Archive for July 15, 2014

Slik skal Amazon utfordre Dropbox

Amazon er ingen nykommer til nettsky, og deres Amazon Web Services har lenge vært en kompetent tilbyder av nettjenester med utleie av blant annet virtuelle servere og lagring på Amazon S3-plattformen.

Nå utvider selskapet tilbudet betydelig, og vil med dette konkurrere med dedikerte nettlagringsaktører som Dropbox og Box.

Tjenesten heter Zocalo, og ifølge Amazon er det sikkerhet, fleksibel lagring og deling, samt full kontroll og administrasjon som er fordelene. Og ikke minst skal prisingen være hyggelig.

Zocalo skal la brukerne lagre dokumenter, presentasjoner, PDF-filer, bilder eller nettsider, og dele disse med andre. Filene skal være tilgjengelige fra nettet eller fra applikasjoner til iOS og Android, samt naturligvis Amazons egne nettbrett.

Det skal også være solide samhandlingsfunksjoner bygget inn, der man kan etterlyse tilbakemeldinger fra kolleger. Disse kan merke spesifikt innhold og kommentere på det.

Zocalo skal også tilby en sentral lokasjon for filer, for tilbakemeldinger, og for filer det kommenteres på. Alt dette skal være synlig via et felles grensesnitt, der alt skal være tilgjengelig med få klikk.

Zocalo er også intergrert med de øvrige Web Services-tjenestene, og det virtuelle skrivebordet til Amazon, kalt WorkSpaces, fungerer sammen med Zocalo. Nettlagringen er også gratis for Web Services-brukere, som får 50 gigabyte med lagringsplass.


Enkelt å gi tilbakemeldinger i dokumenter.

Når det gjelder prisingen fremstår den som ganske aggressiv: 5 dollar i måneden per bruker. Hver bruker får da 200 gigabyte lagringsplass til disposisjon. Deretter finnes det muligheter for å øke lagringsplassen ytterligere.

Det tilbys flere fordeler for administratorer, som økt sikkerhet, der all data er kryptert når det flyttes. Administratorer kan også styre hva som kan deles med hvem, velge i hvilke geografiske regioner data lagres. Også bruken kan overvåkes.

Ifølge Noah Eisner i Amazon Web Services er bedriftsbrukerne lei av kostnadene, kompleksiteten og ytelsen til eksisterende tjenester for lagring av store mengder data. Zocalo skal være bygget for å tilby muligheter for raskt samarbeid, deling og økt sikkerhet.

Per i dag er Zocalo tilgjengelig i begrenset variant for testing, og det krever at man har en Amazon Web Service-konto.

Microsoft til priskrig mot Chromebooks

Under sin pågående partnerkonferanse i Washington DC viste Microsoft (via The Verge) frem en liten overraskelse: De går til direkte angrep på det voksende Chromebook-markedet med superbillige Windows-maskiner. Disse skal lanseres allerede til høsten.

Det er HP som leder an med en maskin de kaller for «Stream», og som skal koste beskjedne 199 dollar. Det er foreløpig uavklart hvilke spesifikasjoner maskinen vil ha, og hvilke eventuelle kompromisser brukerne vil måtte leve med når det gjelder utforming og kvalitetsfølelse.

Planen til HP skal også være å slippe enda rimelige versjoner av «Stream» med 7- og 8-tommers skjermer til 99 dollar.

Poenget er selvsagt å ikke la Chromebooks ta over lavpris-markedet. Microsoft gjør et poeng av at billigmaskinene til deres partnere vil kjøre fullversjon Windows, og påpeker at Chromebooks tross alt leverer en mer begrenset brukeropplevelse.

Microsoft har tidligere lansert svertekampanjer mot de konkurrerende maskinene basert på Googles operativsystem Chrome OS. Argumentene er på sett og vis de samme, men nå vil de angripe også på pris.


Derfor bør man holde seg til Windows, mener Microsoft.

Ifølge Microsoft kan ikke Chromebooks kjøre både native og webbaserte-applikasjoner, kan ikke kjøre fullverdig Office, desktop-applikasjoner, fungere like bra offline, og heller ikke støtte spesielt mye ekstern maskinvare på grunn av manglende drivere. Google hviler riktignok ikke på laurbærene og lover blant annet støtte for Android-apps i Chrome OS.

