Archive for August 2, 2014

Vil ha di hjelp til å registrere gamle plantar

Samlingane ved Naturhistorisk museum (NHM) har ein historie som strekkjer seg tilbake til 1700-talet. I meir enn to hundre år har forskarar herfrå samla inn plantar, sopp og lav til herbariesamlingane her.

– Mykje av materialet er altså samla inn lenge før datamaskiner og internett såg dagens lys.Derfor har vi eit enormt etterslep i elektronisk registrering av materialet, fortel Dag Endresen frå NHM ved Universitetet i Oslo.

Crowdsourcing

NHM har derfor dei siste åra køyrt eit prosjekt der rundt 250 000 herbarieark har vorte sende til Finland for avfotografering. Deretter har bileta blitt sendt elektronisk til DigForsk i Finnmark, som har registrert data frå herbariearka.

– Men vi var nødt til å gjera eit val mellom kvalitet og kvantitet. Vi valde å avfotografera så mange ark som råd, sjølv om det betydde at ein del av data knytt til kvart ark ikkje vart registrert, forklarar Endresen.

Og det er derfor han no ber om publikum si hjelp.

– Digitalisering av naturhistoriske samlingar og stort etterslep er ikkje noko fenomen som er unikt for Norge. Nokre få stader har ein alt kome i gang med å få hjelp av publikum, såkalla crowdsourcing, og no håpar vi at vi òg kan få til dette, seier Endresen.

2000 prøver frå lavherbariet

Det betyr at du kan bidra til museet sitt samlingsarbeid ved å gå inn på http://gbif.no/dugnad.

Der vil du få opp foto av eit herbarieark, og ein tekstboks der du kan fylla inn manglande data. Det er frivillig om du vil registrera deg, og du treng ikkje vera redd for å gjera feil.

– Registreringane havnar ikkje i basen vår før tre ulike bidragsytarar har tolka etikettane. Stemmer alle overeins, er det grei skuring. Der det er forskjellar mellom bidraga, må vi kontrollera manuelt.

I fyrste omgang er det 2000 prøver frå lavherbariet som er lagt ut til publikum. Om tiltaket vert ein suksess, kjem Endresen og kollegane hans til å leggja ut stadig fleire objekt frå samlingane.

– Og vi kjem ikkje til å leggja lista for suksess så frykteleg høgt heller, i alle fall ikkje i fyrste omgang, smiler han.

Effekt av klimaendringar

– Vi må gjera våre erfaringar, sjå kva som fungerer og om det er noko vi bør retta på i innkøyringsfasen. Eg håpar at skular, studentar og folk med ein smule interesse for naturen vil hjelpa oss. Dette vil vera uvurderlig støtte for oss, og eg takkar gjerne på førehand alle som bidrar, seier Endresen.

Når naturhistoriske samlingar som desse vert digitaliserte, vert det svært mykje lettare for forskarar å utveksla opplysningar gjennom tenester som norske Artskart og internasjonale Global Biodiversity Information Facility (GBIF), der Endresen er leiar for den norske delen.

– Det er berre dei naturhistoriske samlingane som kan fortelja oss korleis naturen såg ut for ti, femti, hundre år sidan. Med utgangspunkt i det innsamla materialet kan vi til dømes seia kva effekt klimaendringar har hatt, seier han.

Start registreringa di her

 

Kan gi oppdrettskarpe bedre helse i India

Aeromoniasis er en ødeleggende sykdom som påvirker oppdrett av karpe over hele verden.

De nye genmarkørene kan bli brukt i avlsprogram til å velge stamfisk av Rohu-karpe med genvarianter som gjør dem mer motstandsdyktige mot Aeromoniasis.

Når disse genvariantene blir arvet gjennom generasjoner, vil fiskearten utvikle seg til å overleve og trives også der sykdommen forekommer.

De små landsbysamfunnene i India som driver med oppdrett av denne fisken i leirdammer, vil nyte godt av dette ettersom produksjon og lønnsomhet per dam blir betydelig bedre.

