Den fremdeles ferske toppsjefen i Microsoft, Satya Nadella, sendte i går ut en omfattende kunngjøring til samtlige ansatte i selskapet, der han legger ut om selskapets nye fokus og strategien fremover.

Det loves endringer og Nadella ønsker tydeligvis å redefinere hva som karakteriseres som selskapets «kjerne».

Forgjenger Steve Ballmers visjon om å være leverandør av «devices and services», enheter og tjenester, blir nå tonet ned.

Nadella har tidligere snakket om sitt mål om å gjøre Microsoft til et selskap som fokuserer på mobil og nettsky, og han gjentar nå at det er dette Microsoft skal handle om i tiden fremover.

Dropper ikke maskinvare
Nadella presiserer likevel at det ikke betyr at de fysiske produktene til Microsoft forsvinner. Han er tydelig på at Xbox, Nokias mobiltelefoner og Surface fremdeles skal satses på. Det er tross alt først nylig at Nokia-oppkjøpet ble fullført og selskapet skal integreres tettere med resten av Microsoft.

Særlig er Microsoft-sjefen tydelig på hvor viktig Xbox er for Microsoft, og hvor heldig Microsoft er ved å ha spillsatsingen i porteføljen.

Mange av teknologiene utviklet for Xbox tjener også de øvrige produktene deres: Stemmegjenkjenning i Skype, grafikkteknologier i Windows, Azures nettsky-infrastruktur og kamerateknologier utviklet for Kinect.

Hybridmaskinen Surface 3 fremheves også som et eksempel på hvordan Microsoft er villig til å designe maskinvare som spiller på styrkene til Windows-økosystemet.

Ny kultur
Ifølge Nadellas epost kan selskapets ansatte se frem til omstrukturering av Microsoft i tiden fremover. De forskjellige teamene skal jobbe for kundene, drives av data og fokusere på hastighet og kvalitet. Nadella sier at ingen områder er skjermet, at det vil bli sammenslåinger, at prioriteringene skal endres, at prosesser skal strømlinjeformes. Microsoft skal også investere mer i opplæring og kursing av ansatte, slik at det blir enklere å skifte stilling og utvikle seg personlig. Forretningsstrukten skal også forenkles, antakelig blir det færre ledere.

Nadella ser at avstanden mellom forbruker- og bedriftsteknologi minker og han ser på alle kunder som «doble» brukere. De anvender den samme teknologien både på jobb, skole og i hjemmet. Disse brukerne krever nettsky-drevne applikasjoner, bedre verktøy for planlegging, bedre sikkerhet og personvern.

Produktivitet er det nye Microsoft skal handle om først og fremst, og Nadella skriver at det ikke bare betyr regneark og dokumenter, men nye verktøy for folk som blir overveldet med apper, sosiale nettverk, tjenester og data. Disse verktøyene skal være personlige, analyserende og hjelpsomme.

Det er tydelig at Nadella ønsker å utfordre Microsoft, selskapet kultur og ansatte, samt gi kundene nye opplevelser. Dette kommer kort tid før potensielle oppsigelser i selskapet, som det har gått noen rykter om, uten at Nadella går nærmere inn på det nå.

De siste årene har indiske, globale spillere som Tata Consulting Services, Infosys, Wipro og HCL vekket oppsikt ved å kapre store IT-kontrakter i Norge. digi.no har skrevet en rekke artikler om fenomenet, som kan oppsummeres slik: Indarane kjem!

Cognizant er ikke like kjent, men også de må sies å tilhøre gruppen av indiske IT-leverandører som satser sterkt i det norske markedet.

De har 180.000 ansatte globalt. 150.000 av dem sitter i India der selskapet så dagens lys i 1994. Et par år senere ble selskapets hovedkvarter flyttet til New Jersey i USA.

De ble født som internavdeling i kredittanalyseselskapet Dun & Bradstreet, men ble raskt skilt ut i egen virksomhet. Etter børsintro på Wall Street har Cognizant vokst seg langt større enn opphavet.