Microsoft nevnt flere modeller som passer inn i den nye lavpris-strategien: Acer Aspire ES1 til 249 dollar og en Toshiba-maskin med 11-tommers skjerm som kommer til høsten, også den til 249 dollar. Det er tydelig at de rimelige Celeron-brikkene til Intel skal bidra til å holde prisene nede, samtidig som Microsoft har kuttet lisensprisen for Windows-operativsystemet.

Det finnes allerede mange rimelige Windows-bærbare der ute, men det at Microsoft gjør et offisielt poeng ut av det handler i like stor grad om symbolikk, og forhåpentligvis også et kvalitetsstempel – slik at man unngår en ny runde med lavprismaskiner som ikke byr på god nok ytelse, som man så med netbook-markedet for noen år tilbake.

Slik manipulerer britiske spioner nettet

Britenes etterretningsorganisasjon GCHQ (Government Communications Headquarters) har utviklet et sett med digitale verktøy for å manipulere og påvirke opinionen, ifølge nye avsløringer av Glenn Greenwald og The Intercept basert på hemmelige dokumenter lekket av varsleren Edward Snowden.

Det inkluderer en evne til å manipulere sidevisninger, kunstig øke trafikken til et nettsted, forsterke kommentarer (løfte opp og gjøre dem mer synlige) eller sensurere ekstremistisk innhold på Youtube eller andre populære sosiale nettjenester.

Lekkasjen viser at spionene med base i Chelthenham også har laget programvare for å påvirke utfallet av nettbaserte avstemninger. Egne verktøy er også utviklet for å gjennomføre målrettede DoS-angrep (Denial of Service) inkludert via peer-to-peer-teknikker.

Bak står GCHQs avdeling JTRIG (Joint Threat Research Intelligence Group) som blir betegnet som et motstykke til amerikanske NSAs elitehackere TAO (Tailored Access Operations).

– De fleste av verktøyene våre er fullt operative, de er prøvd ut og er pålitelige. Vi ramser bare opp verktøy her som enten er klare til å avfyres eller straks er ferdige, forklares det i GCHQs egen wiki om verktøykassen gjengitt i disse lysbildene.

Spionene minner også om følgende: – Ikke se på dette som en ferdig katalog. Selv om du ikke finner det du leter etter her, så betyr ikke det at vi ikke kan utvikle det.

De ulike verktøyene er alle utstyrt med kodenavn, slik vi kjenner det igjen fra tidligere avsløringer av NSAs digitale spionprogrammer:

  • “Change outcome of online polls” (UNDERPASS)
  • “Mass delivery of email messaging to support an Information Operations campaign” (BADGER) and “mass delivery of SMS messages to support an Information Operations campaign” (WARPARTH)
  • “Disruption of video-based websites hosting extremist content through concerted target discovery and content removal.” (SILVERLORD)
  • “Active skype capability. Provision of real time call records (SkypeOut and SkypetoSkype) and bidirectional instant messaging. Also contact lists.” (MINIATURE HERO)
  • “Find private photographs of targets on Facebook” (SPRING BISHOP)
  • “A tool that will permanently disable a target’s account on their computer” (ANGRY PIRATE)
  • “Ability to artificially increase traffic to a website” (GATEWAY) and “ability to inflate page views on websites” (SLIPSTREAM)
  • “Amplification of a given message, normally video, on popular multimedia websites (Youtube)” (GESTATOR)
  • “Targeted Denial Of Service against Web Servers” (PREDATORS FACE) and “Distributed denial of service using P2P. Built by ICTR, deployed by JTRIG” (ROLLING THUNDER)
  • “A suite of tools for monitoring target use of the UK auction site eBay (www.ebay.co.uk)” (ELATE)
  • “Ability to spoof any email address and send email under that identity” (CHANGELING)
  • “For connecting two target phone together in a call” (IMPERIAL BARGE)

Oracle fjerner 113 sårbarheter

Oracle sender i dag ut sin kvartalsvise samling med sikkerhetsoppdateringer. Den såkalte Critical Patch Update med utgivelse 15. juli er av den massive sorten.

