Leveransene av pc-er tok seg kraftig opp i Europa i forrige kvartal. Men det globale pc-markedet falt med 1,7 prosent, var det en vekst på 10,5 prosent i Europa, Midtøsten og Afrika (EMEA), sammenlignet med tilsvarende tall fra IDC i andre kvartal i fjor. Leveransene av bærbare pc-er økte med 8,3 prosent, mens økningen var på 14,1 prosent for stasjonære pc-er. Dette er første gang pc-leveransene i EMEA-området vokser etter syv kvartaler med nedgang.

Det er i Vest-Europa at det meste veksten skjer. I Sentral- og Øst-Europa var det en nedgang på 13,2 prosent, mens leveransene økte med 1,9 Midtøsten og Afrika. I vest var veksten derimot på 25 prosent.

Totalt ble det levert 21,86 millioner pc-er i EMEA i forrige kvartal, mer enn to millioner flere enn i samme periode i fjor. Dette er likevel betydelig bak toppnivået på 25 millioner som ble oppnådd i både 2010 og 2012.

Årsakene
Ifølge IDC skyldes veksten i Vest-Europa både lavere priser på forbrukerprodukter og økt utskifting i bedriftsmarkedet. Virksomhetene i Vest-Europa kjøpte 26,9 prosent flere pc-er enn i samme periode i fjor, noe delvis skyldes overgang fra Windows XP-baserte maskiner.

Den negative veksten i de andre regionene i EMEA-områdene skyldes ifølge IDC dels lite gunstige valutakurser og dels en vanskelig politisk situasjon.

I enkelte land, blant annet Sør-Europa, har veksten i pc-leveransene til forbrukere vært så høy at det har vært på grensen til leveranseproblemer. Høyest vekst i det totale pc-markedet har det derimot vært i landene Tyskland, Spania og Nederland, som alle kan vise til mer enn 40 prosent vekst i pc-leveransene.

Lenovo er den pc-leverandøren som har størst vekst i både leveransene og markedsandelene. Selskapet leverte 51,1 prosent flere pc-er i EMEA i andre kvartal i år enn i samme kvartal i fjor, men greier likevel ikke å gå forbi HP som fortsatt er markedsleder og som også øker både leveransene og markedsandelene,

Også Acer og Asus opplever såpass stor vekst at markedsandelene øker. Dell er dermed den eneste blant de fem største leverandørene i EMEA som taper markedsandeler, riktignok bare 0,1 prosentpoeng. Blant de mindre leverandørene har leveransene derimot falt med 15,6 prosent i denne perioden.

IDC har ikke presentert tall for Apple, men selskapet ligger på sjette plass og øker på grunn av mer salg til forbrukere og generelt mer positive utsikter i Vest-Europa. Toshiba fokuserer ifølge IDC på spesifikke markedssegmenter, noe som har gitt selskapet visse utfordringer. Fujitsu ligger på åttende plass og øker leveransene med mer enn 25 prosent. MSI ligger på niende plass, mens Samsung ligger på tiende. Ifølge IDC har Samsung levert færre pc-er enn i samme periode i fjor fordi selskapet har skiftet fokus fra billige bærbare pc-er til Chromebooks og Ultrabooks med høyere pris.

Salget av bærbare datamaskiner med Google Chrome OS – Chromebooks– ser ut til være i fortsatt vekst, ikke minst i undervisningssektoren. I forrige uke kunngjorde Google at det ble levert mer enn én million slike enheter til skoler i årets andre kvartal. Dette er trolig ny rekord. Hvor mange Chromebooks som har blitt solgt til andre typer kunder, er derimot ikke offentliggjort.

Det er særlig i USA at Chromebooks selger godt, og spesielt til virksomheter. Stephen Baker i analyseselskapet NPD sier til amerikanske PC World så langt i år har Chromebooks stått for 35 prosent av alle «kommersielle» leveranser av bærbare datamaskiner i USA. Med dette mener Baker trolig leveranser til bedrifter og institusjoner via distributører. Leveransetallene skal være mer enn 250 prosent høyere enn for et år siden. Men det er alltid enklere å oppnå stor prosentvis vekst når utgangspunktet er lavt, enn når markedet har blitt modent og mettet.

