Archive for July 9, 2014

Kan straffes med seks års fengsel

Dataangrepene mot sentrale norske selskaper og institusjoner er grovt skadeverk og kan straffes med seks år. Men det kan bli vanskelig å spore opp angriperne, mener Kripos.

Norges Bank, DNB, Sparebank 1, Nordea, Danske Bank, Storebrand, Telenor, NetCom, Norwegian, Widerøe og SAS har bekreftet at deres nettsider ble satt ut av spill tirsdag.

– Jeg kan bekrefte at dette er første gang Norges Banks nettsider har vært nede som følge av et angrep mot oss. Utover det viser jeg til kommunikasjonsteamet i Evry som er vår leverandør, sier kommunikasjonsrådgiver Therese Riiser Wålen i Norges Bank til NTB.

LES OGSÅ: digi.no har intervjuet Anonymous Norway, som hevder å stå bak angrepene.

– Dette er store norske virksomheter, og samfunnskritisk infrastruktur har blitt rammet, sier informasjonssjef Geir Remman i Evry til NTB.

Under kontroll
Evry opplyser at situasjonen onsdag var under kontroll.

– Dette var et stort angrep som startet tirsdag formiddag, toppet seg på ettermiddagen og fortsatte utover kvelden før det roet seg, sier Remman.

Dataangrep av denne typen må ikke forveksles med hackerangrep. Tirsdagens dataangrep kalles DDoS (Distributed Denial of Service) og betyr at angriperne overbelaster tilgangen til et nettsted i et så ekstremt omfang at nettstedet blir utilgjengelig.

– Det er viktig å presisere at ingen informasjon er kommet på avveie og at ingen kontoer har blitt misbrukt. Den negative effekten ved tirsdagens angrep var at systemene var nede, noe som skapte stor ulempe ved at folk ikke fikk tilgang til sine tjenester, understreker Remman.

Fra utlandet
– Denne type kriminalitet, som strafferettslig er grovt skadeverk med seks års strafferamme, er vanskelig å etterforske som følge av at gjerningsmennene som regel benytter seg av utenlandske tjenester for å vanskeliggjøre sporing, sier politiadvokat Erik Moestue i Kripos til NTB.

Han ønsker ikke å gi ytterligere opplysninger nå, men viser til at Kripos flere ganger tidligere har etterforsket lignende saker.

Dagens Næringsliv har fått epost fra en person som hevder å være medlem av nettaktivistgruppen Anonymous Norway. Vedkommende skriver at gruppen sto bak angrepet, men dette har ikke latt seg bekrefte.

– Det kom masse aktivitet fra utlandet. Tiden får vise nøyaktig hvor sporene leder, men det finnes klare indikasjoner. Vi ser at en del kriminelle står bak slike angrep uten andre hensikter enn å skape ustabilitet, sier Remman.

Ulike motiver
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) var onsdag utilgjengelig overfor NTB. Men til Dagens Næringsliv sier NSMs fagdirektør Roar Thon at det foreløpig er for tidlig å si hvem som står bak.

– På generelt grunnlag kan jeg si at motivasjonene bak disse angrepene kan variere veldig. Det kan være for å markere seg eller rette oppmerksomhet mot en politisk sak. Det kan være regelrett sabotasje eller hærverk for moro skyld. Eller det kan være økonomisk motivert, sier Thon.

Remman i Evry mener det er viktig at folk flest er sitt ansvar bevisst og ikke blir misbrukt som tredjepart av dataangripere som kan være i stand til å benytte en hær av PC-er verden rundt som del av slike angrep.

– Det er viktig å ha oppdatert sikkerhetsprogramvare, man må unngå å gi fra seg informasjon til dem som fisker etter passord eller sensitive opplysninger, og man må gi sine barn digital opplæring, oppfordrer Remman. (©NTB)

– Derfor angriper vi

DNB, Norges Bank, Nordea og samlet minst åtte av landets største bank- og finansselskaper ble tirsdag utsatt for et massivt tjenestenektangrep med store konsekvenser. Aldri før har så mange sentrale aktører blitt truffet samtidig, bekrefter IT-leverandør Evry.

Telenor og Netcom var også målskiver i går. Rett etter klokken 22 gikk også nettstedene til flyselskapene SAS, Norwegian og Widerøe ned for telling.