Det oppgis at pakken inneholder botemidler mot 113 nye sårbarheter på tvers av flere hundre av programvaregigantens produkter.

Ulike versjoner av Oracle-databasen, Fusion Middleware, Hyperion, E-Business Suite, PeopleSoft, Siebel, MySQL, Glassfish, Solaris og Java er alle berørt. En uttømmende liste over produktene som omfattes kan leses på lenken i første avsnitt.

Ellers kan nevnes at Oracle har avviklet støtten for Java til Windows XP, etter at Microsoft avsluttet støtten for det gamle operativsystemet tidligere i år.

Flere av de 113 sårbarhetene som blir håndtert i sikkerhetspakken er regnet som kritiske, det vil si at de kan utnyttes av en angriper for å skaffe seg administrativ tilgang til et system uten brukernavn og passord, også via fjernaksess over internett.

Sårbarhetene blir som vanlig av Oracle rangert i et tallsystem hvor høyeste score 10,0 indikerer de mest alvorlige tilfellene. Java SE får 20 ulike feilfikser, inkluderert sårbarheter med høyeste alvorlighetsgrad.

For øvrig er det nå snart ett helt år siden forrige kjente nulldagssårbarhet er oppdaget i Java, ifølge nettstedet java-0day.com som følger dette.

Trådløs energi for hele verden

 

For over hundre år siden ble en merkelig bygning reist ved nordkysten av Long Island, øst for New York.

Det vil si, bygningen i seg selv var ikke så merkelig. Det som vakte oppsikt, var tårnet som raget nesten 60 meter opp over taket.

I toppen av tårnet svulmet en underlig kuppel. Denne kuppelen skulle lades med høyspenning.

Bygningen var en drøm, formet i stein og stål. Drømmeren het Nikola Tesla.

Tesla var serbisk immigrant. Han drømte om å forsyne verden med trådløs kommunikasjon og elektrisk energi.

Drøm i grus

Tesla hadde sine triumfer og sine nederlag. Den største triumfen var hans prinsipp for vekselstrøm i stikkontaktene. Det vant fram foran likestrømmen til erkefienden Thomas Edison, slik vi alle erfarer i våre egne hjem.

Et av nederlagene var dessverre tårnhuset på Long Island. Konkurrenten Guglielmo Marconi trakk flere investorer med sin trådløse telegraf enn Tesla klarte.

Pengemangel satte kroken på døra i tårnhuset, bare seks år etter at det var bygget. Så gikk ni år til, og bygget revet. Drømmen lå i grus.

Samme drøm, samme problem

Men selv om de elektriske strømmene til Tesla aldri fikk muligheten til å fly verden rundt, så gjorde drømmene det. Nå lever de videre i to unge russere, Leonid og Sergej Plekhanov.

De har startet firmaet Global Energy Transmission. Nå sliter de med det samme problemet som Tesla hadde: Å skaffe nok penger.

På noen måter har dette problemet blitt mindre, over hundre år etter. For det første har en av drømmene til Tesla alt blitt virkelighet: Internett har gitt oss global kommunikasjon.


Markedsføringsvideo fra Global Energy Transmission.

Crowdfunding

Internett har gjort det mulig å hente inn penger gjennom det som kalles crowdfunding. På nettstedet IndieGogo strømmer nå mange små og noen få større bidrag fra hele verden inn til Global Energy Transmission.

For det andre har teknologien gjort det mulig å bygge tårnet både lettere og billigere, ifølge russerne.

Teslas tårn veide 60 tonn. Russerne mener de skal klare å redusere vekten til to tonn med moderne materialer.

Men det er langt igjen til pengene er i boks. Kampanjen varer bare et par uker til, og fortsatt mangler Global Energy Transmission rundt 95 prosent av målet på 800 000 dollar.

- Relativt kvasivitenskapelig

Vil denne teknologien virke? Nettsidene til Global Energy Transmission hjelper meg litt på vei mot svaret, men ikke veldig langt. Språket er tungt og teknisk.

