Microsoft la i går fram tallene for sitt fjerde kvartal og 2014-året som helhet. Kvartalet er naturlig nok preget av at Nokia-virksomheten de kjøpte for 7,2 milliarder dollar for første gang er tatt med i regnestykket.

Det ble solgt 5,8 millioner Lumia-smarttelefoner i kvartalet, samt 30,3 millioner av de rimeligere enhetene som Microsoft omtaler som ”ikke-Lumia”-telefoner.

Microsoft har bestemt seg for å slutte å utstyre rimelige telefoner med andre operativsystemer, og legger ned en norsk utviklingsavdeling i samme slengen. Fremover skal alle mobilene de produserer ha Windows Phone, også de enkleste av dem (som i dag utgjør hele 84 prosent av antallet mobiler Microsoft selger). Hvordan det vil gå skal bli særdeles interessant å følge i tiden som kommer.

Akkurat som fryktet sørger den nye mobildivisjonen for å trekke ned lønnsomheten, nærmere bestemt gjør underskudd i Nokias gamle mobildivisjon her at Microsofts driftsresultat svekkes med 692 millioner dollar.

Det er også hovedårsaken til at resultatet etter skatt falt 7,2 prosent til 4,61 milliarder dollar de siste tre månedene, sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Microsoft forsøker som kjent å få kontroll med kostnadene. Det er nettopp Nokia-enheten som må ta den verste støyten når 18.000 ansatte mister jobbene sine, som varslet i forrige uke.

Omsetningen til Microsoft er opp fra 19,9 milliarder til 23,38 milliarder dollar, en oppgang på 17,5 prosent. Her trakk Nokias gamle enhet omsetningen opp med 1,99 milliarder dollar. Uten mobilene ville Microsofts inntekter ha økt med 7,5 prosent.

Vokser i skyen
Den nye toppsjefen Satya Nadella snakker nå mest om mobil og nettsky. Mens satsingen på mobil foreløpig kaster mørke skygger over regnskapet, gjør sistnevnte det langt bedre.

– Jeg er stolt over hvordan vår offensive overgang til nettskyen kaster av seg. Våre kommersielle skyinntekter har igjen doblet seg, sier Nadella i en pressemelding.

Antall Office 365-abonnementer økte med over 1 million siste kvartal og er over doblet til 5,6 millioner sammenlignet med samme periode i fjor. Legger vi til Azure-infrastrukturen i nettskyen, der kundene kan leie tjenester og datakraft er ”cloud computing” nå i ferd med å dra inn 4,4 milliarder dollar i årlig omsetning for IT-giganten.

Salget av Windows, Office, SQL-databasen og andre produkter er opp 10,5 prosent, og øker mer enn i foregående kvartaler. Microsoft har også styrket lønnsomheten på disse produktene, melder Wall Street Journal.

Inntektene fra Windows OEM-lisenser har i perioden økt med 3 prosent, mens det tilsvarende for Pro-utgaven er 11 prosent vekst.

Surface-serien av nettbrett og hybrid-pcer omsatte for 409 millioner dollar, hovedsakelig takket være andregenerasjons enheter og Surface Pro 3, sier Microsoft. Inkludert spillkonsollen Xbox er omsetningen opp 23 prosent til 1,44 milliarder dollar i siste kvartal. Microsoft har tilnærmet 0 prosent i bruttomargin på maskinvaren sin, og følgelig null fortjeneste, og da er Nokia-enhetens tap holdt utenom. Det er imidlertid bedre enn i fjor på samme tid, da segmentet påførte dem et tap på 650 millioner dollar.

Tror Bing blir lønnsom
I en overraskende vending, skriver New York Times, fortalte Satya Nadella i går at Bing begynner å nærme seg lønnsomhet. Det venter han imidlertid først i regnskapsåret 2016, som begynner fra juli neste sommer. Microsoft har svidd av milliarder av dollar på søkemotoren sin gjennom mange år, men har hittil hatt lite suksess å vise til i kampen mot Google.

