Tanken på å bruke en smartmobil som nøkkel har eksistert lenge. Mange kan allerede gjøre dette for å låse opp inngangsdøren hjemme hos seg selv, eller på jobben. Men det er særlig én bransje hvor smartmobilen som nøkkel virkelig kan gjøre en forskjell, nemlig hotellbransjen.

Allerede for fire år siden skrev digi.no om en pilottest ved Clarion Hotel Stockholm hvor gjester kunne få tilsendt en digital nøkkel til sin smartmobil og bruke mobilen til å åpne døren til sitt hotellrom, uten å måtte hente noen fysisk nøkkel i resepsjonen.

I går kunngjorde Hilton Worldwide, som står bak elleve hotellkjeder med mer enn 4000 hoteller i drøyt 80 land, at selskapet vil investere betydelige beløp i digital- og mobilteknologi som skal gjøres tilgjengelig for kundene. Ifølge Wall Street Journal skal beløpet være på 550 millioner dollar.

Allerede innen utgangen av året skal kunden medlemskonto kunne se etasjeoversikter, velge rom og sjekke inn digitalt ved de aller fleste av de Hilton-eide hotellene. Dette bygger på en pilottest som Hilton startet for mer enn fem år siden.

– I en nylig undersøkelse oppga 84 prosent av de forretningsreisende at de ønsker muligheten til å velge sitt eget rom. Vi gir gjestene våre mulighet til å gjøre akkurat dette ved å la dem velge ikke bare romtype, men den nøyaktige plasseringen i hotellet, helt ned til romnummeret, sier Geraldine Calpin, som er digitalsjef ved Hilton Worldwide, i en pressemelding.

Rommet vil kunne velges fra klokken 6 om morgenen dagen før innsjekkingen. I appene som nå tilbys til Android og iOS, finnes det enten lister over rommene eller etasjeoversikter, samt bilder av rommene. Gjestene kan via tjenesten også kjøpe oppgraderinger og be om at spesifikke bekvemmeligheter allerede er levert til rommet før ankomst.

Foreløpig er ikke mobilbaserte nøkler tilgjengelig hos Hilton, så gjestene må fortsatt hente nøkkelen i resepsjonen. Alle andre innsjekkingsdetaljer skal kunne hentes fra gjestenes eventuelle medlemskonto.

Men fra og med neste år vil selskapet begynne å utstyre hotellrom med dørteknologi som kan låse opp med gjestenes smartmobiler. Da behøver ikke gjestene lenger gå innom resepsjonen ved innsjekking, og resepsjonen behøver heller ikke å klargjøre nøkkelkort for disse gjestene.

Innen utgangen av 2015 skal dette tilbys ved alle de amerikanske hotellene på tvers av fire av de Hilton-eide kjedene. Men allerede et år senere skal majoriteten av rommene, på tvers av hele Hilton-systemet, tilby slik funksjonalitet.

Hilton har ikke oppgitt hva slags teknologi som bruker når mobilen skal kommunisere med hotellromdørene, men det er lite sannsynlig at NFC (Near Field Communication) er involvert, siden selskapet etter alt å dømme skal tilby dette også til iPhone.

Digital utsjekking er allerede tilgjengelig ved alle de amerikanske hotellene til Hilton Worldwide, men skal rulles ut globalt innen utgangen av 2016.

Til Wall Street Journal forteller Bill Murphy, informasjonsdirektør i Hilton, at selskapet kan rulle ut teknologien såpass raskt på tvers av kjedene fordi selskapet allerede har slått sammen tretten ulike systemer for eiendomsadministrasjon i et felles system, og at dette blant annet gjør at gjestene vil kunne samhandle direkte med reservasjonssystemet til hotellene.

Også hotellselskaper som Marriott, InterContinental og Starwood tilbyr mobilbasert inn- og utsjekking. Ifølge Wall Street Journal planlegger alle fall Starwood en utrulling av mobilbaserte romnøkler i løpet av 2015 til omtrent 150 av selskapets Aloft- og W-hoteller.

