Archive for August 23, 2014

Uten snø dør blåbærlyngen

Blåbær er svært vanlig art, og så dominerende mange steder at den har gitt navn til en egen naturtype i Artsdatabankens naturtypeinndeling – blåbærskog.

Blåbær finner du over hele landet, i skogen, på myrer, på heier og i lesider i fjellet opp mot 1700 meter over havet. 

Det er en kjent og kjær art, som de fleste forbinder med matauk. Hver høst trasker mange av oss skogen rundt på jakt etter de populære bærene, som vi liker å safte, sylte, eller rett og slett bare spise rett av tua.

Svarte blåbær – ikke giftige

Har du sett helt svarte blåbær?

Disse bærene mangler det blåfargete vokslaget de andre bærene har. I deler av Norge ble de ansett som giftige, fordi man trodde bjørn, frosk eller orm hadde slikket på dem.

Blåbær

I Russland derimot, ble de sett på som de aller beste bærene – og bare de svarte var gode nok for Tsaren.

Lang fotosyntese

Blåbær er den eneste lyngarten i Norge som har grønn stamme og grønne greiner. Det gjør at den kan ha fotosyntese også etter at bladene er felt på høsten.

Samtidig gjør dette at blåbærplanten er ekstra sårbar for barfrost.

Når blåbæra blir stående uten et isolerende lag snø i kalde og tørre perioder på vinteren resulterer dette i mengder med brunsvidd død lyng over store områder – og lite bær den påfølgende sesongen.

Dette så vi over store deler av landet etter vinteren 2013/2014.

Men noen steder er skogen likevel full av modne bær akkurat nå, så fyll opp i bøtter og spann!

Blåbær

 

Utfordrer gigantene med norsk nettsky

Når man hører snakk om offentlige nettskyer, er det stort sett store, amerikanske teknologiselskaper det dreier seg om. Det er ikke så overraskende. Disse selskapene har enorme ressurser, både til å utvikle tjenester og til å gjøre dem kjente.

Mange norske selskaper har tatt i bruk nettskyen i større eller mindre grad. Men for et drøyt år siden dukket det opp en faktor som nok har bidratt til økende skepsis mot slike amerikanske tjenester, nemlig Edward Snowdens NSA-avsløringer. Er bedriftsdataene sikret mot overvåkning og innsyn i de amerikanskeide nettskyene? Det siste året har det kommet en rekke rapporter om at dette nok ikke alltid er tilfellet.

Under disse forholdene lanserte Zetta.IO Technology denne uken det som etter alt å dømme er den første norske, offentlige nettskyen. Det dreier seg om en infrastrukturplattform (IaaS – Infrastructure as a Service) med stor grad av selvbetjening, ikke ulikt noe av det som tilbys av Amazon Web Services. Kundene kan via et webgrensesnitt etablere virtuelle servere på få minutter, endre oppsett etter behov og betale kun for det som faktisk brukes.

Riktig tidsvindu
Bak Zetta.IO står administrerende direktør Per Brose og teknologisjef Dag Stenstad. Begge har langt erfaring fra hostingbransjen og har jobbet sammen siden slutten av 1990-tallet i blant annet EUNet, Ventelo Hosting og Availo. I fjor sluttet Brose og Stenstad i Availo for å starte opp Zetta.IO. Men allerede i 2009 skal de to ha begynt å tenke på muligheten om å tilby skytjenester.

– Vi kom til slutt fram til at tidsvinduet nå er veldig bra. Bedrifter forteller at dette med NSA er en reell trussel, forteller Brose til digi.no.

– Det er mest industrispionasje man er redde for, legger Stenstad til.

Digi.no møter Brose og Stenstad i et lite kontorfellesskap i Nydalen i Oslo. Stenstad forteller at lokalene likevel er en solid oppgradering fra hackerfellesskapet Bitraf, hvor han satt den første perioden.

– Det var billige lokaler. Ulempen var at det kunne bli vått på gulvet. Jeg satt der døgnet rundt, tenkte ut all infrastrukturen og gjorde masse research, forteller Stenstad.

Ja-mentalitet
Infrastrukturen til Zetta.IO er fra dag én bygget for å kunne skalere. Stenstad har blant annet snakket med folk i Google om hvordan dette selskapet har bygget nettverket internt for å sikre lik latency mellom serverne.