I takt med at nye angrep ble lansert fikk digi.no e-post fra noen som kaller seg Anonymous Norway, som påtar seg ansvaret for angrepene. Tidspunktet for meldingene sammenfalt med at nettstedene de omtalte gikk ned for telling.

En melding så slik ut: «http://www.sas.no/ | Tango Down | Status OFFLINE. http://www.norwegian.no/ | Tango Down | Status OFFLINE. http://www.wideroe.no/ | Tango Down | Status OFFLINE. http://www.supersaver.no/ | Tango Down | Status OFFLINE. “We are Anonymous. We are Legion. We do not forgive. We do not forget. Expect us.” Med vennlig hilsen, Anonymous Norway»

Vedkommende som sendte disse meldingene (til en rekke medier) lot seg intervjue av digi.no over chat. Seansen varte om lag 50 minutter sent tirsdag kveld.

En person som kaller seg «Jamie» hevder å representere Anonymous Norway og at det er de som står bak. Dette har det ikke vært mulig for oss å verifisere.

digi.no har valgt å publisere chatten i sin helhet. Teksten er uredigert, foruten at vi har valgt å utheve noen avsnitt.

[22:30:25] Marius Jørgenrud: Hei
[22:30:34] Marius Jørgenrud: Hvem snakker jeg med?
[22:30:43] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Jamie
[22:31:47] Marius Jørgenrud: Vi har fått et par meldinger fra deg om noen aksjoner i kveld, som er underskrevet Anonymous Norway, stemmer det?
[22:31:56] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Det er korrekt, ja
[22:32:32] Marius Jørgenrud: Ok med et lite intervju med digi.no om dette?
[22:32:38] Marius Jørgenrud: her og nå
[22:32:40] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Den er grei
[22:32:42] Marius Jørgenrud: flott
[22:33:13] Marius Jørgenrud: Hva har du på hjertet?
[22:34:10 | Redigert 22:34:17] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Motivasjonene bak dagens angrep og de neste angrepene fremover er å få samfunnet til å våkne opp. Antall store IT-sikkerhetsangrep øker og det er ingenting som blir gjort for å forhindre slike hendelser.
[22:34:51] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Ta utlandet for eksempel, de har bedre løsninger enn oss her i Norge.
[22:35:05] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Og da refererer jeg til USA.
[22:35:58] Marius Jørgenrud: Det er alt?
[22:36:31] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Vi mener Norge burde ha bedre fokus på sikkerhet. Løsningene vi har i dag er rett og slett for dårlig. Dette er en politisk sak og vår måte å protestere på.
[22:37:04] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Vårt formål med disse angrepene er å få regjeringen til å lytte
[22:37:05] Marius Jørgenrud: Er det utelukkende DDoS-aksjoner vi snakker om her?
[22:37:48] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Både det og andre sikkerhetshull
[22:38:08] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Mer informasjon her: http://iktnytt.no/kraftig-okning-e-angrep-mot-norge-nordmenn-er-naive-og-har-far-darlig-sikrede-it-systemer/
[22:39:06] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Kilde: digi.no
[22:39:16] Marius Jørgenrud: Hei, det er oss :)
[22:39:21] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: ;)
[22:39:42] Marius Jørgenrud: den saken er bare klippet fra oss ja.
[22:40:18] Marius Jørgenrud: Uansett, dere innser at disse aksjonene er straffbare? Og at det går utover ganske mange?
[22:42:37] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Det har vi full forståelse for. Vi beklager på det dypeste at det går utover ganske mange. For å få samfunnet til å lytte, er vi nødt til å få oppmerksomhet. Vi ser ingen andre alternativer enn dette.
[22:43:06 | Redigert 22:43:12] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Det er selvsagt trist, men det er vår måte å protestere på
[22:43:30] Marius Jørgenrud: Hvor mange er dere som står bak denne aksjonen, eller som skjuler seg bak “Anonymous Norway”?
[22:43:40] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Det har jeg ingen kommentar til
[22:43:52] Marius Jørgenrud: ok, regnet ikke med det, men vi må jo spørre
[22:44:07] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: ;)
[22:45:21] Marius Jørgenrud: Du nevte at regjeringen må våkne opp. Sannheten er vel at myndighetene gjør en god del for å styrke landets IT-sikkerhet. NorCERT, Cyberforsvaret, IT-sikkerhetsmiljøet på Gjøvik og mye mer.
[22:45:41] Marius Jørgenrud: Hva mener dere de bør gjøre som de ikke gjør i dag?
[22:46:38 | Redigert 22:46:44] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Stramme inn overvåkningen på landets IT systemer
[22:47:28] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Jeg siterer “I Norge har vi en generell tillit til hverandre. Det er bra. Men en side ved det er at vi også har en betydelig naivitet. Og det kan sette oss på prøve. Vi skal stole på hverandre, men spørsmålet er om vi noen ganger stoler for mye på hverandre, sier Kjetil Nilsen, direktør for NSM i NSMs årsmelding for 2011 som ble offentliggjort i dag.”
[22:47:58] Marius Jørgenrud: En gammel rapport…
[22:48:12] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: http://akai.no/no/mas/?p=188
[22:48:22 | Redigert 22:48:31] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Det er en litt mer ‘up-to-date’ rapport
[22:52:29] Marius Jørgenrud: Hvem som helst kan jo utgi seg for å være Anonymous. Hvordan kan vi vite at du faktisk står bak angrepene nå, utover e-posten vi fikk med noen tango-downs. Altså at du ikke bare benytter situasjonen til å fremme noen egeninteresser for anledningen?
[22:53:09] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Hvem som helst kan være Anonymous.
[22:53:40] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Anonymous Norway er en gruppe av hacktivists som kjemper for politikk
[22:54:24] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Vi benytter sosiale medier til å fremme vårt budskap
[22:54:42] Marius Jørgenrud: noen spesielle kontoer vi burde følge dere på?
[22:55:17] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: https://twitter.com/AnonymousNorway
[22:56:43] Marius Jørgenrud: ikke særlig mye aktivitet i det siste på den. Si meg: Hvorfor gikk dere i gang med angrep akkurat i dag?
[22:57:30] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Det har vi ingen kommentar til
[22:58:53] Marius Jørgenrud: Annet spørsmål: Hvor teknisk kyndige er dere? Skal ikke rare kunnskapen til for å fyre av Low Orbit Ion Cannon eller leie seg en utenlands ressurs for ta ned et nettsted.
[22:59:44] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Hvor teknisk kyndige vi er?
[22:59:46] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: [6. juli 2014 00:12] Amity | JAMIE™|CERTIFIED:

