En gruppe forskere ved Stanford School of Engineering har greid å utvikle et oppladbart batteri med en stabil litium-anode. Ifølge en pressemelding fra universitetet er dette noe forskere har forsøkt å få til i flere tiår.

– Av alle materialene man kan bruke i en anode, har litium det største potensialet. Noen kaller det for Den hellige gral, sier Yi Cui, professor i materialvitenskap og leder for forskningsteamet, i pressemeldingen.

– Det er veldig lett og har den høyeste energitettheten. Du får mer effekt per volum og vekt, noe som leder til lettere og mindre batterier med mer effekt.

De fleste av dagens batterier har tre hovedkomponenter – en elektrolytt som forsyner batteriet med elektroner, en anode som slipper ut disse elektronene, og en katode til å motta dem igjen.

I dagens litium-ion-batterier er elektrolytten laget av litiumsalter, men anoden er typisk lagd av grafitt eller silisium.

– Det er store utfordringer knyttet til litium som har gjort det vanskelig å bruke det som anode. Mange ingeniører har gitt opp letingen, men vi har funnet en måte å beskytte litiumet på fra problemene som har plaget det så lenge, sier Guangyuan Zheng, doktorkandidat og førsteforfatter av den vitenskaplige artikkelen om forskningen, som nå er publisert i Nature Nanotechnology.

Problemene
Under ladning blir de positivt ladde litium-ionene i elektrolytten trukket mot den negativt ladde anoden. Det fører til at litium hopes opp og utvides på anoden.

Ifølge forskerne utvides alle anodematerialer noe under ladning, men ikke på samme måte som litium. Litiumen fordeler seg ujevnt og danner sprekker i overflaten til anoden, noe som fører til at de viktige litium-ionene kan unnslippe. Da dannes det hårlignende utvekster, dendritter, som kortslutter batteriet og reduserer levetiden. Derfor må denne oppbygningen forhindres.

Den andre utfordringen er at litium-anoder reagerer svært lett med elektrolytten, slik at denne brukes opp. Også dette reduserer batterilevetiden.

Dessuten skapes det varme når anoden og elektrolytten kommer i kontakt med hverandre, noe som kan føre til brann eller eksplosjon.

Løsningen
For å løse disse problemene har forskerne lagt et beskyttelseslag av sammenkoblede karbondomer på toppen av litium-anoden. Dette kalles for nanosfærer.

Laget med nanosfærer ligner på en bikake. Det skal utgjøre en fleksibel, jevn og ikke-reaktiv film som beskytter det ustabile litiumet problemene som er nevnt over. Nanosfæren har vegger som er bare 20 nanometer tykke og er lagd av amorf karbon, som både er kjemisk stabilt, sterkt og fleksibelt nok til at det kan bevege seg når litiumet utvides eller trekkes sammen under ladning og utladning.

Ikke helt i mål
Et sentralt mål for effektiviteten til et litium-batteri kalles for coulombisk effektivitet. Dette er i denne sammenheng forholdet mellom mengden av litium som kan trekkes ut fra anoden når batteriet er i bruk, sammenlignet med mengden som tilføres under ladning. En slik runde med utlading og ladning kalles for en syklus, og for et kommersielt, oppladbart batteri er det om å gjøre å kunne beholde en høy coulombisk effektivitet over så mange sykluser som mulig.

For å være kommersielt interessant, må man ha en coulombisk effekt på 99,9 prosent eller høyere over mange sykluser. Tidligere anoder med ubeskyttet litium-metal har oppnådd omtrent 96 prosent effektivitet, men har falt til under 50 prosent på omtrent hundre sykluser. Det er langt fra tilstrekkelig. Med de nye, beskyttede litium-anodene har forskerne derimot greid å opprettholde 99 prosent effektivitet også etter 150 sykluser. Da begynner det å ligne på noe.

– Forskjellen på 99 og 96 prosent, er i batterisammenheng enorm. Så selv om vi ikke helt har kommet til 99,9 prosent-terskelen som vi er nødt til å være, så er vi nærme, og dette er en betydelig forbedring sammenlignet med all tidligere design, sier Cui.

– Med noe ytterligere ingeniørkunst og nye elektrolytter, mener vi at vi kan realisere en praktisk og stabilt litium-metal-anode som kan drive den neste generasjonen med oppladbare batterier.

Tilknyttet teamet til Cui er også Steven Chu, som vant Nobelprisen i fysikk i 1997, og som var energiminister i USA under den første perioden til Barrack Obama.

