Archive for July 21, 2014

«Yo» tar av

En enkel app som lar deg sende «yo» til venner – og ingenting mer – er i ferd med å ta verden med storm.

Selskapet som lager appen, startet i Tel Aviv, men flyttet hovedkontoret til San Francisco i USA da appen virkelig begynte å bli populær i Israel. Fredag ble det kjent at flere nye selskaper hadde spyttet penger inn i appen, og verdien er blitt anslått til oppimot 10 millioner dollar, tilsvarende over 60 millioner kroner.

Appen gjør imidlertid bare én ting, den lar deg sende et «yo» til venner og motta det samme i retur.

Hvordan appen skal generere inntekter, framstår umiddelbart som noe uklart, men grunnleggerne er overbevist om at inntektene vil komme.

Blant annet er selskapet i forhandlinger med aviser om en løsning hvor brukere kan motta et «yo» når nye artikler publiseres.

Under VM kunne brukere også motta et «yo» når det ble skåret mål. Og i hjemlandet Israel er appen også blitt brukt til å advare mot rakettangrep.

Men selv et vanlig «yo» mellom venner kan bety mye om man leser mellom linjene, ifølge Or Arbel, en av grunnleggerne.

– Folk tror det bare er en app som sier «yo». Men det er det ikke, sier Arbel til The New York Times.

– Vi kaller det kontekstbaserte meldinger. Man forstår ut fra konteksten hva som blir sagt, forklarer han. (©NTB)

Dette er verdens mørkeste materiale

Trodde du at svart er svart – ferdig med det? I så fall trodde du feil.

Nå har et britisk nanoteknologifirma lagd Vantablack, som skal være det svarteste materialet vi vet om.

Supersvart?

For å forstå hva det vil si at noe er ekstremt svart, må vi begynne i motsatt ende, med å forstå hvorforfor ting er synlige.

Det å se noe, for eksempel et eple på et bord, fordrer at noe sender lys inn på eplet, og at eplet reflekterer lys tilbake til øynene dine.

– Hva nå om eplet lot være å sende lys tilbake, men isteden bare tok opp alt lyset? Da ville vi sett eplet som svart – en mangel på lys fra et bestemt område på bordet, forklarer fysiker Bjørn Hallvard Samset til NRK.no.

Et supersvart stoff er et stoff som tar opp veldig mye av lyset som treffer det, og reflekterer dermed lite tilbake – noe som gjør det så å si usynlig for oss. Vi ser det, det er svart, men vi ser ingen detaljer.

– Eksempelet mange bruker, er om dette stoffet var brukt til å dekke en kjole. Da ville du ikke sett krøllene, sømmene og formene til kroppen under – området som er dekket av kjolen, ville bare sett ut som et svart hull med hode, armer og bein stikkende ut.

– Utvikling, ikke revolusjon

Det er det britiske firmaet Surrey NanoSystems som står bak Vantablack.

– Dette er et gjennombrudd når det gjelder bruk av nanoteknologi i optiske instrumenter. Det reduserer faren for at lys kommer på avveie og forbedrer følsomme teleskopers evne til å se fjerne stjerner. Den lave graden av refleksjon forbedrer følsomheten til instrumenter både på jorda og i verdensrommet, sier Ben Jensen, som er teknologisjef i firmaet, i en pressemelding.

Samset synes ikke materialet i seg selv representerer en revolusjon, men sier at det er et steg videre i en gradvis teknologisk utvikling.

– Både forskere og tele- og IT-selskaper kan trenge sensorer som er veldig følsomme for hva som helst av synlig lys – og det er akkurat et det supersvart materiale kan gi.

Han påpeker at noe av det som er nytt med stoffet, er at nanorørene er dyrket ved bare 400°C. NASA har til sammenligning dyrket supersvart materiale ved 750°C.

– Når noe blir lettere å lage, kommer anvendelsene desto raskere.

Prøv og feil

Du lurer kanskje på hvordan man dyrker karbon-nanorør? Det er du i så fall ikke alene om.

– Hvordan den prosessen fungerer, vet, så vidt jeg kan forstå, ingen – i hvert fall ikke i full detalj, sier Samset.

Han forklarer at man starter ved å etse noen passende startpunkter inn på en metallflate for deretter å varme opp metallet, så legges det i et kammer med gasser som blant annet inneholder karbon.

– Så skjer det prosesser der inne som får det til å vokse karbon-nanorør på startpunktene. Dette skjer fordi røret er en veldig stabil måte for karbonatomene å ordne seg på, og naturen liker å gjøre ting så energieffektivt som mulig.

Samset sier at hvilke kjemiske og fysiske reaksjoner som foregår i reaktoren, er noe det forskes aktivt på, og at mye foreløpig foregår ved prøv-og-feil-metoden.