Ifølge Baker utgjort Chromebook-leveransene mellom 5 og 6 prosent av de totale leveransene av bærbare datamaskiner til forbrukere i USA i forrige kvartal. Baker venter at denne andelen vil øke framover.

Selv om leveransene av Chromebooks øker kraftig i visse markeder, betyr ikke én til to millioner enheter så veldig mye til eller fra i det tradisjonelle pc-markedet. Ifølge Gartner ble det levert 76,5 millioner pc-er i andre kvartal i år. Dette tallet inkluderer også stasjonære maskiner, men ikke Chromebooks.

For stor etterspørsel
Det er en rekke tradisjonelle pc-leverandører som nå tilbyr Chromebooks. Dell er blant disse. En talskvinne for selskapet forteller til PC World at selskapets Chromebook 11 ikke lenger er tilgjengelig for bestilling via selskapets nettsted. Årsaken er stor etterspørsel, ikke minst fra skoler. Derfor har selskapet valgt å prioritere undervisningsmarkedet. Disse kundene kan fortsatt kjøpe maskinene via andre salgskanaler enn Dells nettsted. Ifølge talskvinnen skal Chromebook 11-maskinene bli tilgjengelig via nettbutikken igjen på et senere tidspunkt.

I Norge kom ikke Chromebook offisielt i salg før i slutten av mai i år. Blant de viktigste årsakene er BankID-kravet om Java-støtte i nettleseren. Chrome OS støtter ikke Java, men dette problemet løses når den Java-frie utgaven av BankID rulles ut til høsten.

Chrome OS har siden introduksjonen i 2009 blitt betydelig endret. Blant annet er avhengigheten av kontinuerlig nettilgang i ferd med å bli kraftig redusert. For tiden eksperimenterer Google med et nytt brukergrensesnitt til Chrome OS, kalt Athena. Dessuten skal utvalgte Android-applikasjoner kunne kjøres i Chrome OS fra høsten av.

Huawei har i dag lagt fram regnskapstall for årets seks første måneder.

Tallene stadfester at verdens største leverandør av telekomutstyr fortsetter å øke forspranget til sin største rival, svenske Ericsson.

Trass boikott i Nord-Amerika og Australia og enkelte andre land – på grunn av mistanke om at utstyret lar kinesiske myndigheter spionere på brukerne, så makter Huawei å øke sine inntekter noe formidabelt.

Det privateide selskapet har for øvrig kategorisk avvist alle påstander om bånd til kinesiske myndigheter og/eller spionasje eller sikkerhetsrisiko. Her til lands er de hoffleverandør av mobilnett til både Telenor og Netcom, slik de også er mange andre steder i Europa, Afrika og Asia.

Ved halvårsmerket har Huawei omsatt for 138,8 milliarder yuan. Det tilsvarer 149,64 milliarder svenske kroner, og en vekst på 19 prosent målt mot samme periode i fjor.

Ericsson går motsatt vei. Inntektene har falt fra 107,4 til nå 102,4 milliarder svenske kroner etter årets seks første måneder, en reduksjon på 4,66 prosent. De la frem tall (pdf) forrige uke.

Det betyr også at Huawei nærmer seg 50 prosent større omsetning enn Ericsson.

Dessverre bryter selskapet ikke ned tallene på sine ulike forretningsområder, så det er umulig å si hvor mye av veksten som skyldes satsingen på egne smartmobiler og nettbrett, eller utstyr innen infrastruktur og mobilnett.

– Omsetningen og nettoresultatet først halvår 2014 er i tråd med våre forventninger. Gjennom økte investeringer i LTE (4G, red.anm.) globalt har Huawei ytterligere forsterket vår ledende posisjon innen mobilt bredbånd, sier Cathy Meng som er finansdirektør i en pressemelding.

Meldingen er kledelig nøktern. Kinesiske selskaper har det ikke med å skryte for mye.

Telekomvirksomheten er også styrket gjennom hurtig vekst både innen programvare og tjenester, fortsetter hun. Satsingen mot enterprise-virksomheter begynner også å gi avkastning, kan Meng fortelle.