Det er kanskje ikke bare min faglige svakhet som har skylden. Jeg ba Helge Balk fra Universitetet i Oslo kikke på dokumentasjonen.

Balk er førsteamanuensis i elektronikk på Fysisk institutt, og understreker at han ikke er hundre prosent familiær med alle antakelsene og ligningene som presenteres.  Likevel synes han dokumentasjonen har sine svakheter.

– Den fremstår for meg som et forsøk på å gi inntrykk av å være faglig tung, men består hovedsakelig av overfladiske lærebokutsagn og henvisninger til noen faglige artikler som limes sammen med en masse ord.

– På meg virker det hele relativt kvasivitenskapelig, skriver han i en epost til forskning.no.

Solkraftverk

Fysiker Bjørn Samset har også hjulpet meg å vurdere teoriene bak tårnet til Tesla.

– Ideene til Tesla er, så vidt jeg kan vurdere, gode. Hvis noen vil ta jobben med å teste dem i praksis, er det flott, skriver han til forskning.no.

Hvordan virker den trådløse kraftoverføringen som russerne vil bygge? Deres drøm er enda større enn Teslas: De starter med et gigantisk solkraftverk, for eksempel i Sahara.

Et slikt solkraftverk kan produsere enorme mengder energi i form av elektrisk strøm. Men hvordan skal all denne energien spres ut i verden?  Å bygge vanlige kraftlinjer blir alt for kostbart.

Spenningsfelt mellom jorda og atmosfæren

Her kommer tårnet til Tesla inn i bildet. Det utnytter et lite kjent faktum: Jorda er elektrisk ladet.

Det skyldes blant annet solvinden, elektrisk ladet gass som blåser ut fra sola. Solvinden sveiper forbi jordbanen, og gir elektrisk opplading av lag høyt oppe i atmosfæren. Laget kalles ionosfæren.

Dermed blir det et elektrisk spenningsfelt mellom ionosfæren og bakken på jorda. Ionosfæren har en ladning i forhold til jordskorpa. Sett fra jordskorpa, så har den da en tilsvarende motsatt ladning i forhold til ionosfæren.

Rister på lakenet

Dette kan tårnet til Tesla utnytte. Bjørn Samset forklarer det slik: 

 

– Tenk på den elektriske ladningen rundt om i jordskorpen som et laken som er strukket ut over hele jorda. Hva om vi tok lakenet og ristet det?

– Da ville bølger bre seg utover, og kanskje kunne oppdages et stykke unna. Hvis bølgene ble kraftige nok, så kunne vi også overført energi via lakenet, skriver han.

Det er akkurat hva Tesla-tårnet skal gjøre. Elektrisk spenning fra det gigantiske solkraftverket lader opp kula i toppen.  Dermed blir det elektriske feltet rundt tårnet sterkere. Det tilsvarer å riste på lakenet.

Mottakertårn

Men hvorfor forplanter bølgene fra ristingen seg utover jorda? Det kommer av at jordskorpa leder elektrisk strøm.

Akkurat som når du rister et laken, vil noen steder på lakenet bevege seg ekstra kraftig, mens andre steder vil være nesten i ro.

Hvis du plasserer et annet tårn akkurat der lakenet beveger seg mest, altså der det elektriske feltet flagrer som kraftigst, kan du hente ut litt av energien.

Strømmen pendler fram og tilbake gjennom jordskorpen, opp i tårnet, og strømkretsen sluttes gjennom ionosfæren.


Video fra firmaet Global Energy Transmission som viser 3D-modell av tårnet de vil bygge.

Flere innvendinger

– Det er ingenting i veien med idéen i prinsippet. Spørsmålet er om den lar seg gjennomføre i praksis, skriver Samset. Både han og Helge Balk har sine betenkeligheter.

– Hva vil hindre at en rekke land rett og slett forsyner seg av denne energien ved å sette opp mottakertår?, spør Balk.

– Og hva skjer om konkurrerende selskap setter opp sine egne (sendertårn) slik at det oppstår interferens som forflytter nodene hvor man har bygget energiuttakstårn? fortsetter han.

– Når det gjelder sikkerhet, skriver de (russerne) at dette ikke er noe problem, da energien blir fordelt ut over et så stort areal og vil gå ned i bakken. Men den vil måtte komme konsentrert ut og inn av områdene hvor tårnene står, skriver Balk videre.