– Man putter inn en kombinasjon av stoff og setter på en viss temperatur, elektrisk spenning eller lignende, og sjekker etterpå om det ble nanorør av det. Ofte ikke, men av og til finner man gyldne kombinasjoner – som her.

Én av tre tusen partikler kommer tilbake

For å finne ut graden av svarthet i et materiale må man måle Total Hemispherical Reflectance, dette gjøres ved å sende en kjent mengde lys, og å måle hvor mye som kommer tilbake.

Vantablack har en Total Hemispherical Reflectance på 0,035 prosent.

– Det innebærer at av alt lys du sender inn mot det, så er det bare 0.035 prosent som kommer tilbake i en eller annen retning. Hvis vi tenker på lys som partikler, så vil bare omtrent en av tre tusen partikler komme tilbake. Resten fanges opp av stoffet, sier Samset.

Ifølge The Guardian hadde den forrige «verdensrekorden i svarthet» en Total Hemispherical Reflectance på 0,04 prosent.

Se nærmere hvordan materialet fungerer (Video: NASA Goddard):

Norsk IT-mygg gjør det skarpt innen nettvideo

NYDALEN (digi.no): De færreste er klare over at et relativt lite selskap i Oslo med 35 ansatte leverer videoløsninger til internasjonale giganter.

Tilbydere av videoinnhold som Deutsche Telekom, Orange i Frankrike, TV2 og Telenor i Danmark er blant kundene som bruker teknologien til Norigin i sine løsninger for strømming av video.

Vi besøkte selskapets kontorer i Nydalen for å se nærmere på løsningene som benyttes av millioner av brukere.

Norigin drives av Espen Erikstad, Ajey Anand og Jussi Komonen. Virksomheten er faktisk slett ingen nykommer.

– Selskapet ble startet for ti år siden for å jobbe med strømming av video. Vi var med tidlig nok til å jobbe med forskjellige skandinaviske strømmetjenester herfra, men bestemte oss for å bli mer internasjonale etter hvert. Vi var veldig heldige fordi vi fikk jobbe med selskaper som T-mobile i Tyskland, Telenor i andre land og flere, forteller Ajey Anand til digi.no.


Ajey Anand.

Norigin var tidligere eid av Aspiro-gruppen, som også driver med musikkstrømmetjenesten Wimp. Dermed var både video og musikk dekket, men da Schibsted kjøpte de fleste aksjene, var det ikke helt rom for Norigins konsept (selskapet het forsåvidt ikke Norigin da), som fokuserte på business to business-markedet. Tre ansatte valgte derfor å kjøpe ut selskapet for å drive videre selv.

– Vi ble kastet litt uti det. Vi både driver og eier alt sammen. Vi vet ikke om det var et dumt eller smart trekk, men vi endret navn til Norigin for å starte et nytt varemerke. Men vi trenger å få navnet ut, sier Anand.

Før det kom så langt gjorde selskapet seg visse erfaringer med det norske markedet, blant annet ved å jobbe med strømmetjenesten Comoyo.

– Det var ganske gøy å være en del av Comoyo. De satset tungt og prøvde virkelig å få til noe stort. Men det var en tøff oppgave, forteller Espen Erikstad.

LES OGSÅ: Telenor ga opp strømmetjeneste.

Det var likevel den store verdenen som fristet mest og selskapet begynte å jobbe med kunder i Frankrike, Tyskland og Spania. Til høsten skal de også lansere et samarbeid med svenske Boxer.


Utvkiling og testing foregår i Nydalen i Oslo.

Det er i hovedsak to typer løsninger Norigin tilbyr: Hybridapplikasjoner, som utvikles spesifikt for enkeltkundene, og som skal fungere på alle typer skjermer, med en funksjonalitet tilpasset tilbyderne. I tillegg tilbyr de sanntidsoverføring av livesendinger via en automatisert sentral plassert i Oslo.

– Vi er essensielt et programvareselskap. De fleste av oss er ingeniører og utviklere, men vi gjør også streaming og encoding-tjenester. Når vi prøver å rekruttere folk innser vi at folk i Norge ikke kjenner oss. Men vi trenger de beste ingeniørene, sier Espen.

– Du kan tenke deg konkurransen som våre kunder står ovenfor – de blir utfordret av Netflix og andre store aktører. Det er derfor vi ønsker å bli bedre kjent i Norge. Ikke bare for å få kunder, men også for rekruttering.

Mange av de involverte har jobbet med TV fra tidlig av, forteller Espen Erikstad. – Vi startet som noen karer som jobbet for NRK, og vi startet å leke med streaming og video for ti år siden. Det var til og med før 3G. NRK var ikke helt klare for å backe det.


Eksempel på tjenestene til Deutsche Telekom.