Dag Stenstad begynte i IT-bransjen i 1999. De siste fem årene har han vært teknisk sjef, i blant annet Ventelo Hosting og Availo.

– Det er en ekstrem vilje til å hjelpe, til tross for at vi er en liten «startup». Når vi presenterer løsningene våre for leverandører og andre, forteller de at vi gjør alt riktig. Det er litt gøy, sier Stenstad. Han har vært i kontakt med mange leverandører som tydelig synes at det skandinaviske markedet er spennende.

– Vi har også hatt mye kontakt med det norske næringslivet underveis og har fått mange positive innspill. Det er en veldig hyggelig ja-mentalitet der ute, forteller han.

Mange har også bidratt i et «advisory board» som har vært aktive under utviklingen, blant annet i forbindelse med testing av moduler og systemer

Etter flyttingen til Nydalen og med et økende behov for finansiering, kom Powertech og Nexthop inn på eiersiden og bidrar med både kapital og kompetanse.

Infrastruktur
– Det hele er driftsmessig veldig optimalisert, sier Brose. Det er også nødvendig, for i tillegg til de to, er det bare utvikler Einar Forselv som er ansatte i selskapet. Men Stenstad forsikrer at selskapet kan tilkalle ytterligere ressurser ved behov.

Zetta.IO har så langt som mulig forsøkt å gjøre infrastrukturen leverandørnøytral, med den åpne nettskyplattformen OpenStack i bunnen. Hensikten er blant annet at det skal være enkelt for kundene å kunne flytte sine eksisterende løsninger rett inn eller ut av skytjenesten.

– Det er en trygghet for oss at det skjer så mye rundt OpenStack for tiden, sier Stenstad.

– Blant annet har UH-sky-prosjektet samme programvare og API som oss, legger han til.

Kapasitet
På spørsmål om hvor stor kapasitet Zetta.IO har i dag, får vi ingen helt konkrete tall.

– Vi har god kapasitet i dag og kan veldig lett øke kapasiteten. Vi kan ta imot et relativt pent antall kunder i dag, forteller Brose. Men Stenstad opplyser at backend-systemene alene utgjør omtrent 60 maskiner. I tillegg kommer maskiner til regnekraft og lagring. Programvaren på nye maskiner installeres og settes opp automatisk straks de er koblet til.

Det meste av serverparken til Zetta.IO er i dag lokalisert hos Digiplex i Oslo.

– Vi skal få en metroredundans i Oslo i neste omgang, og senere kanskje også i Stavanger, sier Brose. Han og Stenstad snakker i den sammenheng varmt om anlegget til Green Mountain. Men også de mange oljekundene i dette området er noe de trekker fram.


Det er raskt og enkelt å sette opp nye instanser i nettskyen til Zetta.IO.

Windows og Linux
I nettskyen til Zetta.IO kan man raskt etablere nye instanser av virtuelle maskiner som bootes fra ferdige Windows- eller Linux-images. Stenstad demonstrerte at etableringen fem nye instanser med både lokal og ekstern lagring tar omtrent ett minutt til de virtuelle maskinene var oppe og kjørte. Kundene kan selv lage egne konfigurasjonsskript for oppsett av serverne. Ifølge Stenstad kan dette for eksempel inkludere automatisk opprettelse av nye brukere, installasjon av sikkerhetsoppdateringer eller utvalgte programvarepakker, kanskje etterfulgt av en omstart.

Nettverket i nettskyen til Zetta.IO er programvaredefinert, og kundene kan sette opp sin egen topologi. Det skal ikke være noen begrensninger i antallet nett man kan sette opp.


Utsnitt av et eksempel på nettverkstopologi som kundene selv kan settes opp i skyen til Zetta.IO.

Via Zetta.IO-nettstedet har kundene konsolltilgang til serverne, direkte i nettleseren.

Prisnivå
– Vi skal være konkurransedyktige på pris. Vi ligger litt over Amazon, men har også litt bedre spesifikasjoner enn dem på instansene. Men vi er også billigere på noen områder, for eksempel båndbredde, sier Brose, som mener at prisen sjelden er det viktigste i bedriftsmarkedet.