Ifølge Dagens Industri vurderer det svenske kabel-tv- og bredbåndsselskapet Com Hem å kjøpe opp norske Get.

– Com Hem er nære ved å legge inn et bud, skriver avisen og viser til ikke navngitte kilder.

Verdien på Get blir anslått å være 13,67 milliarder norske kroner. Samtidig tas det forbehold om at storhandelen langt ifra er klar, og at også andre interessenter kan melde seg.

I forrige måned skrev Finansavisen at Gets nåværende eiere, pengefondet Quadrangle og investeringsbanken Goldman Sachs, skal ha klargjort selskapet for notering på Oslo Børs til høsten, eventuelt et salg.

Direktør for samfunnskontakt Øyvind Husby i Get ønsker ikke å kommentere noen av ryktene.

– Ingen kommentar, sier Husby til digi.no.

Get regner seg som Telenors største konkurrent totalt sett i Norge. Drøyt 270.000 norske husstander skal ha bredbånd levert fra selskapet, samt ytterligere 490.000 er koblet opp med tv-tjenester. Totalt leverer de tjenester til over en million nordmenn.

I fjor omsatte de samlet for 2,44 milliarder kroner med et EBITDA-resultat på 1,12 milliarder.

Dersom Com Hem sluker den norske bredbåndsaktøren vil de øke omsetningen sin med nærmere 50 prosent. Det vil også kraftig øke selskapet gjeld, skriver Dagens Industri.

Com Hem ble notert på børsen i Stockholm så sent som i forrige måned, men det har foreløpig ikke gitt eierne mye å glede seg over. Ved børsens stengetid mandag ble aksjen handlet for 60,75 kroner, ned fra 63,60 kroner ved noteringen, ifølge Svenska Dagbladet.

Kinesiske myndigheter slo mandag til i aksjoner mot Microsofts kontorer i Beijing, Shanghai, Guangzhou og Chengdu.

Lokale medier meldte først om de uanmeldte kontrollbesøkene ved flere av IT-gigantens lokaler i millionbyene i fastlands-Kina. Dette er senere bekreftet av Microsoft, ifølge South China Morning Post og Reuters.

Årsaken bak aksjonene synes det å herske mer tvil om.

Nyhetsbyrået siterer «en kilde nær selskapet» på at saken trolig gjelder etterforskning for brudd på kinesiske konkurranselover eller såkalte antitrust-lover.

Hvis det stemmer er Microsoft en av de største amerikanske virksomhetene som er satt under et kritisk lys av kinesiske myndigheter i et tilsynelatende forsøk på å beskytte lokale bedrifter og kunder.

Microsoft har i korte kommentarer til ulike medier sagt at de vil samarbeide full ut med etterforskningen.

Amerikanske Qualcomm, en av verdens største produsenter av mikrobrikker til bruk i mobiltelefoner, er ifølge Reuters beskyldt i Kina for kunstig å ha presset opp prisene og misbrukt sin markedsposisjon. I den saken risikerer brikkeselskapet bøter på over 1 milliard dollar.

Kina regnes som et svært lukrativt marked for mange vestlige selskaper, og ikke minst teknologibedrifter som øyner innpass i et gigantisk marked med økende kjøpekraft.

Verre mellom USA og Kina
Forholdet mellom USA og Kina er svært anstrengt, og ble ikke bedre da amerikanske myndigheter på forsommeren tok ut tiltale mot fem navngitte kinesiske militære, som er beskyldt for omfattende dataangrep mot amerikansk næringsliv. Kina har hevdet av anklagene er fabrikkert og at det snarere er de som er offeret for kyberangrep.

Regjeringen i Beijing har også gått hardt ut mot amerikanske teknologibedrifter i kjølvannet av NSA-avsløringene basert på de topphemmelige dokumentene som ble lekket av den spionsiktede varsleren Edward Snowden i fjor.