– La dem gjerne sjekke

– Jeg mistenker kanskje at det finnes praktiske problemer her som gjør systemet vanskeligere å sette opp enn russerne tenker seg. Naturen er gjerne sånn, skriver Samset.

– Men samtidig har ikke verden hatt behov for et slikt system før nå, så det har ikke vært incentiv for å teste heller. Kanskje det faktisk er lurt? La dem gjerne sjekke, fortsetter han.

– Jeg kommer i hvert fall ikke til å donere penger til dette prosjektet, skriver Balk.

– Jeg er nok skeptisk til om det blir noen revolusjon av dette, men nysgjerrig nok til ikke å avvise det blankt, skriver Samset.

– Og den dagen jeg skriver en science fiction-roman, så skal dette systemet helt klart være i drift over hele min fiktive verden, avslutter han.

Lenker:

Let’s Build a Planetary Energy Transmitter, informasjon fra Global Energy Transmission på nettsidene til crowdsourcingfirmaet IndieGoGo

Foreklet teknisk forklaring på nettsidene til Global Energy Transmission

Tror på dype kutt i Microsoft

Ryktene har svirret i mange uker nå.

Det er duket for masseoppsigelser i Microsoft, få måneder etter at IT-giganten fullførte oppkjøpet av Nokias mobildivisjon og fikk 25.000 nye ansatte på lønningslistene.

Det hevder den anerkjente Microsoft-eksperten og analytikeren Rick Sherlund i Nomura Securites.

Microsoft har per i dag en samlet arbeidsstyrke på 127.104 ansatte etter overtakelsen. Det viser offisielle tall.

Av disse vil mellom 5 og 10 prosent miste jobbene sine, hvis vi skal tro Sherlund som har fulgt programvaregiganten tett i en mannsalder.

I såfall kan dette bli den største nedbemanningen i selskapets historie.

Sherlund venter ifølge Cnet at masseoppsigelsene blir offentliggjort tirsdag til uken, da Microsoft legger fram sitt (avvikende) regnskap for fjerde kvartal og finansåret 2014 som helhet.

Verken det enorme anslaget, som ifølge analytikeren betyr kutt av et sted mellom 6.300 og 12.700 stillinger, eller kuttrunden som sådan er bekreftet eller kommentert av Microsoft. Selskapet har ifølge Cnet nektet å kommentere opplysningene.

Derimot varslet toppsjef Sayta Nadella på tampen av forrige uke en kraftig omstilling i Microsoft. I et brev som gikk ut til samtlige ansatte, og som fikk bred pressedekning, gikk han langt i å antyde at endringene de står overfor også vil innebære oppsigelser. Han sa blant annet at ingen områder er fredet.

Ingen vil være overrasket over at Microsoft kan finne såkalte synergieffekter etter oppkjøpet av Nokia. I praksis betyr det at stillinger vil forsvinne. Hvor mange får vi trolig først bekreftet ved fremleggelsen av årsregnskapet til uken.

I dag jobber om lag halvparten av Microsofts ansatte i USA, totalt 61.313 personer. Vel 43.000 av disse jobber i Seattle-regionen i hjemstaten Washington.

Apple gjør Swift mer tilgjengelig

Apple har i det siste forsøkt å fremstå som et mer åpent selskap (noe som kan henge sammen med en ny lederstil fra Tim Cook), og denne åpenheten gjelder i stor grad for utviklere. Ikke bare vil tredjepartsapplikasjoner få utvidet adgang til underliggende funksjoner i kommende iOS 8, selve utviklingen skal bli mer strømlinjeformet og mer inkluderende takket være det nye programmeringsspråket Swift.

Swift er en erstatning for Objective-C som har tjent Apple i mange år, og det er klart at selskapet ønsker å få språket ut til et bredere publikum så raskt som mulig.

Derfor tar selskapet nå flere skritt som er ganske uvanlige for Apple.