Stenstad legger til at Zetta.IOs systemer ikke har noen overbooking og at den lokale lagringen skjer på SSD-er.

Det koster ingenting å bli eller være Zetta.IO-kunde. Å teste den minste instansen koster 56 øre timen.

– Det er også mulig å tilordne en ressurspool til prosjekter, slik at IT-sjefen kan ha litt styring på utgiftene, forteller Brose.

Zetta.IO skal snart også lansere en tjeneste for objektbasert lagring. Stenstad vil foreløpig ikke si så mye om denne, men understreker at det ikke er noen konkurrent til for eksempel Dropbox, men i at det i stedet er infrastruktur som kan brukes til å lage blant annet en slik tjeneste.

Stor interesse
– Det er tydelig at det er et behov for en slik tjeneste i markedet i Norge, sier Brose.

– Vi har ennå ikke fått nei til salgsmøter.

Han synes det er overraskende mye kompetanse i markedet rundt nettskyen, selv om mange ikke nødvendigvis har tatt den i bruk. Zetta.IO henvender seg til alt fra de små oppstartsbedriftene til de helt stor konsernene.

– Det er også forskningsinstitusjoner som har behov for mer datakraft enn det universitetene har tilgjengelig, sier Brose.

– Bedriftene med utviklingsavdelinger er veldig gira på sky-teknologi. De ser potensialet med å starte opp servere og teste ut ting.

IT-sjefene


Per Brose har jobbet i IT-næringen siden 1977 og har ledet bedrifter som EUnet og Availo.

Brose sier at nettskyen betyr en veldig innsparing for bedriftene.

– I disse dager skal alle IT-sjefene fram med kulerammen sin for å beregne investeringer de neste årene. Med skyen slipper man investeringer, sier Brose. Han legger til at mange nok også investerer i mer maskinvare enn de strengt tatt bruker, for å være på den sikre siden.

– Ved å ta i bruk skyen, kan IT-sjefene konsentrere seg om annet enn å drive med maskinvare, mener Brose.

– IT-sjefene må komme i gang med strategisk arbeid igjen. Aldri har utviklingen innenfor IT gått så fort som nå. Dette gjelder både på utstyrssiden, med smartmobiler og nettbrett, etc, og innenfor «communities», som Facebook, Twitter og LinkedIn. Alt smelter sammen, og en dyktig IT-sjef i ledergruppen er et must, avslutter han.

Øykommune går trådløst

Austevoll i Hordaland, et samfunn bestående av flere hundre øyer et stykke sør for Bergen, har vært i forkant av bredbåndsutviklingen i lang tid. Tidlig på 2000-tallet ble det bygget ut fiber til alle i kommunen, og i morgen skrus det på et trådløst Wi-Fi-nettverk som alle innbyggerne kan bruke. Prosjektet heter Trådlause Austevoll.

Det er bygget rundt 200 basestasjoner som gir trådløs tilkobling til nettet nesten uansett hvor man beveger seg i kommunen, noe som er en direkte fortsettelse av den fiberutbygningen som ble gjort tidligere.

Prosjektleder Arild Nilsen i Austevoll Kraftlag bekrefter ovenfor digi.no at de to teknologiene henger sammen.

– Målet er å tilby innbyggerne infrastruktur slik at de kan være online overalt. Det er en direkte videreføring av fiberutbyggingen, sier Nilsen.

Tilgangen til Wi-Fi-nettet er dermed også i første omgang rettet mot fiberkundene, som vil betale en tilleggsavgift, avhengig av hvilket abonnement de har. Tillegget er på 59 kroner i måneden, og avhengig av abonnementet kan man bruke fem, syv eller ti enheter samtidig. Det mest omfattende fiberabonnementet, Orkan, inkluderer den trådløse tilgangen i prisen.

Nilsen påpeker imidlertid at nettet vil være tilgjengelig for alle som ønsker, tilreisende vil for eksempel kunne kjøpe tilgang for begrensede perioder, og det er også lagt opp til samarbeid med lokale bedrifter, som både bidrar til videreutvikling av tjenestene og kan benytte seg av disse. Det er mye dugnadsånd i prosjektet, og mange lokale aktører bidrar.

