Utfordreren og teleselskapet Phonero har kjøpt opp sin over dobbelt så store konkurrent Ventelo.

Resultatet av oppkjøpet, som ble kjent tirsdag ettermiddag, er at Phonero – som ble etablert i 2008 da nøkkelpersoner brøt ut av Ventelo – blir tre ganger så store.

– Med over én milliard kroner i omsetning blir vi en betydelig aktør og den største utfordreren til Telenor på mobil i bedriftsmarkedet, sier administrerende direktør Thore Berthelsen i Phonero i en pressemelding.

Oppkjøpet er finansiert med en kombinasjon av en rettet emisjon mot eksisterende aksjonærer, der Phoneros hovedeier Kistefos AS tar mesteparten og vil eie rett under 60 prosent av Phonero etter overtakelsen. Samt resten i banklån, forteller Berthelsen til digi.no.

Han vil ikke si hva kjøpesummen er.

– Det kan jeg dessverre ikke kommentere. Det er avtalefestet, sier han.

Høyt volum
Ifølge Phonero-sjefen er høyt volum en forutsetning for god lønnsomhet i mobiltelefonibransjen.

– Ambisjonen har alltid vært å vokse. Ventelo representerer vårt første oppkjøp av mobilkunder, sier Berthelsen.

Skal tenke i 100 dager
Det er ikke gitt hva som skjer med merkevarene. Ventelo har særlig nytt godt av kunder i offentlig sektor, mens Phonero har gjort det bedre mot privat næringsliv. Av samme grunn er oppfatningen at selskapene utfyller hverandre.

Han sier at de vil bruke de neste 100 dagene på å tenke seg om.

– Det kan skje at vi slås sammen til ett selskap, men ingenting er gitt når det gjelder brand ennå. Men vi skal samlokalisere oss både i Kristiandsand og Oslo, der begge selskapene har relativt store kontorlokaler, sier Berthelsen til digi.no.

Berthelsen begynte selv i Ventelo i 1995 og fikk drøye elleve år i selskapet, før han startet konkurrenten Phonero. Han fikk den gangen med seg nøkkelpersoner fra Ventelo, til stor irritasjon hos ledelsen i Ventelo Norge.

Nå synes ringen altså å være sluttet. Phonero har spist andeler i det norske bedriftsmarkedet. I fjor omsatte de for 318 millioner kroner med 35 millioner kroner på bunnlinjen.

– Hvordan vil du beskrive tiden i Phonero fra dere startet i 2008 og frem til i dag?

– Det har gått forbausende bra. Det er en krevende bransje og å gå inn i, spesielt segmentet for bredriftstjeenster. Oppkjøpet av Nordicom, vår grossist på bedriftsnett (mobile sentralbordløsninger og IP-telefoni) for tre år siden har gjort at vi har kunnet drive strategisk produktutvikling. Det har vært viktig. Så har vi holdt en jevn og fin vekst, og klarte tidlig å etablere kundetilfredshet. Det er lite kundefrafall i Phonero, sier Thore Berthelsen .

Selv for amerikanske selskaper som Microsoft og Google er VM i fotball en stor begivenhet som det gjelder å utnytte. Google har egne live-oppdateringer fra kampene gjemt bak doogle-en eller ved å søke etter «FIFA». Microsofts Bing har derimot en helt annen tilnærming.

I USA, men ikke i Norge, så tilbyr Microsoft en tjeneste som heter Bing Predicts. Siden fotball-VM startet har tjenesten forsøkt å beregne vinneren av alle kampene.

Hvor godt har greid seg Bing i gruppespillet, er litt uklart når man ikke har tilgang til tjenesten fra Norge (noen av forutsigelsene vises dog på bildet nedenfor), men tjenesten har i alle truffet blink i alle de fem åttedelsfinalene så langt. Dette skriver amerikanske PC World, som egentlig omtaler Cortana, den personlige digitale assistenten som er en viktig del av den kommende Windows Phone 8.1-oppdateringen. Cortana bygger på blant annet Bing-teknologier.

