En aldrende toppsjef John Chambers (64) må nok en gang slipe sparekniven, slik han har gjort mange ganger tidligere.

Knallhard konkurranse og svake utsikter til vekst gjør at nettverksgiganten ser seg nødt til å si opp 6.000 ansatte, om lag 8 prosent av staben, de kommende månedene.

Dette kommer i tillegg til de minst 18.000 medarbeiderne de har kvittet seg med bare de siste tre årene.

Selskapet har 74.000 ansatte før kuttene blir iverksatt, og varslet i går at de gjør en avsetning på 700 millioner dollar i utgifter forbundet med nedbemanningen.

I kvartalet fram til 26. juli, det fjerde fjerde i Ciscos regnskapsår, endte omsetningen på 12,36 milliarder dollar, ned marginalt fra 12,42 milliarder samme kvartal i fjor.

Nettoresultatet etter skatt falt samtidig fra 2,27 milliarder til 2,25 milliarder dollar.

For finansåret som helhet falt omsetningen 3 prosent til 47,1 milliarder dollar, viser tallene de la frem onsdag kveld norsk tid. Det er første gang siden 2009 at inntektene faller på årsbasis. Overskuddet er ned 21 prosent til 7,85 milliarder dollar.

Da hjelper det lite at resultatet siste kvartal var en tanke bedre enn markedet hadde ventet. Aksjekursen falt 3,3 prosent i utvidet handel, ifølge Bloomberg.

Ciscos toppsjef og styreformann gjennom snart to tiår, John Chambers, sier følgende i forbindelse med resultatfremleggelsen:

– Vi presterer godt i et utfordrende marked. Jeg er fornøyd med hvordan vi har endret selskapet over de siste årene og hvordan denne reisen fortsetter.

Faller også i Norge
Cisco her til lands bruker å rapportere bedre tall enn selskapet sentralt. Det gjør de også denne gangen, men må for første gang på lenge notere negativ vekst i omsetningen.

I fjerde kvartal i regnskapsåret 2014 fikk Cisco Norge en omsetningsnedgang på vel 1 prosent sammenlignet med foregående år, opplyser selskapet i en pressemelding.

Norgessjef Jørgen Myrland sier nedgangen er «av en mer bokføringsmessig karakter», og viser til en økning i ordreboka.

– Ordreboken økte 6 prosent og dermed får vi igjen omsetningen i kommende kvartaler, sier adm. direktør i Cisco Norge, Jørgen Myrland.

Ifølge ham er det flere markedsområder som utmerker seg med positivt fortegn. Myrland fremhever vekst i leveranser til offentlig sektor, samt til de største kundene i næringslivet.

Apple har nå gitt etter for press fra miljøorganisasjoner og innført forbud mot å bruke stoffene som utgjorde en risiko for flere hundre fabrikkansatte i Kina. Stoffene vil imidlertid fortsatt bli brukt i produksjonen hos andre fabrikker, skriver den britiske avisen The Telegraph.

En av kjemikaliene, n-heksan, brukes til å rense flekker fra skjermene på produktene før de blir pakket i esker. Det brukes fordi det tørker raskere enn andre og tryggere løsemidler, noe som gjør at fabrikkarbeidere kan jobbe raskere og bruke mindre tid på å vente. Stoffet kan forårsake nerveskader, og i alvorlige tilfeller kan det føre til lammelse, ifølge avisen.

Det andre stoffet – benzen – er kreftfremkallende og brukes til å belegge visse elektroniske komponenter.

– Selv om dette ikke er stoffer som utgjør stor fare for miljøet er det et signal om at industrien, også i Kina, i økende grad må vise HMS-hensyn. Her har miljøorganisasjoner presset på for forbud mot disse stoffene og Apple gir til slutt etter, sier ekspert på miljøgifter i Bellona, Karl Kristensen, som legger til at det gjenstår å se hvilke kjemikalier de to stoffene blir erstattet med. (©NTB)

Hewlett-Packard har det siste året vært i forhandlinger med Google om et strategisk samarbeid, melder The Information.