[23:00:09] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Vi tok ned YouTube for to sekunder
[23:00:18] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Vi gjorde PayPal utilgjengelig
[23:00:34] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Vi er i stand til å gjøre nesten hva som helst
[23:00:53] Marius Jørgenrud: Hva slags slagkraft snakker vi. Har du en anelse hvor mye datatrafikk dere sender til ofrene?
[23:00:59] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Det handler ikke om hvor mange servere du har, men om selve serveren du har
[23:01:09] Marius Jørgenrud: og linja også vel?
[23:01:24] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Vi har to typer angrep; Layer 4 & 7
[23:01:38] Marius Jørgenrud: (du snakker med en mann som husker tida 2400 bauds modem)
[23:01:50] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Vi har utviklet en metode som gjør det mulig for oss å bruke layer 4 i tillegg til layer 7
[23:02:19] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: 900Gbp/s
[23:02:23] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Er vår rekord
[23:02:31] Marius Jørgenrud: transport og applikasjonslayeret i TCP/IP-stacken altså…
[23:02:43] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Korrekt
[23:03:04] Marius Jørgenrud: Jobber i IT-bransjen eller?
[23:03:08 | Redigert 23:03:52] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Med en 100mbit uplink server, klarer vi å få en output av 50Gbp/s
[23:03:20] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Dessverre
[23:03:34] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Jeg har lang erfaring innenfor IT- og sikkerhet
[23:03:50] Marius Jørgenrud: Da vet du sikkert hvor jævla vanskelig det er å stoppe DDoS…
[23:04:08] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Det er bare å sette opp et filter
[23:04:19] Marius Jørgenrud: Filtrere ut hele IP-ranger ja
[23:04:20] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Men er angrepene mot formodning for kraftige
[23:04:39] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Da er det mulig det blir en nullroute
[23:05:11] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Men har du et pool av IPer
[23:05:17] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Burde ikke det være et problem
[23:05:55] Marius Jørgenrud: Er den metoden du nevnte dere hadde utviklet.. helt ny? Og noe Anonymous Norway sitter på alene, eller er det mer allment tilgjengelig.. la oss si for de som kunne tenke seg å gjøre noe tilsvarende mot andre land?
[23:06:24] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Den metoden vi har utviklet er helt ny
[23:07:20] Marius Jørgenrud: Hvor lenge har dere tenkt å holde på med disse aksjonene da?
[23:07:48] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Det har vi ingen kommentar til
[23:09:09] Marius Jørgenrud: finans og bank, teleselskapers nettsider, og nå sist flyselskapers nettsider er rammet i dag. Vi fikk bare to sånne tango-down eposter fra deg i dag. Har du en fullstendig oversikt over hvilke domener dere har siktet inn hittil?
[23:09:57] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Fra og med dette øyeblikket er alle domener og bedrifter et potensielt mål
[23:13:31] Marius Jørgenrud: I hvilken grad bekymrer muligheten for å bli tatt for dette deg? Med potensielle strenge straffereaksjoner og bøter.
[23:14:47] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Det har jeg ingen kommentar til
[23:17:39] Marius Jørgenrud: Det ble en lang, men interessant chat dette. Får jeg tak i deg senere for å stille flere spørsmål? Tenkte avrunde nå, hvis det ikke var noe mer du hadde lyst å dele sånn på tampen.
[23:18:57] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Ja, jeg foretrekker å være anonym
[23:19:04] Marius Jørgenrud: Du er jo det
[23:19:19] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: ;)
[23:19:49] Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Hvis du evt. har flere spørsmål er det bare å kontakte meg her :)
[23:20:28] Marius Jørgenrud: Supert, takk for praten så langt, «Jamie».
Amity | JAMIE™|CERTIFIED: Bare hyggelig. Så får du ha en riktig fin kveld videre
[23:22:16] Marius Jørgenrud: takk i like måte