Fisken og sykdommen

India, Bangladesh, Burma og Thailand driver oppdrett av Rohu-karpe. Karpe er verdens viktigste gruppe av oppdrettsarter og står for mer enn halvparten av den samlede fiskeproduksjonen fra oppdrett på verdensbasis.

Hvert år produserer oppdrettsnæringen i India over 1,2 millioner tonn Rohu-karpe.

Sykdommen Aeromoniasis som forårsakes av bakterien Aeromonas hydrophila, er et stort problem for oppdrett av denne arten i India og også for andre karpearter over hele verden. Det er en bakterie som fører til blødning og sårdannelse når fisken blir stresset.

Den er svært utbredt og vanskelig å bekjempe og behandle.

Tidligere forskning fra Nofima og CIFA har vist at enkelte fisk arver gener som gjør dem mer motstandsdyktige mot sykdommen. Denne fisken har et immunsystem som er bedre i stand til å forhindre og bekjempe infeksjon som følge av sykdommen.

Vi vet at fiskenes immunsystem er sammensatt, og at reaksjonen på bakterieinfeksjoner sannsynligvis styres av mange forskjellige gener, de fleste med liten innvirkning på dyrets evne til å motstå et sykdomsutbrudd.

Denne undersøkelsen

Den genetiske koden (DNA-sekvensen) i genene til forskjellige individer ble analysert når forskerne lette etter markørene.

De sammenlignet arvematerialet i genetiske kodevarianter i over 3 000 gener i store grupper som var blitt utsatt for sykdommen. Forskerne så etter sammenheng mellom antall timer Rohu-karpene overlevde etter at de ble infisert med sykdommen, og den genetiske koden i genene de arvet.

På denne måten avdekket de flere genmarkører som var knyttet til motstandsdyktighet mot sykdommen. Noen av markørene forekom i eller ble knyttet til gener som er kjent for å ha en immunitetsfunksjon hos fisk.

Det ble brukt høykapasitetssekvensering og genotyperingsteknologi til å avlese genkodene.

Gen som forårsaker bakteriell ødeleggelse

Ett av genene som ble avdekket av forskere i Norge, var det poredannende proteinet perforin.

Det produseres av T-celler og naturlig dreperceller (NK-celler, natural killer cells) og trenger inn i membranen til invaderende celler, for eksempel bakterier, og gir enzymer mulighet til å trenge inn i og ødelegge disse fremmede cellene.

Dyr som arver en bestemt variant av perforin, overlever to til tre timer lenger enn gjennomsnittet sammenlignet med andre dyr som utsettes for sykdommen.

Forskere i India avdekket at dette genets uttrykk i milten hos Rohu-karpe var blitt tjue ganger høyere omtrent 12 timer etter at de er infisert av Aeromonas hydrophila. Det ble også funnet større uttrykk av dette genet i gjellevev etter infisering.

I prosjektet er det kommet fram mange opplysninger om gener som påvirker immuniteten hos fisk, som forskerne i Norge og India er ivrige etter å bruke som utgangspunkt for fremtidige prosjekter.

To tiår med karpesamarbeid mellom India og Norge

Nofimas arbeid i India begynte i 1992 med et prosjekt finansiert av Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid) for å bistå CIFA (Central Institute of Freshwater Aquaculture) i Orissa med å opprette et avlsprogram for Rohu-karpe.

Første fokus for avlsprogrammet var å forbedre fiskens vekstrate. Vekstraten for Rohu-karpe oppnådde en solid genetisk forbedring, gjennomsnittlig 17 prosent per generasjon i de første årene av avlsprogrammet, ved bruk av selektiv avl.

Aktørene i det seneste prosjektet har hatt en rekke samlinger for å utveksle kunnskap om genomforskning, dyrehelse og avl.

CIFA deler ut genetisk foredlede Rohu-karper til oppdrettere over hele India. Den genetisk foredlede fisken kalles “Jayanti rohu”. ”Jayanti” betyr “seirende” på hindi.