Muligheten for å knytte Googles talestyrte digitale assistent Google Now mot forretningsapplikasjoner og bedrifters data skal ha stått sentralt.

HP skal på et tidspunkt også ha ønsket et samarbeid med Google om en egen Android-basert Nexus-mobil, myntet spesielt på bedriftsbrukere og med avanserte krypteringsfunksjoner.

HPs tidligere satsing på egne smartmobiler og det feilslåtte oppkjøpet av Palm og operativsystemet WebOS endte som kjent i fiasko.

Ifølge tre kilder med kjennskap til forhandlingene har HP også jobbet med å utvikle en egen talestyrt digital assistent, internt kalt «Enterprise Siri», med klare referanser til Apples alternativ.

The Information skriver at HP har forhandlet også med Apple om en bedriftsrelatert versjon av Siri, men disse forhandlingene skal ha havarert da Apple valgte å inngå et strategisk samarbeid med IBM.

Nettstedet hevder at forhandlingene mellom HP og Google har pågått et helt år, tilsynelatende uten at partene har kommet til enighet om et samarbeid.

IBM er nå i ferd med å gjøre alle sine drøyt 100 forretningsapplikasjoner tilgjengelig i egne utgaver for Apples mobile operativsystem iOS (se digi.no sitt lange intervju med IBM Norge) og de skal også selge iPhone og iPad i sine kundekanaler.

At også Google kan ha interesse av et lignende strategisk samarbeid for å gjøre Android-plattformen mer attraktiv for bedrifter bør ikke komme som en overraskelse på noen.

– La oss ha en samtale, lokker Microsoft i en ny kunngjøring om innføring av mer kunstig intelligens.

Det er søkemotoren Bing som nå kan svare på oppfølgerspørsmål. Dessverre gjelder dette bare den amerikanske utgaven, men denne kan benyttes også av norske brukere gjennom å velge innstillinger-ikonet øverst til høyre, deretter «worldwide» og endelig Unites States – English.

Nyheten gjør det mulig å stille spørsmål av typen «who is the prime minister of Norway?». Svaret gis i en grå boks «Erna Solberg». Deretter er det bare å fortsette utspørringen med nye spørsmål som «how old is she?», «who is her spouse?» og så videre.

Søkemotoren forsøker hele veien å forstå at du fortsatt spør om Erna. Dataene hentes fra eksterne kilder, som blant annet Wikipedia.

En rask test utført av digi.no viser at dette fungerer godt i noen tilfeller, og mindre bra i andre. For eksempel gikk det helt galt da vi åpnet med «Where is germany?». Det første svaret var korrekt, men da vi fulgte opp med «and who is the prime minister?» foreslo Bing den britiske statsministeren David Cameron…

Forbedringene i Bing bygger ifølge Microsoft på et omfattende arbeid og investeringer innen forståelse av naturlig språk. – Dette er en lang reise, og vi forventer å levere en rekke ytterligere forbedringer i dagene som kommer, skriver de.

Funksjonaliteten er lånt direkte fra selskapets nye digitale assistent Cortana, som ble introdusert med Windows Phone 8.1, som trolig også blir del av neste års kommende Windows 9 med kodenavn «Threshold».

Det begynner å bli lenge siden Bing i USA ble oppgradert med ny semantisk motor. Dette skjedde allerede i 2009, men fortsatt er den norske utgaven hengende etter.

Fredag åpnes Senter for cyber- og informasjonssikkerhet (CCIS) ved Høgskolen i Gjøvik. Dette blir det nye nasjonale senteret for forskning, utdanning og trening i å håndtere kritiske situasjoner knyttet til informasjonssikkerhet.