– I praksis, dersom vi kan forbedre batterikapasiteten til for eksempel fire ganger dagens, ville det være spennende. Du vil kunne få en mobiltelefon to eller tre ganger så lang batteritid, eller en elektrisk bil til 25 000 dollar med rekkevidde på 300 miles (483 km, journ. anm.) – konkurransedyktig med en intern forbrenningsmotor som leverer 40 miles per gallon (omtrent 0,6 liter per mil, journ. anm.), sier Chu i pressemeldingen.

Det russiske innenriksdepartementet tilbyr 3,9 millioner rubler, drøyt 680 000 kroner, for en anskaffelseskontrakt på teknologi som kan identifisere brukere av anonymiseringsnettverket Tor. Dette skriver Ars Technica og viser til den russiske utlysningen.

Bruken av Tor hindrer tydeligvis russiske myndigheter i å utføre overvåking og sensur at russiske internettbrukere.

Anbudsutlysningen skal ha blitt publisert allerede den 11. juli. Ifølge Ars Technica ble det i annonsen nevnt at oppdraget går ut på å studere muligheten for å innhente teknisk informasjon om brukere og brukerutstyr på anonymiseringsnettverket Tor. Men etter at Ars Technica omtalte saken i slutten av forrige uke, skal blant annet denne delen av kunngjøringsteksten ha blitt fjernet. Navnet på kunngjøringen inkluderer dog fortsatt uttrykket «ТОР (Флот)», som betyr noen slikt som «TOR (Navy)».

Potensielle leverandører må melde sin interesse innen den 13. august, og vinneren av kontrakten vil bli utpekt en uke senere. Av sikkerhetsmessige årsaker er det ikke tillat for myndighetene å motta bidrag utført av utlendinger.

Russiske politikere har i det siste vedtatt flere lover som gir myndighetene økt kontroll over hva innbyggerne foretar seg på internett.

Tanken på å bruke en smartmobil som nøkkel har eksistert lenge. Mange kan allerede gjøre dette for å låse opp inngangsdøren hjemme hos seg selv, eller på jobben. Men det er særlig én bransje hvor smartmobilen som nøkkel virkelig kan gjøre en forskjell, nemlig hotellbransjen.

Allerede for fire år siden skrev digi.no om en pilottest ved Clarion Hotel Stockholm hvor gjester kunne få tilsendt en digital nøkkel til sin smartmobil og bruke mobilen til å åpne døren til sitt hotellrom, uten å måtte hente noen fysisk nøkkel i resepsjonen.

I går kunngjorde Hilton Worldwide, som står bak elleve hotellkjeder med mer enn 4000 hoteller i drøyt 80 land, at selskapet vil investere betydelige beløp i digital- og mobilteknologi som skal gjøres tilgjengelig for kundene. Ifølge Wall Street Journal skal beløpet være på 550 millioner dollar.

Allerede innen utgangen av året skal kunden medlemskonto kunne se etasjeoversikter, velge rom og sjekke inn digitalt ved de aller fleste av de Hilton-eide hotellene. Dette bygger på en pilottest som Hilton startet for mer enn fem år siden.

– I en nylig undersøkelse oppga 84 prosent av de forretningsreisende at de ønsker muligheten til å velge sitt eget rom. Vi gir gjestene våre mulighet til å gjøre akkurat dette ved å la dem velge ikke bare romtype, men den nøyaktige plasseringen i hotellet, helt ned til romnummeret, sier Geraldine Calpin, som er digitalsjef ved Hilton Worldwide, i en pressemelding.

Rommet vil kunne velges fra klokken 6 om morgenen dagen før innsjekkingen. I appene som nå tilbys til Android og iOS, finnes det enten lister over rommene eller etasjeoversikter, samt bilder av rommene. Gjestene kan via tjenesten også kjøpe oppgraderinger og be om at spesifikke bekvemmeligheter allerede er levert til rommet før ankomst.

Foreløpig er ikke mobilbaserte nøkler tilgjengelig hos Hilton, så gjestene må fortsatt hente nøkkelen i resepsjonen. Alle andre innsjekkingsdetaljer skal kunne hentes fra gjestenes eventuelle medlemskonto.

Men fra og med neste år vil selskapet begynne å utstyre hotellrom med dørteknologi som kan låse opp med gjestenes smartmobiler. Da behøver ikke gjestene lenger gå innom resepsjonen ved innsjekking, og resepsjonen behøver heller ikke å klargjøre nøkkelkort for disse gjestene.