Huawei sier også at de opplever «bærekraftig vekst» innen forbrukersegmentet. Deres flaggskip-mobil, Android-baserte Ascend P7 selges nå i mer enn 70 land og markeder. Ericsson har som kjent gitt opp forbrukermarkedet.

Selv om det var Googles søketjenesten som var i søkelyset i forbindelse med EU-dommen om «retten til å bli glemt», så gjelder dommen også andre søketjenester av tilsvarende type, inkludert Microsofts Bing. Google var først ute med å tilby et standardisert skjema som kan brukes av europeere til å søke om å få visse søkeresultater slettet fra søk etter deres navn, men i forrige uke kom Microsoft etter.

På denne siden tilbys nå et skjema hvor innbyggerne i EU og EØS-landene nå kan søke om å få fjernet spesifikke søkeresultater i Bing. Skjemaet er i alle fall foreløpig bare tilgjengelig på engelsk.

Det er ikke gitt at Microsoft vil ta alle slike forespørsler til følge. Selskapet ber søkerne om å tilby relevant informasjon som beskriver hvorfor søkerens private interessert er viktigere enn allmennhetens interesse for ytringsfrihet og fri tilgjengelighet av informasjon.

En eventuell filtrering av de spesifikke søkeresultatene vil kun gjelde de europeiske utgavene av søketjenestene. De aktuelle søkeresultatene vil uansett være tilgjengelige gjennom for eksempel den amerikanske utgaven av Bing.

Googles tilsvarende skjema ble gjort tilgjengelig den 30. mai. I løpet av den første måneden mottok selskapet mer enn 70 000 søknader om til sammen 267 000 lenker. Flere av Googles vurderinger har blitt kritisert, og noen av disse har i ettertid blitt omgjort på grunn av kritikken.

Indiske Tata Consulting Services (TCS) la på tampen av forrige uke fram regnskapstall for sitt avvikende første kvartal (pdf) i finansåret 2015.

IT-giganten med over 300.000 ansatte omsatte for 3,69 milliarder dollar i månedene april til og med juni. Sammenlignet med samme kvartal i fjor er det en vekst på solide 16,7 prosent.

Nettoresultatet er opp enda penere 20,5 prosent til 845 millioner dollar. Ifølge en pressemelding opplever selskapet en historisk høy utnyttelsesgrad på sine IT-konsulenter med 85,3 prosent.

De har vunnet fem nye kjempekontrakter, hver av dem på over 50 millionar dollar i perioden.

Som IT-giganter flest oppgir ikke TCS lokale tall, men litt får digi.no vite gjennom deres innleide PR-byrå. Selskapet har tidligere fått mye oppmerksomhet for å ha knepet flere storavtaler med norske kunder.

– TCS Norge vokste mye raskere enn den gjennomsnittelige veksten TCS opplevde globalt i siste kvartal.

Når fasiten samlet sett var en global vekst på 16,7 prosent, så sier det litt.

I slutten av juni underskrev Tata en kjempeavtale med Telenor om modernisering og forenkling av teleselskapets fastlinjer i Norge. Avtalens verdi blir ikke oppgitt, men arbeidet vil løpe over de neste tre årene.

– Dette er en av de største endringsprogrammene i nyere historie for Telenor i Norge. Avtalen med TCS representerer en milepæl, uttalte Telenor-direktør Berit Svendsen.

Fra Tata får digi.no opplyst at kontrakten med Telenor regnes som et høydepunkt i perioden, og en avtale som bidro til god flyt inn i det nye finansåret som begynte 1. juli.

Mange mobilapplikasjoner og spill tilbys gratis, men finansieres ved at brukerne kan kjøpe varer og tjenester inne i applikasjonene. Ofte er dette virtuelle varer som ikke har noen verdi på utsiden av applikasjonen eller spillet, men som kjøpes for virkelige penger. EU-kommisjonen har mottatt mange klager fra mobil- og nettbrettbrukere etter slike kjøp. Spesielt har det vært mange tilfeller hvor barn har kjøpt virtuelle varer for tusenvis av kroner med kredittkortet som foreldrene har knyttet til brukerkontoen.