Drikke av brannslange
– Det å håndtere alle de angrepene som skjer på norske datamaskiner i norske systemer, er som å drikke vann av en brannslange. Du får verken tid til å områ deg eller planlegge. Vi skal bidra med å tenke langsiktig, bygge kompetanse og gjøre Norge i stand til å beskytte seg mot ødeleggende dataangrep, sier dekan ved Høyskolen, Morten Irgens, til NTB.

Sterkt fagmiljø
Han skal lede senteret der sentrale aktører innen politi, forsvar, næringsliv og akademiene har gått sammen i et tett samarbeid for å møte framtidens trusler. De siste 11 årene er det bygd opp et sterkt fagmiljø for informasjonssikkerhet ved Høyskolen i Gjøvik – NISlab (Norwegian Information Security laboratory). Nå bidrar også institusjoner som Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Forsvaret, Kripos, PST, Eidsiva, Statkraft, Statnett, Telenor og IBM til det nasjonale senteret for informasjons- og cybersikkerhet.

– NISlab var den første akademiske forskningsgruppen for informasjonssikkerhet i Europa. Vi er de eneste i Norden som leverer egne dedikerte studieprogrammer i informasjonssikkerhet. Hos oss er kyber- og informasjonssikkerhet hovedsaken, ikke et fag eller to i en informatikkutdannelse, sier Irgens.

Saken fortsetter under bildet.

Avhengige av data
Begrepet kybersikkerhet kan være fremmedartet, men det handler om sikring av ting som er sårbare via datasystemer.

– Kybersikkerhet handler om å forhindre misbruk, ødeleggelser og tyveri via datasystemer. Det gjelder i aller høyeste grad fysiske ting. Dersom noen får tilgang til styringssystemene for drikkevannsforsyningen i en by, kan dette saboteres via data. Norge er en av de nasjonene i verden som er mest avhengig av data. Vi er dermed også svært sårbare, sier Morten Irgens.

Etterutdanning
Ved oppstarten er det etablert ti professorater ved CCIS. Morten Irgens ser for seg at senteret i løpet av et par år vil ha et sted mellom 75 og 80 ansatte. Fagområdene ved senteret vil spenne over et vidt spekter.

– I samarbeid med Politihøgskolen starter vi for eksempel et helt nytt masterprogram i datakriminalitetsetterforskning i høst. Her kan norske politifolk etterutdanne seg i bekjempelse av datakriminalitet. Dette hadde ikke vært mulig hvis vi ikke hadde gått sammen i det nye senteret, sier Irgens til NTB. (©NTB)

Veksten av IPv4-baserte nettverk i verden skal ha nådd et punkt som skaper problemer for en del eldre nettverksutstyr, og dermed for selve Internettet.

Årsaken er rutere som ikke takler mer enn 2^19 eller 524.288 ruter. Dette er oppføringer i Border Gateway Protocol (BGP), en de facto standard for kommunikasjon mellom kant- og kjernerutere og følgelig noe av limet som binder Internett sammen.

Den globale rutetabellen er lagret i et spesielt hurtigminne kalt TCAM (Tertiary Content Addressable Memory) for raske oppslag.

Eldre utstyr som Ciscos utbredte rutere i CAT 6500- og 7600-serien har en standard TCAM-konfigurasjon som nå ikke lenger holder.

Noen amerikanske og kanadiske internettoperatører skal tirsdag allerede ha opplevd forstyrrelser, treghet og i visse tilfeller nedetid for enkelte nettsteder som følge av dette.

Renesys, et selskap som kontinuerlig overvåker global nettrafikk, bekrefter forholdet.

– Problemet er virkelig, og vi har ennå ikke sett den fulle effekten, fordi størstedelen av Internett fortsatt ikke har opplevd forholdene som skaper trøbbel for underdimensjonert utstyr, skriver de i en lengre redegjørelse av hva som er i ferd med å skje.

Det skal nemlig ha seg slik at størrelsen på den globale rutingtabellen kommer litt an på øyet som ser, eller rettere sagt hvilke lokale regler som er implementert innen samtrafikk og aggregering av adresserom.