Dersom disse siste funnene anvendes effektivt i selektiv avl for å bedre motstandsdyktigheten til Rohu-karpe innen opprett, kan fiskens overlevelsesrate forbedres.

Jayanti Rohu-karpe vil få det immunforsvaret som er nødvendig for å gå ”seirende” ut av kampen mot denne sykdommen sammen med oppdrettere og forbrukere i India.

Referanse: 

Nicholas Robinson m.fl.: A linkage map of transcribed single nucleotide polymorphisms in rohu (Labeo rohita) and QTL associated with resistance to Aeromonas hydrophila BMC Genomics, 2014

Vil ha di hjelp hjelp til å registrere gamle plantar

Samlingane ved Naturhistorisk museum (NHM) har ein historie som strekkjer seg tilbake til 1700-talet. I meir enn to hundre år har forskarar herfrå samla inn plantar, sopp og lav til herbariesamlingane her.

– Mykje av materialet er altså samla inn lenge før datamaskiner og internett såg dagens lys.Derfor har vi eit enormt etterslep i elektronisk registrering av materialet, fortel Dag Endresen frå NHM ved Universitetet i Oslo.

Crowdsourcing

NHM har derfor dei siste åra køyrt eit prosjekt der rundt 250 000 herbarieark har vorte sende til Finland for avfotografering. Deretter har bileta blitt sendt elektronisk til DigForsk i Finnmark, som har registrert data frå herbariearka.

– Men vi var nødt til å gjera eit val mellom kvalitet og kvantitet. Vi valde å avfotografera så mange ark som råd, sjølv om det betydde at ein del av data knytt til kvart ark ikkje vart registrert, forklarar Endresen.

Og det er derfor han no ber om publikum si hjelp.

– Digitalisering av naturhistoriske samlingar og stort etterslep er ikkje noko fenomen som er unikt for Norge. Nokre få stader har ein alt kome i gang med å få hjelp av publikum, såkalla crowdsourcing, og no håpar vi at vi òg kan få til dette, seier Endresen.

2000 prøver frå lavherbariet

Det betyr at du kan bidra til museet sitt samlingsarbeid ved å gå inn på http://gbif.no/dugnad.

Der vil du få opp foto av eit herbarieark, og ein tekstboks der du kan fylla inn manglande data. Det er frivillig om du vil registrera deg, og du treng ikkje vera redd for å gjera feil.

– Registreringane havnar ikkje i basen vår før tre ulike bidragsytarar har tolka etikettane. Stemmer alle overeins, er det grei skuring. Der det er forskjellar mellom bidraga, må vi kontrollera manuelt.

I fyrste omgang er det 2000 prøver frå lavherbariet som er lagt ut til publikum. Om tiltaket vert ein suksess, kjem Endresen og kollegane hans til å leggja ut stadig fleire objekt frå samlingane.

– Og vi kjem ikkje til å leggja lista for suksess så frykteleg høgt heller, i alle fall ikkje i fyrste omgang, smiler han.

Effekt av klimaendringar

– Vi må gjera våre erfaringar, sjå kva som fungerer og om det er noko vi bør retta på i innkøyringsfasen. Eg håpar at skular, studentar og folk med ein smule interesse for naturen vil hjelpa oss. Dette vil vera uvurderlig støtte for oss, og eg takkar gjerne på førehand alle som bidrar, seier Endresen.

Når naturhistoriske samlingar som desse vert digitaliserte, vert det svært mykje lettare for forskarar å utveksla opplysningar gjennom tenester som norske Artskart og internasjonale Global Biodiversity Information Facility (GBIF), der Endresen er leiar for den norske delen.

– Det er berre dei naturhistoriske samlingane som kan fortelja oss korleis naturen såg ut for ti, femti, hundre år sidan. Med utgangspunkt i det innsamla materialet kan vi til dømes seia kva effekt klimaendringar har hatt, seier han.

Start registreringa di her

 

Nye genvarianter kan gi bedre karpehelse

Aeromoniasis er en ødeleggende sykdom som påvirker oppdrett av karpe over hele verden.