I regnskapet noterer Microsoft at annonseinntektene i Bing økte med 40 prosent siste kvartal, og at de nå kontrollerer 19,2 prosent av det amerikanske søkemarkedet.

Apples inntekter er opp 6 prosent til 37,4 milliarder dollar i siste kvartal. Det viser tallene som ble presentert i går kveld norsk tid.

I hovedsak skyldes det meget sterk vekst i Kina, opp nær 28 prosent.

Kina står nå alene for 16 prosent av omsetningen til Apple. (Europa 22 prosent, Japan 7 prosent, Amerika 39 prosent). I fjor på sammen tid var fordelingen: Kina 13 prosent, Europa 22 prosent, Japan 7 prosent, Amerika 41 prosent

– Det er omsetningsrekord i juni-kvartalet, noe som skyldes sterkt salg av iPhone og Mac og fortsatt vekst i inntektene fra Apples økosystem, sier toppsjef Tim Cook i en kommentar til tallene.

I kjent stil sparer han ikke på superlativene når han lokker med ”nye produkter og tjenester” som ”de knapt kan vente med å lansere” en gang senere i år, selvsagt uten å avsløre mer.

La oss se på utviklingen fordelt på de ulike produktene Apple solgte i kvartalet.

Mens konkurrent Samsung opplever svikt i salget av smartmobiler går det meget bedre for Apple, til tross for at de ikke har lansert nye modeller siden i fjor høst.

Det ble levert 35,2 millioner iPhone i kvartalet, opp fra 31,2 millioner samme tid i fjor. Det er en økning på 12,7 prosent. iPhone står nå alene for 53 prosent av Apples omsetning, to prosentpoeng mer enn før.

Trenden med færre solgte nettbrett fortsetter. I fjor på samme tid var første gang Apple opplevde svikt i iPad-salget siden produktet så dagens lys i 2010.

Totalt ble det solgt 13,28 millioner iPadder. Det er 1,34 millioner færre eller en reduksjon på 9,17 prosent sammenlignet med juni-kvartalet i fjor. iPad står for 16 prosent av Apples omsetning, som er to prosentpoeng mindre enn før.

Mobiltelefon er følgelig nå enda viktigere for Apples inntekter enn tidligere, mens nettbrett-trenden går motsatt vei.

Mac holder koken. I enheter økte salget fra 3,75 millioner til 4,4 millioner. Omsetningen er opp 13,2 prosent til 5,5 milliarder dollar eller 15 prosent av Apples total. Siden i fjor har Apple lansert en helt ny kruttønne av en proffmaskin (Mac Pro) som trolig har spilt en rolle her.

I regnskapet har Apple også en samlepost for iTunes, programvare og tjenester. Her inngår alt fra apper til digitale bøker og musikkspor, også lagringsplass, uten at det skilles nærmere mellom de ulike områdene av innhold. Posten har økt omsetningen fra 3,99 til 4,49 milliarder dollar.

Samlet kunne IT-giganten fra Cupertino i California notere seg for et overskudd siste kvartal på 7,7 milliarder dollar. Det er opp 11,6 prosent mot samme periode i fjor.

Samtidig har de klart å løfte bruttomarginen fra 36,9 til nå 39,4 prosent.

80 millioner nye iPhone
Ryktemøllen om Apples kommende produktlansering spinner vilt for tiden, og det er nærmest opplest og vedtatt at selskapet skal introdusere iPhone i to forskjellige utgaver, begge med vesentlig større skjerm enn tidligere. Mer i tråd med det konkurrentene for lengst har oppdaget at kundene foretrekker.

Ifølge Wall Street Journal (betalingsmur) har selskapet bestilt mellom 70 og 80 millioner enheter fra fabrikk og underleverandører. Disse omfatter modeller med både 4,7 tommers og 5,5 tommers skjerm levert før utgangen av året, angivelig.