Utbyggingen er også konsentrert rundt de stedene der folk ferdes, som fergekaier, butikkområder, kommunebygget, havner eller bussterminal.

Nilsen frykter ikke reaksjoner fra de etablerte leverandørene av mobilt bredbånd. Meningen er at Trådlause Austevoll skal utfylle de store, som ikke nødvendigvis kan levere full 4G-dekning til hver eneste krok i kommunen. Wi-Fi-nettet skal supplere de store leverandørene, ikke konkurrere mot dem.

Det foreligger også spennende planer for fremtiden, ifølge Arild Nilsen. På sikt er det blant annet meningen å tilby rutere til privathjemmene, slik at hvert hjem kan bli en basestasjon, og på den måten forbedre dekningen ytterligere.

Utbyggingen av bra – og bredt tilgjengelig – nett-tilgang kan på sikt også bety økt tilflytting til kommunen, når Austevoll viser såpass stor vilje til å satse på teknologisk utvikling.

Du kan lures til å ringe svindyre numre

En dansk utvikler har funnet ut at mobilapper de fleste av oss bruker kan benyttes til å plassere samtaler til svært dyre telefonnumre.

Andrei Neculaesei, som jobber i strømming-selskapet Airframe, sier (via PC World) at det er en risiko innebygd i mange applikasjoner som legger inn lenker til telefonnumre.

I flere applikasjoner, som Apples nettleser Safari, får man forespørsel om man vil ringe et nummer man klikker på, som kan være innebygd i en nettside.

Andre apper har derimot ikke denne sikkerheten, og gjennomfører oppringningen uten videre. Bredt brukte applikasjoner som Facebook Messenger eller Google + har dette problemet. Man kan sette opp slike applikasjoner til å vise en advarsel, men dette er gjerne skrudd av, skriver Neculaesei i bloggen sin.

Lenker som aktiverer telefonoppringning til et gitt nummer kan deretter misbrukes. Neculaesei har programmert en nettside som inneholder en JavaScript som tvinger applikasjonen til å ringe et angitt nummer, kun ved at mottakeren åpner nettsiden.

Facebook Messenger, Gmail-applikasjonen, Apples Facetime og Google+ satte i gang oppringingen automatisk, uten advarsel. Det er dermed fort gjort å lage et svært dyrt telefonnummer som blir automatisk oppringt.

Neculaesei påpeker også at han har testet problematikken på disse populære appene, og det er stor sjanse for at utviklerne av mindre profilerte apper ikke en gang har tenkt på å hindre slikt misbruk.

Utvikleren viser til at også den kanadiske sikkerhetseksperten Guillaume K. Ross har funnet lignende sikkerhetshull, som har presenterte tidligere denne måneden på en konferanse i Las Vegas.

Ruller ut dokumentdatabase i Azure

Microsoft kunngjorde i går at selskapet har rullet ut testversjoner av to nye tjenester i selskapets Azure-nettsky.

Den ene tjenesten heter Azure DocumentDB. Dette er en NoSQL dokumentdatabase-tjeneste som i tillegg tilbyr transaksjonssemantikk og prosessering av spørringer tilsvarende det som er vanlig i relasjonsdatabasesystemer.

Azure DocumentDB har innebygd støtte for JSON-dokumenter, noe som skal gjøre integrasjon med webplattformer og -verktøy enkelt. Programmeringsbibliotekter er tilgjengelige for i alle fall .Net, Node.js, JavaScript og Python. På sikt skal klientbibliotekene gjøres til åpen kildekode. Når tjenesten er offisielt lansert, vil prisen per «Capacity Unit» ligge på drøyt åtte kroner per dag. En slik kapasitetsenhet inkluderer 10 gigabyte SSD-lagring og opptil 2000 spørringer per sekund. Kunder med større behov kan bestille flere slike enheter, opptil fem i preview-perioden.

Fritekstsøk
Den andre nye tjenesten Microsoft nå har rullet ut en forhåndsutgave, er Azure Search.