– Alle har et litt forskjellig perspektiv, men konsensus-estimatet er nå på så vidt under 512K (2^19) og vokser stadig. Den virkelige prøven kommer når de store aktørene har kommet til at Internett består av 512K ruter, og sender denne informasjon videre til alle sine kunder. Dette vil skje senere denne uken, og kommer til å merkes nær sagt overalt innen slutten av neste uke, lyder den illevarslende meldingen fra Renesys.

«Ikke få panikk»
Det likevel viktig ikke å overdrive hva dette kan medføre av uante følger, mener selskapet, som skriver at ingen bør få panikk.

– Situasjonen er mer et irritasjonsmoment enn en reell trussel mot Internett. De fleste rutere i bruk i dag hos mellomstore og de største internettleverandørene, og definitivt alle ruterne som utgjør kjerneinfrastrukturen, har mer enn god nok plass til å håndtere nettets nåværende størrelse.

Derimot er det ventet at mindre aktører og lokale nettverk kan få problemer. Det er umulig å si hvor mange som blir påvirket av dette eller hva slags konsekvenser det kan få, men det vil merkes i løpet av de kommende ukene, ifølge Renesys.

En mulig løsning for nettverksadministratorer som sitter på berørt utstyr kan ironisk nok være å allokere mindre adresserom til IPv6, protokollen som er ment å overta for IPv4. Cisco gir et slikt råd og en oppskrift på denne siden.

Edward Snowden, som i over ett år har levd i eksil i Russland, har latt seg intervjue av magasinet Wired.

I det flere sider lange intervjuet som ble publisert onsdag, forteller Snowden at han i flere år var kritisk til virksomheten som etterretningstjenesten NSA drev med. Snowden selv jobbet som kjent for NSA.

Men da den amerikanske etterretningssjefen James Clapper i mars 2013 i en høring i Kongressen sa at NSA ikke med vitende og vilje innhenter informasjon om millioner av amerikanske statsborgere, bestemte Snowden seg for å gå til aksjon.

LES OGSÅ: USAs spionsjef tatt i løgn

– Jeg mener å huske at jeg leste avisen påfølgende dag, snakket med kolleger og sa «kan du tro dette …?».

Spionerte på pornosurfing
Snowden sier i intervjuet at han allerede var bekymret over flere ting som NSA drev med, blant annet spionasje på politiske radikale som surfet på pornosider.

– Det ligner måten FBI forsøkte å bruke Martin Luther Kings utroskapshistorier på til å prøve å overtale ham til å begå selvmord, sier Snowden.

– Allerede da, på 1960-tallet, sa vi at slike ting var upassende. Hvorfor gjør vi det nå, spør han retorisk.

Varsleren var også bekymret over hvordan NSA brukte et hemmelig datalagringsanlegg i Utah for i mye større omfang å kunne samle inn dataopplysninger, blant annet ved å skanne millioner av mobilsamtaler, fakser, eposter, data til dataoverføringer og tekstmeldinger fra hele verden.

Skuffet over Obama
Snowden forteller videre at han i første omgang gikk bort fra planen om å lekke NSA-hemmeligheter under Barack Obamas første presidentvalgkamp. Han håpet nemlig at Obamas nye regjering ville føre med seg en mer åpen administrasjon.

Men han ble skuffet over Obama, og i 2013 var han så klar for å slippe de første hemmelige opplysningene han hadde tilegnet seg.

Ifølge Snowden var kollegene i NSA ikke spesielt sjokkert over Clappers redegjørelse i Kongressen. Men selv var han mer og mer bekymret for at han ville synke dypere og dypere ned i det han omtaler som et «ondt system».

Kokende frosk
– Det er som den kokende frosken, sier han med henvisning til fortellingen om den vekselvarme frosken som ikke skjønner at vannet den er i gradvis blir varmere og varmere til det er for sent.