– Det er ikke så ofte man leser om oss. Vi opererer kanskje litt i det stille. Vi har vokst sakte, men sikkert – og kanskje ikke fullt så sakte heller de siste årene, sier Fredrik Kallevig om virksomheten her til lands.

Cognizant etablerte norgeskontor allerede i 2005, men lokal ledelse kom på plass først for to år siden. Kallevik er norgessjefen.

Dette intervjuet er faktisk første gangen han blir intervjuet i media. Han lover at de fremover skal bli langt mer synlige enn de har vært.

Status er 130 ansatte i Norge og litt over 250 i Norden. Det sitter om lag 1.000 medarbeidere i India som leverer til nordiske kunder. I tillegg leverer selskapet IT-tjenester til norske kunder fra et leveransesenter i Budapest, Ungarn.

Omtrent halvparten av de ansatte i Norge kom over med overtakelsen av IT-avdelingen til Orkla i fjor. Det er også et stort innslag av indere som har flyttet hit sammen med familiene sine i takt med at oppdragsmengden har økt.

– Vi har kontorer på Skøyen i Oslo, men også i Sarpsborg og Bergen. Vi tenker å levere så mye som mulig fra India, men ønsker samtidig å ha en sterk lokal tilstedeværelse, sier Kallevig, som legger til at det skjer både gjennom egne ansatte og partnere.

Driftspesialisten Basefarm er en slik partner. Cognizant har datasenter i Amsterdam og et cloud-senter utenfor London, men ønsker ikke egne datasentraler i Norden, forteller han.

Konkurrentene de møter ute i markedet er mer etablerte aktører og klassiske konsulentselskaper som Accenture, Capgemini, Evry, Steria, Tieto, CSC eller IBM. Og selvfølgelig de indiske rivalene.

– Landskapet er blitt større. Nå finner du typisk 12-15 aktører som blir vurdert ved større innkjøp. Alle de indiske har vunnet viktige kontrakter og scorer godt på kundetilfredshet, hevder Kallevig.

Modellen til Cognizant er 70 prosent leveranse fra India og resten lokalt. Slik har det vært i alle de tjue årene selskapet har eksistert.

– Vi sitter på en enorm kompetansepool i India. Der ansetter vi de beste folkene fra kullene ved de beste universitetene. Det er ganske gode skoler. Så ønsker vi å være litt annerledes enn de andre indiske IT-leverandørene. Vi er nok litt mer lokale.

De ønsker å være mer enn en outsourcingpartner, forteller norgessjefen. – Alle er opptatt av kost. Vi vinner ikke hvis ikke vi er lave nok på pris, men det er ikke nok. Andre parametre er også viktig, som at vi i større grad blir en innvasjonspartner for kundene.

– Teknologinøytrale
Foruten konsulentvirksomhet og infrastruktur-tjenester har de også et eget innovasjonsforum hvor de gjør prosjekter felles med kunden. De har også en portefølje med egenutviklede løsninger de ønsker å selge. Her nevner Kallevig særlige mobile løsninger og verktøy for å utnytte sosiale medier for å skape konkurransefordeler for bedrifter, som aktuelle i det norske markedet.

Så oppfatter de seg som teknologinøytrale. De er partnere med alle de store programvareleverandørene, men er ikke religiøse på teknologivalg, sier han.

Selv med 180.000 ansatte globalt og tjue års fartstid i ryggen, samt en årsomsetning på 10 milliarder dollar, så oppfatter de seg som en oppstartsbedrift.

– På en måte er vi fortsatt en oppstart. Europa er et nytt marked for oss. Vi har store ambisjoner i Norge og Norden. Det er noe av grunnen til at jeg ville bli med for to og et halvt år siden også, sier Fredrik Kallevig, som kom fra 12 års fartstid i IBM, sist som leder for infrastruktur outsourcing.

– I hvilken grad har dere møtt motgang i det norske markedet?

– Vi har ikke møtt direkte motgang. En utfordring vi møter fortsatt er at ikke alle kunder er modne for en sånn modell vi leverer. Flere stiller krav om norsk språk og norske konsulenter, men der begynner vi å merke en endring. Noen av de store offentlige kundene godtar nå engelsk, mens andre igjen er mer konservative.