Innen utgangen av 2015 skal dette tilbys ved alle de amerikanske hotellene på tvers av fire av de Hilton-eide kjedene. Men allerede et år senere skal majoriteten av rommene, på tvers av hele Hilton-systemet, tilby slik funksjonalitet.

Hilton har ikke oppgitt hva slags teknologi som bruker når mobilen skal kommunisere med hotellromdørene, men det er lite sannsynlig at NFC (Near Field Communication) er involvert, siden selskapet etter alt å dømme skal tilby dette også til iPhone.

Digital utsjekking er allerede tilgjengelig ved alle de amerikanske hotellene til Hilton Worldwide, men skal rulles ut globalt innen utgangen av 2016.

Til Wall Street Journal forteller Bill Murphy, informasjonsdirektør i Hilton, at selskapet kan rulle ut teknologien såpass raskt på tvers av kjedene fordi selskapet allerede har slått sammen tretten ulike systemer for eiendomsadministrasjon i et felles system, og at dette blant annet gjør at gjestene vil kunne samhandle direkte med reservasjonssystemet til hotellene.

Også hotellselskaper som Marriott, InterContinental og Starwood tilbyr mobilbasert inn- og utsjekking. Ifølge Wall Street Journal planlegger alle fall Starwood en utrulling av mobilbaserte romnøkler i løpet av 2015 til omtrent 150 av selskapets Aloft- og W-hoteller.

Ifølge Dagens Industri vurderer det svenske kabel-tv- og bredbåndsselskapet Com Hem å kjøpe opp norske Get.

– Com Hem er nære ved å legge inn et bud, skriver avisen og viser til ikke navngitte kilder.

Verdien på Get blir anslått å være 13,67 milliarder norske kroner. Samtidig tas det forbehold om at storhandelen langt ifra er klar, og at også andre interessenter kan melde seg.

I forrige måned skrev Finansavisen at Gets nåværende eiere, pengefondet Quadrangle og investeringsbanken Goldman Sachs, skal ha klargjort selskapet for notering på Oslo Børs til høsten, eventuelt et salg.

Direktør for samfunnskontakt Øyvind Husby i Get ønsker ikke å kommentere noen av ryktene.

– Ingen kommentar, sier Husby til digi.no.

Get regner seg som Telenors største konkurrent totalt sett i Norge. Drøyt 270.000 norske husstander skal ha bredbånd levert fra selskapet, samt ytterligere 490.000 er koblet opp med tv-tjenester. Totalt leverer de tjenester til over en million nordmenn.

I fjor omsatte de samlet for 2,44 milliarder kroner med et EBITDA-resultat på 1,12 milliarder.

Dersom Com Hem sluker den norske bredbåndsaktøren vil de øke omsetningen sin med nærmere 50 prosent. Det vil også kraftig øke selskapet gjeld, skriver Dagens Industri.

Com Hem ble notert på børsen i Stockholm så sent som i forrige måned, men det har foreløpig ikke gitt eierne mye å glede seg over. Ved børsens stengetid mandag ble aksjen handlet for 60,75 kroner, ned fra 63,60 kroner ved noteringen, ifølge Svenska Dagbladet.

Kinesiske myndigheter slo mandag til i aksjoner mot Microsofts kontorer i Beijing, Shanghai, Guangzhou og Chengdu.

Lokale medier meldte først om de uanmeldte kontrollbesøkene ved flere av IT-gigantens lokaler i millionbyene i fastlands-Kina. Dette er senere bekreftet av Microsoft, ifølge South China Morning Post og Reuters.

Årsaken bak aksjonene synes det å herske mer tvil om.

Nyhetsbyrået siterer «en kilde nær selskapet» på at saken trolig gjelder etterforskning for brudd på kinesiske konkurranselover eller såkalte antitrust-lover.

Hvis det stemmer er Microsoft en av de største amerikanske virksomhetene som er satt under et kritisk lys av kinesiske myndigheter i et tilsynelatende forsøk på å beskytte lokale bedrifter og kunder.

Microsoft har i korte kommentarer til ulike medier sagt at de vil samarbeide full ut med etterforskningen.