For det første har Apple nå startet en Swift-blogg, der deres egne utviklere skal dele erfaringer, informasjon og tips om programmeringsspråket. Dette i seg selv helt nye takter, da Apples kommunikasjon har vært kjent for å være veldig styrt og lite spontan, enten via stramt regisserte pressekonferanser eller kontrollerte intervjuer. Det er sjeldent at selskapets utviklere har fått uttalte seg, men dette skjer tydeligvis nå.

For det andre vil betaversjonen av Xcode 6, Apples utviklingsverktøy med støtte for Swift, nå være gratis å laste ned og bruke. Det koster normalt 99 dollar i året å delta i Apples utviklerprogram, noe som ikke er uoverkommelig – men det å kunne sette i gang med Swift-utvikling uten å måtte betale en avgift er en ytterligere fordel. Man trenger en Mac med enten Mavericks-versjonen av OS X installert – eller en betaversjon av kommende Yosemite.

Dette er ikke de eneste skrittene Apple har tatt i det siste for å gjøre seg mer tilgjengelig til publikum: Det nye OS X Yosemite skal tross alt kunne testes av en million «vanlige» brukere, noe som også er utradisjonelt for selskapet. Det er foreløpig uavklart når betatesten skal legges ut, alle som har skrevet seg opp vil få informasjon om dette når tiden er inne.

FM-slukking kan bli utsatt

Lyttingen til digitalradio i Norge er i ferd med å flate ut. Konsekvensen kan bli at den bebudede slukkingen av FM-båndet i 2017 blir utsatt.

Det er under et halvt år til radiobransjens frist til å innfri kravene til digital lytting løper ut. Fra første til andre kvartal var økningen i lyttingen på bare 2 prosent, og lyttingen er dermed fremdeles under minstekravet som Stortinget har satt, skriver Aftenposten.

Halvparten
For at FM-båndet skal slukkes i 2017, må minst 50 prosent av lytterne høre på digital radio innen 1. januar 2015. Ferske tall fra TNS Gallup viser at andelen lyttere i andre kvartal var 47 prosent. I første kvartal var andelen 45 prosent. Det er også fortsatt få som har DAB-radio i bilen, bare 12 prosent.

Til sammenligning økte den digitale radiolyttingen med 9 prosent fra juli i fjor til mars i år.

Ubekymret
Hvis kravet til digital radiolytting ikke blir oppfylt innen 1. januar, vil slukkingen av FM-båndet bli utsatt fra 2017 til 2019.

Men Ole Jørgen Torvmark, daglig leder i Digitalradio Norge, hevder han ikke er bekymret.

– Jeg føler meg helt trygg på at vi når Stortingets mål om en andel på minst 50 prosent innen nyttår, sier han. (©NTB)

Microsoft-sjefen varsler ny kurs

Den fremdeles ferske toppsjefen i Microsoft, Satya Nadella, sendte i går ut en omfattende kunngjøring til samtlige ansatte i selskapet, der han legger ut om selskapets nye fokus og strategien fremover.

Det loves endringer og Nadella ønsker tydeligvis å redefinere hva som karakteriseres som selskapets «kjerne».

Forgjenger Steve Ballmers visjon om å være leverandør av «devices and services», enheter og tjenester, blir nå tonet ned.

Nadella har tidligere snakket om sitt mål om å gjøre Microsoft til et selskap som fokuserer på mobil og nettsky, og han gjentar nå at det er dette Microsoft skal handle om i tiden fremover.

Dropper ikke maskinvare
Nadella presiserer likevel at det ikke betyr at de fysiske produktene til Microsoft forsvinner. Han er tydelig på at Xbox, Nokias mobiltelefoner og Surface fremdeles skal satses på. Det er tross alt først nylig at Nokia-oppkjøpet ble fullført og selskapet skal integreres tettere med resten av Microsoft.

Særlig er Microsoft-sjefen tydelig på hvor viktig Xbox er for Microsoft, og hvor heldig Microsoft er ved å ha spillsatsingen i porteføljen.

Mange av teknologiene utviklet for Xbox tjener også de øvrige produktene deres: Stemmegjenkjenning i Skype, grafikkteknologier i Windows, Azures nettsky-infrastruktur og kamerateknologier utviklet for Kinect.