Det kan være gode grunner til at norske kunder vil ha IT-leveranser fra folk som snakker det samme språket som dem. Men Kallevik snur på flisa når han sier «en del norske kunder går glipp av gode løsninger fra aktører som oss, noe som gjør at konkurransen også blir mindre».

Konkurransen i markedet er knallhard, vedgår han, men hevder å oppleve at markedet har varmet seg opp og at interessen rundt dem er økende.

– Jeg merker at vi kommer mye lettere inn i prosessene nå enn før. Vi blir i større grad invitert til anbudskonkurransene.

Cognizant Norge skal vokse ytterligere. Kallevig planlegger å styrke staben med rundt 10 nye hoder i løpet av året, i hovedsak prosjektledere, løsningsarkitekter og selgere, det spørs på ordreinngangen og hva de vinner av kontrakter.

«Greit overskudd»
De siste regnskapstallene som er offentliggjort er fra 2012. Da hadde selskapet i Norge en årsomsetning på 65 millioner kroner med rundt 4,5 millioner kroner på bunnlinjen. Etter det digi.no erfarer har de doblet inntektene et par ganger siden da, men det vil ikke Kallevig bekrefte.

– Vi går ikke ut med tall på norgesnivå, men har et greit overskudd, sier han.

– Hvordan opplever du konkurransen i markedet. Med så mange nye og etablerte aktører som kjemper om de samme kontraktene blir vel marginene presset?

– Jeg tenker at det er ganske bra å være kunde i det norske markedet om dagen, avslutter Fredrik Kallevig.

KOMMENTAR: En unggutt på bare 17 år fra Bergen ble torsdag arrestert og siktet. Ifølge politiet har han tilstått denne ukens massive tjenestenektangrep, også kjent som Distributed Denial of Service eller DDoS.

Metoden er kjent: Enorme datamengder eller det vi kan kalle søppeltrafikk rettes mot utvalgte ressurser på internett. Er angrepet stort nok klarer ikke lenger tjenesten og serverne som bombarderes å levere tjenestene sine til vanlige besøkende.

En del aviser har rapportert dette som hacking. Det er det ikke. Ingen data går tapt og ingen systemer brytes opp med DDoS alene. Derimot lager angrepet kø eller en gigantisk propp, ikke ulikt det franske bønder har gjort i protestaksjoner ved å blokkere infrastruktur, tunneller og bruer når de har parkert et stort antall antall lastebiler og traktorer i veibanen. Alt stopper opp.

Konsekvensene ved en nettblokkade kan bli enda større for et samfunn som er stadig mer avhengig av digitale tjenester.

Det kan få store økonomiske konsekvenser, tap av omdømme, ytringsfriheten trues og i verste fall kan sabotasjen går utover liv og helse. Det digitale og fri flyt av informasjon gjennomsyrer i dag alle sektorer i samfunnet. Dette er blitt så viktig at Norge har etablert en egen forsvarsgren i militæret, Cyberforsvaret, for å beskytte det digitale domenet.

Denne uken fikk vi se hva en 17-åring knapt ute av videregående skole klarte å utføre av grovt skadeverk og sabotasje. Merk at politiet tror han handlet alene, slik han har forklart i avhør.

Aldri før har vi sett et større koordinert angrep mot nettressursene til store viktige aktører som Norges Bank, DNB, Sparebank 1, Nordea, Danske Bank, Storebrand, Telenor, Netcom, Norwegian, Widerøe og SAS.

digi.no kjenner identiteten til gutten politiet i Bergen har pågrepet og siktet. Vi mener det er samme person som vi har intervjuet denne uken, selv om det er mye som skurrer i det han har sagt til meg, både i intervjuet vi valgte å publisere uredigert og i senere intervjuer.

Modus operandi rimer dårlig med andre aksjoner fra personer som har identifisert som med tilhørighet til såkalte Anonymous, der de uttalte målene har vært å kjempe for ytringsfrihet og mot sensur.

