Kollisjonen mellom de to kolliderende galaksene fant sted da Universet var bare halvparten så gammelt som det er nå.

Bildet forteller oss litt mer enn vi visste fra før, om hva som skjer når to galakser går inn i hverandre.

Det unike bildet er blitt mulig å lage gjennom å sette sammen en rekke bilder tatt av Hubble og av teleskoper nede på jorda. Men viktigst har det vært at astronomene her har kunnet bruke et objekt ute i Universet selv som linse.

– Astronomer begrenses ofte av kraften i teleskopene sine. Men noen ganger får vi hjelp av naturlige linser skapt av Universet selv, forklarer Hugo Messias, leder for den internasjonale studien bak det nye bildet, i en pressemelding.

– Einstein forutså i utviklingen av relativitetsteorien at, gitt tilstrekkelig mengde masse, så beveger ikke lys seg rett fram. Lyset vil i stedet bli bøyd på samme vis som det gjør når det går gjennom en linse.

I dette tilfellet har astronomene benyttet seg av en slik naturlig linse i verdensrommet skapt av galaksen H1429-0028. Når denne galaksen – skiveformet som Melkeveien – befant seg rett foran de to kolliderende galaksene mye lenger ute i Universet, ble bildet tatt.

Eller rettere sagt: En serie bilder ble tatt av Hubble og de beste teleskopene nede på jorda, og alle disse bildene ble satt sammen til det bildet du ser her.

Den spektakulære galaksekollisjonen som fant sted for mer enn to milliarder år siden, etablerte en fødestue for hundrevis av nye stjerner hvert år. 

Kunnskapsdepartementet har avslått universitets- og høgskoleavisenes ønske om å være til stede under møtene mellom statsråden og de berørte partene, skriver Universitetsavisa.

I følge kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse er KD «opptatt av en åpen og inkluderende prosess for å diskutere strukturen i UH-sektoren». I en epost til et samlet redaktørkorps skriver hun at departementet ser at det er stort engasjement, og er glade for at så mange vil delta i diskusjonene.

Medieinteressen for den varslede reformen er stor. Beslutningen om å lukke dørene for offentligheten begrunnes slik:

«For at institusjonene skal kunne være så frimodige som ønskelig i dialogmøtene, vil ikke andre enn institusjonene bli invitert til disse møtene».

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen står nå foran et maratonløp, der han skal snakke med i alt 33 universitet og høgskoler på fem møter i løpet av 20 dager. Det første møtet holdes i Bodø 5. september.

Les hele saken på Universitetsavisa.no

E-sigaretter har blitt markedsført som et sunnere alternativ til vanlige sigaretter. Men er de likevel skadelige? Og hvordan skal vi regulere salget av den nye nikotinpinnen?

En e-sigarettbruker inhalerer damp fra en væske, i stedet for røyken fra tobakk. Noen væsker inneholder nikotin, andre ikke.

E-sigarettene utgjør en alvorlig trussel mot barn og fostre, mener Verdens helseorganisasjon (WHO), ifølge NTB.

De bidrar til passiv røyking ved at personer i nærheten av røykeren får i seg nikotin og giftstoffer.

I en rapport som kom denne uka tar organisasjonen til orde for et forbud mot salg til mindreårige, og å forby røyking av e-sigaretter i offentlige bygninger.

Forskere uenige om skadevirkning

Men vi vet fortsatt ikke om e-sigaretter er farlige.

Forskerne diskuterer hvor stor skade e-sigarettene eventuelt kan gjøre, melder nettstedet Nature news.

Forskningen som har kommet de siste årene gir sprikende resultater. Og ettersom e-sigaretter er et relativt nytt fenomen, finnes det ingen studier av hva de gjør med brukerne over lang tid.

– Bedre enn tobakksrøyk

Det beste er selvsagt at ingen sutter på noe som helst som kan være skadelig, men er det realistisk?

I valget mellom å røyke tobakk og dampe e-sigaretter er det siste definitivt å foretrekke, mener forsker Daniel Sarewitz ved Arizona State University i USA.