Microsoft har tidligere omtalt teknologien som brukes i forbindelse med beregningene.

– For turneringen evaluerer modellene våre styrken til vært lag gjennom et mangfold av faktorer, slik som tidligere resultater i kvalifiseringskamper og andre internasjonale konkurranser og seiersmarginene i disse oppgjørene, justert for lokalisering side hjemmebane gir en kjent fordel. Videre blir det gjort justeringer relatert til andre faktorer som gir ett lag fordeler sammenlignet med det andre, slik som hjemmebane (for Brasil) eller nærhet (for søramerikanske lag), banedekke (hybrid gress), værforhold under kampen og andre slike faktorer. I tillegg gjør data hentet inn fra prediksjonsmarkedene det mulig for oss å fininnstille sannsynlighetene for seier/uavgjort/tap på grunn av fenomenet «massenes visdom» og hvordan folk satser på resultatene.
Så kan man kanskje diskutere om det egentlig har vært noen store overraskelser blant sluttresultatene i åttedelsfinalene så langt.
Marcus Ash, som jobber med Cortana hos Microsoft, har lagt ut en del Cortana-meldinger om fotball-VM på sin Twitter-profil.

Våren 2015 skal Microsoft lansere sin neste utgave av Windows med kodenavnet «Threshold» – som kanskje blir hetende Windows 9.

Det hevder vanligvis godt informerte Mary Jo Foley hos ZDnet som har opplysningene fra interne kilder i Microsoft.

Foley slår fast at programvaregiganten er ferdig med 8.x-serien, som uansett forbedringer nå blir betraktet som et nytt Windows Vista, altså et feilskjær Microsoft er nødt til å distansere seg fra.

Ifølge kildene skal det komme en siste oppdatering til Windows 8.1 (Update 2) i løpet av året, men denne blir etter sigende mindre omfattende enn ventet.

Microsoft har tidligere vist frem en ny startmeny, som skulle vende tilbake til Windows 8 i en større oppdatering, sammen med flere merkbare forbedringer for desktop-brukere. Dette blir nå antakeligvis en del av Threshold. Windows 8.1 Update 2 kan vise seg å bli en samling feilfikser og mindre justeringer av grensesnittet, som rulles ut gjennom en ordinær oppdatering. Dette er ikke helt avklart, men sannsynlig, sier Foley.

Windows Threshold, eller Windows 9, skal få flere synlige endringer i brukergrensesnittet. Startmenyen skal kunne utstyres med snarveier til både Metro-applikasjoner og desktop-programmer. Videre skal det bli mulig å kjøre Metro-apper i egne desktop-vinduer.

Noe for enhver
Et viktig poeng med Threshold skal være at operativsystemet kjenner igjen hva slags maskinvare man bruker, for deretter å tilpasse seg dynamisk.

På tradisjonelle pc-er og bærbare, hvor mus og tastatur er mest utbredt, vil brukere få oppleve en Windows-versjon hvor skrivebordet og tradisjonelle Windows-programmer er satt i førersetet. Hybridmaskiner med berøringsskjermer vil se en Windows-versjon som veksler mellom berørings-miljøer og desktop avhengig av om tastatur er tilkoblet. Og til slutt vil det finnes en smartmobil/nettbrett-variant for ARM-baserte Windows Phone-mobiler og Windows-nettbrett, samt nettbrett som bygger på Intel Atom-maskinvaren. Kravet skal være at enhetene skal ha mindre skjermer enn 10 tommer. Denne siste varianten vil ikke ha synlig skrivebord, men likevel støtte kjøring av appene side om side.

Poenget er at brukeropplevelsen skal stå i fokus for alle brukere, uansett hva slags maskinvare de bruker, også for de som foretrekker å bruke mus og tastatur.

Ifølge en annen Windows-ekspert, Paul Thurrott, vil Threshold også komme med en fullverdig, berøringsfokusert versjon av Office, med kodenavn Gemini.

Kildene til Mary Jo Foley sier også noe oppsiktsvekkende: Windows Threshold kan vise seg å bli gratis for brukere av Windows 8.1. Kanskje også for de med Windows 7 Service Pack 1.

