Microsoft har etablert et nettsted hvor både bedrifter og privatpersoner kan melde sin interesse til å delta i en lukket betatest av det som framstår som den neste utgaven av Microsoft Office, samt tilhørende server- og nettskytjenester. Office-pakken vil som tidligere inkludere produktene Word, Excel, PowerPoint, OneNote, Visio, Access, Publisher og Outlook. Blant serverproduktene nevnes Exchange, SharePoint og Project.

Samtidig melder The Verge at ikke navngitte kilder opplyser at selskapet forbereder en lukket betatest av en nettbrettversjon av Office for Android. Det er dog uklart om dette på noen måte er relatert til det tidligere nevnte betaprogrammet.

Det er dog ventet at nettbrettutgaven for Android vil inkludere et berøringsoptimalisert brukergrensesnitt tilsvarende det som allerede tilbys i iPad-utgaven av Office. Det antydes nå også at Android-versjonen for nettbrett vil komme før Gemini, de Modern UI-baserte utgavene av Word, Excel og PowerPoint, kommer til Windows-baserte nettbrett – noe som kan se ut til å ville skje først i starten av 2015.

Til tross for at Windows fortsatt får svært mye oppmerksomhet på utsiden av Microsoft, er Office kanskje den produktfamilien som passer best i den «nye» utgaven av Microsoft, hvor tjenester og enheter, mobiler og nettsky, er de sentrale områdene. Office har blitt langt mindre knyttet til Windows de siste årene, og dette er en utvikling som utvilsomt vil fortsette.

Årsaken er enkelt – Windows dominerer ikke på samme måte som tidligere.

– Vi har kanskje 15 til 20 prosent av «computing devices», kanskje enda mindre, fortalte Petter Merok nylig til digi.no. Merok leder Server and Tools-avdelingen ved Microsoft Norge.

– Atferden har endret seg. Dette er det som skjer i verden, som vi må levere til. Det er ikke lenger «Windows first», sa Merok.

Noe av kritikken mot de webbaserte, pakkede applikasjonene til Chrome og Chrome OS har dreid seg om at de ikke fungerer dersom enheten ikke har tilgang til internett. Dette er i og for seg korrekt når det gjelder mange applikasjoner, men stadig flere fungerer også «offline».

I september i fjor introduserte Google en ny type Chrome-applikasjoner hvor offline-støtte er blant de nye og viktigste egenskapene.

Fra og med den 30. juni, altså mandag denne uken, er det ikke mulig å publisere nye applikasjoner i Chrome Web Store som ikke er av den nye typen. Det vil si at alle nye Chrome-applikasjoner vil ha kunne brukes uten nettilgang og ha en rekke andre egenskaper som minner mer om det vanlige desktop-applikasjoner har enn det som er vanlig med webapplikasjoner.

Innen desember bør også alle eksisterende Chrome-applikasjoner har blitt oppdatert til den nye typen, for da kommer Google til å gjøre alle applikasjoner av den gamle typen langt vanskeligere å finne. De vil bli fjernet fra både søket og listene over applikasjoner.

Eksisterende applikasjoner av den gamle typen vil fortsatt kunne oppdateres fram til juni 2015. Etter det vil appene ikke lenger kunne kjøres i Chrome.

Bouvet satt i går ettermiddag blekket på en stor kontrakt med Statens innkrevingssentral (SI).

Avtalen om forvaltning og videreutvikling av deres innkrevingssystem har en samlet verdi på drøyt 100 millioner kroner fordelt på syv år.

Det Oslo Børs-noterte IT-selskapet kunngjorde kontraktsinngåelsen i en børsmelding torsdag morgen. Partene fortsetter nå sitt mangeårige samarbeid.

Bouvet har jobbet for Statens innkrevingssentral siden 2001.

– I tillegg til utvikling av deres tekniske løsninger, har vi bistått med rådgivning og bidratt til at de i dag kan betjene sine brukere på helt nye måter. Vi er glad for at vi har fått fornyet tillit, sier regiondirektør Torgeir Nilsen i Bouvet.

Selskapet skriver i en e-post til digi.no at SI i mange sammenhenger blir trukket frem som et eksempel på en offentlig virksomhet som ligger i forkant på digitalisering.