Dette føyer seg inn i en rekke beskyldninger om kyberspionasje, hacking og bakdører i datautstyr som hagler mellom de to supermaktene.

Under en nyhetssending på statlig TV ble Windows 8 kraftig kritisert og stemplet som en regelrett trussel mot Kinas IT-sikkerhet tidligere i år.

Operativsystemet ble også bannlyst fra offentlige anskaffelser i Kina.

Kina skal også ha utstedt et dekret om at landets banker bør kvitte seg med IBM-servere og erstatte dem med lokalt produserte alternativer.

Larry Ellison (69) har i likhet med en del andre IT-milliardærer en symbolsk lønn på 1 dollar i året.

I virkeligheten er det solide pakker med aksjer og opsjoner som har gjort Oracles gründer, styreleder og konsernsjef siden starten i 1977 til verdens femte rikeste person.

Han eier om lag 25 prosent av selskapet og har lenge vært USAs best betalte leder, uansett bransje. I dag anslår Forbes at mannen har et formue på 50 milliarder dollar.

Men i inneværende finansår må Ellison finne seg i at kompensasjonen blir kraftig redusert fra tidligere.

I forrige uke besluttet styret å redusere den årlige pakken hans ned til 3 millioner aksjeopsjoner, verdt om lag 46 millioner dollar. Det er ned fra 7 millioner opsjoner som han fikk i hvert av de åtte foregående årene, skriver Wall Street Journal (betalingsmur).

På samme tid har også hans nestkommanderende i Oracle, Mark Hurd og Safra Catz fått sine opsjonspakker mer enn halvert, ned fra 5 til 2,25 millioner opsjoner hver.

Årsaken, spekulerer den amerikanske storavisen, kan ligge i et opprør blant Oracle-aksjonærer som i fjor høst, for andre år på rad protesterte mot nivået på ledelsens kompensasjon, som de mente kom uavhengig av selskapets økonomiske prestasjoner.

Oracles avvikende regnskapsår ble avsluttet den 31. mai. I forrige periode mottok Larry Ellison opsjoner verdt 76,9 millioner dollar. Selskapets aksjekurs har løftet seg 25 prosent de siste 12 månedene.

Mozillas styreleder, Mitchell Baker, kunngjorde i går at Chris Beard har blitt utnevnt til CEO i Mozilla Corporation på permanent basis. Beard har vært fungerende CEO siden april, da Brendan Eich valgte å trekke seg etter bare to uker i sjefsstolen. Årsaken var uroen rundt hans syn på samkjønnet ekteskap. Det skapte en aldri så liten krise i Mozilla, men ble raskt løst ved at Beard fikk overta styringen.

Ifølge Baker har Mozilla vurdert en rekke kandidater til CEO-stillingen, både internt og eksternt, men har ikke funnet noen som har vært bedre egnet enn Beard.

Beard er ingen ny figur i Mozilla. Han ble ansatt allerede i 2004, rett før Firefox 1.0 ble lansert. I løpet av årene har han ledet ulike deler av virksomheten, inkludert produkt, markedsføring, innovasjon, kommunikasjon, fellesskap og brukerengasjement.

I fjor skiftet Beard beite og gikk over til en direktørstilling i venturekapitalfirmaet Greylock Partners. Samtidig fungerte han som rådgiver for styreleder Baker.

Forskere ved Aalborg Universitet har sammen med kolleger ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) og California Institute of Technology (Caltech) har i sommer fått oppmerksomhet for en undersøkelse de har gjort med en teknologi som kalles for Random Linear Network Coding (RLNC).

RLNC er i seg selv ikke noe nytt, men ble oppfunnet i 2003 under et samarbeid mellom forskere ved flere universiteter. I praksis dreier det seg om feilkorreksjon av dataene som sendes over et nettverk. Vanligvis i et nettverk, dersom en datapakke ikke kommer fram til målet, eller er skadd, må den sendes på nytt. Det slipper man med RLNC, som skal kunne gjenskape tapte pakker ved å ta utgangspunkt i de neste pakkene i rekkefølgen.