Mye av dette er imidlertid uavklart. Ifølge Foley planlegger Microsoft å vise fram Threshold allerede til høsten, for deretter å lansere det nye operativsystemet i april 2015.

Sparebanken Vest fornyer sitt samarbeid med Evry. Ifølge en pressemelding har kontrakten en verdi på 800 millioner kroner fordelt over fem år.

Leveransen omfatter det IT-giganten betegner som «neste generasjon kjernebank og betalingsløsninger». I tillegg blir de også samarbeidspartner i et fornyingsprosjekt som skal styrkes bankens satsing på digitale tjenester.

Evry har måttet beklage flere driftsforstyrrelser på tjenester de leverer til banknæringen den siste tiden, uten at det ser ut til å ha lagt noen demper på ønsket om å velge dem som leverandør.

Tillit
Tvert imot fremholder Sparebanken Vest stabil og sikkert drift som en viktig egenskap når de skal ut å handle banktjenester.

– Et viktig element for at Sparebanken Vest skal kunne gi kundene gode opplevelser, er å tilby enkle, tilgjengelige og brukervennlige banktjenester basert på stabil og sikker drift. Den nye samarbeidsavtalen vi i dag har inngått med Evry er et viktig bidrag for å imøtekomme kundenes forventninger. Avtalen vil ivareta vårt behov for å sikre økt kvalitet på IT-leveranser, samtidig som den vil gi banken tilgang til nye, innovative og fremtidsrettede bankløsninger, uttaler konserndirektør i Sparebanken Vest Bjørg Marit Eknes.

Konsernsjef Terje Mjøs i Evry sier han er glad for at det allerede gode samarbeidet med kunden er fornyet og forsterket for de neste fem årene.

Den nye avtalen løper fra 1. januar 2015 og ut hele 2019. Kontrakten har en opsjon på ytterligere to år.

Apple bekreftet for få dager siden at de avslutter videre utvikling av sin tradisjonsrike Aperture-pakke, for heller å fokusere på mer strømlinjeformede applikasjoner for bildehåndtering.

Aperture har vært tilgjengelig siden 2005, og fokuserte på organisering av bilder, omfattende muligheter for redigering og publisering, samt annen tyngre funksjonalitet for mer krevende proffbrukere.

Mange har imidlertid oppfattet Aperture som noe utdatert i takt med at oppdateringer har kommet sjeldnere enn før. Den siste store oppdateringen av Aperture ble sluppet i november 2013. Og nå har Apple bekreftet det som kanskje har ligget litt i kortene, utviklingen av programvaren blir avviklet.

Erstatningen er den nye applikasjonen Photos som lanseres sammen med Mac OS X Yosemite til høsten.

Det er ikke bare Aperture som forsvinner. Det gjør også Mac OS-programmet iPhoto som blir integrert i kommende Photos.

Når Photos rulles ut vil eksisterende brukere av iPhoto overføres til den nye appen, med alle biblioteker ivaretatt. Photos-appen vil også få bedre integrasjon med iOS 8 og iCloud, sømløst søk og organisering samt bedre redigeringsmuligheter.

At Aperture pensjoneres betyr økte muligheter for den største konkurrenten, Adobe. Deres Lightroom-programvare er allerede populær og nå lover produsenten ytterligere satsning. Adobe lokker Aperture-brukere til å sjekke ut deres Creative Cloud-abonnement og det frittstående Lightroom og lover i en pressemelding at de vil doble sine investeringer i Lightroom.

Det er uvisst hva dette betyr for Apples øvrige tunge programmer som Final Cut Pro og Logic Pro, men selskapet lover at de ikke glemmer sine profesjonelle brukere, noe de beviste med lanseringen av den redesignede kruttønna Mac Pro.

Google har de siste dagene kunngjort at tiden har kommet for å legge ned to ulike produkter eller tjenester. Ingen av dem kan sies å ha kommet som noen overraskelse.