Kommisjonen har derfor, sammen med myndigheter i medlemslandene, forsøkt å finne løsninger på dette problemet. Myndighetene har også henvendt seg til Apple, Google og flere relevante handelsorganisasjoner. Disse har blitt bedt om å komme med konkrete løsninger som implementerer et sett med krav som EU Consumer Protection Cooperation (CPC) kom med i desember i fjor.

Dette innebærer at spill som annonseres som «gratis», ikke skal villede forbrukere om de virkelige kostnadene, at spill ikke skal inneholde formaninger til barn om kjøp av artikler, at handel ikke skal kunne gjøres uten forbrukernes eksplisitte samtykke – uavhengig av standardinnstillingene, og at selgerne må tilby en e-postadresse hvor de kan kontaktes dersom forbrukere har spørsmål eller vil klage.

Apple
I en pressemelding skriver EU-kommisjonen at Apple, i motsetning til Google, til nå ikke har kommet med noen konkrete og umiddelbare løsninger for å møte kravene. Kommisjonen skriver at dette er beklagelig. Apple gitt uttrykk for vilje til å gjøre endringer som svar på de nye kravene, men uten noen klar forpliktelse eller tidsplan for når dette eventuelt vil skje.

– Håndhevelse, inkludert eventuelle juridiske søksmål, ligger i hendene til de nasjonale myndighetene, som nå vil vurdere hvordan man skal møte utestående, juridiske spørsmål, skriver EU-kommisjonen.

Ikke navngitte kilder ved EU-kommisjonen forteller til Financial Times at blant det man opplever som et problem med Apples nåværende løsning, er at man i 15 minutter etter et kjøp kan gjøre nye kjøp uten å måtte oppgi passord, samt at selskapet lar applikasjoner merkes som «gratis» med stor skrift, mens teksten om in-app-kjøp vises med mindre skrift.

Apple kommentert kritikken. Uttalelsen er gjengitt av blant annet Techcrunch.

– Foreldrekontrollene i iOS er sterke, intuitive og kan brukertilpasses. Og i løpet av det siste året har vi sørget for at alle applikasjoner som gjør det mulig for kunder å handle i applikasjonen, er tydelig merket. Vi har også lagd en barneseksjon i App Store med enda sterkere beskyttelse, som dekker applikasjoner designet for barn yngre enn 13 år.

– Disse kontrollene går mye lenger enn det som tilbys av andre i bransjen. Men vi jobber alltid med å styrke beskyttelsen vi har på plass, og vi legger til ny funksjonalitet i iOS 9, slik som Ask to Buy, som gir foreldre enda mer kontroll over hva barna deres kan kjøpe i App Store.

– Målet vårt er å fortsette og tilby den beste opplevelsen til kundene våre, og vi vil fortsette å samarbeide med EU-medlemsstatene for å svare på deres bekymringer, skriver Apple.

Dette er likevel ikke tilstrekkelig for EU-kommisjonen, som derimot er langt mer fornøyde med responsen fra Google om de samme spørsmålene.

Google
Innen utgangen av september vil Google innføre en rekke endringer. Ordet «gratis» vil over hodet ikke bli brukt sammen med spill som tilbyr in-app-kjøp. Det skal utvikles retningslinjer for utviklere som skal forhindre direkte formaninger til barn, i henhold til definisjonen i EU-lovgivningen. Det skal innen en tidsramme tilbys tiltak som skal gjøre det enklere å overvåke eventuelle lovbrudd, samt at standardinnstillingen i enhetene vil være at betaling må godkjennes i forkant av hvert eneste kjøp innen i applikasjonene.

– Vi har jobbet tett med EU-kommisjonen og forbrukermyndighetene de siste månedene for å tilby forbedringer til Google Play som vil komme brukerne våre tilgode og tilby bedre beskyttelse for barn, sier Google i en uttalelse som er gjengitt av Financial Times.

Neelie Kroes, visepresident i EU-kommisjonen og ansvarlig for kommisjonens digitale agenda, understreker i en pressemelding at kommisjonen virkelig støtter innovasjoner i app-sektoren, og at in-app-handel er en legitim forretningsmodell.

– Men det er essensielt at app-produsentene forstår og respekterer EU-lovgivningen når de utvikler disse nye forretningsmodellene, sier Kroes.