Den nyutviklede applikasjonen til svenske Boxer.

Revolusjonen skjedde med lanseringene av iPhone og iPad og stadig større satsning på nettvideo. Mange selskaper kunne videostrømming over web og over mobile nettverk, men Norigin kunne levere en komplett brukeropplevelse i tillegg. Det er det Erikstad mener er deres styrke.

– Vårt hovedprodukt nå er å lage brukeropplevelser og applikasjoner på smarttelefoner, nettbrett, smart-TV-er, spillkonsoller og så videre. Selve videoplattformen er vår spesialitet, sier han.

– Vi fikser alt for våre kunder, grensesnitt, stabilitet, ting operatørene ikke trenger å bry seg om, pluss det å vedlikeholde. Vi sørger for lisenser og beskyttelse.

Anand er enig: – Vi har produkter kundene bare kan ta i bruk. Vi vet hva de vil ha før de vil ha det. Det må fungere uansett, og mange gjør feil – gjennom å begrense seg til iOS eller Android, for eksempel.


Tjenestene skal fungere på alle skjermer.

Med store internasjonale kunder i porteføljen allerede. Hva er planen deres for Norge?

– Vi har lansert et nytt videoprodukt som er blant de veldig få i verden, som er videoencoding. Det krever dyr infrastruktur, noe som tar tid. Vi vil introdusere nettskybasert videomanagement i Norden og gjøre det på en profesjonell måte. Vi har fått kontrakter med Amedia og de har allerede brukt våre tjenester. Men vi må begynne å tenke på neste steg. Hvilke investeringer vi må gjøre. Vi vil at folk skal snakke med oss.

Det å vokse er altså hovedpoenget, men Norigin ønsker ikke å bli for store heller. Målet er å klare å begrense kostnadene og eventuelt hente inn flere folk i utlandet. Norigin har nemlig også mindre team i både Hviterussland og Romania. De tar i hovedsak seg av drift av tjenestene.

– Det er veldig viktig for oss å presisere at vi ikke driver noe «sweatshop», men det er vanskelig å konkurrere med norske kostnader, sier Anand.


Tjenesten overvåkes døgnet rundt, fra Oslo og fra kontorer i Romania.

Det er i alle fall ingenting å si på selvtilliten til selskapet: De er knallsikre på å jobbe kun med de største, kunder som har konkrete og krevende ønsker. Spørsmålet fremover er om det er nok slike kunder i Norge.

– Dette er slutten på en æra

Selv om Windows Phone har vært Nokias hovedplattform de siste årene har selskapet fortsatt å utvikle og lansere rimelige «featurephones» samt enklere smarttelefoner i vekstmarkeder.

Norsk satsing avvikles
Et selskap som har vært svært involvert i denne prosessen er norske Smarterphone, som i 2012 ble kjøpt opp av Nokia.

Egil Kvaleberg bekrefter overfor digi.no at utviklingskontoret Nokia holdt i Nydalen i Oslo nå blir lagt ned. Tilbake i januar 2012 solgte han livsverket sitt Smarterphone til Nokia. Deres egenutviklede operativsystem skulle bli spydspissen i Nokias jakt på de neste en milliard kundene.

Det er Kvaleberg som har ledet arbeidet med programvaren i Nokias Asha-serie av mobiltelefoner, som i stor grad er norskutviklet. I en tidlig fase var han også dypt involvert i Nokias eksperimentelle satsning på Android og den såkalte Nokia X-serien.

Nå forsvinner både Asha og Nokia X. De 18 ansatte som jobber i de gamle lokalene til Nokias Qt-avdeling i Nydalen blir alle sagt opp, etter det digi.no vet.

Kvaleberg er ordknapp og ønsker egentlig ikke å uttale seg, men viser i stedet til selskapets kommunikasjonsavdeling. Hvor veien går videre nå vet han ikke, men sier at han ser frem til en pustepause.

– Det har vært en interessant og hektisk tid i Nokia. Dette er slutten på en æra, sier han til digi.no.

Det har vært plattformer som Asha, Series 40 og Android-baserte Nokia X som har sørget for selskapets dekning og satsing i nye markeder, men med Microsofts drastiske kutt er det nå slutt for samtlige.

Det ble allerede i går kjent at Nokia X-serien, som bygger på Android, og som nettopp har fått nye medlemmer i familien, blir lagt ned.

Kun Windows Phone
Den ansvarlige for mobiltelefoner hos Microsoft, Jo Harlow, skriver i en notat (via The Verge) til de ansatte at utviklingen av de tre plattformene nå settes i «vedlikeholdmodus». I løpet av de neste 18 månedene skal støtten for de eksisterende enhetene avsluttes. Harlow skriver at det ikke kommer nye oppdateringer, nye funksjoner eller nye tjenester for disse plattformene.