Tenåringen fra Bergen har likevel hevdet at motivasjonen hans var å få samfunnet til å våkne opp. Antall store IT-sikkerhetsangrep øker og det er ingenting som blir gjort for å forhindre slike hendelser.

Det har han rett i. Internett har på mange måter en svært naiv arkitektur. Godhjertet setter vi opp tjenester uten den fjerneste idé om at de kan bli mål for ondsinnede angrep.

Hvis én sneip på gutterommet kan lamme så mange store og viktige samfunnsinstitusjoner, tenk hva 200 topptrente, høyt utdannede og motiverte kybersoldater eller en større gruppe digitale terrorister kan gjøre av skade.

I så måte håper vi at denne ukens hendelse blir en kraftig vekker for alle. Spørsmålet er ikke om, men når det smeller neste gang.

Analyseselskapet IDC har nylig publisert en rapport over det globale pc-markedet, og det ser ut til at nedgangen er mindre enn antatt. Det er riktignok fremdeles en nedgang: Globale leveranser er ned 1,7 prosent, fra 75,7 millioner solgte enheter i andre kvartal i fjor, til 74,4 millioner solgte i andre kvartal 2014.

IDC hadde imidlertid spådd en nedgang i pc-salget på hele 7,1 prosent.

Ifølge analytiker Jay Chou i IDC er det blant annet rimelige datamaskiner, deriblant chromebooks som vokser og redder det totale bildet.

De etablerte leverandørene som HP og Dell opplever vekst. Spesielt i USA har disse gjort det bedre raskere enn markedet. IDC forventer at høsten også vil være en god tid for disse. De venter godt salg av datamaskiner i den kommende skolestart-perioden og igjen ved juletider.

XP-effekten
En annen grunn til at det lysner oppgis å skyldes oppgraderinger fra aldrende Windows XP-maskiner hos mange virksomheter. Microsoft sluttet nylig å utgi sikkerhetsoppgraderinger til det eldgamle operativsystemet.

Analytikerne i Gartner er ikke uenige med IDC. I deres rapport skriver de at to års kontinuerlig fall i pc-salget nå flater ut. De observerer at mens salget stabiliserer seg i utviklede land, fortsetter fallet i vekstmarkeder. Der gjør rimeligere nettbrett det bedre på bekostning av pc-er.

Ifølge Gartner holder kinesiske Lenovo sin stilling som verdens ledende pc-produsent, men både HP og Dell har vokst, takket være fornyet satsing nye produktserier og tydeligere markedsføring.

Fallende priser på produkter med ekstrafunksjoner, som berøringsskjermer, gjør også at forbrukerne i større grad enn tidligere tar for seg av slike produkter, skriver Gartner.

Ifølge analyseselskapet har salget av dyrere nettbrett, som Apple iPad, gått nedover i vestlige markeder. De mener det skyldes at flere foretrekker rimeligere nettbrett som gjør den samme jobben, eller nye hybridløsninger med berøringsskjerm.

Til slutt, også NPD DisplaySearch påpeker at nettbrett selger generelt mindre – nettbrettsalget i første kvartal 2014 gikk ned sammenlignet med fjoråret for første gang. NPD viser også til oppgraderinger fra Windows XP og nye produktsykluser som årsaker til at pc-etterspørselen ser lysere ut enn på lenge.

Det er en kjensgjerning at Apple har vært mer opptatt av forbrukere og ikke like opptatt av å legge forholdene til rette for store bedriftskunder.

Ikke desto mindre er mange av produktene deres, kanskje i særdeleshet mobiltelefonene, standard utstyr i mange virksomheter.

Muligheten for å distribuere programvare fra App Store til et stort antall enheter var en kjærkommen nyhet for disse allerede sommeren 2011, men volumsalg av apper har vært forbeholdt USA og en håndfull andre land.

Ganske nøyaktig tre år senere skal dette tilbudet utvides til en rekke nye markeder, inkludert Norge og i Norden for øvrig.