I en pressemelding skriver Aalborg Universitet at en fersk undersøkelse om bruken av RLNC resulterte i at en nesten fire minutter lang video kunne lastes ned fem ganger raskere når RLNC benyttes, sammenlignet med en ordinær forbindelse.

Pressemeldingen er temmelig mangelfull og upresis, men har i alle fall ledet oss over til litt eldre en artikkel hos amerikanske Network World hvor testen og teknologien omtales i langt større detalj. Også Gigaom har omtalt testen.

Testen ble utført av selskapet Code On i mai. Code On er en forretningspartner av selskapet Steinwulf, som eies av blant annet professor Frank Fitzek ved Aalborg Universitet, to av hans tidligere studenter, samt forskere ved MIT. Steinwulf tilbyr blant annet en C++-implementasjon av teknologien. Bak Code On står flere av de samme personene.

Testen skal ha tatt utgangspunkt i det som omtales som en god WLAN-forbindelse med et feilrate på 3 prosent. Uten bruk av RLNC skal det ha tatt det har tatt mer enn 5,5 minutter å overføre den strømmede videoen. Hele 13 ganger skal avspillingen ha stoppet opp fordi mange av datapakkene har måttet sendes på nytt. Med en RLNC-kodet video skal videoen har blitt overført på et drøyt minutt og følgelig kunnet spilles av helt uten avbrudd.

Den kanskje beste og mest forståelige forklaringen på hvordan det hele er mulig, blir presentert av Network World, her sitert på originalspråket:

In over-simplified terms, each RLNC encoded packet sent is encoded using the immediately earlier sequenced packet and randomly generated coefficients, using a linear algebra function. The combined packet length is no longer than either of the two packets from which it is composed. When a packet is lost, the missing packet can be mathematically derived from a later-sequenced packet that includes earlier-sequenced packets and the coefficients used to encode the packet.

Tilbake til pressemeldingen til Aalborg Universitet:

– Med det gamle systemet ville du ha sendt pakke 1, pakke 2, pakke 3 og så videre. Vi erstatter dette med en matematisk ligning. Vi sender ikke pakker, vi sender en matematisk ligning. Du kan sammenligne det med biler på veien, men nå kan vi gjøre det uten rødt lys. Vi kan sende biler inn i krysset fra alle retninger uten at de er nødt til å stoppe for hverandre. Det betyr at trafikken flyter mye raskere, forklarer Frank Fitzek i pressemeldingen.

Han og kollegene mener at nettverkskoding kan brukes på en rekke områder innen Internet of Things, 5G kommunikasjonssystemer, programvaredefinerte nettverk (SDN) og CCN (Content Centric Networks), men også i distribuerte lagringsløsninger.

– Dette har potensial til å endre hele markedet. I eksperimenter med vår nettverkskoding av internett-trafikk, opplever utstyrsleverandører som er fem til ti ganger høyere enn vanlig, hevder Fitzek.

– Denne teknologien kan brukes i satellittkommunikasjon, mobilkommunikasjon og vanlig internettkommunikasjon fra datamaskiner, sier Fitzek.

Han tror at teknologien vil bli integrert i de fleste produkter fordi han mener den har avgjørende og nødvendig funksjonalitet.

– Det eneste som kan stoppe utviklingen, er patenter. Tidligere har individuelle selskaper hatt et solid grep om patenter for koding. Men vår tilnærming er å gjøre det så tilgjengelig som mulig. Blant annet planlegger vi opplæringskurs om disse teknologiene, forteller Fitzek.

RLNC-teknologien vil som man forstår merkes best ved overføring av data via forbindelser med betydelig pakketap. Men teknologien skal også ha egenskaper som kan utnyttes ved en del ulike scenarier, slik som kringkasting av data. Noen av disse sceneriene er beskrevet her.