Enhetene som allerede er produsert skal naturligvis selges ut i butikk, men når lagrene er tomme er det over og ut for slike mobiltelefoner.

Musikktjenesten Nokia MixRadio skal også over i vedlikeholdmodus og Microsoft skal vurdere å selge tjenesten.

Dermed blir det bare Windows Phone de skal satse på fremover, både i rimeligere og dyrere segmenter. Enhetene knyttes altså enda tettere mot Microsofts programvare og tjenester.

Harlow hinter til flere toppmodeller i Lumia-segmentet i tiden fremover, men på kortere sikt minner han om at fokuset er på de nylig utgitte Lumia 930 og Lumia 1520.

Samtidig skriver han at det jobbes med nye flaggskip-modeller som skal korrespondere med lanseringer av nye utgaver av Windows og Windows Phone. Det spekuleres i at Windows 9 med kodenavn «Threshold» skal lanseres våren 2015.

Norge tok bronse i informatikk-OL

Denne uken har over 300 unge talenter i programmering konkurrert mot hverandre i den internasjonale informatikkolympiaden i Taipei i Taiwan.

Sett med norske øyne ble årets informatikk-OL, det 26. i rekken, et skikkelig lysglimt etter flere års lite oppløftende resultater.

Endelig klarte det norske laget, bestående av elever fra videregående skole, å bringe tilbake edelt metall. Sist det skjedde var i 2004.

Det var Johan Sokrates Wind fra Kongsbakken videregående som sørget for den bragden. Etter to dagers heftig utvikling og debugging oppnådde han 278 av 600 poeng.

Det holdt til 115. plass av 311 deltakere ifølge den offisielle resultatlisten, men enda viktigere: det holdt til bronsemedalje.

Forklaring følger: I realfagsolympiadene får den beste tolvtedelen gull. Videre får de neste 2/12 sølv og deretter bronse til 3/12 av deltakerne. Den siste halvparten av deltakerne med dårligst score (6/12) får ikke medalje.

– Johan klarte dessuten å løse en av oppgavene perfekt. Det er en sjeldenhet i Norge. Vi gratulerer, skriver Norsk informatikkolympiade (NIO) i en kunngjøring.

NIO har publisert en rekke bilder og artikler fra olympiaden på sitt nettsted.

Tre deltakere fra henholdsvis Australia, USA og Kina klarte i år kunststykket å gå gjennom konkurransen uten et eneste poengtrekk.

Alle som vil kan selv prøve seg på oppgavene, som er publisert under en creative commons-lisens.

Facebook tester ut handleknapp

Facebook har hittil tjent pengene sine på målrettede annonser. Nå prøver de ut et konsept som på sikt kan gi dem flere inntekter.

Nettgigantens nye handleknapp gjør det mulig å kjøpe varer og tjenester direkte fra nyhetsstrømmen i innlegg eller reklame.

Dette vil fungere både i webutgaven og fra mobilen. Det er et poeng at kunden skal kunne gjennomføre hele kjøpeprosessen uten å forlate Facebook.

I første omgang er dette en begrenset test for et utvalg av små- og mellomstore bedrifter i USA, opplyser den sosiale nettjenesten som har om lag 1,2 milliarder aktive brukere.

Pengene går uavkortet til selgeren, men Facebook tenker seg nok å ta en avgift for å være betalingsformidler på lengre sikt. De utelukker iallefall ikke det, ifølge Techcrunch.

Ifølge Facebook er brukernes personvern ivaretatt. Det oppgis at de ikke deler transaksjonene med tredjepart. Det blir mulig å benytte betalingskort som allerede er registrert hos Facebook, eller man kan gjennomføre kjøp uten å lagre betalingsopplysningene til senere.


Slik ser den nye handleknappen ut.

Endelig bedre hvete

Simen Rød Sandve er en av flere forskere som har kartlagt hvetens DNA. Det kan bety bedre og mer robuste sorter i fremtiden.

(Foto: Håkon Sparre, NMBU)

Hvete har det største og mest kompliserte genomet av alle kornsortene.

Arbeidet med å kartlegge det, har vært betydelig mer vanskelig enn det var for eksempel for ris og mais.

Seks ganger større enn menneskets

– For å sette det i perspektiv, er hvetens genom seks ganger større enn menneskets, sier Odd-Arne Olsen ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Årsaken til brødhvetens store genomstørrelse ligger i hvordan arten oppstod.

Brødhvete oppstod igjennom to naturlige hybridiseringer, det vil si at ulike arter krysset seg med hverandre. Det betyr at brødhveten faktisk består av DNA fra tre ulike arter. Den har derfor tredoble sett med kromosomer. 21 istedenfor 7.