Hybridmaskinen Surface 3 fremheves også som et eksempel på hvordan Microsoft er villig til å designe maskinvare som spiller på styrkene til Windows-økosystemet.

Ny kultur
Ifølge Nadellas epost kan selskapets ansatte se frem til omstrukturering av Microsoft i tiden fremover. De forskjellige teamene skal jobbe for kundene, drives av data og fokusere på hastighet og kvalitet. Nadella sier at ingen områder er skjermet, at det vil bli sammenslåinger, at prioriteringene skal endres, at prosesser skal strømlinjeformes. Microsoft skal også investere mer i opplæring og kursing av ansatte, slik at det blir enklere å skifte stilling og utvikle seg personlig. Forretningsstrukten skal også forenkles, antakelig blir det færre ledere.

Nadella ser at avstanden mellom forbruker- og bedriftsteknologi minker og han ser på alle kunder som «doble» brukere. De anvender den samme teknologien både på jobb, skole og i hjemmet. Disse brukerne krever nettsky-drevne applikasjoner, bedre verktøy for planlegging, bedre sikkerhet og personvern.

Produktivitet er det nye Microsoft skal handle om først og fremst, og Nadella skriver at det ikke bare betyr regneark og dokumenter, men nye verktøy for folk som blir overveldet med apper, sosiale nettverk, tjenester og data. Disse verktøyene skal være personlige, analyserende og hjelpsomme.

Det er tydelig at Nadella ønsker å utfordre Microsoft, selskapet kultur og ansatte, samt gi kundene nye opplevelser. Dette kommer kort tid før potensielle oppsigelser i selskapet, som det har gått noen rykter om, uten at Nadella går nærmere inn på det nå.

Snikende tiger, skjult outsourcing

De siste årene har indiske, globale spillere som Tata Consulting Services, Infosys, Wipro og HCL vekket oppsikt ved å kapre store IT-kontrakter i Norge. digi.no har skrevet en rekke artikler om fenomenet, som kan oppsummeres slik: Indarane kjem!

Cognizant er ikke like kjent, men også de må sies å tilhøre gruppen av indiske IT-leverandører som satser sterkt i det norske markedet.

De har 180.000 ansatte globalt. 150.000 av dem sitter i India der selskapet så dagens lys i 1994. Et par år senere ble selskapets hovedkvarter flyttet til New Jersey i USA.

De ble født som internavdeling i kredittanalyseselskapet Dun & Bradstreet, men ble raskt skilt ut i egen virksomhet. Etter børsintro på Wall Street har Cognizant vokst seg langt større enn opphavet.

– Det er ikke så ofte man leser om oss. Vi opererer kanskje litt i det stille. Vi har vokst sakte, men sikkert – og kanskje ikke fullt så sakte heller de siste årene, sier Fredrik Kallevig om virksomheten her til lands.

Cognizant etablerte norgeskontor allerede i 2005, men lokal ledelse kom på plass først for to år siden. Kallevik er norgessjefen.

Dette intervjuet er faktisk første gangen han blir intervjuet i media. Han lover at de fremover skal bli langt mer synlige enn de har vært.

Status er 130 ansatte i Norge og litt over 250 i Norden. Det sitter om lag 1.000 medarbeidere i India som leverer til nordiske kunder. I tillegg leverer selskapet IT-tjenester til norske kunder fra et leveransesenter i Budapest, Ungarn.

Omtrent halvparten av de ansatte i Norge kom over med overtakelsen av IT-avdelingen til Orkla i fjor. Det er også et stort innslag av indere som har flyttet hit sammen med familiene sine i takt med at oppdragsmengden har økt.

– Vi har kontorer på Skøyen i Oslo, men også i Sarpsborg og Bergen. Vi tenker å levere så mye som mulig fra India, men ønsker samtidig å ha en sterk lokal tilstedeværelse, sier Kallevig, som legger til at det skjer både gjennom egne ansatte og partnere.

Driftspesialisten Basefarm er en slik partner. Cognizant har datasenter i Amsterdam og et cloud-senter utenfor London, men ønsker ikke egne datasentraler i Norden, forteller han.