Oppdater Flash i dag

Adobe har lagt ut en sikkerhetsoppdatering til Flash-programvaren sin, som fikser en nyoppdaget, kritisk feil i programmet.

Feilen kan potensielt la uvedkommende få tilgang til datamaskiner som har besøkt en rekke svært populære nettsteder, blant annet eBay, Tumblr, Twitter og Instagram.

Sikkerhetshullet gjelder brukere av både Windows, Mac OS og Linux. Feilen beskrives som svært alvorlig, og den lar hackere stjele cookies-filene som autentiserer brukere på de relevante nettstedene. Det skal foreløpig ikke ha vært noen tilfeller av angrep basert på denne sikkerhetsfeilen. Hele prosessen er beskrevet i detalj hos sikkerhetseksperten Michele Spagnuolo.

Flere av de berørte nettstedene, som Tumblr og Twitter, skal ha rullet ut fikser som sperrer tilgangen til de relevante filene på deres side. Deretter har Adobe lagt ut en ny versjon av Flash, som skal være trygg å bruke.

Denne versjonen har nummer 14.0.0.145 og gjelder altså Windows, Mac og Linux.

Brukere av Chrome og Internet Explorer 10 og 11 på Windows 8 vil imidlertid få nettleserne sine automatisk oppdatert med fiksen. Brukere av andre nettlesere må laste ned Flash-oppdateringen manuelt. Også Adobe AIR-pakken er utsatt, og krever oppdatering.

Nok en allianse for smarthus-standard

Som digi.no skrev før helgen, fikk den eksisterende alliansen for tingenes internett, AllSeen Alliance, nylig en mektig støttespiller. Microsoft har nemlig sluttet seg til selskaper som Qualcomm, Panasonic, Sharp og LG, og sammen skal de jobbe med å utvikle felles standarder for hvordan tilkoblede enheter i hjemmet skal snakke med hverandre.

Man antok imidlertid at allerede denne uken ville det kunngjøres en konkurrerende allianse, der en annen mektig prosessor-produsent ville være sentral.

Disse spekulasjonene har vist seg å være sanne, og nå er Open Interconnect Consortium (OIC) bekreftet.

Det er intet mindre enn Intel og Samsung som er i førersetet der, og i tillegg er selskaper som Dell, Broadcom, Atmel og Wind River involvert.

OIC har som mål å utvikle eget, åpent programvare som skal la tilkoblede enheter snakke med hverandre. Denne løsningen skal konkurrere med AllJoyn, som ble utviklet av AllSeen-alliansens grunnlegger Qualcomm. Det forventes at løsningen til OIC vil være ferdigutviklet til tredje kvartal 2014, og det vil selvsagt være opp til utviklerne av enheter hvilken løsning de velger å bruke.