Både i størrelse på displayet og omfanget av ordren er vesentlig økt, ettersom Apple i fjor på samme tid bestilte 50-60 millioner av iPhone 5s og 5c, som har 4 tommers skjerm, påpeker storavisen.

Videre påstås det at de asiatiske underleverandørene Foxconn og Pegatron starter masseproduksjon av nye iPhone neste måned. Apple har for vane å lansere ny iPhone i september måned, og det antas å være tilfelle også i år, selv om flere kilder har hevdet at den største utgaven (5,5-tommeren) kan bli noe forsinket.

Flere aviser og nyhetstjenester meldte i går at forliksutkastet i antitrust-saken mellom EU-kommisjonen og Google om selskapets eventuelle misbruk av markedsmakt i det europeiske søkemarkedet, likevel kan måtte endres.

Utkastet som ligger til grunn for enigheten mellom de to partene, ble levert av Google i februar. Dette var det tredje forsøket fra selskapet på å innrømme konkurrentene mer plass på selskapets søkesider.

EU-kommissær med ansvar for konkurranseforhold i EU, Joaquín Almunia, sa den gang at han ville godkjenne Googles innrømmelser uten å diskutere dette på nytt med Google-konkurrentene som har klaget på Google. Denne avgjørelsen ble i etterkant kraftig kritisert, både av konkurrentene og av enkelte politikere. Enkelte konkurrenter mener at det Google forslår rett og slett vil gjøre situasjonen verre for dem enn den er i dag.

Nå har EU-kommisjonen etter alt å dømme snudd, muligens på grunn av nye argumenter fra noen av klagerne.

– Vi har skrevet til alle de formelle klagerne i den pågående saken, og vi har ikke mottatt svar fra alle ennå, sier en ikke navngitt talsperson for EU-kommisjonen til Reuters.

– Alle svarene må ha blitt sendt innen begynnelsen av august. Vi vil deretter analysere argumentene de inneholder grundig, og, avhengig av resultatet av denne analysen, vil de neste skrittene bli avgjort av herr Almunia i september, sier talspersonen.

Dersom Almunia da velger å avvise forliksforslaget og å inngå nye samtaler, er det lite sannsynlig at resultatet vil være klart før hans periode som kommissær utløper i november.

Ifølge Financial Times er det to elementer i forliksutkastet som vil bli vurdert av kommisjonen. Det ene er om mer synlige lenker til konkurrentenes sider vil være et godt nok middel for å lede trafikk vekk fra Googles tjenester. Det andre er den foreslåtte auksjonsmekanismen hvor konkurrentene må by på de tildelte plasseringene blant Googles spesialiserte søkeresultater.

Det vurderes ifølge Financial Times også om klager mot andre Google-tjenester, som YouTube, skal inkluderes i omfanget av den nåværende etterforskningen, fordi de delvis kan være relatert til Googles søkevirksomhet.

NSA og oppsplitting
Det antydes av både Financial Times og Wall Street Journal at NSAs overvåkning av europeere har ført til økt mistillit til de amerikanske IT-gigantene, og at også dette vil kunne påvirke denne saken.

Ifølge Wall Street Journal har den franske regjeringen sagt at den vil fremme et europeisk lovforslag senere i år hvor Google og andre webgiganter klassifiseres som offentlige servicebedrifter og dermed tvinge dem til å garantere tilgang til alle tjenester, tilsvarende telefonoperatører. Den tyske finansministeren, Sigmar Gabriel, har på sin side foreslått at Googles søketjeneste skilles ut fra de øvrige tjenestene til selskapet, altså at selskapet deles i to.

Tysk støtte
Bundeskartellamt, de tyske konkurransemyndighetene, har ifølge Financial Times kommet med en rapport hvor det går fram at EU-kommisjonen allerede har gått så langt som mulig med dagens konkurranselover i EU når det gjelder forliksutkastet med Google, og at forliksutkastet er «en egnet tilnærming for å motvirke barrierene for konkurrentene».

I dokumentet advares om at skritt som å dele opp Google eller å skille ut tjenester, vil være skadelig og malplassert.