Wall Street Journal kunne i slutten av forrige uke avsløre et til nå ukjent og forholdsvis nytt prosjekt tilknyttet den mest langsiktige av Googles forskningsavdelinger, Google X. Prosjektet kalles for Baseline Study og dreier seg om å samle inn anonym gen- og molekylærinformasjon fra mennesker med håp om å kunne danne et så komplett bilde som mulig av hvordan et friskt menneske bør være.

Prosjektet ledes av Andrew Conrad, en molekylærbiolog som tidligere var forskningssjef LabCorp. Conrad er mest kjent for sitt pionerarbeid innen billig og automatisert HIV-testing av blod fra blodgivere. Han ble ansatt av Google i fjor. Siden da skal han ha bygd opp et team på nærmere hundre eksperter innen en rekke fagfelt. Gruppen kalles for Google X Life Sciences Team, og skal være den samme som presenterte en smart kontaktlinse tidligere i år. Noen av personene er presentert her.

Håpet med prosjektet skal være å bidra til at forskere kan oppdage farlige sykdommer som hjertelidelser og kreft på et langt tidligere tidspunkt, slik at medisin i større grad kan skyves i retning av forebygging av sykdommer i stedet for behandling.

– Tanken om å adressere problemer proaktiv i ethvert komplekst system har alltid vært der. Det er ikke revolusjonerende. Vi spør bare spørsmålet: Dersom vi virkelig ønsker å være proaktive, hva må vi vite? Du trenger å vite hvordan den velfungerende tingen ser ut, forteller Conrad til Wall Street Journal.

Google vil bruke selskapets massive dataanlegg til å forsøke å finne mønstre, eller biomarkører («biomarkers» på engelsk), som er skjult i informasjonen. Dette håper forskerne at kan brukes til å gjenkjenne sykdommer på et tidlig stadium.

– Til nå er de fleste av biomarkørene som har blitt oppdaget relatert til sykdommer på et sent stadium, siden de fleste studier fokuserer på syke pasienter. Forskere har forsøkt å bruke disse til å oppdage sykdommer tidligere, men med blandet hell, forteller Sam Gambhir, leder for radiologiavdelingen ved Stanford University, til Wall Street Journal. Han deltar også i Baseline-studien til Google.

Prosjektet framstår som et sprang ut i det ukjente. Verken Gambhir eller Conrad forventer noe stort gjennombrudd med det første. I stedet ser man for seg å kunne oppnå mange små framskritt på veien. I så måte er prosjektet ganske typisk for Google X.

Til Wall Street Journal opplyser Google at informasjonen fra prosjektet, som så langt er hentet fra 175 mennesker, men som skal være til flere tusen, er anonym og at den kun vil bli brukt til medisinske og helsemessige formål. Dataene vil ikke bli delt med forsikringsselskaper.

Likevel har forskere kommet med kritiske spørsmål til Googles prosjekt. Men foreløpig handler dette mest om hva Google ikke har sagt noe om, for eksempel i hvilken grad selskapet vil dele resultatene av prosjektet med andre, personvernet knyttet til DNA og den tross alt begrensede mengden personer som ventes å delta i prosjektet.

Det er ukjent hva Google håper å kunne tjene økonomisk på dette og flere andre Google X-prosjekter. Men det opprinnelige målet for Google var å organisere all informasjon i verden, for å kunne gjøre den universelt tilgjengelig og nyttig. I så måte er dette prosjektet en videreføring av den visjonen.

Forøvrig har Google-sjef Larry Page sagt at alt hemmeligholdet rundt personers sykdommer fører til at forskning på sykdommene hemmes.

– Dersom vi delte helsedata på tvers av Europa og USA, tror jeg at det ville redde 10 000 menneskelig hvert år. Om 10 eller 20 år fra nå kommer vi kanskje til å gjøre dette, men i mellomtiden dør mennesker, sa Page tidligere i år til Financial Times.

Dette er tanker Page har gjort seg de siste årene, omtrent samtidig som at han i fjor fortalte om sin egen lidelse, lammelse av begge stemmebåndene.