– Med Azure Search kan utviklere enkelt få levert en søketjeneste, raskt skape og avstemme én eller flere indekser, laste opp data for indeksering og begynne å søke. Tjenesten tilbyr et enkelt API (programmeringsgrensesnitt, journ. anm.) som kan brukes fra enhver plattform eller utviklingsmiljø og som gjør det enkelt å integrere søke inn i nye eller eksisterende applikasjoner, skriver Microsofts Ranga Rengarajan i kunngjøringen.

Behovet for kapasitet, både når det gjelder antallet spørringer og antallet dokumenter som indekseres, kan justeres via Azure-portalen eller gjennom API-er for administrasjon.

Søketjenesten er i utgangspunktet gratis for dokumentsamlinger på inntil 10 000 dokumenter, dog maksimalt 50 megabyte og tre indekser. Men kostnader for dataoverføring kommer i tillegg. En standard kapasitetsenhet koster 0,964 kroner per time. Denne inkluderer opptil 15 millioner dokumenter, maksimalt 25 gigabyte, samt 15 spørringer i sekundet. Det maksimale antallet kapasitetsenheter som kan settes sammen er 36.

Lover å luke i Windows Store

Som digi.no skrev tidligere denne uken, er det overraskende mange tilfeller av ubrukelige eller potensielt skadelige apper i Windows Store for Windows 8. Mange av disse appene har navn som er til forveksling like navnene til velkjent programvare, og mange koster dessuten penger. Dermed kan brukerne fort trå feil. De ender kanskje opp med å betale for en app som ikke tilbyr den funksjonaliteten de trodde, og som dessuten kan ha ondsinnede egenskaper.

Det er hele er overraskende fordi Microsoft opplyser at selskaper godkjenner applikasjonene før de publiseres, og at det i retningslinjene for sertifiseringen går klart fram at apper må være fullt fungerende og gi kundene unik, kreativ verdi eller nytte.

Microsoft har i ettertid kommet med en uttalelse, som er gjengitt av The Register.

– Vi anstrenger oss for å gjøre Windows Store til en opplevelse med høy kvalitet for kundene, og også tilgjengelig for så mange utviklere som mulig. Basert på tilbakemeldinger fra kunder og utviklere har vi nylig gjort grep for å hjelpe brukere med å oppdage de spesifikke app-titlene de søker etter, samt å forbedre den generelle Store-opplevelsen. Disse oppdateringene tilbyr klare føringer for utviklere og forbedrer vår mulighet til å identifisere, granske og fjerne problematiske apper, skriver i Microsoft i uttalelsen.

– Vi erkjenner at det er arbeid som gjenstår og vil fortsette og evaluere våre policyer på nytt for å skape en balanse mellom mulighetene for utviklere og app-kvaliteten som våre kunder forventer.

Det har ikke akkurat blitt bevist, men flere mener at den lave kvaliteten på mange av appene i Windows Store skyldes at Microsoft i perioder har tilbudt utviklere penger for å lage vilkårlige apper til butikken. Fra mars til juni i fjor betalte Microsoft 100 dollar per app, for inntil ti apper til Windows Store (og ti til Windows Phone Store), dersom appene ble godkjent av Microsoft. Trolig har mange forsøkt å skaffe seg noen lettjente penger ved å lage noen svært dårlige Windows 8-apper. Basert på hva man kan finne av apper i Windows Store, er det mye tyder på at disse utviklerne kan ha lykkes godt.

Websiden som forteller om denne ordningen har blitt fjernet hos Microsoft, men er fortsatt tilgjengelig hos Archive.org.

– Larry Ellison har ikke tenkt til å gi seg

Den nesten legendariske Oracle-sjefen Larry Ellison fylte 70 år sist helg, og viser ingen tegn til å ville trappe ned.

Bursdagen tiltrakk seg naturligvis oppmerksomheten til analytikere, som er enige i at i motsetning til mange andre på samme alder, ser det ikke ut til at Ellison ønsker å pensjonere seg.

Analytikeren Frank Scavo i selskapet Strativa sier spøkefullt til amerikanske PC World at Ellison bør teknisk sett ha begynt å få Social Security-sjekker på 933 dollar i måneden. Ellison er i skrivende stund nummer fem på listen over de rikeste personene i verden.

Ellison ser fremdeles energisk, frisk og engasjert ut på nylige offentlige opptredener, for eksempel senest nå i juni, skriver PC World.