De nye genmarkørene kan bli brukt i avlsprogram til å velge stamfisk av Rohu-karpe med genvarianter som gjør dem mer motstandsdyktige mot Aeromoniasis.

Når disse genvariantene blir arvet gjennom generasjoner, vil fiskearten utvikle seg til å overleve og trives også der sykdommen forekommer.

De små landsbysamfunnene i India som driver med oppdrett av denne fisken i leirdammer, vil nyte godt av dette ettersom produksjon og lønnsomhet per dam blir betydelig bedre.

Fisken og sykdommen

India, Bangladesh, Burma og Thailand driver oppdrett av Rohu-karpe. Karpe er verdens viktigste gruppe av oppdrettsarter og står for mer enn halvparten av den samlede fiskeproduksjonen fra oppdrett på verdensbasis.

Hvert år produserer oppdrettsnæringen i India over 1,2 millioner tonn Rohu-karpe.

Sykdommen Aeromoniasis som forårsakes av bakterien Aeromonas hydrophila, er et stort problem for oppdrett av denne arten i India og også for andre karpearter over hele verden. Det er en bakterie som fører til blødning og sårdannelse når fisken blir stresset.

Den er svært utbredt og vanskelig å bekjempe og behandle.

Tidligere forskning fra Nofima og CIFA har vist at enkelte fisk arver gener som gjør dem mer motstandsdyktige mot sykdommen. Denne fisken har et immunsystem som er bedre i stand til å forhindre og bekjempe infeksjon som følge av sykdommen.

Vi vet at fiskenes immunsystem er sammensatt, og at reaksjonen på bakterieinfeksjoner sannsynligvis styres av mange forskjellige gener, de fleste med liten innvirkning på dyrets evne til å motstå et sykdomsutbrudd.

Denne undersøkelsen

Den genetiske koden (DNA-sekvensen) i genene til forskjellige individer ble analysert når forskerne lette etter markørene.

De sammenlignet arvematerialet i genetiske kodevarianter i over 3 000 gener i store grupper som var blitt utsatt for sykdommen. Forskerne så etter sammenheng mellom antall timer Rohu-karpene overlevde etter at de ble infisert med sykdommen, og den genetiske koden i genene de arvet.

På denne måten avdekket de flere genmarkører som var knyttet til motstandsdyktighet mot sykdommen. Noen av markørene forekom i eller ble knyttet til gener som er kjent for å ha en immunitetsfunksjon hos fisk.

Det ble brukt høykapasitetssekvensering og genotyperingsteknologi til å avlese genkodene.

Gen som forårsaker bakteriell ødeleggelse

Ett av genene som ble avdekket av forskere i Norge, var det poredannende proteinet perforin.

Det produseres av T-celler og naturlig dreperceller (NK-celler, natural killer cells) og trenger inn i membranen til invaderende celler, for eksempel bakterier, og gir enzymer mulighet til å trenge inn i og ødelegge disse fremmede cellene.

Dyr som arver en bestemt variant av perforin, overlever to til tre timer lenger enn gjennomsnittet sammenlignet med andre dyr som utsettes for sykdommen.

Forskere i India avdekket at dette genets uttrykk i milten hos Rohu-karpe var blitt tjue ganger høyere omtrent 12 timer etter at de er infisert av Aeromonas hydrophila. Det ble også funnet større uttrykk av dette genet i gjellevev etter infisering.

I prosjektet er det kommet fram mange opplysninger om gener som påvirker immuniteten hos fisk, som forskerne i Norge og India er ivrige etter å bruke som utgangspunkt for fremtidige prosjekter.

To tiår med karpesamarbeid mellom India og Norge

Nofimas arbeid i India begynte i 1992 med et prosjekt finansiert av Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid) for å bistå CIFA (Central Institute of Freshwater Aquaculture) i Orissa med å opprette et avlsprogram for Rohu-karpe.

Første fokus for avlsprogrammet var å forbedre fiskens vekstrate. Vekstraten for Rohu-karpe oppnådde en solid genetisk forbedring, gjennomsnittlig 17 prosent per generasjon i de første årene av avlsprogrammet, ved bruk av selektiv avl.