OIC melder at selv om det finnes flere fora som ønsker å drive frem standarder for tingenes internett, ser de ikke noen løsninger som tilfredsstiller alle kravene.

Det fundamentale problemet er å få alle enhetene til å snakke med hverandre, og standarder er nødvendige, sier kilder til nettstedet Cnet.

Ifølge Rob Chandhok, visesjefen hos Qualcomm, som har jobbet med AllJoyn-standarden, vil opprettelsen av en konkurrerende standard bidra til å forvirre prosessen med å skape et felles språk for denne typen enheter. Han skulle heller sett mer konstruktive bidrag til AllSeen, og forstår heller ikke kommentarene om at AllJoyn-standarden skulle vært usikker. Sikkerhet har vært et fokusområde for AllJoyn fra starten av, sier Chandhok.

Det er imidlertid mulig for deltakere i det ene forumet å også jobbe med det andre – det kan bidra til potensielt raskere standarisering.

Planen til OIC er å begynne med å utvikle løsninger for tilkoblede hjem, og etter hvert jobbe med andre områder. Det forventes at innen år 2020 vil det finnes over 212 millioner «ting» som er koblet til nettet og som kan snakke med hverandre.

Både Apple og Google har tidligere skissert sine planer for tilkoblede hjem, men med nåværende utvikling av konkurrerende standarder er det tydelig at det er vei å gå for teknologien.

Snart slutt for Windows 7-støtte

Microsoft minner om at de vil avslutte støtte for mange av sine populære og viktige produkter i løpet av relativt kort tid.

I et nytt blogginnlegg lister selskapet opp programvarepakker og operativsystemer som er i ferd med å få sine siste sikkerhetsoppdateringer og patcher.

Det kalles for «mainstream support», og varer i fem år etter lansering. Deretter følger det en periode med såkalt utvidet støtte, der sikkerhetsfikser fortsatt vil kunne lanseres, men mer omfattende støtte må betales for og krever spesifikke lisensavtaler.

I løpet av de kommende seks månedene vil mainstream-støtten for Office 2010 Service Pack 1 og SharePoint Server Serivce Pack 1 avsluttes – dette skjer den 14. oktober 2014. Microsoft anbefaler oppgradering til nyere servicepakker for fortsatt støtte. Støtten for Visual Studio 2012 Test Professional og Remote Tools avsluttes den 13. januar 2015.

Essensielle og mye brukte produkter som snart går over til utvidet støtte er Windows 7 (i alle varianter), Windows Server 2008 og Windows Storage Server 2008. Mainstream-støtte for disse avsluttes også den 13. januar, men de vil altså fremdeles kunne motta sikkerhetsfikser i fem år etter.

Også Windows Phone er utsatt – Microsoft avslutter støtten for Windows Phone 7.8, den siste utgaven av Windows Phone 7 før man gikk videre til versjon 8. Dette operativsystemet for mobiler går over til utvidet støtte så tidlig som 9. september 2014.

En rekke produkter får all støtten avsluttet i løpet av ganske kort tid: Host Integration Server 2004, Systems Management Server 2003 og Virtual Server 2005 får ingen flere oppdateringer overhodet fra 13. januar 2015. Gode, gamle Windows CE 5.0 får all støtten avsluttet allerede den 14. oktober.

Det nåværende versjonen av Windows, 8.1, har vokst sakte (og til tider krympet), og det snakkes allerede om den neste store utgaven, som skal ha kodenavn Threshold – og kan bli kalt Windows 9 ved lansering. Det ryktes at Threshold kan bli lansert så tidlig som våren 2015.

Norsk satellitt har fått tvillingbror i rommet

 

Til værs gikk den fra rombasen Baikonur i går kveld, tirsdag 8. juli. En liten boks med norsk innmat red på ryggen av den russiske arbeidshesten, raketten Sojus Fregat-M.

Boksen heter AISSat-2. Den skal fange opp radiosignaler fra skip i farvann fra Arktis helt ned mot norskekysten utenfor Trøndelag, og kartlegge at alt går trygt og lovlig for seg.

Rakettmotorene brølte og skalv, men satellitten AISSat-2 er bygget for det. Sojus-Fregat er da også en stødig gammel gamp, med mange turer opp til Den internasjonale romstasjonen bak seg.

Ferjetur med to anløp

Første stopp var en bane i 800 kilometers høyde. Her skulle den største passasjeren av, den russiske værsatellitten Meteor-M2.