Det har lenge versert spekulasjoner hvem som eventuelt kommer til å erstatte Ellison, og når, blant de potensielle kandidatene har man pekt på visesjefene Mark Hurd og Safra Catz, men ingen i Oracle offentliggjør konkrete planer for fremtidig ledelse.

Ellison selv skal være svært aktiv i selskapet, i hovedsak når det gjelder det store bildet og langtidsstrategier, mens han overlater mye av det daglige arbeidet til sine nærmeste medarbeidere.

Han deltar i tre ukentlige produktmøter i Oracle og bruker mye tid på å forberede presentasjoner. Det neste store arrangementet til Oracle er OpenWorld-konferansen i San Francisco i september, der Larry Ellison mest sannsynlig vil presentere store planer for Oracles nettsky-satsninger, et område der selskapet har hengt etter.

Så sent som i fjor vant Ellison og hans team America’s Cup-seilasen. Dette skjedde samtidig med at fjorårets OpenWorld-konferansen foregikk, og Ellison droppet ut av presentasjonen han skulle holde for å følge med på siste innspurten til seilasen.

Ellison har tidligere likt å leve litt farlig, i tillegg til seiling har han en pilotlisens, og har de siste årene donert store summer til veldedighet.

Ellison startet Oracle på 70-tallet, og per i dag er databaseselskapet det nest største programvareselskapet i verden etter inntjening, etter Microsoft. Veien dit har imidlertid vært preget av mange nedturer og oppturer, inkludert flere runder med oppsigelser.

Ifølge analytikeren Ray Wang vil ikke Ellison være en lett person å erstatte den dagen han bestemmer seg for å trekke seg tilbake, og jobben med å lede Oracle kan være for stor til én person.

Velkommen til nye forskning.no

Det er på tide! Siste relansering var i 2008, og det har skjedd mye på nettavisfronten siden den gang. Nå kommer vi i ny drakt, større format og med bedre bilder. 

Bloggen er ny og bedre organisert, kronikker og kommentarer er samlet på nyoppusset plass. 

Vi har opprettet en nyhetsdesk, som bemannes av to journalister til en hver tid. De sender ut kortere nyhetssaker om det som skjer på forskningsfronten akkurat nå. Økningen i nyhetssaker erstatter kortnyttspalten. 

De øvrige seks journalistene jobber med lengre og grundigere saker. Vi skal dyrke kritisk forskningsjournalistikk og jobbe for å gå bakom og til bunns. 

Vi andre – redigere, redaksjonssjefer og -sekretærer og redaktør – skriver artikler, desker andre sine artikler og ordner de ulike spaltene. 

Artikler som kommer til oss fra forskningsmiljøene er nå enda bedre merket. Det skal ikke være tvil om hva som er redaksjonelt stoff og hvilke saker som er skrevet av institusjonene selv. Dette stoffet gir bred dekning av forskningen som foregår på mer enn 80 norske forskningsinstitusjoner. 

Arkivet vårt er også med over i ny løsning, for vi vet at mange av leserne våre søker opp eldre artikler. Tekstene skal være akkurat som før, selv om bildene ikke alltid holder dagens krav til oppløsning. Søket på sidene har blitt mer detaljert, med inndeling i år og emneord.

Leserkommentarene er ikke ferdig overført fra det forrige systemet, men de er på vei. Det fungerer fint å legge inn nye kommentarer. 

Nytt er også at vi åpner igjen for leserkommentarer på saker som omhandler klima. De stengte vi for tre år siden, fordi debatten gikk av saklighetssporet. Nå gjør vi et nytt forsøk – velkommen til klimadebatt!

Fortell oss hva du synes om sidene

Disse første dagene vil dere kanskje oppleve litt rusk i opplastningene. Et kvarter etter relanseringen ringte et dansk arbeidsmiljøinstitutt om at de ikke fant en artikkel om ledere og stress. En annen leser melder at han nektes tilgang til enkelte artikler. Dette skal gå over. Og vi håper at dere melder inn alle feil og problemer dere støter på.

Og ikke minst vil vi ha tilbakemeldinger på hva dere synes om det nye utseende, om hvordan vi organiserer artiklene og tips og råd til forbedringer. Legg igjen kommentar under denne artikkelen, eller ring eller skriv. 