Allerede i forrige uke kunngjorde selskapet at Quickoffice-applikasjonen til Android og iOS legges ned med nærmest umiddelbar virkning. Behovet for å opprettholde denne applikasjonen har forsvunnet og i med at Quickoffice-teknologien siden forrige uke har vært bygget inn i appene Google Docs, Google Sheets og Google Slides (Google Dokumenter, Google Presentasjoner og Google Regneark på norsk).

Google kjøpte Quickoffice i 2012 for å få tilgang til teknologi som gir bedre støtte for Microsoft Office-dokumenter enn det Google hadde tilgang til fra før.

De som har Quickoffice installert på sine enheter, vil fortsatt kunne bruke appen. Men den vil ikke bli oppdatert med ny funksjonalitet. Appen vil dessuten bli fjernet fra Google Play og App Store i løpet av noen uker.

Orkut
Nedleggelsen av det sosiale nettverket Orkut kom kanskje litt mer ut av det blå. Orkut ble lansert i 2004 som en konkurrent til datidens Friendster, hvor man kunne opprette og pleie kontakten med nye og gamle venner.

Orkut greide aldri å bli særlig kjent eller populær i vestlige land, hvor blant annet MySpace og senere Facebook fikk brukernes gunst. Men i enkelte land, særlig Brasil og India, var Orkut møtt med åpne armer. I 2008 skal Orkut ha vært det mest besøkte nettstedet i Brasil.

I årene som fulgte lanserte Google både Buzz og Wave, som begge ble fiaskoer. Google har truffet langt bedre med Google+, noe som sammen med veksten til Blogger og YouTube er hovedårsakene til at Google ikke lenger vil bruke nevneverdige ressurser på Orkut.

Nedleggelsen av Orkut vil skje gradvis. Det er ikke lenger mulig å registrere seg som bruker. Den 30. september skjer selve stengingen. Brukerne vil kunne laste ned sine bilder og andre data i ytterligere to år. Et arkiv med de offentlige Orkut-fellesskapene skal dog bevares for framtiden og gjøres tilgjengelig på en ny måte samme dag som Orkut-tjenesten stenges.

digi.no har tidligere skrevet om den personvern-fokuserte mobilen Blackphone, utviklet av selskapet Geeksphone sammen med krypteringsguru Phil Zimmermann.

Blackphone handler om å ivareta personvern, privatliv og å gi brukerne full kontroll. Lanseringen er godt timet med stadige kontroverser rundt digital overvåkning.

Blackphone ble først vist frem i januar, og nå er mobilen faktisk i salg. Dermed vet vi en god del mer om maskinvaren og funksjonene.

Rent teknisk er ikke mobilen den mest avanserte, og spesifikasjonene ligger litt under flaggskip-nivå. Den har en Tegra 4-basert firekjerners prosessor på 2 gigahertz, 1 gigabyte med RAM og en skjerm på 4,7 tommer. Oppløsningen er på 720p. Hovedkameraet har en oppløsning på 8 megapiksler, frontkameraet har 5 megapiksler.

Det er selvfølgelig programvaren og tjenestene som følger med som er det unike her.

Operativsystemet bygger på Android, men er noe helt eget – det heter PrivatOS (OSet er dermed Google-fritt). Det viktigste elementet der er Security Center, som gir brukerne full kontroll over alle applikasjoner og hvilke deler av maskinvaren de har tilgang til.

Dessuten har mobilen avanserte muligheter for fjernsletting, som skal fungere fra hvor som helst i verden.

Det følger med programvare for kryptering av stemme- og videosamtaler, det er disse applikasjonene som er utviklet av Zimmermann og sikkerhetseksperten Jon Callas.

Man får også med tilgang til VPN-tjenester levert av Disconnect, som også har bygget inn en anonym søkemotor i telefonens nettleser. All personlig informasjon, IP-adresse og cookies skal forbli skjult når man surfer med Blackphone. Selve søkingen foregår gjennom allerede kjente løsninger som Google, Bing eller Yahoo, men Disconnect sørger for anonymisering underveis.

Det følger også med tilgang til en kryptert nettsky-tjeneste kalt SpiderOak.