Den nye BankID-versjonen uten Java skulle være klar i slutten av august, men er nå utsatt ytterligere en måned.

– Vi flagget lansering i slutten av august, men trenger én måned til, sier kommunikasjonssjef Hege Steinsland i selskapet BankID Norge til Aftenposten.

BankID Norge er eid av norske banker og har utviklet dagens BankID-løsning. I april i fjor ble det bestemt at bankene skal innføre en ny løsning for innlogging i nettbank. BankID-ordningen har vært basert på Java-plattformen, noe som har ført til mange henvendelser fra kunder som har problemer med installering og oppdatering av Java. Når Java-programvaren i tillegg har blitt gjenstand for sikkerhetsproblemer, ble det bestemt å utvikle en ny BankID-løsning som verken baserer seg på Java eller andre typer programvare som kunden selv trenger å installere.

Steinsland opplyser at utsettelsen er nødvendig for å sikre kvaliteten på den nye BankID-løsningen. Den nye nettbankløsningen skal være tilpasset alle plattformer og operativsystemer, og vil dermed fungere likt på vanlige datamaskiner, mobiltelefoner og nettbrett. Det vil fortsatt være et krav å bruke kodebrikke dersom man ikke har BankID for mobil.

Når nye BankID står klar i slutten a september, vil det fortsatt ta tid før kundene får prøve den. DNB opplyser at banken skal bruke to-tre måneder fra slutten av september før lansering. Danske Bank opplyser at deres kunder får ta BankID i bruk i fjerde kvartal. Nordea oppgir første halvdel av oktober som lansering, mens Sparebank1 opplyser at lansering skjer i løpet av oktober. (©NTB)

Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon vil ha gjennomgang av utstedelser av BankID. Han frykter at kriminelle kan stjele personopplysninger fra offentlige registre.

– Det pågår en storstilt digitaliseringsprosess i offentlig sektor, og vi bruker i større og større grad elektroniske løsninger. Det er svært viktig at folk har tillit til offentlige tjenester og at opplysningene som lagres er trygge. Derfor er det alvorlig når det avdekkes svakheter i sikkerheten, sier Thon til Dagens Næringsliv.

Thon viser til måten BankID-brikker utstedes på. Tyver kan få tak i brikkene ved å bestille dem i andres fødselsnumre og hente brikkene med forfalsket identifikasjon i Post i butikk, og deretter tømme intetanende kunders kontoer. Thon påpeker at tyver på samme måten også kan skaffe seg tilgang til offentlige registre, som Altinn-tjenesten, som igjen gir tilgang til 1.200 ulike tjenester.

– Det er behov for en gjennomgåelse for å se om BankID-utstedelsen kan gjennomføres på en sikrere måte enn i dag. Dette viser at kriminelle finner nye veier og at personopplysninger er en viktig ingrediens i avansert ID-tyveri. De kriminelle er flinke til å finne de svakeste leddene, og ID-tyverier er en ublodig måte å få tak i verdier på, sier Thon.

Han mener det vil være positivt å få på plass en ordning med nasjonale ID-kort. Finans Norge stiller seg også bak dette ønsket. Innføringen av nasjonale ID-kort har imidlertid vært forsinket. Siste nytt er at de kan komme på plass i slutten av 2016, ifølge regjeringen som sendte saken ut på høring i forrige måned. (©NTB)

Amazon lanserer nå en abonnementsløsning for ebøker à la Netflix og Spotify.
Det nye abonnementet, Kindle Unlimited, vil koste 9,99 dollar måneden og gi tilgang til rundt 600.000 eboktitler, opplyser Amazon.

Bøkene vil man kunne lese på Amazons egne Kindle-lesebrett, men også på nettbrett og smarttelefoner, så lenge man har Kindle-appen installert.

Ideen er å følge samme modell som Netflix for video og Spotify for musikk og la brukerne «låne» innholdet heller enn kjøpe det.

Men løsningen er nok mest for lesehestene, fastslår James McQuivey, analytiker i Forrester Research. Prisen per måned ligger nemlig på omtrent sammen nivå som prisen for én bok.

– Så hvis du bare leser én bok i måneden eller bare bestselgere, vil nok ikke dette fungere for deg, sier han. (©NTB)