– Dette har gjort arbeidet med kartleggingen av DNAet ekstra komplisert. Vi har måttet skille DNA fra tre ulike sett med arvemateriale, forteller Olsen.

– Det er først når vi kjenner hvetens DNA – når vi har sekvensert hvetegenomet – at vi har mulighet for å foredle nye hvetesorter på en mer effektiv måte.

Et 70 år langt arbeid

Hveten er blant verdens mest produserte planter.

Foredling av hveten har blitt gjort av forskere langt tilbake i tid. På 1950-tallet jobbet blant annet forskere ved Norges landbrukshøgskole med å forbedre kvaliteten og produksjonen .

Norsk hvete hadde lenge for dårlig kvalitet til å kunne bli brukt til bakemel, men dette ble sakte, men sikkert, endret gjennom systematisk arbeid av norske hveteforedlere.

Nye sorter ble utviklet og dyrkingsteknikkene forbedret. I de beste årene på 90-tallet kunne så mye som 80 prosent av norsk hvete brukes til baking.

 

Brødhvetens genom. Til venstre: Brødhvetens kromosomer fra tre ulike nært beslektede arter. Triticum urartu, Aegilops speltoides, Aegilops tauschii er de nærmest beslektede artene til brødhvetens tre kromosomsett. Til høyre: De to naturlige hybridiseringene som er opprinnelsen til brødhvete.

(Illustrasjon: NMBU)

Dramatisk dårligere hvete

Både resistens for groskade og egenskaper for glutenproteiner har blitt forbedret gjennom forskning gjennom flere år.

Dessverre har de siste årene med meget spesielle klimaforhold ført til dramatisk nedgang i norsk hvetekvalitet.

– Målet med hveteforskningen er å sikre en mer effektiv tradisjonell foredling av nye hvetesorter som tåler mer ekstreme værforhold, som mer tørke og mer nedbør, sier Olsen.

– Det er også et mål å få hvetesorter med bedre bakekvalitet og høy ernæringskvalitet.

Professor Odd-Arne Olsen har ledet arbeidet med å sekvensere brødhvete ved NMBU.

(Foto: Håkon Sparre, NMBU)

I disse dager er de norske forskerne medforfattere i hele tre av fem artikler i forskningsjournalen Science, hvorav to publiseres fra NMBU med utenlandske medforfattere.

Alle fem artiklene handler om kartleggingen av hvete-DNAet. Forskere fra Asia, Nord-Amerika og Europa har bidratt i arbeidet, gjennom IWGSC (International Wheat Genome Sequencing Consortium).

Ansvar for kromosom 7B

Hvetegenomet består altså av 21 kromosomer. Forskerne ved NMBU har hatt ansvaret for å sekvensere ett av disse: kromosom 7B. Olsen har ledet prosjektet, og forsker Simen Rød Sandve er en av fem forskere fra NMBU i prosjektet.

Å sekvensere kromosom 7B har vært et nitid arbeid som har pågått over år.

– Ironisk nok har DNA-sekvensen til kromosom 7B og de resterende 20 hvetekromosomene liten verdi i seg selv, sier Rød Sandve.

– Det er ikke før man får identifisert gener og forstår hvordan disse genene gir seg til uttrykk i plantens egenskaper, at genomsekvenser virkelig blir verdifulle.

Mer robuste sorter

– Resultatene vi nå har kommet frem til, kan føre til at vi kan utvikle sorter som er spesialtilpasset ulike klima. Veien videre er å aktivt utnytte den genetiske informasjonen i foredlingsprosessen, sier Rød Sandve.

Et av de viktigste bruksområdene vil være å identifisere genetiske markører for sykdomsresistens og deretter overføre resistensgener mellom foredlingsmateriale og nye hvetesorter.

Referanser:

Matthias Pfeifer m.fl.: Genome interplay in the grain transcriptome of hexaploid bread wheat. Science. Juli 2014. DOI: 10.1126/science.1250091

Thomas Marcussen m.fl.: Ancient hybridizations among the ancestral genomes of bread wheat. Science. Juli 2014. DOI: 10.1126/science.1250092

Kellye Eversole m.fl.: Slicing the wheat genome. Science. Juli 2014. DOI: 10.1126/science.1257983

Spiller seg til bedre engelsk

Sløser barna bort deilige sommerdager på dataspill? I det minste blir de gode i engelsk samtidig.

Nå har nemlig et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Göteborg og Universitetet i Karlstad bekreftet det lærere lenge har ment å kunne se: at de som bruker mye tid på interaktive dataspill, får et bredere engelsk ordforråd enn de som ikke spiller.

Etter skoletid

Det at ungdommer kommer i kontakt med språket også utenom skoletiden, er viktig for å videreutvikle språkkunnskapene, sier Liss Kerstin Sylvén.