Aktørene i det seneste prosjektet har hatt en rekke samlinger for å utveksle kunnskap om genomforskning, dyrehelse og avl.

CIFA deler ut genetisk foredlede Rohu-karper til oppdrettere over hele India. Den genetisk foredlede fisken kalles “Jayanti rohu”. ”Jayanti” betyr “seirende” på hindi.

Dersom disse siste funnene anvendes effektivt i selektiv avl for å bedre motstandsdyktigheten til Rohu-karpe innen opprett, kan fiskens overlevelsesrate forbedres.

Jayanti Rohu-karpe vil få det immunforsvaret som er nødvendig for å gå ”seirende” ut av kampen mot denne sykdommen sammen med oppdrettere og forbrukere i India.

Referanse: 

Nicholas Robinson m.fl.: A linkage map of transcribed single nucleotide polymorphisms in rohu (Labeo rohita) and QTL associated with resistance to Aeromonas hydrophila BMC Genomics, 2014

Vil bruke beregning som ble skapt til tv-serie

Det finnes mange eksempler på at teknologi og oppfinnelser som blir presentert i science fiction-orientert underholdning, faktisk blir virkelig etter noen år. Ikke minst Star Trek har vært en betydelig bidragsyter til slikt.

Det satiriske HBO-serien Silicon Valley, som handler om Pied Piper, en oppstartsbedrift som implementerer det som viser seg å være et svært god komprimeringsteknologi, hører egentlig ikke hjemme i science fiction-sjangeren, men i forbindelse med serien har det blitt skapt ideer som nå ser ut til å bli tatt i bruk i den virkelige verden.

Serieskaperne har blant annet hatt som mål å kunne beskrive den oppdiktede komprimeringsteknologien til Pied Piper så troverdig som mulig. Derfor tok man kontakt med komprimeringseksperten Tsachy Weissman, som er professor ved Stanford Univerity. Han henviste HBO-teamet videre til PhD-studenten Vinith Misra.

– Vi måtte komme opp med en tilnærming som ikke er mulig i dag, men som det ikke er umiddelbart innlysende at ikke er mulig, forteller Misra i et intervju med IEEE Spectrum.

– Det vil si noe som en ekspert vil måtte tenke på en stund før vedkommende innser at det er noe feil ved det.

Misra kom med flere bidrag som ble brukt i første sesong av serien, blant annet en matematisk analyse, angivelig skrevet av rollefigurene Dinesh Chugtai og Bertram Gilfoyle, som førte til det store gjennombruddet i forbedringen av komprimeringsteknologien i serien, selv om analysen egentlig handler om noe helt annet.

Weissman Score

(På grunn av usikker opphavsrett til illustrasjonen, viser vi bare denne tvitringen.)

Misra, som nå har fullført doktorgraden og er ansatt for å jobbe Watson-prosjektet hos IBM, bidro også med beregningen som i serien brukes til å sammenligne komprimeringsteknologier. I virkeligheten finnes det visstnok ikke noen beregning som tar for seg både komprimeringsgrad og prosesseringshastighet, som begge er vesentlige egenskaper også i den virkelige verden.

I en nyere IEEE Spectrum-sak fortelles at beregningen, Weissman Score, ikke er oppdiktet. Den fantes riktignok ikke før Misra lagde den til serien, men den fungerer og vil etter alt å dømme bli tatt i bruk i den virkelige verden om ikke så lenge.

– Den handler essensielt om komprimeringsforholdet og forholdet til logaritmen av komprimeringstiden, men deretter normaliseres nummeret mot en industristandard komprimeringsteknologi som er brukt på de samme dataene. For eksempel ville vi kanskje bruke FLAC for musikk, forklarer Misra til IEEE Spectrum.

I første omgang ser det ut til at beregningen vil bli brukt i akademisk sammenheng. I alle fall ved tre ulike, amerikanske universiteter sier forelesere til IEEE Spectrum at de vil introdusere Weissman Score for sine studenter. Dror Baron, universitetslektor ved North Carolina State University, sier at han tror Weissman Score vil være et verdifull måling.