Lettet for de nær tre tonn som denne sværingen veier, fyrte så Sojus-Fregat øverste trinn for å bremse seg ned til en lavere bane. Her skulle norske AISSat-2 av.

Men ikke bare den. En liten sverm av små satellitter spredte seg ut i rommet. En var fra Estland, en annen fra USA, en tredje fra Storbritannia, og flere var fra Russland.

– Det er ingen fare for at de bumper inn i hverandre, beroliger Øystein Helleren. Han er seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, og har vært med på å utvikle AISSat-2.

– Banene deres vil gli fra hverandre over tid, forklarer han.

Tvillinger i rommet

AISSat-2 har en tvillingbror i rommet. Den ble skutt opp med en indisk rakett i 2010, og heter naturlig nok AISSat-1.

Men de to tvillingene vil heller aldri risikere å bumpe borti hverandre i rommet. Banene deres er riktignok ganske like, men ikke helt.

– Noen ganger vil de være ganske nær hverandre. Andre ganger på motsatt side av kloden, forteller sjefsforsker Richard Olsen. Han har ledet utviklingen av både AISSat-1 og AISSat-2 ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Tvillingbrødrene er altså helt like, og gjør den samme jobben. Begge går fra pol til pol rundt jorda. Begge kartlegger skipstrafikk. Så hva er poenget med å ha to?

– Pålitelighet, svarer Helleren. – Dels ved at vi kan sammenligne signalene fra de to satellittene og dermed luke ut feil, dels ved at kartleggingen av skipstrafikken ikke bryter sammen dersom en satellitt skulle svikte.

 

En dag i livet til AISSat

Og denne kartleggingen er viktig for Norge. Flere og flere skip trafikkerer nordområdene, i kjølvannet av oljeleting i Barentshavet, for å fiske, eller fordi klimaendringer åpner nye skipsleder der isen før lå tykk.

Vi tenker oss et typisk tilfelle hvor AISSat gjør jobben sin. En skute på over 300 tonn har et uhell i Barentshavet. Olje lekker ut i sjøen, men den fortvilede kapteinen bestemmer seg for å holde tett.

Utslippet blir oppdaget av en annen satellitt, for eksempel kanadiske Radarsat-2. Den sender radarsignaler ned mot havflaten.

Alle har hørt uttrykket å helle olje på opprørt hav. Der hvor oljeflaket demper bølgene, blir radarekkoet annerledes.

Men Radarsat-2 ser bare oljeflaket. Hvilken båt har sluppet ut svineriet?

«Her er jeg»

Her trår AISSat støttende til. Den stavformede antennen lytter etter radiosignaler fra skip i området.

Radiosignalene sendes ut med jevne mellomrom. De digitale kodene i signalet kan tolkes omtrent slik i hverdagsspråk: «Jeg er MS Vandalia, posisjon 75g34m12s nord, 2t31m46s vest, kurs 123 grader, fart 26 knop».

Dette er den samme posisjonen som oljeflaket har. Synderen er identifisert. Men så enkelt er det ikke bestandig.

 

Digital taleliste

Systemet som har gitt AISSat navn, AIS, er nemlig ikke laget for satellitter i utgangspunktet. Automatic Identification System ble utviklet for at skip i samme farvann skulle få vite om hverandre.

Slik kunne de unngå å kollidere. AIS ble en ekstra sikkerhet i tillegg til ekkoene fra tradisjonell radar. Også de lokale kystverkenes trafikksentraler tok imot signalene fra AIS.

AIS har et system som hindrer at de digitale signalene snakker i munnen på hverandre. Det ligner på en taleliste i et møte. De store skipene reserverer tid for sine digitale replikker, med sine klasse A-enheter.

Så kaster mindre båter seg på i ledige pauser mellom de større skipene med de enklere klasse B-enhetene.

Snakker i munnen på hverandre

Dette fungerer bra, sett fra jordas overflate. Men talelista fungerer bare lokalt, blant skip som er innen radiorekkevidde av hverandre.

AISSat har et mye større lyttefelt, opptil 3000 kilometer i radius. Den hører mange lokale små digitale prateklubber på en gang. De vet ikke om hverandre, og snakker dermed i munnen på hverandre.

– Dette fører til at AISSat i mange tilfelle ikke klarer å skille ut båter som sender samtidig der skipstrafikken er tett, for eksempel nedover i Europa, forklarer Olsen og viser fram et kart.