Hun er forsker ved Universitetet i Göteborg og har lenge studert språkkunnskapene hos ungdommer. Det som skiller denne studien fra arbeidet hun har gjort tidligere, er at studiegruppen er enda yngre.

75 barn i fjerde klasse ble spurt om å føre en språkdagbok. Her noterte de ned hver gang de møtte engelsk på fritiden.

– Det vi gjorde, var at språkdagbøkene ble satt i sammenheng med testing av barna. Den ene testen var en standard nasjonal kartleggingsprøve, mens den andre gikk mer direkte på barnas ordforråd, utdyper Sylvén overfor forskning.no.

Videre ble elevene delt inn i tre: De som ikke spilte, de som spilte fra en til fem timer hver dag, og de som spilte over fem timer. Forskerne fant tydelige forskjeller i engelskkunnskapene mellom de tre gruppene. De som spiller mye, kan mer engelsk.

Resultatet stemmer godt med det Sylvén og hennes samarbeidspartner Pia Sundkvist har sett i tidligere studier: Det finnes en direkte sammenheng mellom hvor mange timer de unge bruker på dataspill og hvor flinke de er i engelsk.

Rollespill er best for engelsklæring

Det er forskjeller mellom kjønnene i undersøkelsen. Mens jentene bruker mer fritid på sosiale medier, spiller gutter dataspill. Jentene i undersøkelsen spilte i snitt 5,1 timer hver uke. Gutta spilte over dobbelt så mye.

Men et spill er ikke bare et spill. Det viser seg at det er én bestemt kategori som øker barnas engelskkunnskaper mest: Rollespillene.

– Også på dette området finner vi store forskjeller mellom kjønnene, sier Sylvén. Jenter velger stort sett spill av en mer sosial karakter, som for eksempel Sims. Gutta bruker heller tiden på rollespill.

Sammen på tvers av grensene

World of Warcraft er et av spillene som går igjen i dagbøkene. Det tilhører kategorien MMORPG (Massively multiplayer online role-playing games).  Her jobber deltakerne sammen om å løse ulike oppgaver, og dette samarbeidet går ofte på tvers av landegrenser.

For å kunne delta i slike rollespill, er man nødt å kunne forstå og kommunisere på engelsk. Barna møter derfor stadig nye og ukjente ord.

Nettopp fordi de er supermotiverte for å komme seg videre i spill-universet, blir de tvunget til å slå opp ord de ikke forstår. Slik utvider barna vokabularet sitt. Og når guttene er overrepresenterte innenfor kategorien rollespill, kan de også flere engelske ord enn jentene.

Vil studere mer

Det at det er så få barn med i undersøkelsen, kan være en svakhet for studien. Sylvén ønsker derfor å gjøre en større studie for å se om resultatene blir de samme.

Hun påpeker likevel at resultatene samsvarer godt med tidligere arbeider på feltet.

– Det at funnene i denne studien har tydelige fellestrekk med både det jeg og min kollega har funnet tidligere, gir resultatene en ekstra tyngde. Dette på tross av at barna tilhører ulike aldersgrupper, sier hun.

Skolen overser spill

Selv om spill gjør elevene flinkere i engelsk, så utnytter ikke skolen de mulighetene som spillene gir. Det viser et tidligere forskningsprosjekt fra Danmark.

– Det at skolene nedvurderer den kunnskapen ungdommene tilegner seg på fritiden, er en problematikk vi støter på ofte, sier Sylvén.

Tror ikke på spill i skolen

Hun tror likevel ikke det vil være en god idé å bruke dataspill mer aktivt i undervisningen.

– Jeg og min kollega har diskutert dette spørsmålet flere ganger, sier hun.

– For barna er det spillet som er viktigst. Det er spillet som gir motivasjon for språklæringen – ikke ønsket om å forbedre engelsken. Derfor tror jeg ikke det vil ha den samme effekten om lærerne tar inn dataspillene som et aktivt virkemiddel i undervisningssammenheng.

Dessuten har spillene aldersgrense.  Grand Theft Auto, som ble nevnt i flere av dagbøkene, har en aldersgrense på 18 år.

Forskerne ser at det er problematisk når barn bruker store deler av fritiden sin på spill for voksne. Dessuten kan noen få problemer som avhengighet, depresjoner og dårligere skoleprestasjoner av mye dataspilling.

Referanse:

Pia Sundqvist og Liss Kerstin Sylvén, Language-related computer use: Focus on young L2 English learners in Sweden, Recall 2014, doi: 10.1017/S0958344013000232.

Sammendrag

18.000 mister jobben i Microsoft

Microsoft har akkurat bekreftet at de kvitter seg med opptil 18.000 ansatte.