Plankton funnet på utsiden av romstasjonen

Planktonet er funnet av de to russiske kosmonauter Olek Artemyev og Alexander Skvortsov, da de mellom mange andre oppgaver tok jobben som vinduspussere på utsiden av romstasjonen, ifølge en artikkel på nettstedet til avisa Daily Mail.

Artikkelen er basert på en nyhetsmelding fra det russiske nyhetsbyrået ITAR-TASS. Denne meldingen opplyser at funnet er gjort på det som kalles «illuminators». Dette oversettes av Daily Mail som vinduer.

Vinduene og resten av utsiden på romstasjonen blir nemlig tilgriset fra utsiden av eksos fra rakettmotorer, blant annet ved justeringer av banen til romstasjonen.

De to astronautene brukte kluter for å tørke av vinduene. Klutene ble senere undersøkt inne i romstasjonen, ifølge Daily Mail.

- Dette bør studeres nærmere, sier Vladimir Solovjev ifølge nyhetsmeldingen fra ITAR-TASS. Solovyev er leder for den russiske delen av romstasjonen.

Ubekreftet av NASA

En pressetalsmann for NASA opplyser at deres samarbeidspartner Roskosmos ikke har bekreftet funnene, skriver nettstedet Space.com.

Solovjev bemerker også i nyhetsmeldingen fra ITAR-TASS at det er uklart hvor de mikroskopiske planktonrestene kommer fra.

Planktonet kan muligens kan ha fulgt med modulen på romstasjonen da den ble skutt opp, tror NASA-forskeren Lynn Rothschild ifølge Space.com.

Ifølge artikkelen i Daily Mail skal Solojev ha uttalt at dette er usannsynlig, i og med at modulen på romstasjonen er skutt opp fra Baikonur i Kazakhstan, langt fra nærmeste hav, hvor plankton lever.

Han tror derimot at de kan ha blitt løftet opp til romstasjonen i 420 kilometers høyde, fortsatt ifølge Daily Mail.

 Liv i store høyder

Space.com peker også til tidligere funn av bakterier helt opp til 40 kilometer over bakken, altså langt oppe i stratosfæren.

Hvis planktonet virkelig har kommet opp til romstasjonen uten menneskers hjelp, må denne høyderekorden på 40 kilometer ganges med 10, og vel så det.

Romfartsekspert Erik Tandberg er imidlertid tvilende til at planktonet kan fraktes så høyt opp uten menneskers hjelp.

- En mulig forklaring er at planktonet kan komme fra klutene som ble brukt, eller fra rengjøringsmiddel. Det er tidligere vist at plankton kan vokse på kluter og for eksempel i tannpasta, sier Tandberg til forskning.no.

Han påpeker også at klutene kan være forurenset etter at de kom inn i romstasjonen etter bruk.

- Hvis ikke planktonet kommer fra slike kilder, er det mer sannsynlig at det har blåst langs jordens overflate inn til Baikonurbasen, og der festet seg blant annet  til modulen som ble skutt opp, sier han til forskning.no.

Ifølge Daily Mail var planktonet levende. Nyhetsmeldingen fra ITAR-TASS bekrefter ikke dette spesifikt.

Tidligere forsøk, blant annet på den russiske kapselen Foton, viser likevel at noen bakterier, lavarter og til og med et leddyr kalt bjørnedyr (Tardigrata) overlevde både lufttomt rom og den kraftige ultrafiolette strålingen etter 10 døgn i verdensrommet i 300 kilometers høyde.

Passasjerer på steiner

(Foto: Willow Gabriel og Bob Goldstein, Wikimedia Commons)

Bjørnedyr (Tardigrades) er et leddyr som har overlevd 10 døgn i verdensrommet, utsatt for stråling og lufttomt rom, på en russisk romkapsel.

Disse forsøkene ble gjort blant annet for å undersøke det som kalles panspermiateorien.

Den går ut på at livet på jorda og andre kloder kan ha oppstått fra mikroorganismer som har reist gjennom verdensrommet, kanskje helt fra andre solsystemer.

Uansett vil neppe disse funnene kunne tas til inntekt for panspermiateorien.