Bouvet er et skandinavisk IT-konsulentselskap med hovedsete i Nydalen i Oslo. De har 950 ansatte og leverer tjenester innen systemutvikling, rådgivning og digital kommunikasjon.

Bærbar teknologi og datamaskiner (wearables, kroppnær teknologi red.anm.) kommer i mange former og potensialet er stort: Hands-free, head-up-teknologi som endrer hvordan arbeid blir utført, hvordan beslutninger blir tatt, og hvordan man omgås ansatte, kunder og partnere. Wearables introduserer teknologi innen områder hvor bruk av bærbar pc og smarttelefoner er begrenset på grunn av sikkerhet, logistikk eller etikette. Selv om wearables for privatbruk er i fokus i dag, forventes det at bedriftsmarkedet vil drive videre vekst og nye områder for bruk. Dette kommer frem i rapporten Tech Trends 2014 fra konsulentselskapet Deloitte.

Hva er det?
Wearables er teknologienheter som bæres på kroppen i form av for eksempel klokker, briller, smykker eller andre gjenstander. Eller i kroppen, enten svelget eller med implantater. De består av tre funksjoner: sensorer, skjermer og en prosesseringsarkitektur. En wearable enhet kan bestå av én, to eller alle tre funksjoner.

Hvorfor skal vi gjøre noe med dette nå?
Få bedrifter har klart å utnytte det fulle potensialet til smarttelefoner og nettbrett, og de fleste IT-avdelinger sliter ennå med å designe og programmere elegante og intuitive apper. Med så mange uutnyttede muligheter, hvorfor skal ledere vurdere investeringer i wearable-teknologi?

Verdien til wearables kommer, som tidligere nevnt, fra å introdusere teknologi innen områder hvor bruk av bærbar pc og smarttelefoner er begrenset på grunn av sikkerhet, logistikk eller etikette. Wearables kan bli den første sømløse måten å tilgjengeliggjøre digital informasjon til brukere, spesielt i miljøer hvor det er store fordeler med handsfree-muligheter. For eksempel vil arbeidere i miljøer som krever verneutstyr, kunne få tilgang til informasjon uten å ta av seg hansker, eller ha muligheten til å oppdatere systemer direkte uten å måtte forlate arbeidsplassen og gå til en kontorplass med pc.

Hovedmålet med wearables er å gi brukere muligheten til å kunne utføre oppgaver og ta beslutninger gjennom å tilgjengeliggjøre relevant og tilpasset informasjon til den nøyaktige tiden og stedet der beslutningen skal tas. Dette vil igjen kreve at man har tilgang til sanntidsdata og at man klarer å få denne ut til enheter i henhold til brukernes behov der og da. De mest verdiskapende eksemplene peker mot at wearables har størst verdi på den operasjonelle siden i en bedrift, og ikke på kundesiden.

Døren står åpen
Wearables er ennå i en tidlig fase, og det er mange forhold som ikke er endelig avklart, blant annet knyttet til standarder, men utvikling og bruk av wearable-teknologi kan følge de samme prosesser og retningslinjer som for vanlige systemer. For eksempel gjelder dette styring av områder som tilgangskontroll, datasikkerhet og kontroll over de fysiske enhetene. Bedriftsmarkedet bør ikke vente på at forbrukermarkedet og standarder skal etablere seg, siden man likevel vil kunne ha stor nytte av sine egne løsninger og løsninger fra nisjeaktører. Døren står åpen for tidlig eksperimentering for å ta et steg inn den neste bølgen av mobil innovasjon.