Også Weissman selv sier at han er fristet til å bruke Weissman Score, selv om han ikke egentlig har lyst til å fremme en beregning som bærer hans navn.

Symantec bekrefter egen sårbarhet

Symantec har utgitt en teknisk artikkel som redegjør for nulldagssårbarheten som nylig ble oppdaget i deres eget sikkerhetsprodukt, Endpoint Protection.

Sårbarheten er av middels alvorlighetsgrad, stadfester selskapet.

Utnyttelse kan gi en angriper administrative rettigheter. Det kan også medføre at klienten krasjer eller i praksis fungere som et tjenestenektangrep mot maskinen. Alt dette krever imidlertid at man først allerede er logget inn på systemet.

Alle versjoner av Symantec Endpoint Protection i seriene 11.x og 12.x er berørt, men bare hvis tjenesten «application and device controll» kjører.

– Det er ikke rapportert at noen er kompromittert som følge av dette, skriver Symantec. De lover å håndtere problemet raskest mulig.

SBE (small business edition) eller nettsky-versjonen skal ikke være utsatt. Det er heller ikke Endpoint Protection Manager.

Det oppgis at sårbarheten ligger i driveren for nevnte tjeneste, kalt sysplant. Inntil det foreligger en feilfiks så foreslår Symantec at denne driveren enten skrus av eller at tjenesten avinstalleres fra programkonsoll.

En oppskrift på hvordan det gjøres kan leses på denne siden.

Som digi.no skrev onsdag planlegger IT-sikkerhetsselskapet Offensive Security å publisere angrepskode som utnytter feilen en av de nærmeste dagene. Det var de som oppdaget sårbarhetene ved en penetrasjonstest for en større kunde. Det samme selskapet skal ytterligere belyse funnet under Black Hat-konferansen i Las Vegas til uken.

LG-mobil inn på topplisten

Mens topplisten til NetCom for juni var ganske kjedelig – med ingen nykommere og bare mindre justeringer siden mai – har det skjedd litt mer i juli, som vanligvis på og mange måter er en stille periode.

Selv om ingen virker i stand til å true mobilene på de to øverste plassene, henholdsvis iPhone 5S og Galaxy S5, har det skjedd mer lenger ned på listen.

HTC-mobilen One M8 har forsvunnet ut av listen, men har blitt erstattet av en telefon fra en annen mindre leverandør, LG. LG G3 er selskapets nyeste toppmodell, som ble testet av Dinside i juni. Ifølge NetCom har G3 hatt en fin salgsutvikling i juli, men ikke bedre enn at de må nøye seg med en niende plass.

Den andre nykommeren på listen er Samsung Galaxy Express II, som gikk rett inn på femteplass. Dette omtales som en rimelig 4G-mobil. Derimot har Samsung Galaxy S4 Active forsvunnet ut av topp ti.

Blant mobilene som også var på listen i juni, gjør Sony Xperia Z2 det største spranget, fra 7. til 3. plass. Ifølge NetCom har denne modellen som svært godt i juli, men selvfølgelig ikke like godt som 5S og S5.

Den største bevegelsen nedover på listen, som rykket ned fra 5. til 8. plass.

Tallene er basert på salgsvolum i NetCom-butikkene, via NetComs nettsted, gjennom selskapets kundesenter og hos andre forhandlere som selger NetCom-abonnementer. Plasseringen i juni er oppgitt i parentes.

– Gi oss kildekoden

Russland ber om adgang til kildekoden til Apple og SAP, slik at de studere selskapenes produkter og forsikre seg at de blir brukt til å spionere på dem.

Ønsket om innsyn ble fremmet i forrige uke, da den russiske kommunikasjonsministeren Nikolai Nikiforov møtte selskapenes respektive landsjefer, melder Reuters.