– Ifølge markedsprinsippene etablert i generell konkurranselovgivning, er heller ikke dominerende selskaper i utgangspunktet forpliktet til aktivt å fremme tredjeparts konkurranse. Det finnes ingen plikt til å behandle konkurrenter fullstendig likestilt med en selv, heter det i dokumentet som Financial Times har fått tilgang til.

Oslo (NTB): Telenors kunder i Norge brukte nesten dobbelt så mye mobildata i andre kvartal, sammenlignet med samme kvartal i fjor. Det bidrar til et kvartalsoverskudd før skatt på 4,8 milliarder kroner.

Overskuddet før skatt for andre kvartal i 2013 var 5,3 milliarder kroner. Selskapet omsatte for 26,8 milliarder kroner. Det er en økning fra 25,7 milliarder i andre kvartal 2013.

For virksomheten i Norge bidrar økt bruk av mobildata til høyere inntekter. Mobildatabruken økte de underliggende driftsinntektene for mobilvirksomheten med 6 prosent.

– Våre norske kunder var nær ved å doble sin databruk sammenlignet med andre kvartal i fjor. Den omfattende nettverksutbyggingen og økningen i bruk av 4G-telefoner er de viktigste driverne for denne positive utviklingen, sier Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas.

Han er godt fornøyd med kvartalsresultatet.

– Som følge av de sterke resultatene så langt i år, og basert på våre estimater for resten av 2014, forventer vi nå en driftsmargin høyere enn fjorårets, sier Baksaas.

Driftsresultatet var på 5,7 milliarder kroner. I samme kvartal i fjor var driftsresultatet 5,3 milliarder. (©NTB)

Hele presentasjonen er tilgjengelig her.

Bruken av cookies, også kjent som informasjonskapsler, har i mange år vært den vanlige metoden å gjenkjenne ikke-innloggede brukere som besøker et nettsted, eventuelt også på tvers av nettsteder. Men cookies er enklere å blokkere i dagens nettlesere, enten direkte eller ved hjelp av nettleserutvidelser. Det har skapt et behov for nye mekanismer for å gjenkjenne ellers anonyme brukere.

En gruppe forskere ved KU Leuven i Belgia og Princeton University i USA kom nylig med en artikkel om en studie de har utført om persistente sporingsmekanismer som brukes på vanlige nettsteder. I alt beskrives tre ulike metoder, men det er spesielt én, «Canvas fingerprinting», som er oppsiktsvekkende fordi det er første gang man har sett denne metoden i bruk på vanlige nettsteder. Metoden ble ifølge forskerne beskrevet i en forskningsartikkel i 2012.

Alle moderne nettlesere støtter canvas-elementet i HTML og tilhørende programmeringsgrensesnitt. Med «Canvas fingerprinting» brukes dette til å tegne et usynlig bilde på websidene. Bildet inneholder en tekst som nettleseren genererer og gjengir. Fordi datamaskiner benytter blant annet ulike operativsystemer, fontbiblioteker, nettlesere, grafikkort og grafikkdrivere, vil det i de fleste tilfeller være små forskjeller i bildene som er generert på ulike maskiner, for eksempel på grunn av ulikheter i teknikker som anti-aliasing, subpiksel-utjevning eller API-implementeringer.

Typisk vil sporingsskriptet lage en Base64-kodet representasjon av bildet, for deretter å generere en hash-verdi av dette. Det er denne hash-verdien som utgjør «fingeravtrykket». Dette kan også kombineres med nettleseregenskaper som listen med plugins, tilgjengelige fonter. En oversikt over en del slike opplysninger som nettleseren deler ut, kan man se via denne siden. Men canvas fingerprinting-teknikken går altså noen skritt videre.