Konkurrentene de møter ute i markedet er mer etablerte aktører og klassiske konsulentselskaper som Accenture, Capgemini, Evry, Steria, Tieto, CSC eller IBM. Og selvfølgelig de indiske rivalene.

– Landskapet er blitt større. Nå finner du typisk 12-15 aktører som blir vurdert ved større innkjøp. Alle de indiske har vunnet viktige kontrakter og scorer godt på kundetilfredshet, hevder Kallevig.

Modellen til Cognizant er 70 prosent leveranse fra India og resten lokalt. Slik har det vært i alle de tjue årene selskapet har eksistert.

– Vi sitter på en enorm kompetansepool i India. Der ansetter vi de beste folkene fra kullene ved de beste universitetene. Det er ganske gode skoler. Så ønsker vi å være litt annerledes enn de andre indiske IT-leverandørene. Vi er nok litt mer lokale.

De ønsker å være mer enn en outsourcingpartner, forteller norgessjefen. – Alle er opptatt av kost. Vi vinner ikke hvis ikke vi er lave nok på pris, men det er ikke nok. Andre parametre er også viktig, som at vi i større grad blir en innvasjonspartner for kundene.

– Teknologinøytrale
Foruten konsulentvirksomhet og infrastruktur-tjenester har de også et eget innovasjonsforum hvor de gjør prosjekter felles med kunden. De har også en portefølje med egenutviklede løsninger de ønsker å selge. Her nevner Kallevig særlige mobile løsninger og verktøy for å utnytte sosiale medier for å skape konkurransefordeler for bedrifter, som aktuelle i det norske markedet.

Så oppfatter de seg som teknologinøytrale. De er partnere med alle de store programvareleverandørene, men er ikke religiøse på teknologivalg, sier han.

Selv med 180.000 ansatte globalt og tjue års fartstid i ryggen, samt en årsomsetning på 10 milliarder dollar, så oppfatter de seg som en oppstartsbedrift.

– På en måte er vi fortsatt en oppstart. Europa er et nytt marked for oss. Vi har store ambisjoner i Norge og Norden. Det er noe av grunnen til at jeg ville bli med for to og et halvt år siden også, sier Fredrik Kallevig, som kom fra 12 års fartstid i IBM, sist som leder for infrastruktur outsourcing.

– I hvilken grad har dere møtt motgang i det norske markedet?

– Vi har ikke møtt direkte motgang. En utfordring vi møter fortsatt er at ikke alle kunder er modne for en sånn modell vi leverer. Flere stiller krav om norsk språk og norske konsulenter, men der begynner vi å merke en endring. Noen av de store offentlige kundene godtar nå engelsk, mens andre igjen er mer konservative.

Det kan være gode grunner til at norske kunder vil ha IT-leveranser fra folk som snakker det samme språket som dem. Men Kallevik snur på flisa når han sier «en del norske kunder går glipp av gode løsninger fra aktører som oss, noe som gjør at konkurransen også blir mindre».

Konkurransen i markedet er knallhard, vedgår han, men hevder å oppleve at markedet har varmet seg opp og at interessen rundt dem er økende.

– Jeg merker at vi kommer mye lettere inn i prosessene nå enn før. Vi blir i større grad invitert til anbudskonkurransene.

Cognizant Norge skal vokse ytterligere. Kallevig planlegger å styrke staben med rundt 10 nye hoder i løpet av året, i hovedsak prosjektledere, løsningsarkitekter og selgere, det spørs på ordreinngangen og hva de vinner av kontrakter.

«Greit overskudd»
De siste regnskapstallene som er offentliggjort er fra 2012. Da hadde selskapet i Norge en årsomsetning på 65 millioner kroner med rundt 4,5 millioner kroner på bunnlinjen. Etter det digi.no erfarer har de doblet inntektene et par ganger siden da, men det vil ikke Kallevig bekrefte.

– Vi går ikke ut med tall på norgesnivå, men har et greit overskudd, sier han.

– Hvordan opplever du konkurransen i markedet. Med så mange nye og etablerte aktører som kjemper om de samme kontraktene blir vel marginene presset?

– Jeg tenker at det er ganske bra å være kunde i det norske markedet om dagen, avslutter Fredrik Kallevig.