«Hvis folk må bli avhengige av noe, la dem bli avhengige av noe som ikke gir dem eller familien deres kreft», skriver han i et innlegg i tidsskriftet Nature.

Det er forskningsleder Karl Erik Lund ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) enig i.

– Det er langt bedre at folk begynner med e-sigaretter enn sigaretter, et produkt som tar livet av halvparten av brukerne, sier han til forskning.no.

10-15 prosent av den norske befolkningen vil trolig bruke et nikotinprodukt uansett, påpeker han.

Forbudt i Norge

I Norge er det foreløpig forbudt å selge nikotinholdige e-sigaretter. Men det er lov å kjøpe dem fra utlandet og røyke dem her til lands, ifølge reglene bare som et legemiddel til bruk i røykeavvenning.

Ettersom e-sigarettene ikke er omfattet av røykeloven, er det lov å bruke e-sigaretter innendørs.

Lund synes ikke WHOs forslag om å forby damping innendørs har noe for seg. Han har tidligere tatt til orde for å oppheve forbudet mot e-sigaretter som et radikalt tiltak for å redusere røyking.

SIRUS-forskeren viser til studier som antyder at e-sigarettene kan hjelpe røykere med å slutte med tobakk.

Men også her finnes det mange ulike forskningsresultater.

Både de som argumenterer for og de som argumenterer mot e-sigaretter som et middel for røykeslutt, har like dårlige argumenter sett fra et vitenskapelig ståsted, uttalte Bjørn Hofmann, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, til forskning.no tidligere i år.

Forbudet kan falle

Norske helsemyndigheter har så langt stått steilt imot e-sigaretten.

Helsedirektoratet argumenterer med at de vil ha en føre-var-holdning fordi også denne sigaretten kan være helsefarlig.

Nå utreder Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet e-sigaretten for å finne ut hva slags regulering vi skal ha i Norge. Utredningen skal være ferdig ved årsskiftet.

SIRUS har allerede kommet med sin rapport, som anbefaler legalisering.

Skal e-sigaretten være regnet som legemiddel, tobakksvare eller forbruksvare? Det får mye å si for hvor du kan dampe.

– En vanlig vare

Forskere, politikere og helsemyndigheter er delt i synet på hva e-sigaretten egentlig er.

Lund mener den bør være en forbruksvare, regulert av myndighetene, men ikke for strengt.

– Hvis e-sigaretter blir like dyre som vanlige sigaretter og bruken blir like strengt regulert, hindrer vi overgangen fra det livsfarlige til det mindre farlige produktet, sier Lund.

– Jeg frykter at e-sigaretten da blir lite attraktiv for brukerne. Vi må ha et produkt som kan konkurrere med, og helst utkonkurrere, sigarettene.

Forbrukerne ser ut til å ville ha det som ligner sigaretter, som de kan holde i hånda og puste inn, heller enn nikotinplaster og tyggegummi. I Storbritannia er det anslått at 1,3 millioner eks-røykere nå går rundt og damper på e-sigaretter. Det er en økning på 50 prosent fra ett år tilbake.

– Det er en unik situasjon at røykere omfavner et annet nikotinprodukt. Vi må ta vare på denne muligheten, ikke regulere den bort, sier Lund.

– Samtidig vil vi ikke at det skal bli attraktivt for unge som ellers ikke ville begynt å røyke, legger han til.

Det er en av mange bekymringer knyttet til e-sigarettene. Smaksvarianter som sjokolade og vanilje kan appellere til ungdom.

– Det er en risiko vi må leve med. Men ut fra det vi vet så langt, mener jeg de risikerer lite rent helsemessig, sier Lund.

Den nye snusen?

En annen frykt er at ungdommen skal gå over til vanlige sigaretter etter først å ha begynt med e-sigarett.

Frykten er ubegrunnet, mener Lund.

– Antallet røykere i Norge har gått tilbake etter at snusen ble populær. Ungdom som trolig ellers ville begynt å røyke begynner med snus i stedet, og snus har blitt et alternativ for dem som vil slutte å røyke, sier han.