Forskerne har sjekket bruken av denne teknikken på de 100 000 mest trafikkerte nettstedene ifølge Amazon-eide Alexa. Websidene til 5542 av nettstedene inneholder slike skripts. En oversikt over disse nettstedene finnes her. Det mest besøkte nettstedet var pornonettstedet YouPorn.com. Men på listen finner man også offentlige tjenester, blant annet whitehouse.gov, nettaviser og nettstedet til IT-sikkerhetsselskapet Kaspersky.

På 5282 av nettstedene ble det benyttet et skript levert av AddThis, som blant annet tilbyr webmoduler for sosial deling av innhold. Flere av de nevnte nettstedene benytter dette, og en talskvinne for AddThis innrømmer overfor ProPublica at selskapet har begynt å teste «canvas fingerprinting» i selskapets løsninger uten å varsle. Metoden skal dog bare har blitt benyttet hos et begrenset utvalg av de 13 millioner nettstedene som benytter AddThis-modulene.

Både talskvinnen understreker at selskapet ikke bruker noen av dataene som samles inn, heller ikke via cookie-baserte løsninger, i forbindelse annonsestyring eller brukertilpasning. Brukere kan dessuten si ifra at de ikke ønsker at sporet ved å melde seg ut på denne siden, som registrerer dette valget i en cookie.

Talskvinnen forteller dessuten at AddThis vurderer å avslutte testingen fordi metoden, selv om den har blitt forbedret siden den ble presentert i 2012, ikke identifiserer unikt nok.

Nyheten skal likevel ha ført til at i alle fall YouPorn.com har fjernet all AddThis-teknologi fra nettstedet.

Ifølge forskerne ved KU Leuven og Princeton University er de aller fleste av dagens nettlesere ikke mulig å sperre canvas-basert sporing. Unntaket er Tor Browser. I denne nettleseren vises brukeren en dialogboks hvor brukeren kan godta eller blokkere denne typen sporing for hvert enkelt nettsted hvor dette benyttes. Tor Browser er forøvrig basert på Firefox ESR.

De to andre metodene som omtales i forskernes rapport, kalles for «evercookies» og «cookie syncing».

Evercookies, som også kalles for supercookies, er en kjent teknikk som gjør det mulig for cookie å gjenoppstå fordi dataene også lagrer på steder som er mindre synlige for brukerne og vanskeligere å slette, for eksempel som Local Shared Objects i Flash Player eller i datalagere i nettleseren, som IndexedDB. Det er relativt problemfritt å slette denne formen for sporingsdata, men kan være vanskelig å stoppe uten å deaktivere nettleserfunksjonalitet som nettsteder avhenger av.

Cookie-synkronisering dreier seg om at bruker-identifikatorer deles på tvers av domener, typisk i cookies, men gjerne også kombinert med evercookies. Metoden kalles også for «cookie matching» og er beskrevet av Google her.

Mer informasjon om studien og forskerne finnes her.

Makrovirus, det vil si selvreplikerende skadevare som med utgangspunkt i Microsoft Office-dokumenter og Visual Basic for Applications (VBA), var på slutten av 1990-tallet den aller vanligste formen for skadevare. Men utbredelsen falt relativt på starten av 2000-tallet da Microsoft begynte å forbedre sikkerheten til Office-produktene. Makrovirusene ble da erstattet av Windows-basert skadevare, ikke minst ormer.

Men nå melder Gabor Szappanos i IT-sikkerhetsselskapet Sophos at VBA-basert skadevare er i ferd med å blomstre opp igjen. Denne gangen ikke som selvreplikerende virus, men som enkle trojanere, integrert i dokumenter, som utnytter sårbarhet i Office-produktene. Disse trojanerne laster ned og utplasserer annen skadevare, for eksempel bakdører.

Ifølge tall Szappanos presenterer, dreier drøy ti prosent av alle dokumentorienterte infeksjonsrapporter Sophos mottok i mars og april seg om slik VBA Downloader-skadevare. Siden den nye typen VBA-skadevare første gang ble oppdaget i slutten av januar, skal det har blitt funnet minst 75 ulike varianter.