Det skjer samtidig som EU-landene og USA er enige om å utvide de økonomiske sanksjonene mot Russland etter flykatastrofen i Ukrania. Forholdet mellom Moskva og Vesten har ikke vært kjøligere siden den kalde krigens dager.

«Rikets sikkerhet»
I en uttalelse fra Russlands kommunikasjonsdepartement heter det at forslaget om innsyn i kildekoden er ment å sikre personvernet til forbrukere, så vel som å beskytte næringsliv og rikets sikkerhet.

De legger ikke skjul på at ønsket er fremprovosert av fjorårets avsløringer av hvordan USAs etterretningstjenester driver digital masseovervåkning og spionasje.

– Edward Snowdens avsløringer i 2013 og offentlige uttalelser fra amerikansk etterretning om styrking av overvåkningen av Russland i 2014 reiser en rekke alvorlige spørsmål om tilliten til utenlandsk programvare og maskinvare, sier statsråd Nikiforov i en uttalelse.

Videre sier han at selskaper som deler kildekoden «beviser at de ikke har noe å skjule». De som nekter å samarbeide med russiske myndigheter kan derimot ha svin på skogen, mener kommunikasjonsministeren.

Tyske SAP er verdens største leverandør av bedriftsprogramvare og Europas eneste egentlige IT-gigant. Det fremgår ikke av meldingen hvilket syn verken de eller Apple har til forslaget om å dele kildekode med landets myndigheter.

Kan studere Windows
Russerne viser til det for lengst etablerte samarbeidet de har med Microsoft, som allerede i 2003 lanserte innsynsprogrammet «Government Security Program» der utvalgte regjeringer får innsyn i innmaten til Windows og all øvrig programvare de lager. Det gir også anledning til å diskutere koden direkte med Microsofts utviklere i Redmond. Minst et sekstitalls land deltar i dette programmet, deriblant Russland, Kina, Norge og resten av NATO-landene.

De reiser også en tvil om produktene til leverandører av programvare og maskinvare som ikke føyer seg, altså gir dem innsyn i koden, kan bli brukt av statlige russiske virksomheter.

Kina har allerede innført enkelte tilsvarende sanksjoner mot amerikanske teknologibedrifter, blant annet gjennom å forby Windows 8 i offentlige anskaffelser. Også det under påskudd av at de ikke stoler på sikkerheten, på tross av at de altså har anledning til å studere operativsystemets kildekode.

Omfattende angrep mot Tor-nettverket

Anonymiseringsnettverket til Tor Project kan ha vært under angrep i så lenge som fem måneder denne våren. Det skriver Roger Dingledine, direktør og medgründer av prosjektet, i et blogginnlegg.

Angrepet, som ifølge Dingledine gikk ut på å forsøke å av-anonymisere brukere, ble oppdaget den 4. juli. Hvor lenge det har pågått er ukjent, men relemaskinene som ble brukt i angrepet ble tilsluttet nettverket den 30. januar i år. Angrepet gikk blant annet ut på å modifisere headere i Tor-protokollen for å bekrefte trafikk og har trolig vært rettet mot personer som enten drifter eller besøker skjulte tjenester (hidden services) i Tor.

Ifølge Dingledine må personer som på en eller annen måte har brukt disse skjulte tjenestene en gang mellom februar og 4. juli gå ut fra at de har blitt berørt, men han kan ikke fastslå hva «berørt» egentlig inkluderer – det er fortsatt uklart.

– Vi vet at angrepet så etter brukere som innhentet beskrivelser av skjulte tjenester, men angriperne kunne sannsynligvis ikke se noe trafikk på applikasjonsnivå, skriver Dingledine. Med dette mer han sider som har blitt lastet eller om brukerne faktisk har besøkt de tjenestene som de har slått opp.

– Angrepet forsøkte sannsynligvis også å finne ut hvem som har publisert beskrivelser av skjulte tjenester, noe som ville gi angriperne mulighet til å finne lokaliseringen til den skjulte tjenesten. I teorien kan angrepet også ha blitt brukt til å knytte brukere til deres destinasjoner i vanlige Tor-kretser også, men vi har ikke funnet noe bevis på at angriperne har drevet noen utgangsreleer, noe som gjør dette angrepet mindre sannsynlig.