Amerikanske Qualcomm, en av verdens største produsenter av mikrobrikker til bruk i mobiltelefoner, er ifølge Reuters beskyldt i Kina for kunstig å ha presset opp prisene og misbrukt sin markedsposisjon. I den saken risikerer brikkeselskapet bøter på over 1 milliard dollar.

Kina regnes som et svært lukrativt marked for mange vestlige selskaper, og ikke minst teknologibedrifter som øyner innpass i et gigantisk marked med økende kjøpekraft.

Verre mellom USA og Kina
Forholdet mellom USA og Kina er svært anstrengt, og ble ikke bedre da amerikanske myndigheter på forsommeren tok ut tiltale mot fem navngitte kinesiske militære, som er beskyldt for omfattende dataangrep mot amerikansk næringsliv. Kina har hevdet av anklagene er fabrikkert og at det snarere er de som er offeret for kyberangrep.

Regjeringen i Beijing har også gått hardt ut mot amerikanske teknologibedrifter i kjølvannet av NSA-avsløringene basert på de topphemmelige dokumentene som ble lekket av den spionsiktede varsleren Edward Snowden i fjor.

Dette føyer seg inn i en rekke beskyldninger om kyberspionasje, hacking og bakdører i datautstyr som hagler mellom de to supermaktene.

Under en nyhetssending på statlig TV ble Windows 8 kraftig kritisert og stemplet som en regelrett trussel mot Kinas IT-sikkerhet tidligere i år.

Operativsystemet ble også bannlyst fra offentlige anskaffelser i Kina.

Kina skal også ha utstedt et dekret om at landets banker bør kvitte seg med IBM-servere og erstatte dem med lokalt produserte alternativer.

Larry Ellison (69) har i likhet med en del andre IT-milliardærer en symbolsk lønn på 1 dollar i året.

I virkeligheten er det solide pakker med aksjer og opsjoner som har gjort Oracles gründer, styreleder og konsernsjef siden starten i 1977 til verdens femte rikeste person.

Han eier om lag 25 prosent av selskapet og har lenge vært USAs best betalte leder, uansett bransje. I dag anslår Forbes at mannen har et formue på 50 milliarder dollar.

Men i inneværende finansår må Ellison finne seg i at kompensasjonen blir kraftig redusert fra tidligere.

I forrige uke besluttet styret å redusere den årlige pakken hans ned til 3 millioner aksjeopsjoner, verdt om lag 46 millioner dollar. Det er ned fra 7 millioner opsjoner som han fikk i hvert av de åtte foregående årene, skriver Wall Street Journal (betalingsmur).

På samme tid har også hans nestkommanderende i Oracle, Mark Hurd og Safra Catz fått sine opsjonspakker mer enn halvert, ned fra 5 til 2,25 millioner opsjoner hver.

Årsaken, spekulerer den amerikanske storavisen, kan ligge i et opprør blant Oracle-aksjonærer som i fjor høst, for andre år på rad protesterte mot nivået på ledelsens kompensasjon, som de mente kom uavhengig av selskapets økonomiske prestasjoner.

Oracles avvikende regnskapsår ble avsluttet den 31. mai. I forrige periode mottok Larry Ellison opsjoner verdt 76,9 millioner dollar. Selskapets aksjekurs har løftet seg 25 prosent de siste 12 månedene.

Mozillas styreleder, Mitchell Baker, kunngjorde i går at Chris Beard har blitt utnevnt til CEO i Mozilla Corporation på permanent basis. Beard har vært fungerende CEO siden april, da Brendan Eich valgte å trekke seg etter bare to uker i sjefsstolen. Årsaken var uroen rundt hans syn på samkjønnet ekteskap. Det skapte en aldri så liten krise i Mozilla, men ble raskt løst ved at Beard fikk overta styringen.

Ifølge Baker har Mozilla vurdert en rekke kandidater til CEO-stillingen, både internt og eksternt, men har ikke funnet noen som har vært bedre egnet enn Beard.

Beard er ingen ny figur i Mozilla. Han ble ansatt allerede i 2004, rett før Firefox 1.0 ble lansert. I løpet av årene har han ledet ulike deler av virksomheten, inkludert produkt, markedsføring, innovasjon, kommunikasjon, fellesskap og brukerengasjement.

I fjor skiftet Beard beite og gikk over til en direktørstilling i venturekapitalfirmaet Greylock Partners. Samtidig fungerte han som rådgiver for styreleder Baker.