Siden Office 2008 har kjøring av VBA-makroer vært deaktivert som standard i programvaren. Mottakerne av filene må derfor lokkes til å aktivere kjøringen. Dette gjøre på forskjellige måter, blant annet ved å sløre til innholdet og å be brukeren klikke på knappen for kjøring for å kunne se det. Det opplyses at tilsløringen er gjort at sikkerhetsårsaker. Dette utnytter uerfarne og naive brukeres nysgjerrighet.

Szappanos råder Office-brukere til å være mistenksomme dersom de mottar Office-dokumenter hvor innholdet ikke vises før man har åpnet for kjøring av makroer.

– Sannsynligvis blir du angrepet, skriver han.

– Dette er ikke nulldagssårbarheter. Det er udokumenterte komponenter bygget inn på lavnivå i operativsystemet. Apple er godt kjent med dem, støtter dem og oppdaterer dem av ukjente grunner.

– Ja, hvorfor trenger vi egentlig en innebygget pakkesniffer (altså et stykke programvare som i sanntid kan lese og analysere data på vei ut og inn av en node i et nettverk) kjørende på over 600 millioner iOS-enheter?

Den kjente sikkerhetseksperten, iOS-hackeren og forfatteren Jonathan Zdziarsk har avdekket en rekke hemmelige funksjoner som skal kjøre på enhver iPhone og iPad.

Tjenestene han har funnet «unngår Apples backup-kryptering for sluttbrukersikkerhet fullstendig». Alt dette må ifølge ham være bevisst plassert og ment for å dumpe ut data fra enheten ved gitte forespørsler.

Tjenester med navn som «lockdownd», «pcapd», «mobile.file_relay» og «house_arrest» kjører i bakgrunnen. Ifølge ham gjør de det mulig å hente ut brukergenererte data som tekstmeldinger, bilder, videoklipp, kontaktlister, lydopptak og samtalehistorikk. Uten å kunne pinkode eller passord. Også brukerens GPS-koordinater lagret i minst 60 dager skal være omfattet.

Ifølge Jonathan Zdiarsk kan disse tjenestene aksesseres både fra en pc eller Mac gjennom USB-tilkobling til enheten, men også trådløst over WiFi. Kanskje også via mobilnettet.

Han stiller en rekke betimelige spørsmål i et foredrag han holdt på konferansen Hackers On Planet Earth (HOPE nummer 10) på Manhattan i New York i helgen. Denne konferansen arrangeres annet hvert år. Her er lysbildene, som først ble omtalt av teknologinettstedet ZDnet.

Zdiarsk jobber selv profesjonelt med såkalt forensics-vitenskap og får betalt for å bryte seg inn i utstyr fra Apple.

Ellers går han under pseudonymet «NerveGas» i hackerkretser, og deltok i utviklingen av mange av de første såkalte jailbreak-verktøyene som knakk kopisperren og åpnet for installasjon av uautorisert programvare på iPhone.

Ett av spørsmålene han stiller til Apple lyder:

– Hvorfor er mesteparten av mine data fortsatt ikke kryptert med pinkoden eller passordet mitt? Det finnes ingen gyldig unnskyldning for å lekke personopplysninger eller tillate pakkesniffing uten brukerens viten og tillatelse. Mange av disse dataene bør aldri flyttes vekk fra mobilen, selv under backup.

– Apple har jobbet hardt for å sikre seg tilgang til data på sluttbrukerenheter på vegne av politimyndigheter. Det skal de ha, iPhone 5* og iOS 7 (de nyeste modellene iPhone 5s og 5c og det underliggende operativsystemet de kjører, red.anm.) er blitt sikrere mot ethvert angrep fra alle, med unntak fra Apple selv og myndigheter, skriver han i et lysbilde.

Nyere kommersielt tilgjengelig programvare utviklet til etterforskningsøyemed har verktøy som kan foreta «dyp uttrekning» av data ved hjelp av disse tjenestene, hevder Zdiarsk.

Men kanskje skumlere hevder han videre at det også skal foreligge flere private verktøy og kildekode «der ute» som også kan utnytte de samme tjenestene.