Selv om de unge røykerne har blitt færre også i land uten snus, har nedgangen vært raskere her i Norge. Lund tror e-sigaretter kan ha en lignende effekt.

Reklame og lave priser

Den amerikanske forskeren Daniel Sarewitz mener vi må gjøre damping kult, og trå til med reklamer for e-sigaretter, gjerne med skuespiller George Clooney i hovedrollen.

Der er ikke norske Karl Erik Lund helt enig i.

– Vi må unngå glamorøse reklamer som appellerer til ikke-røykere. Men det bør bli mulig å opplyse i reklame at e-sigaretter er mindre skadelige enn tobakkssigaretter, sier han.

Les mer:

Verdens helseorganisasjons rapport om e-sigaretter

Statens institutt for rusmiddelforskning sin rapport om e-sigaretter

På helsenorge.no kan du lese helsemyndighetenes begrunnelse for forbudet mot e-sigaretter i Norge.

Kaller hastebehandling udemokratisk

Både rektor ved universitetet i Tromsø og ved Høgskolen i Narvik sier departementet legger opp til forskjellsbehandling mellom nord og sør i utdanningsdebatten, ifølge Khrono.

– Institusjonene i nord burde ha de samme demokratiske rettighetene som resten av landet, mener rektor ved Høgskolen i Narvik, Arne Erik Holdø.

Rektor ved universitetet i Tromsø, Anne Husebekk, sier til avisenFremover at hun også stiller seg undrende til at Nord-Norge skal behandles på en annen måte enn det øvrige Norge.

Holdø i Narvik poengterer sitt synspunkt med følgende:

– Her i Narvik er vi sterke og gode på ingeniørutdanning. Og det er viktig at denne kompetansen opprettholdes her i nord. I følge tallene fra EUligger 80 prosent av Europas uutnyttede naturressurser i nord-områdene. Men i våre dager er det jo ikke gitt at man behøver å tenke region når man skal samarbeide. Det kunne jo være en tanke at Høgskolen i Narvik kanskje samarbeidet med NTNU i Trondheim og utdanningen i Ålesund, sier Holdø.

– Vi får ikke tenkt i de baner hvis kabalen i Nord-Norge skal legges først, poengterer Holdø.

Les hele saken på Khrono.no

NHH frykter sammenslåing med UiB

En annen debatt handler om hvorvidt flere institusjoner i Bergen skal fusjonere, deriblant Norges Handelshøyskole (NHH) og Universitetet i Bergen (UiB). Det skriver Forskerforum.

Mens UiB-rektor Dag Rune Olsen stiller seg positiv til en eventuell fusjon, er NHH-rektor Frøystein Gjesdal negativ, ifølge Bergens Tidende.

Avisen har snakket med en rekke sentrale personer knyttet til miljøet rundt NHH, som frykter en sammenslåing med Universitetet i Bergen.

– Jeg mener regjeringens ønske om å bygge sterkere institusjoner er god, men det er ingen god idé å slå sammen NHH og UiB, sier Idar Kreutzer som har bakgrunn fra studentpolitikken ved NHH, og i dag sitter i høyskolens rådgivende organ. Han har også ledet næringslivskomiteen ved 75-årsjubileet og er styremedlem ved Universitetet i Oslo.

Les hele saken på Forskerforum.no

Hva ser en tigerhai når den glir gjennom vannet? Og hvordan beveger haien seg når den er på jakt?

En forskergruppe har fått ny innsikt i ville haiers liv og atferd ved å spenne fast kameraer til de store rovdyrene.

Carl Meyer, fra det marinbiologiske instituttet ved University of Hawaii, mener de store fiskene har levert noen fantastiske opptak.

– Det er første gang vi ser verden gjennom haiers øyne, sier Meyer til det amerikanske nyhetsmagasinet Wired.

I denne videoen kan du se et utvalg av opptakene fra blant annet tigerhaier og gråhaier.

Ny teknologi følger haiene

Det er forskere fra blant annet University of Tokyo og University of Hawaii som står bak utviklingen av kameraene.