Flere av disse tjenestene er også tilgjengelige til andre enn Blackphone-brukere, men poenget er at her følger de alle med i pakken.

Nettstedet Ars Technica er et av de første som har fått testet ferdig versjon av smartmobilen, og konkluderer med at sikkerhetsløsningene er meget gode, programvaren veldig omfattende, men mobilen i seg selv har noe skuffende ytelse. Manglende tilgang til Google Play-butikken kan også være problematisk for noen.

I skrivende stund er Blackphone utsolgt fra nettbutikken. Den koster 629 dollar eller om lag 3.900 kroner.

Det norske teknologiselskapet Cxense børsdebuterer i dag med notering på markedplassen Oslo Axess, også kalt «lillebroren» til Oslo Børs.

IT-selskapet som tar mål av seg å bli verdensledens innen «big data» og digital annonsering ble etablert for fire år siden av John Markus Lervik og flere andre tidligere Fast-topper. Lenge gikk de under radaren, inntil digi.no fikk et eksklusivt intervju med gründerne i 2012.

– Viktig milepæl
Gjennom en rettet emisjon blir de nå tilført 46,7 millioner kroner og utsteder 359.317 nye aksjer. Eksisterende aksjonærer har ikke solgt seg ned i forbindelse med børsnoteringen, heter det i en pressemelding.

– Vi er veldig fornøyd med å ha gjennomført en vellykket notering, noe som en viktig milepæl i selskapets utvikling. Nå gleder vi oss til å legge enda mer trøkk på å tilby vår banebrytende teknologi globalt med løsninger som hjelper selskaper til å få kontroll på egne data, sier administrerende direktør Raman Bhatnagar i Cxense.

Selskapet planlegger å bruke pengene de nå får inn til å styrke veksten og gi dem fleksibilitet til å foreta strategiske oppkjøp, som kan tilføre dem komplementær virksomhet, teknologi og andre aktiva.

Halv milliard kroner
Foruten emisjonen blir det utstedt to kjøpsretter (warrants) for hver tildelte aksje med innløsningsdatoene 4. juli 2015 og 4. juli 2016, med en foreslått innløsningspris på henholdsvis 140 og 150 kroner.

Det oppgis at inntektsnivået, provenyet fra transaksjonen, blir om lag 150 millioner kroner fordelt over de neste to årene. Med en introduksjonspris på 130 kroner aksjen får Cxense en markedsverdi på 478,6 millioner kroner, før utstedelse av tegningsretter.

– Som et globalt teknologiselskap med hovedkontor i Norge er det en fordel å være notert, ikke minst fordi det gir oss bedre tilgang til kapitalmarkedet og styrker vår mulighet til å sikre økt vekst, sier Bhatnagar.

Byttet sjef etter dom
Bhatnagar overtok som IT-selskapets toppsjef i april.

Det skjedde kort tid etter at gründer og tidligere administrerende direktør John Markus Lervik ble dømt til fengsel for brudd på regnskapsloven og markedsmanipulasjon fra tiden han var sjef i Fast.

Dommen er anket og Lervik kjemper for å bli renvasket. Saken har vært en stor belastning for Cxense fram mot børsnoteringen.

Tidligere i år ble det kjent at Lervik ikke lenger innehar noen formell stilling eller styreverv i virksomheten. Han er listet opp som gründer, men er fortsatt en av de største aksjonærene.

Her kan du følge utviklingen til Cxense-aksjen på børsen.

Microsoft kjemper fortsatt mot et krav fra føderale, amerikanske myndigheter om utlevering av visse kundedata. Det spesielle med disse dataene er at de kun er lagret i Microsoft-servere som befinner seg i Irland. Microsoft mener at utleveringsforespørselen derfor må gå via irske myndigheter. Selskapet har fått støtte fra flere andre IT-selskaper i denne saken, og nå også fra EU-kommisjonen. Men en amerikansk distriktsdomstol har gitt de amerikanske justismyndighetene medhold i saken.

Ifølge Financial Times mener Viviane Reding, visepresident i EU-kommisjonen og kommissær for justis, grunnleggende rettigheter og EU-borgerskap, at USAs krav kan være et brudd på internasjonal lov.