Dingledine forteller videre at sårbarhetene som ble utnyttet i sårbarheten har blitt fjernet fra nyere utgaver av Tor-programvaren, og at releserverne bør oppgraderes til denne. Også vanlige Tor-brukere anbefales å ta i bruk kommende utgaver av Tor Browser så snart disse er klare.

Black Hat-konferansen?
Det har dukket opp spørsmål om hvorvidt avlysningen av et foredrag om Tor under Black Hat-konferansen i Las Vegas neste uke kan ha noe med dette angrepet å gjøre. Det virker ikke helt usannsynlig.

– Vi brukte flere måneder på å forsøke å få informasjon fra forskerne som skulle hode Black Hat-foredraget, og til slutt fikk vi noen hint fra dem om hvor «relay early»-celler kunne brukes i «traffic confirmation»-angrep, noe som førte til at vi begynte å se etter slike, faktiske angrep, skriver Dingledine.

Han skriver videre at forskerne i det siste ikke har svart på e-posthenvendelsene fra Tor-prosjektet, så koblingen mellom angrepene og det avlyste foredraget er ikke blitt bekreftet, men Dingledine mener at det er sannsynlig.

– Faktisk håper vi at forskerne var de som utførte disse angrepene, siden det ellers må ha vært noen andre.

Dingledine skriver også at endringene i protokolheaderne også kan ha hjulpet andre angripere med å av-anonymisere brukerne.

– Så dersom dette angrepet var et forskningsprosjekt (altså ikke ondsinnet med hensikt), ble det gjort på en uansvarlig måte fordi det utsetter brukere for risiko for all framtid.

Ifølge BBC News skal foredraget til de to sikkerhetsforskerne, Alexander Volynkin og Michael McCord, ha blitt avlyst på grunn etter fordi advokatene til arbeidsgiveren deres, Carnegie Mellon University, har insistert på dette.

Angrepet kan også ha blitt utført av en rekke andre parter. Tor-nettverket brukes blant annet av regimemotstandere i en rekke land, som har behov for å skjule sin aktivitet på internett fra myndighetene. Men heller ikke vestlige sikkerhets- og etterretningstjenester er uten interesse av å bryte seg inn i Tor, til tross for at tjenesten opprinnelig ble utviklet for den amerikanske marinen og at amerikanske myndigheter fortsatt donerer betydelige beløp til prosjektet.

Kan være verdt svimlende 62 milliarder

De nektet angivelig å la seg kjøpe opp av Facebook for 1 milliard dollar i fjor. Senere skal budet ha blitt tredoblet, uten at det var nok til å overbevise de unge gründerne.

Snapchat skal nå være i forhandlinger om å få den kinesiske e-handelsgiganten Alibaba som investor, melder Bloomberg.

En emisjon vil prise selskapet til svimlende 10 milliarder dollar, drøyt 62 milliarder norske kroner, ifølge nyhetsbyråets kilder.

Ikke verst for en knapt tre år gammel mobilapp, som lar brukere sende hverandre bilder og filmklipp som slettes etter noen sekunder.

Så skal lynmeldingstjenesten også ha fortsatt å øke sin betydelige popularitet med uforminsket styrke.

Brukerne sender nå mer enn 700 millioner såkalte «snaps» hver dag, og deler ytterligere en halv milliard «historier» med hverandre, oppgir selskapet. Det er nesten en dobling fra i fjor høst.

Stort i Norge
En stor overvekt av disse brukerne er svært unge, mellom 13 og 25 år, har Snapchat-sjef Evan Spiegel sagt. Så mange som 70 prosent av dem skal være kvinner.

Han har også uttalt seg spesifikt om Norge, som visstnok står i en særstilling i utbredelsen av den amerikanske meldingsappen.

Snapchat er i aktiv bruk på annenhver norske smartmobil, hevdet Spiegel på en konferanse i november, ifølge teknologibloggen AllthingsD.