Eksempler på bruk

• Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) tar hele 50 prosent av pasienter sine reseptbelagte medisiner feil og mer enn 50 prosent av medisiner blir utskrevet, utdelt eller solgt på en uhensiktsmessig måte. Proteus Digital Health har utviklet et system hvor pasienten bærer et plaster på kroppen i kombinasjon med en sensor som pasienten svelger og som hjelper dem med å følge med på medisinbruk og helsetilstand. Sensoren kommuniserer med plasteret, som igjen sender informasjon til en sikker applikasjon som kan åpnes fra en smarttelefon, nettbrett eller pc.
• Philips Healthcare har utviklet en løsning som gjør det mulig for kirurger å få tilgang til flere informasjonskilder om en pasient via et headset mens man opererer. På den måten slipper kirurgen å se på mange forskjellige skjermer under en operasjon og unngår å ta øynene vekk fra pasienten.
• I Australia kan brannmenn svelge en pille som sender data til en sensor slik at man kan overvåke tidlige tegn på overoppheting.
• Produsenter av sportsutstyr som Adidas, Nike og Reebok har alle produkter på markedet for bruk til trening, som hjelper brukeren til å overvåke hjertefrekvens og intensitet og mulighet til å lagre og analysere data etter treningsøkten.
• Huggies, produsent av bleier, annonserte at de vil komme med bleier med sensor som kan sende tweet til foreldre om at barnet trenger å byttes på.

Finn Edvardsen
Senior Manager i Deloitte Norge

Washington (NTB-AFP): Etterretningstjenesten NSA får skryt i ny rapport for å ha hindret igangsettingen av terrorangrep mot USA og deres allierte.

Den 196 sider lange rapporten, som er utarbeidet av den amerikanske Privacy and Civil Lierties Oversight Board (PCLOB), gir National Security Agency (NSA) gode skussmål for dens elektroniske overvåking.

– En opptelling av sakene viser at det er gjort over 100 arrestasjoner for terrorrelaterte forhold, heter det i rapporten.

Kritikere av rapporten har påpekt at PCLOB ikke har kommentert eller kritisert måten NSA har hentet informasjon på, i lys av avsløringene fra tidligere NSA-ansatt Edward Snowden. (©NTB)

Mye tyder på at Microsoft snart kaster seg på «wearables»-bølgen, altså utstyr man kan ha på kroppen, som smartklokker eller briller. Smartklokkene har jo vært i skuddet en stund, med en betydelig satsning fra Google og deres partnere. Google har nylig vist frem Android Wear, et operativsystem som er tett sammenkoblet med tradisjonell Android og fungerer som en utvidelse av vanlig Android på smartklokkene. Produsenter som Samsung, LG og Motorola er klare med klokker som støtter Android Wear.

Og det har som kjent gått mange rykter om en Apple-smartklokke de siste par årene, selv om vi fremdeles ikke har hørt noe offisielt fra den kanten.

Varslinger og helse
Ifølge den vanligvis meget godt informerte Paul Thurrott hos Windows Supersite vil Microsoft følge etter til høsten, men de kaster seg samtidig over en annen trend, nemlig treningsutstyr. Helseapplikasjoner og innebygde, stadig mer sofistikerte sensorer i smartmobiler er tross alt også noe som har eksplodert i popularitet de senere årene.

Thurrott siterer altså sine kilder på at Microsofts smartklokke ikke er en klokke, men et armbånd, og at den vil kunne utføre de tradisjonelle smartklokke-funksjonene, som å vise varslinger og kommunisere med smartmobilen, men den vil samtidig ha et helsefokus. Det vil si at båndet vil ha diverse treningsrelaterte funksjoner som skritteller, kaloriteller, pulsklokke og lignende. Armbåndet vil ha innebygde sensorer som gjør alle disse målingene mulig.

Microsoft har noen egenutviklede helseapplikasjoner allerede, for eksempel Bing Helse og trening, og smartbåndet vil også fungere med tredjeparts-applikasjoner.

Thrurrott sammenligner dette kommende produktet med Samsungs allerede eksisterende Gear Fit, og sier at prisingen vil også være tilsvarende. Samsung Gear Fit koster rundt 1700 kroner i Norge.

Skal fungere med alt
Det er imidlertid én ting som vil skille Microsofts løsning fra andre smartklokker og tilsvarende produkter, og det er at armbåndet skal fungere med alle de tre store mobil-operativsystemene: iOS, Android og Windows Phone. Microsoft vil med andre ord tydeligvis ikke låse seg til sitt eget operativsystem, men gjøre funksjonaliteten tilgjengelig for flest mulig.

Ifølge ryktene skal produktet vises frem og lanseres høsten 2014.

Nye Android L ser ut til å gi betydelig lengre batteritid på mobiltelefonen.