Det amerikanske teknologiselskapet SST har utviklet en løsning som kan avdekke skyteepisoder i tilnærmet sanntid. Det skjer ved hjelp av Tingenes internett, skriver Cnet.

ShotSpotter, som produktet heter, består av en serie akustiske sensorer (rundt 5-10 per kvadratkilometer) som fanger opp lyden av skuddsalver.

Dataene kan bli overført over mobilnettet. Programvare sørger ved hjelp av analyse for å kartlegge og identifisere hvor skuddene falt med en oppgitt høy grad av nøyaktighet.

Falske positive
Teknologien klarer ikke å skille mellom type skytevåpen som er brukt, men merker om det er automatvåpen og kan avsløre nøyaktig plassering også ved flere samtidige skytere, hevder selskapet.

Løsningen har egne filtre som skal filtrere vekk falske positive som smell fra eksospotter eller fyrverkeri. I tillegg blir det overført korte lydklipp slik at en overvåkingssentral kan bekrefte dem manuelt.

– SSTs operatører sjekker dataene for å forsikre at det faktisk er skuddlyder, før de informerer politiet om hvor hendelsen inntraff. Politiet får vanligvis rapporten i løpet av 30 til 45 sekunder, skriver Cnet.

Også innendørs
Selskapet ble etablert allerede i 1995 og løsningen er tatt i bruk i mer enn 80 byer, hovedsaklig amerikanske byer som Miami, Boston, Oakland og Washington D.C., men også enkelte utlandske byer som Rio de Janeiro i Brasil.

Nylig begynte selskapet også å tilby en innendørs-variant kalt SecureCampus, som hittil er tatt i bruk ved en videregående skole (high school) og et universitet. Dette systemet bruker andre typer mikrofoner for å fange opp mulige skuddlyder, og kan suppleres med infrarøde lysdetektorer som kan fange opp varmen eller stikkflammen som oppstår i munningen når et våpen blir avfyrt.

– Slik teknologi kommer til å bli like utbredt som brannalarmer er innen et par tiår, hevder selskapet på nettsidene sine.

At teknologien er utviklet i USA kommer neppe som en overraskelse. Hvert år blir mer enn 30.000 mennesker drept med skytevåpen i USA, viser tall fra det statlige Centers for Disease Control and Prevention. Det er med solid margin mer enn i noe annet land.

Bare i forrige måned har landet opplevd de siste av en serie tragiske skyteepisoder på skoler og universiteter. Det er en utvikling flere har beskrevet som nærmest en epidemi av skytevold i USA.

Samsung har i flere år jobbet med å få ut en mobiltelefon basert på Tizen, men prosjektet har vært preget av en lang rekke utsettelser og kanselleringer.

Senest i juni ble det lovet at den Tizen-baserte smartmobilen Samsung Z skulle lanseres i Russland i løpet av tredje kvartal, for senere å rulles ut også i andre markeder.

Men nå har pipen fått en annen lyd.

Samsung bekrefter mandag at produktet er utsatt, på ubestemt tid, ifølge Wall Street Journal.

Det gis ihvertfall ingen nærmere angivelse for når produktet blir tilgjengelig. Den sørkoreanske mobilgiganten oppgir som årsak til utsettelsene at de ser behov for å «ytterligere forbedre operativsystemets økosystem».

Det betyr i klartekst at tilbudet av programvare til plattformen er for dårlig.

Fra tidligere har Samsung gjennomført utviklerkonkurranser med høye pengepremier, der de samlet utbetalte 25 millioner kroner for å berike plattformen med flere apper.

Tizen-prosjektet er ledet av Linux Foundation og bygger på de tidligere LiMo- og MeeGo-plattformene. Men trass en lang rekke mektige støttespillere, har operativsystemet støtt på en rekke problemer.