I et brev til Sophie in ‘t Veld, som representerer Nederland i EU-parlamentet, omtaler Reding den nevne saken.

– Effekten av kjennelsen fra den amerikanske distriktsdomstolen er at den omgår eksisterende, formelle prosedyrer som er avtalt mellom EU og USA, slik som avtalen om gjensidig juridisk hjelp, som tar seg av forespørsler fra utenlandske myndigheter om tilgang til informasjon, og som sørger for visse sikringstiltak når det gjelder datavern, skriver Reding.

– Kommisjonens bekymring dreier seg om at den eksterritoriale bruken av fremmed lov (og befalinger til selskaper basert på dette) kan være i strid med internasjonal lov og kan hindre den beskyttelsen som personer er garantert i EU. I tillegg blir selskaper som omfattes av EUs datavernlov fanget i midten i situasjoner hvor det er motstridende lover.

Reding skriver at EU-kommisjonen har tatt opp dette problemet flere ganger med den amerikanske regjeringen. Kommisjonens holdning er at tilfeller hvor myndigheter har behov for å be om persondata som oppbevares hos private selskaper som har tilhold i EU, skal ikke forespørslene rettes direkte til selskapene, men sendes via avtalte, formelle kanaler.

Tillit
Hovedårsaken til at Microsoft og de andre, amerikanske teknologiselskapene kjemper så hardt i denne saken, er knyttet til tillit hos kunder i blant annet Europa. Edward Snowdens avsløringer om NSAs svært omfattende overvåkning har ikke akkurat bidratt til å øke denne tilliten.

– I løpet av det siste året har Microsoft og andre amerikanske teknologiselskaper blitt møtt med en økende mistillit og bekymring angående deres mulighet til å sikre personvernet til personlig informasjon lagret på utsiden av USA. Myndighetenes standpunkt i denne saken bryter ytterligere ned denne tilliten, og vil til slutt underminere ledelsen amerikanske teknologiselskaper har i det globale markedet, skrev Microsoft i et rettsdokument i begynnelsen av juni.

De amerikanske myndighetene har på sin side argumentert med at Microsofts holdning vil være ødeleggende for myndighetenes mulighet til å etterforske kriminalitet.

Returen etter de siste årenes nedkjøling i IT-markedet lar vente på seg. Få måneder etter at Gartner trodde IT-slakken var forbi ser analysefirmaet seg nødt til å nedjustere årets prognoser.

For 2014 ligger det an til en global vekst i IKT-omsetningen på magre 2,1 prosent til 3 749 milliarder dollar. Så sent som i april trodde de samme analytikerne på 3,2 prosent vekst inneværende år.

At rundt en tredjedel av forrige vekstanslag uteblir forklarer de med reduserte forventninger til salg av enheter, herunder datamaskiner, smarttelefoner og nettbrett – men også svekket omsetning av utstyr til datasentre og til en viss grad også IT-tjenester.

Prispress
– Prognosen for IT-forbruket er dempet av prispress som følge av økt konkurranse. Manglende produktdifferensiering og flere tilgjengelige alternative løsninger trekker også IT-forbruket ned på kort sikt, sier visepresident Richard Gordon i Gartner i en pressemelding.

En observasjon er tegn til svekkelse i det tradisjonelle servermarkedet, som følge av at kunder velger rimeligere alternativer enn tidligere.

Slik vil årets IKT-vekst fordele seg i de kategoriene Gartner finner det hensiktsmessig å inndele markedet i, ifølge analysen:

Smarttelefoner er blant produktene Gartner mener ligner for mye på hverandre. Da blir leverandørene tvunget til å konkurrere på pris. Sterk konkurranse blant skyleverandører er også med på å presse ned prisene, sier Gordon i et intervju med nettstedet V3.

Analytikerne i Gartner venter at trenden med lav vekst vil fortsette i et par år, og at omsetningen vil stabilisere seg på et sunnere og mer normalt vekstnivå i perioden 2015 til 2018.