Ryktene har svirret i flere uker og bare tiltatt i styrke de siste dagene. Toppsjef Satya Nadella har nå publisert et lengre brev hvor han tallfester kuttene.

– Vi skal nå begynne prosessen med å redusere staben med opptil 18.000 stillinger i løpet av neste år, skriver Nadella.

Umiddelbart er det klart at kuttrunden blir den største i programvaregigantens 39-årige historie. Sist selskapet slipte sparekniven var for fem år siden da rundt 5.800 ble overflødige. Det var de første masseoppsigelsene i selskapet noen gang.

Av totalen som nå blir overflødige regner selskapet med at 12.500 stillinger forsvinner fra Nokias mobildivisjon, som de kjøpte opp opp for 7,2 milliarder dollar tidligere i år. Det ble overført om lag 25.000 ansatte som ledd i den transaksjonen. Nå vil Microsoft kvitte seg med halvparten av den gamle finske nasjonalstoltheten.

– I arbeidet med å få synergier og strategisk omlegging av Nokias enheter og tjenester så er det ventet å berøre rundt 12.500 stillinger, både profesjonelle og fabrikkansatte, fortsetter Microsofts konsernsjef.

Ganske umiddelbart går de i gang med å fjerne de første 13.000 av de totalt 18.000 stillingene som forsvinner. De berørte skal få beskjed i løpet av de kommende seks månedene.

– Det er viktig å legge til at selv om vi fjerner stillinger på noen områder, så skapes det nye stillinger i visse andre strategiske områder. Mitt løfte til deg er at vi skal gå gjennom denne prosessen på en mest mulig gjennomsiktig og tankefull måte, skriver Satya Nadella i brevet som går ut til samtlige av selskapets nå 127.000 ansatte i verden.

Alle som mister jobben skal få tilbud om en eller annen form for sluttpakke, lover han. Det fremgår ikke detaljer om hva slags kompensasjon de kan vente seg.

– Alle kan forvente å bli behandlet med den respekten de fortjener for deres bidrag til dette selskapet.

I forrige uke varslet Nadella en kraftig omstilling og ny kurs for selskapet. Allerede da antydet han at kursendringen ville få konsekvenser også for hvor mange ansatte de trenger.

Ikke mer «Android»
Nadella røper i dagens brev også at de legger ned satsingen på Nokia X-serien. Dette var smartmobiler basert på en slags klonet utgave av Googles Android-operativsystem, men uten konkurrentens tjenester, og et brukergrensesnitt som mer minnet om Microsofts egen Windows Phone.

digi.no har bedt Microsoft Norge om en kommentar for å høre i hvilken grad nedbemanningene får konsekvenser også for avdelingen her til lands.

Kommunikasjonsdirektør Christine Korme sender oss lenkene til det allerede omtalte brevet, men har ellers lite detaljer å komme med.

– Utover informasjonen som er gitt i linkene over har vi ikke flere detaljer å dele nå. Dette er en global prosess. Gjennomføringen varierer fra land til land, i henhold til lokale lover og bestemmelser. I en del land er denne typen prosesser underlagt konsultasjoner med ansatte og/eller ekstern gjennomgang. På grunn av dette har vi ikke markedsspesifikke tall, skriver Korme til digi.no.

Satser stort på nettbaserte kurs

OSLO (digi.no): Nettkurs for mange ikke nødvendigvis en anerkjent og etablert metode å utvide kunnskapene på, men gründeren Espen Faugstad ønsker å endre på nettopp det. De siste to årene har han drevet nettstedet Utdannet.no, som tilbyr kurs i en rekke programmer. Kursene omfatter først og fremst diverse Adobe-verktøy (Photoshop, Camera Raw, Bridge, Lightroom og flere), noen Microsoft-programmer og tjenester som Google Analytics, WordPress og Facebook-markedsføring.

Kursene er naturligvis nettbaserte, selv om det er anledning å motta dem på en DVD, og de lages av Espen selv. Prisene varierer fra 399 kroner til rundt 2.000 kroner, og det finnes også noen gratiskurs med grunnleggende opplæring.

Egenutviklet

Vi ønsket å finne mer om konseptet Utdannet.no, og møtte Espen Faugstad en solrik ettermiddag i Oslo. Vi lurte først på hvordan konseptet kom i gang:

– I 2009 lagde jeg en helt vanlig blogg der jeg skulle lage korte undervisningsfilmer om Photoshop, kun fordi jeg hadde lyst til å gjøre det. Jeg holdt på med det i kanskje ett og et halvt år. Bloggen ble populær, og jeg lagde også en podcast. Den podcasten kom på topp fem-listen i Norge – en av de mest populære podcastene på denne tiden. Da var det en del som sa at jeg kunne jo lage kurs fast. Da ballet det litt på seg, forteller Faugstad til digi.no.