Forskere ved Aalborg Universitet har sammen med kolleger ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) og California Institute of Technology (Caltech) har i sommer fått oppmerksomhet for en undersøkelse de har gjort med en teknologi som kalles for Random Linear Network Coding (RLNC).

RLNC er i seg selv ikke noe nytt, men ble oppfunnet i 2003 under et samarbeid mellom forskere ved flere universiteter. I praksis dreier det seg om feilkorreksjon av dataene som sendes over et nettverk. Vanligvis i et nettverk, dersom en datapakke ikke kommer fram til målet, eller er skadd, må den sendes på nytt. Det slipper man med RLNC, som skal kunne gjenskape tapte pakker ved å ta utgangspunkt i de neste pakkene i rekkefølgen.

I en pressemelding skriver Aalborg Universitet at en fersk undersøkelse om bruken av RLNC resulterte i at en nesten fire minutter lang video kunne lastes ned fem ganger raskere når RLNC benyttes, sammenlignet med en ordinær forbindelse.

Pressemeldingen er temmelig mangelfull og upresis, men har i alle fall ledet oss over til litt eldre en artikkel hos amerikanske Network World hvor testen og teknologien omtales i langt større detalj. Også Gigaom har omtalt testen.

Testen ble utført av selskapet Code On i mai. Code On er en forretningspartner av selskapet Steinwulf, som eies av blant annet professor Frank Fitzek ved Aalborg Universitet, to av hans tidligere studenter, samt forskere ved MIT. Steinwulf tilbyr blant annet en C++-implementasjon av teknologien. Bak Code On står flere av de samme personene.

Testen skal ha tatt utgangspunkt i det som omtales som en god WLAN-forbindelse med et feilrate på 3 prosent. Uten bruk av RLNC skal det ha tatt det har tatt mer enn 5,5 minutter å overføre den strømmede videoen. Hele 13 ganger skal avspillingen ha stoppet opp fordi mange av datapakkene har måttet sendes på nytt. Med en RLNC-kodet video skal videoen har blitt overført på et drøyt minutt og følgelig kunnet spilles av helt uten avbrudd.

Den kanskje beste og mest forståelige forklaringen på hvordan det hele er mulig, blir presentert av Network World, her sitert på originalspråket:

In over-simplified terms, each RLNC encoded packet sent is encoded using the immediately earlier sequenced packet and randomly generated coefficients, using a linear algebra function. The combined packet length is no longer than either of the two packets from which it is composed. When a packet is lost, the missing packet can be mathematically derived from a later-sequenced packet that includes earlier-sequenced packets and the coefficients used to encode the packet.

Tilbake til pressemeldingen til Aalborg Universitet:

– Med det gamle systemet ville du ha sendt pakke 1, pakke 2, pakke 3 og så videre. Vi erstatter dette med en matematisk ligning. Vi sender ikke pakker, vi sender en matematisk ligning. Du kan sammenligne det med biler på veien, men nå kan vi gjøre det uten rødt lys. Vi kan sende biler inn i krysset fra alle retninger uten at de er nødt til å stoppe for hverandre. Det betyr at trafikken flyter mye raskere, forklarer Frank Fitzek i pressemeldingen.

Han og kollegene mener at nettverkskoding kan brukes på en rekke områder innen Internet of Things, 5G kommunikasjonssystemer, programvaredefinerte nettverk (SDN) og CCN (Content Centric Networks), men også i distribuerte lagringsløsninger.

– Dette har potensial til å endre hele markedet. I eksperimenter med vår nettverkskoding av internett-trafikk, opplever utstyrsleverandører som er fem til ti ganger høyere enn vanlig, hevder Fitzek.

– Denne teknologien kan brukes i satellittkommunikasjon, mobilkommunikasjon og vanlig internettkommunikasjon fra datamaskiner, sier Fitzek.

Han tror at teknologien vil bli integrert i de fleste produkter fordi han mener den har avgjørende og nødvendig funksjonalitet.

– Det eneste som kan stoppe utviklingen, er patenter. Tidligere har individuelle selskaper hatt et solid grep om patenter for koding. Men vår tilnærming er å gjøre det så tilgjengelig som mulig. Blant annet planlegger vi opplæringskurs om disse teknologiene, forteller Fitzek.

RLNC-teknologien vil som man forstår merkes best ved overføring av data via forbindelser med betydelig pakketap. Men teknologien skal også ha egenskaper som kan utnyttes ved en del ulike scenarier, slik som kringkasting av data. Noen av disse sceneriene er beskrevet her.