Google har utviklet en samling med løsninger som er bakt inn i operativsystemet, og som de kaller for Project Volta. Volta er et sett med verktøy som lar brukerne manuelt sjekke hvilke applikasjoner som bruker mer batteri og når på dagen telefonen konsumerer mest strøm.

Det er også flere underliggende løsninger som effektiviserer strømbruken, som stenger prosesser etter behov, senker hastigheten på prosessorene eller dataoverføring, alt for å redusere batteriforbruket.

Et nytt programmeringsgrensesnitt (API) kalt «Job Scheduler» gjør det mulig å nedprioritere mindre viktige prosesser og utsette dem til senere, for eksempel kan app-utviklere velge å utsette spesifikke funksjoner til mobilen er plugget inn for lading.

Det at Android L bruker ART-motoren i stedet for Dalvik bør også ha en del å si, da ART er mer effektiv og raskere.

Nå har nettstedet Ars Technica tatt seg tid til å teste disse påstandene. Testen bruker den tidlige, uferdige utviklerversjonen av Android L, og denne ble installert på en godt brukt Nexus 5-smartmobil. Det er med andre ord ikke snakk om optimale testforhold.

Likevel viser tallene at batteritiden øker med 36 prosent, eller hele to ekstra timer.

Testen ble utført ved å laste inn nettsider over Wi-Fi hvert 15. sekund, mens skjermen hele tiden er påskrudd, inntil enheten går tom for batteri og skrur seg av.

Testen tok heller ikke i bruk funksjonen som skrur ned telefonens ytelse ved mindre enn 15 prosent igjen av batteriet. Dermed kan battertiden i praksis bli enda bedre når Android L lanseres til høsten.

Ifølge testerne bør opplevelsen bli enda bedre på sikt. «JobScheduler»-funksjonen innebærer tross alt at applikasjoner må være utviklet for dette. Strømforbruket kan altså bli ytterligere redusert når applikasjonene fra både Google selv og tredjepartsutviklere er tilpasset de nye mulighetene.

Uansett er det tydelig at Android L bør være noe å se frem til for Android-brukere, også for de med eldre, godt brukte enheter.

Symantec advarer om en pågående kyberspionasje-kampanje rettet mot en rekke ulike mål, særlig innen energisektoren i USA og Europa. Forsvars- og luftfartsindustrien skal også har vært rammet tidligere. De fleste av ofrene så langt holder til i USA, Spania, Frankrike, Italia, Tyskland, Tyrkia og Polen.

Bak kampanjen står en gruppe angripere som ifølge Symantec blir kalt «Dragonfly».

Foreløpig skal gruppen ha klart å kompromittere en rekke strategisk viktige organisasjoner for å få tilgang til informasjon, men innbruddene kunne like gjerne ha åpnet for sabotasje mot energileverandører i en rekke land. De berørte ofrene holder i stor grad til i USA, Spania, Frankrike, Italia, Tyskland, Tyrkia og Polen. I Norden skal én eller flere aktører i Danmark være berørt.

– Vi ser at Dragonfly har valgt å gå via underleverandører for å nå sine primære mål, sier Per Hellqvist, sikkerhetsekspert i Symantec i en pressemelding.

Han uttaler seg første og fremst om Sverige og mener at det er flaks at svenske selskaper ikke har blitt rammet denne gang. Hellqvist sier videre at angrepene viser hvor viktig det er at hele produksjonkjeden ut til kunden både har en omfattende sikkerhetsstrategi og sikkerhetssystemer på plass.

Det er ikke oppgitt at norske virksomheter er berørt av angrep fra Dragonfly.

Vanlig arbeidstid
Dragonfly-gruppen er trolig svært godt organisert. Ifølge Symantec skal gruppen ha vært virksom helt siden 2011, men først i 2013 begynte de å rette blikket mot energisektoren.

En litt artig observasjon som er gjort, er at det ser ut til at medlemmene av gruppa har temmelig fast arbeidstid, ni timer hver dag fra mandag til fredag. Ut fra tidspunktene på døgnet dette skjer, antar man at det kan dreie seg om mellom klokken 9 og 18 i Moskva-tid (UTC + 4). Tidspunktene er oppgitt i skadevare som har blitt brukt i angrepene. Symantec mener at Dragonfly bærer kjennetegnene til en statssponset operasjon, antagelig utført fra et land i Øst-Europa.