– Jeg studerte fra 2009 til 2012 i Volda og før jeg var ferdig der begynte jeg å utvikle Utdannet.no. Jeg brukte store deler av sommerferien til å bygge opp nettsiden, og bygget opp tre kurs. Da var det Photoshop CS6, Bridge CS6 og Camera Raw. Fordelen var at jeg allerede hadde en brukerbase (via bloggen og podcasten, journ. anm.). Så da jeg lanserte siden kunne jeg bare føre folk videre. Det ga meg en pangstart.

Hvor mange brukere var det snakk om?

– Det var ikke enormt mange, men likevel: Hvis jeg skulle begynne helt fra scratch, så ville jeg måttet bruke ganske mye penger på markedsføring, så det var lett å ha et utgangspunkt.

– Etter at jeg lagde kurs i Photoshop, så begynte jeg å lage kurs i Lightroom, så Photoshop Elements, og så masse andre ting i tillegg.

Lager du alt selv?

– Ja. Alt sammen. Det er en fordel med den utdanningen jeg har, at den er veldig bred. Det mest ideelle du kan gjøre etterpå er å bruke alt du har lært. Etter den utdanningen er jeg ikke ekspert i én retning, og jeg har også brukt veldig mye tid gjennom årene på Photoshop. Jeg har kommet til et punkt der det ikke tar så veldig lang tid for meg å sette meg inn i programvaren. Ting faller veldig fort på plass, i hvertfall hvis det er Adobe-programmer. De er bygget opp ganske likt, sier Espen.


Utdannet.no spesialiserer seg på Adobe-programmer, men tilbyr også andre typer kurs.

Og alt er i videoform? Gjør du alt hjemme? Er det fortsatt en gutteromsbedrift?

– Det er fortsatt det! Men jeg har egentlig beveget meg forbi det punktet der det er amatørmessig. Det er en veldig gjennomført tjeneste som jeg har brukt usannsynlig mye tid på, har hatt mange gjennomganger med kunder på hvordan de bruker nettsiden, for å sørge for at alle brukerne forstår konseptet. Da jeg først bygget nettsiden trodde jeg at det var ganske enkelt, men så så jeg at folk ikke er helt sikre, og hvis folk ikke finner det de leter etter etter noen sekunder så forsvinner de. Så det er veldig viktig at du forstår hva det er for noe, og ikke minst hvordan du kan navigere deg gjennom menyene.

Tilgjengelig for alle

Hvilket nivå ligger kursene på?

– Alle skal kunne ta et kurs, selv om de ikke kan noe som helst. Da jeg startet var Photoshop-kurset på ni timer, Bridge var på to, Camera Raw var seks, så det var samlet sett over 20 timer. Og det er veldig logisk bygget opp. Hvis du kan noe av det fra før kan du enkelt hoppe over kapitler. Det går fra nivået hvor du ikke kan noe som helst, hele veien til du så å si er på vei til å bli ekspert. Det er veldig omfattende, og jeg har brukt mye tid på å gjøre det logisk, bygge videre på det hele veien.

Han er selvsagt ikke alene om å tilby nettbasert opplæring i bruk av programvare. Det finnes svært mye innhold i sjangeren, inkludert videoklipp på Youtube, for å nevne noe. Faugstad mener likevel det svarer seg å kjøpe hans kurs.

– Du kan komme til et ganske høyt nivå selv, men hvis du tar kurs hos meg bruker du så mye kortere tid. Det er mer effektivt. Jeg får veldig positive tilbakemeldinger fra kundene, hevder han.

Hvordan er økonomien til portalen?

– For øyeblikket så driver jeg kun med det. Jeg tror at etter hvert kan dette drive seg selv og bli ganske mye større enn det er i dag. Jeg tror potensialet for nettbaserte kurs er veldig stort. For øyeblikket så går det bra, men jeg tror potensialet er mye større. Jeg tror vi henger litt bak for eksempel USA på disse tingene. Mange bedrifter er ikke sikre på om dette er bra nok. Det er sikkert mange som har vurdert, men så kjenner de kanskje ikke til Utdannet.no. Det er en sakte utvikling.

Hvordan er konkurransen innen nettkurs i Norge?

– Bildet forandrer seg. Når jeg startet var det mindre. Jeg tror det kommer til å bli mye mer. Akkurat nå er det ikke så mye som skjer, men jeg vet om andre norske som har laget nettkurs i Photoshop. Jeg har ikke sett så mye på dem, men jeg vet for eksempel at de er kortere enn det jeg tilbyr. Målet mitt er uansett å levere det aller beste jeg kan levere. Hvis du leverer noe som ikke holder mål, går det ikke på sikt. De første kundene du får er veldig viktige, sier Faugstad. Samtidig røper han at han også holder på med en bok om Photoshop.