Nesten alle mobiltelefonene Samsung selger er i dag basert på Android. Satsingen på Tizen skulle gi selskapet flere bein å stå på, og en mulighet til å distansere seg vekk fra Googles univers.

Likevel har planene hittil ikke materialisert seg i faktiske mobiltelefoner på markedet. I januar ble det kjent at japanske NTT DoCoMo kansellerte sine planer om en Tizen-mobil. På samme måte skal også den franske telekomgiganten Orange ha utsatt sine tilsvarende planer. Begge disse aktørene er imidlertid forsatt oppført som medlemmer av Tizen Association, som også omfatter størrelser som blant annet Intel, Huawei, Vodafone og Fujitsu.

Etter utsettelser både i 2012, 2013 og nå de siste utsettelsene Samsung nå vedgår ser veien videre for Tizen høyst uklar ut.

Ifølge den russiske teknologiredaktøren og analytikeren Eldar Murtazin fra Mobile Review, som anses for å være en relativt troverdig spreder av rykter innen mobilbransjen, så ser det nå mørkt ut.

– Tizen er nærmest dødt. Dette er ikke en utsettelse. Det er kansellering av hele prosjektet. Jeg tviler på at Samsung vil lansere mer enn en enhet i løpet av 2014, hevder Murtazin i en twittermelding.

Tizen is almost dead. It isn’t delay. That’s cancel of the whole project. I doubt that samsung will launch more than one device for 2014

— Eldar Murtazin (@eldarmurtazin) July 3, 2013

Minst halvparten av de 50 mest populære Android-appene inneholder sårbarheter som er arvet gjennom uforsvarlig gjenbruk av programvarebibliotekter, melder IT News.

De viser til en rapport fra sikkerhetsselskapet Codenomicon som blir publisert senere denne uken. Codenomicon er for øvrig selskapet som for alvor ble kjente da de oppdaget Heartbleed-sårbarheten i OpenSSL i våres.

Foreløpige funn fra den siste undersøkelsen røper at noen av verdens mest suksessrike Android-apper sender persondata til tredjeparts annonsenettverk uten brukerens samtykke, ofte i klartekst.

1 av 10 sender også enhetens unike ID (IMEI-kode) eller GPS-koordinater til tredjepart, og i ett tilfellet lekket også brukerens telefonnummer, skriver IT News.

Videre skal over 30 prosent av appene overføre persondata i klartekst. Blant de som faktisk krypterer dataoverføringen fant forskerne at mange ikke følger «beste praksis» for kryptering.

Konklusjonen til forskerne er at utviklerne av disse appene ofte ikke er klar over hvilke sårbarheter som blir introdusert i koden de inkluderer.

Problemet, ifølge sikkerhetsekspert Olli Jarva i Codenomicon, er at «80 til 90 prosent av mobilapper» består av gjenbrukte programvarebibliotekter, som i hovedsak er utgitt som åpen kildekode under en fri lisens.

Dette er biblioteker som sparer utviklerne for mye tid ved at de slipper å finne opp hjulet på nytt. Men selv om bruken av åpen kildekode i teorien kan resultere i bedre kodekvalitet, ettersom modellen åpner for bidrag fra mange utviklere i et fellesskap, så viste de mange feilene i OpenSSL at slik er det ikke, mener han.

LES OGSÅ: Nettsikkerhet på dugnad?

Det er nødvendig å teste disse bibliotekene før de tas i bruk, mener Jarva, og viser til at det finnes hensiktsmessige verktøy som kan skanne binærkode i installasjonsfilene for å avdekke ”appenes faktiske egenskaper” på under et minutt.

Dessverre er kvalitetskontroll av sikkerhet i appene lavt på prioriteringslisten, da testing innebærer mer tid og følgelig høyerere kostnader for utviklerne og dermed dyrere løsninger for kunden.

Undersøkelsen skal bli interessant å lese når den foreligger senere denne uken. Ifølge IT News vil rapporten navngi og henge ut noen av verdens mest suksessrike utviklere for slepphendt tilnærming til sikkerhet.