– Man blir eksponert for bitte litt ondskap, bitte litt regelbryting, bitte litt uærlighet, bitte litt skuffelse, bitte litt flere bjørnetjenester fra gang til gang, og det er lett å avfeie det og rettferdiggjøre det, sier han til Wired.

– Men når du gjør det, så er du med på å lage en utforbakke som bare blir større og større ettersom tiden går. Og når du har gjort det i 15 år, 20 år, 25 år, så har du sett alt og blir ikke lenger sjokkert over noe. Det framstår som normalt. Og det er selve problemet. Det er det Clapper-hendelsen handlet om, sier han. (©NTB)

Verden var enklere den gangen domenenavn og e-postadresser kun støttet ASCII, og dermed bare det engelske alfabetet, tallene 0-9 og enkelte andre kjente tegn.

I nyere tid har Unicode, det internasjonale 16-biters tegnsystemet som omfatter alle menneskehetens skrifttegn, lagt et viktig grunnlag for støtte til de mange skriftspråkene som ikke bygger på det latinske alfabetet.

Google utvidet støtten for mer eksotiske tegn i e-posttjenesten Gmail i forrige uke. En fordel for over halvparten av jordas befolkning som har et morsmål som ikke bruker det latinske alfabetet.

Men de nye mulighetene kan også misbrukes, mener de. Svindlere og spammere kan utnytte det faktum at mange av tegnene ser tilnærmet identiske ut.

For å hindre misbruk har Gmail innført en sperre mot det de kaller «mistenkelige kombinasjoner» av tegn hentet fra ulike tegnsett.

I en kunngjøring forteller de at de baserer seg på spesifikasjonen «highly restricted» som er utviklet av Unicode-miljøet.

– Vi mener denne spesifikasjonen gir en sunn balanse mellom legitim bruk av de nye domenene og dem det er sannsynlig at kan bli misbrukt, opplyser Google.

De oppfordrer samtidig andre i bransjen til å følge eksempelet.

Microsoft har tidligere latterliggjort Chromebook for angivelig ikke å være «ekte pc-er», og kjenner nok et visst press fra rivalens konkurrerende plattform. Til høsten har de varslet en motoffensiv med like rimelige Windows-baserte bærbare maskiner.

Konkurransen i markedet er i ferd med å intensivere seg, melder Gartner som nå spår kraftig vekst for Chromebook i tiden som kommer.

Det blir solgt 5,2 millioner slike maskiner i inneværende kalenderår, en oppgang på 79 prosent fra i fjor, viser analysebyråets beregninger.

Det skjer mens etterspørselen for pc-er totalt sett har falt kontinuerlig i flere år.

Innen 2017 regner de med at salget av Chromebook nær tredobles til 14,4 millioner enheter.

På tross av vekstanslagene er dette likevel bare en liten andel av det totale pc-salget, som Gartner anslår er på nærmere 300 millioner enheter årlig. Da teller de med både stasjonære, bærbare pc-er og x86-baserte «proff-nettbrett» med fullversjon av Windows 8, men uten Chromebook og ARM-baserte brett.

– Chromebook vil fortsatt utgjøre et nisjemarked de neste fem årene, skriver Gartner.

De har også utstyrt analysen med et råd til produsentene av Chromebook, som det etter hvert begynner å bli en del av.

– For å nå ut til et større publikum er leverandørene nødt til å begynne å tilby bedre funksjoner mer tilpasset nettsky-baserte bruksmønstre. Raskere nettverk, raskere minne, større SSD-enheter med bedre ytelse og bedre støtte innen utdanningsektoren, næringsliv og forbrukersegmentet.

Analytiker Isabelle Durand mener at en attraktiv Chromebook må handle om noe mer enn bare maskinvare og gunstige priser.

– Det aller viktigste er å overbevise om at enhetens nettbaserte arkitektur gir virkelige fordeler for kundene, sier Durand.