Dataene som hentes ut på denne måten er i et raw-format som gjør det umulig å legge dataene tilbake på mobiltelefonen. Ifølge ham er det utenkelig at tjenestene er laget som verktøy for Apples brukerstøtte.

– Dette er heller ikke et verktøy for utviklere, da disse tjenestene ikke krever at utviklermodus er aktivert. Utviklere har heller aldri behov for å forbigå Apples backup-kryptering. Og igjen, ingen av disse «funksjonene» er dokumentert, påpeker han.

Alt dette fremstår som funksjoner Apple kan ha bygget inn etter krav fra myndighetene. iOS-hackeren understreker at han ikke beskylder dem for å ha samarbeidet med det amerikanske etterretningsorganet NSA (National Security Agency), men han mistenker at nettopp NSA allerede har brukt disse tjenestene for å samle inn data om potensielle mål.

Avsløringene ser ut til å sammenfalle godt med NSA-programmet DROPOUTJEEP, som Der Spiegel avdekket romjulen 2013.

– Ikke få panikk
Det er sprengkraft i det Jonathan Zdziarsk presenterte under helgens hackersamling i New York, men på egne hjemmesider forsøker han samtidig å tone ned funnet.

«Ikke få panikk» skriver han i store bokstaver. – Jeg antyder ingen stor konspirasjon her. Det er likevel noen tjenester som kjører på iOS som ikke burde være der, tjenester som bevisst er lagt inn av Apple som del av fastvaren, og som forbigår backup-krypteringen og samtidig kopierer mer av dine persondata enn det som noensinne burde forlate mobiltelefonen.

– I det minste mener jeg at dette fortjener en forklaring fra Apple overfor de om lag 600 millioner kundene som har iOS-enheter. Mitt paranoia-nivå har fått seg en dytt, men jeg tar ikke helt av og blir gal av dette. Håpet mitt er at Apple vil korrigere dette problemet, verken mer eller mindre. Jeg ønsker disse tjenestene vekk fra telefonen min. De hører ikke hjemme der, skriver han i et blogginnlegg.

Forvaltningsdomstolen i Stockholm har nå forkastet anken til Salem kommune over fjorårets kjennelse som stadfestet at bruken av Google Apps er lovstridig.

Salem ble i 2010 Sveriges første kommune til å kaste seg over Googles skytjeneste med kontorpakke for offentlig ansatte og elever i skolen.

Landets personvernmyndighet, Datainspektionen, kom raskt til at leverandøravtalen ga Google for stort handlingsrom til å behandle personopplysninger til egne formål. Senere fikk kommunen i stand en ny databehandleravtale, men også den ble stemplet som lovstridig.

Saken har en klar parallell til Narvik kommune, som også først fikk nei til Google Apps av det norske Datatilsynet. Men den striden løste seg imidlertid til slutt.

Deres svenske kolleger kom til motsatt konklusjon. Og skal vi tro ComputerSweden kan historien om Salem og Google Apps snart være over.

– Vi er selvsagt veldig fornøyd med Forvaltningsrettens kjennelse, sier jurist Ingela Alverfors i Datainspektionen.

Avalon, den svenske underleverandøren av Google Apps som også Narvik kommune benytter tjenester fra, sier til nettavisen at mye har forandret seg siden Datainspektionen reagerte mot avtalen. De hevder at kommuner som har tatt i bruk skytjenesten ikke behøver å uroe seg.

– Kjennelsen er basert på en gammel avtale. Senere er det utformet en ny avtale og det skal bli interessant å se når også den blir gransket. Man lander nok rett i denne saken til slutt, sier Ola Persson i Avalon.

Salem kommune har sendt ut en pressemelding der de informerer at de kommer til å fortsette samarbeidet med Google, men at dette vil skje gjennom å tegne en «ny avtale som skal følge alle aktuelle lovkrav».