Minner om Stuxnet
Ifølge Symantec bruker Dragonfly metoder som kan minne om Stuxnet, som først og fremst ble brukt til å sabotere det iranske kjernekraftprogrammet. Blant annet har det blitt fokusert på å infisere programvareoppdateringer fra tredjepartsleverandører av industrielle styresystemer (ICS) med en spesiell trojaner som kan fjernstyres.

De aktuelle styresystemene brukes ofte innen energisektoren. Dette har ført til at selskaper har fått installert skadevare på datamaskinene som brukes til i kjøre styresystemene når styresystemene har blitt oppdatert. Oppdateringer fra minst tre ulike leverandører av ICS-utstyr har blitt berørt av dette.

Dragonfly tidligere også spredt skadevare gjennom såkalte vannhullangrep mot utvalgte virksomheter, samt gjennom utsendelse av e-post med ondsinnede PDF-vedlegg. Det er først og fremst skadevaren Backdoor.Oldrea og Trojan.Karagany som har blitt brukt i angrepene.

Den første trojanerutsatte programvaren som ble identifisert var ifølge Symantec et produkt som brukes til å levere VPN-tilgang på enheter av typen PLC (Programmable Logic Controller). Angrepet skal raskt ha blitt oppdaget av leverandøren selv, men da hadde oppdateringene allerede blitt lastet ned 250 ganger.

Det andre selskapet som ble kompromittert var en europeisk produsent av spesielle PLC-enheter. Trojaneren skal ha blitt plassert i en pakke med driverprogramvare til én av selskapets enheter. Det antas at det den infiserte programvaren var tilgjengelig for nedlasting i minst seks uker i fjor sommer.

Det tredje selskapet er også europeisk. Det utvikler systemer for administrasjon av vindturbiner, biogass-anlegg og annen energi-infrastruktur. Den infiserte programvaren antas å ha vært tilgjengelig i omtrent ti dager i april i år.

Symantec har offentliggjort langt flere detaljer om kampanjen på denne siden og i dette dokumentet.

Tirsdag skrev digi.no at Microsoft har hatt stor suksess med å beregne vinneren av hver av åttendedelsfinalene under VM i fotball i Brasil. Det vi ikke visste da, var at Google presenterte tilsvarende forutsigelser under et Google I/O-fordrag i forrige uke. Det viser seg nå at også Google har beregnet riktig vinner av hver eneste åttendedelsfinale. Men som Googles Benjamin Bechtolsheim skriver i et blogginnlegg, det var ingen cup-bomber i denne runden, så det er nok mange som hadde greid den samme bragden uten bruk av store datamaskiner og big data.

Å spå resultatet av kvartfinalene er nok litt vanskeligere.

Microsofts beregninger, slik de presenteres av den digitale assistenten Cortana, tyder på at Brasil vil slå Colombia, Tyskland vil slå Frankrike, Nederland vil slå Costa Rica og Argentina vil slå Belgia. Dessverre er ikke Bing Predictions, som beregningene stammer fra, tilgjengelig fra Norge. Så vi få stole på at spådommene er korrekt gjengitt av tredjeparter.

Google beregninger for kvartfinalene er som følger:

Brasil mot Colombia: Brasil (71 prosent)
Franrike mot Tyskland: Frankrike (69 prosent)
Nederland mot Costa Rica: Nederland (68 prosent)
Argentina mot Belgia: Argentina (81 prosent)

Tallet i parentes gjengir sannsynligheten for det oppgitte resultatet.

Ut fra dette kan man se at Google mener at Brasil vil møte Frankrike i semifinalen, mens Nederland vil møte Argentina. Microsoft er nesten enige, men tror at Tyskland går til semifinalen på bekostning av Frankrike.

Allerede i videoen ble det presentert hvilke lag Googles systemer mener går til finalen og hvilket som blir vinneren.

Google og Microsoft er på ingen måte alene om å forsøke å spå utfallet av kampene i fotball-VM. Et enkelt søk viser viser at det er en rekke andre som har gjort det samme. De fleste vi har kikket på et dog enige med Google om hvem som vinner finalen.