skulle ha en skjerm på 7,5 eller 8 tommer og ARM-prosessor – og den skulle kjøre den mer begrensede versjonen av Windows, nemlig RT 8.1-utgaven. Windows RT er skreddersydd for berøringsbruk og krever at man bruker applikasjoner fra Windows Store.

Kildene til Digitimes hevder at Surface Mini hadde lite å stille opp mot konkurrentene, der markedet for mindre brett er fylt av rimelige og funksjonelle produkter. Smartmobiler med stadig større skjermer er også med på å kannibalisere markedet for små brett.

Brussel (NTB): Fra tirsdag blir det billigere å bruke mobilen når man er ute og reiser, i hvert fall hvis turen går til et EØS-land. Datakostnadene kuttes mest.

Kuttet som innføres 1. juli, er det foreløpig siste i rekken av krav fra EU, som siden 2007 har jobbet for at det skal koste mindre for den som bruker telefonen i et annet land enn hjemlandet.

Både samtaler og tekstmeldinger blir billigere, og datakostnaden – som har påført mang en ferieturist en økonomisk baksmell når reisen er over – blir halvert. Siden 2007 har kostnadene for såkalt dataroaming, bruk av mobildata i utlandet, blitt kuttet med 80 prosent gjennom en rekke vedtak fra unionen.

– Dette kraftige kuttet i roamingkostnader vil utgjøre en stor forskjell for oss alle i sommer, sier Neelie Kroes, som er EUs telekommissær.

Det nye pristaket får umiddelbar effekt også for EØS-landene, så dersom du leser dette på mobilen i utlandet, kan du være en av dem som allerede nyter godt av regelendringen. Fra tirsdag skal prisen på 1 megabyte med mobildata være maks 20 cent (1,67 kroner regnet om etter dagens kurs) dersom man er i et annet EØS-land.

Kroes håper roamingkostnadene kan fjernes fullstendig i EU innen utgangen av året, men først må medlemslandene bli enige om et forslag om en gjennomgang av telekommunikasjonsmarkedet. (©NTB)

Mozilla har kommet med en testutgave av Firefox 33 som er ment for utviklere som ønsker å eksperimentere med virtuelle virkelighet (VR) på weben. Mozilla er blant aktørene som bidrar til stadig å gi webplattformen nye muligheter, og nå som VR på nytt har begynt å vekke interesse, så er det nok naturlig at også webplattformen tilbyr støtte for slike muligheter.

I et blogginnlegg skriver Mozillas Vladimir Vukićević at de første skrittene på vei mot dette er å bygge inn støtte for VR-briller som Oculus Rift og ulike inndataenheter – Leap Motion, PrioVR og Sixense Stem er dem som nevnes. Støtte for blant annet smartmobilbaserte løsninger som Google Cardboard planlegges også.

I testversjonene som er tilgjengelige nå, skal det være mulig for webutviklere å legge til VR-interaktivitet til webapplikasjoner og -innhold.

Dette inkluderer mulighet for å gjengi Canvas-basert (2D og WebGL), 3D-video og DOM-basert innhold, samt kombinasjoner av dette, gjennom ut-enheter med VR-støtte. I tillegg er det mulig å motta data fra posisjons- og retningssensorer.

En utgangspunkt for WebVR, som den kommende teknologien kalles av blant annet Google-ansatte Brandon Jones, er at den ikke skal måtte vite nøyaktig hva slags ut-enhet med VR-støtte som brukes, bortsett fra at en slik enhet er til stede og at den har visse, standardiserte rendering-egenskaper.

På dette tidspunktet er det altfor tidlig å si om Mozilla vil få med seg de andre nettleserleverandørene. Men nevnte Jones skriver i et gruppeinnlegg at han samarbeider med Vukićević om å levere kompatible programmeringsgrensesnitt (API-er) til både Firefox og Chrome. Men det er ikke vedtatt at støtte for «WebVR» skal implementeres i Blink-motoren til Chrome, og dermed også bli tilgjengelig i Opera.

Altinn kunne i dag fortelle at portalens applikasjon nå også er tilgjengelig for Windows Phone. Versjonen for smartmobiler og nettbrett med iOS kom den 13. juni, mens Android-utgaven kom en uke senere.

– Som en viktig brikke i digitaliseringen av Norge er Altinn nødt til å tilpasse seg at brukerne våre i stadig større grad er mobile. Med velfungerende apper på alle de tre utbredte plattformene, mener vi at det er bevist at grensesnittene våre er klare for framtidas brukere, sier Altinn-direktør Kjersti Lauritzen i en pressemelding.

Mens iOS-utgaven og de bakenforliggende grensesnittene ble utviklet av Avanade og Accenture, har både Android- og Windows Phone-utgavene blitt utviklet av studenter NITH i Oslo, dog med støtte fra de to nevnte konsulentselskapene.

– Disse appene viser bare noen av mulighetene som fins i de nye grensesnittene. Vi håper flere der ute nå ser muligheter for hvordan de kan lage gode selvbetjeningsløsninger for sine brukere ved å ta i bruk våre åpne grensesnitt, avslutter Lauritzen.

Det har ikke blitt kunngjort planer om noen app for Windows-baserte nettbrett.