De fleste forskere i dag mener nemlig at mikroorganismer ikke kan overleve alene ute i verdensrommet lenge nok til at å gjøre en slik reise på mange lysår.

Den harde kosmiske partikkelstrålingen og kortbølget stråling, som ultrafiolett, røntgen og gammastråling, vil ødelegge arvestoffet.

Den eneste måten mikroorganismer kan gjøre denne reisen på, er inne i steiner, for eksempel slått løs fra kloder ved store meteornedslag. Her vil de være beskyttet mot strålingen.

Flere eksperimenter på romskip har bekreftet at en slik spredning av liv er mulig, om ennå ikke påvist.

Biosfæren kanskje tykkere

Hvis levende plankton virkelig har kommet opp i denne høyden uten hjelp av mennesker, betyr det likevel at biosfæren, laget av liv rundt jorda, kan være mye tykkere enn hittil antatt.

- Det vil i så fall være en stor oppdagelse. Det ville være helt usedvanlig at de klarte å leve så lenge under slike forhold, kommenterer Erik Tandberg.

Lenker:

Scientists find traces of sea plankton on ISS surface, nyhetsmelding fra ITAR-TASS

PLANKTON found in space: Sea creatures are discovered living on the exterior of the ISS, nyhetsmelding fra Daily Mail

Sea Plankton on Space Station? Russian Official Claims It’s So, nyhetsmelding fra Space.com

Rosa de La Torre Noetzel: Experiment lithopanspermia: test of interplanetary transfer and re-entry process of epi- and endolithic microbial communities in the FOTON-M3 Mission, 37th COSPAR Scientific Assemby, 2008

Her spiller han fiolin mens kirurgene hjerneopererer ham

Frisch oppdaget i 2009 ufrivillige skjelvinger i hendene. Selv om disse skjelvingene ikke var av den mest alvorlige sorten – de kunne tross alt vært mye verre – var det alvorlig nok for en mann som lever av å bruke hendene.

Skjelvingene var betydelige, og gjorde det nærmest umulig for Frisch å stryke buen over fiolinen på en tilfredsstillende måte.

– Når jeg strøk buen over fiolinen begynte jeg plutselig å skjelve. For de fleste andre yrker er ikke det noe problem, men for en fiolinist der karrieren avhenger av stabilitet i armene, ble dette et stort problem, sier Frisch i et videointervju lastet opp på YouTube.

Dyp hjernestimulering

Løsningen for personer som lider av slike skjelvinger, er i noen tilfeller såkalt dyp hjernestimulering.

Behandlingen går ut på feste et implantat i hjernen, som sender elektriske impulser til spesifikke deler av hjernen. Samme prosedyre brukes også for å behandle Parkinson, Tourettes syndrom, kronisk depresjon og kroniske smerter.

Under slike inngrep er det vanlig at pasienten er våken. På denne måten kan legene finjustere implantatet helt til de ufrivillige skjelvingene stopper.

For en profesjonell fiolinist, kan imidlertid hver minste lille skjelving sette en stopper for en konsert. Derfor er det ekstra viktig at selv de minste skjelvingene, som nesten ikke synes, blir behandlet.

Brukte akselerometer for å finjustere

Så hva ble løsningen for Frisch? Han måtte spille fiolin mens kirurgene opererte ham.

Eksperter ved Mayo Clinic spesiallagde en fiolin som Frisch kunne bruke under inngrepet. Buen som strykes over fiolinen inneholdt et akselerometer – det samme som finnes i smarttelefoner – som målte Frisch’ skjelvinger.

Akselerometeret gjorde det mulig for legene å se hvilke finjusteringer som måtte til for å stoppe skjelvingene i hendene hans.

Reddet karrieren

Operasjonen var svært vellykket, og Frisch kan nå holde konserter uten at ufrivillige skjelvinger ødelegger den fine lyden.

– Jeg startet å spille med en gang dagen etter at jeg kom hjem fra Mayo-klinikken. Tre uker senere var jeg tilbake og spilte med kollegene mine i Minnesota Orchestra, sier Frisch i intervjuet.

Det eneste fiolinisten trenger å gjøre nå for å holde symptomene unna, er å skru på pacemakeren før konsertene starter.