Salem er ikke alene om å bli gransket for bruken av Google Apps i Sverige, og kjennelsen kan fort vise seg å få konsekvenser for flere kommuner.

– Vi har gransket også et par andre kommuner som benytter Google Apps. Der har vi sett de samme manglene, sier Alverfors i Datainspektionen til ComputerSweden.

Under kan du lese en lang rekke artikler digi.no har skrevet om problemstillingen, der personvernmyndighetene i Norge og Sverige så langt har kommet til ulike konklusjoner.

Under utviklerkonferansen Google I/O i juni i år ble det kjent at Samsung har donert selskapets sikkerhetsteknologi, Knox, til Android-plattformen. I går kom både Google og Samsung med flere detaljer om dette, som vil bli implementert i den kommende L-utgaven av Android.

Det som nå har blitt gjort mer tydelig, er at store deler av Samsung Knox er maskinvareavhengig og fortsatt bare vil bli tilbudt av Samsung selv. Dette er funksjonalitet som bygger på ARM TrustZone-maskinvaren, noe som inkluderer blant annet biometrisk autentisering, Trusted Boot, sanntidsbeskyttelse av kjernen og visse myndighetssertifiserte Knox-komponenter.

Knox-komponentene som blir en del av Android «L», er Knox Workspace, Knox Framework og Security Enhancements for Android. Dette skal gi bedrifter bedre administrasjonsmuligheter og enhetene bedre BYOD-egenskaper fordi personlige og jobbrelaterte applikasjoner og daa kan separeres på enheten. Dette bygger på blant annet dagens flerbrukerstøtte i Android, diskkryptering på blokknivå og «verified boot»-teknologi.

Google og Samsung har dessuten samarbeidet om å lage felles programmeringsgrensesnitt (API) som kan utnyttes av tredjeparts Enterprise Mobility Management-løsningen (EMM). Disse omfatter områder som enhets- og datasikkerhet, støtte for IT-policyer og -restriksjoner, samt applikasjonsadministrasjon.

Selv om Knox-API-ene på disse områdene er mer omfattende enn det som vil tilbys av Android «L», skal alle applikasjoner som baseres på Knox-API-ene og fungere med alle «L»-enhetene.

Netflix kunngjorde i går at selskapet for første gang har mer enn 50 millioner abonnenter. Av disse betaler 48 millioner for medlemskapet. Selskapet regner med at antallet betalende abonnenter vil passere 50 millioner i løpet av det inneværende kvartalet.

I løpet forrige kvartal økte antallet abonnenter med 1,69 millioner. Dette er en laveste økningen på et år. I første kvartal var økningen på 4,00 millioner. Fallet er klart størst blant de internasjonale kundene, i mindre grad blant de amerikanske. 72 prosent av kundene holder til i USA.

Netflix oppgir at prisøkningen selskapet innførte for nye kunder i mai på det enkleste abonnementet med HD-innhold bare har hatt minimal effekt på medlemskapsveksten, men forklarer ikke hvorfor veksten falt så mye.

Selskapet venter derimot betydelig vekst fra og med september, når tjenesten lanseres i Tyskland, Frankrike, Østerrike, Sveits, Belgia og Luxembourg. I disse landene finnes det ifølge Netflix mer enn 60 millioner husstander med bredbånd. I de 40 landene Netflix er tilgjengelig i dag, har omtrent 120 millioner husstander tilgang til bredbånd.

Netflix’ amerikanske virksomhet går fortsatt med solid overskudd, mens den internasjonale delen stadig er preget av investeringer. Underskuddet internasjonalt er det lavest på minst et år, men ventes å øke i det inneværende kvartal på grunn av lanseringene i flere land.

Totalt var nettoinntektene var på 71 millioner – 42 millioner høyere enn for et år siden. Omsetningen var på 1,146 milliarder dollar, 36,9 prosent høyere enn for et år siden.

Resultatet førte ifølge Reuters til at kursen på Netflix-aksjene steg med bortimot 1 prosent til 456,21 dollar etter stengetid i går.