– Noen av de hvite områdene øst for Storbritannia og nord for Tyskland og Balkan betyr ikke at AISSat ser tomme farvann. De betyr snarere at mottakeren blir overmettet med informasjon, presiserer Olsen.

 

Best i nord

Dette er gjør likevel ikke så mye. AISSat skal ikke først og fremst overvåke Europa eller andre områder i verden, selv om AISSat-1 allerede har varslet om et kapret lasteskip i Adenbukta og avslørt ulovlig fiske i Sør-Afrika og Nigeria.

AISSat gjør sin beste jobb i nordområdene.  Og det kommer ikke bare av at trafikken er tynnere her.

For det første passerer AISSat-1 og 2 over polarområdene på hvert eneste omløp, som tar 100 minutter. Det gir oppdatering nesten femten ganger i døgnet.

Jorda dreier under satellitten, så nærmere ekvator flyr den over stadig nye områder for hvert omløp. Dermed blir oppdateringene mye sjeldnere her.

For det andre ligger mottakerstasjonen Svalsat på Svalbard. Det betyr at signalene fra skip i nordområdene kan sendes direkte ned til jorda uten forsinkelse. Signaler fra andre steder i verden må derimot lagres i satellitten til de kan hentes ned over Svalbard.

Når AIS kobles fra

De aller fleste skipene som ferdes på verdens hav føres av lovlydige mannskap, uten skumle hensikter.

Men hva med miljøsyndere, eller båter med uren fisk i trålposen? Kan ikke de sabotere systemet?

– Båter kan for eksempel koble fra GPS-mottakeren som forsyner den med opplysninger om posisjon og fart, medgir Olsen.

– I slike tilfelle har vi imidlertid utviklet andre metoder for å bestemme posisjonen, forteller han, uten å kunne gå nærmere inn på hvordan dette virker.

– I noen tilfelle blir AIS også skrudd av med god grunn. Norske skip på vei forbi kysten av Somalia kan gjøre dette for å unngå å bli fanget opp av pirater. Også pirater har AIS-mottakere, sier Olsen.

Militære skip er også unntatt fra plikten til å sende AIS-signaler, av naturlige grunner. Dette er en av grunnene til at Forsvarets forskningsinstitutt nå også arbeider med å utvikle andre teknologier, blant annet satellittkameraer som kan kartlegge slike skip i nordområdene.

Forsøkskanin på romstasjonen

Tvillingene AISSat-1 og 2 vil få enda et tilskudd til søskenflokken i 2015. Da skal AISSat-3 etter planen skytes opp.

– AISSat-3 vil få en litt bedre mottaker enn sine to søskensatellitter. Den vil gjøre det mulig å skille bedre mellom signalene fra to skip som sender samtidig, forteller Helleren.

Men egentlig blir ikke AISSat-3 trillingen i familien. Det finnes nemlig enda en versjon av AISSat. Den gjør tjeneste om bord på den europeiske Columbusmodulen på Den internasjonale romstasjonen.

– Dette er vår forsøkskanin i flokken, sier Helleren. – Vi bruker denne mottakeren til å prøve ut ny programvare, før vi oppdaterer AISSat-1 og 2.

Lille Houston

 

Helleren og Olsen sitter i et rom i Forsvarets forskningsinstitutt som kalles Lille Houston. Her er flere skjermer. Den største viser banen til AISSat i sanntid. Andre viser skipstrafikken.

– Normalt sender vi bare informasjonen fra AISSat videre til de som skal bruke den, Kystverket, Fiskeridirektoratet, hovedredningssentralene og Forsvaret, forteller Olsen.

– Men vi kan følge med her også, hvis vi vil!

Lenker:

AISSat-1, informasjonsside fra Forsvarets Forskningsinstitutt

AISSat-1, faktaark fra Forsvarets Forskningsinstitutt (pdf)

Om blant annet AISSat-1 fra Norsk romsenter

Hvor er AISSat-1 nå? Privat infotjeneste fra nettstedet N2YO.com

AISSat 1,2,3 – Informasjonsside fra den privat redigerte nettsiden Gunter´s Space Page

Video fra monteringen av AISSat-2. AISSat-2 synes helt i starten av videoen, og på nytt ca. 2:09 fra starten.

Video som viser utrullingen av raketten Sojus-Fregat-M med AISSat-2.