Det fremgår i en kunngjøring på Apples egne nettsider. Tidspunktet for når dette kommer blir ikke nærmere angitt, men det loves at tilbudet «kommer snart».

Foruten iOS-baserte apper skal Apples såkalte «Volume Purchase Program» omfatte også elektroniske bøker. Trolig vil ordningen også gjelde Mac-apper distribuert gjennom Mac App Store. Programmet blir nærmere beskrevet i dette dokumentet (pdf).

Ifølge svenske Macworld betyr ordningen at større organisasjoner vil få anledning til å kjøpe apper med opptil 50 prosent prisrabatt.

Den 17-årige gutten fra Bergen som er siktet for storangrepet mot nettstedene til flere av Norges største selskaper, innrømmer at det er han som står bak.

– Han er siktet for grovt skadeverk, men siktelsen kan bli utvidet. Strafferammen for grovt skadeverk er seks år, sier seksjonsleder ved økonomiavsnittet i Hordaland, Frode Karlsen, til Bergens Tidende.

17-åringen vil trolig bli løslatt etter avhørene, melder NRK.

Norges Bank, DNB, Sparebank 1, Nordea, Danske Bank, Storebrand, Telenor, NetCom, Norwegian, Widerøe og SAS ble tirsdag rammet av det mest omfattende dataangrepet som har vært mot norske virksomheter.

Tilstår
Overfor Dagbladet sier seksjonsleder Karlsen at den pågrepne gutten erkjenner de faktiske forhold. Politiet mistenker ikke at han aksjonerte sammen med en organisert gruppe.

– Han vil kunne ha hatt hjelp på den måten at han leste seg opp på nettet, fikk script av andre, fikk hjelp over Skype eller andre nettsamfunn om hvordan man skal gjøre disse tingene, men utover dette oppfatter vi ikke at han er del av en organisert gruppe. Vi har i hvert fall ikke holdepunkter for det nå, sier Karlsen.

– Han er lei seg for å ha forårsaket dette og har lagt kortene på bordet, sier guttens forsvarer, Christian Børve, til Bergens Tidende.

Karlsen forteller at politiet i Bergen siden tirsdag har jobbet tett med Kripos for å spore opprinnelsen til angrepet.

Alene om angrepet
Til TV 2 sier politiet at 17-åringen har forklart at han var alene om angrepet.

Ifølge Bergens Tidende skal den siktede 17-åringen skal ha tatt kontakt dem tirsdag og sagt at han, sammen med flere andre bergensere, sto bak dataangrepet.

Det skal være en hackergruppe som heter Anonymous Norway og en som heter Anonymous Norge, og ifølge Dagbladet er disse to rivaliserende grupper.

Gutten skal hevdet han var en del av aktivistgruppen Anonymous Norway. På sin Twitter-konto benekter de imidlertid at de var involvert i angrepet.

Torsdag kveld la Anonymous Norge ut et innlegg på Facebook om at en person «fikk politiet på døra i dag», hvor de lenket til saken i flere medier.

DNB lettet
Tirsdagens dataangrep kalles DDoS (Distributed Denial of Service) og betyr at angriperne overbelaster tilgangen til et nettsted i et så ekstremt omfang at nettstedet blir utilgjengelig.

Dataangrepet er én av 16 alvorlige hendelser som er avdekket i første kvartal i år mot private og offentlige selskaper og virksomheter i Norge, ifølge NorCERT – Norges nasjonale senter for håndtering av alvorlige dataangrep mot samfunnskritisk infrastruktur og informasjon. Det ble avdekket 51 slike angrep i fjor.

DNB var blant elleve norske selskaper som ble utsatt for det svært omfattende dataangrepet.

Kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø sier at angrepet, som førte til at nettsidene til banken var nede i over en time, trolig er det største banken har blitt rammet av noensinne.

– Vi er veldig glad for at politiet har funnet en gjerningsmann. Slike angrep blir mer og mer vanlig, og det er viktig å få satt en stopper for det. Heldigvis var det ikke noe informasjon som kom på avveie som følge av angrepet, sier han. (©NTB)