De kan også registrere informasjon om dyrenes bevegelse med hjelp av akselerometer og magnetometer – en teknologi som ifølge forskerne minner om de apparatene som registrerer flydata.

Forskerne mener at apparatet er så lite at det ikke forstyrrer haiene.

Slik blir haiene kameramenn

Når de ville haiene har blitt fanget, monterer forskerne kameraet på finnene. Deretter settes de ut i havet igjen.

Etter to uker blir instrumentet automatisk koblet av og stiger opp til overflaten, hvor forskerne kan hente det.

I en pressemelding fra University of Hawaii forteller Carl Meyer at prosjektet allerede har gitt ny kunnskap om havets beryktede rovfisk.

– Det har besvart spørsmål som har eksistert i lang tid, sier han.

Som eksempler nevner han bilder av forskjellige haiarter som svømmer sammen i stimer, interagerer med andre fisker og sirkler over havbunnen.

Opptakene avslørte også at dyrene beveget seg litt annerledes enn man har trodd: Haiene glir ikke bare gjennom vannet; de bruker også svømmetak i høyere grad enn antatt.

Hai angriper kamera

De fleste haiene har tatt oppgaven som kameramenn på strak arm, viser ett videoopptak en mindre fredelig reaksjon.

I en ny video, som er sendt av Discovery Channel, angriper en hvithai et undervannskamera med sitt kraftfulle gap.

Haien angriper antagelig kameraet fordi den tror at det er en sel eller et annet byttedyr, forteller en forsker til LiveScience. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Født i byen eller på bygda? For en kineser avgjør det om du kan få en godt betalt jobb, offentlig subsidierte helsetjenester, god utdannelse og trygdeytelser.

Kort oppsummert er det snakk om hvilken hukou du har. Om du i Kinas store folkeregister er oppført som byboer. Eller ikke.

En studie gjort av svenske forskere konkluderer med at over 100 millioner kinesere nå har lyktes med å forandre livene sine gjennom å få tillatelse til å melde flytting hos folkeregisteret. Studien er en av de første på dette spesielle fenomenet.

– Disse nye by-kineserne lever nå et helt annet liv sammenlignet med dem som fortsatt bor på landsbygda, sier professor Björn Gustafsson i en pressemelding fra Gøteborgs universitet.

– Spesielt de landsbyboerne som har lyktes med endre hukou-status før de fyller 25 år har klart seg veldig bra med hensyn til jobb og inntekt. Gjennomsnittlig har denne gruppen til og med gått forbi de opprinnelige by-kineserne.

Å bytte hukou-status er ikke enkelt for en kineser.

Men den svenske studien har identifisert flere faktorer som øker muligheten, som at du tilhører den etniske majoriteten han-kineserne, at foreldrene dine har relativt høy utdannelse og at foreldrene dine er medlem av kommunistpartiet. 

Hukou-systemet ble innført i 1955 etter modell fra Sovjetunionen. Det kontrollerer hvem som får flytte fra bygda til byen.

(Foto: Colourbox)

Kinas storbyer vokser voldsomt. Boligmangel, trafikkorker og miljøødeleggelser følger i kjølvannet. Dette er en av grunnene til Kinas kommunistiske ledere ikke vil endre hukou-systemet, tror Björn Gustafsson.

På landsbygda er konsekvensen av flyttingen til byene, en enorm hjerneflukt.

Kina innførte hukou-systemet i 1955 etter modell fra Sovjetunionen. Før den strenge folkeregistreringen ble innført kunne Kinas innbyggere flytte fritt rundt i landet.

Referanse:

Deng Quheng og Björn Gustafsson, The Hukou Converters—China’s lesser known rural to urban migrants, Vol 23, No 88, 657-679; Journal of Contemporary China, 2014

Nyheten om den fremskutte testingen vil bli offentliggjort av amerikanske helsemyndigheter torsdag, melder Reuters.

Vaksinen som skal testes ut er utviklet av britiske GlaxoSmithKline, som opprinnelig planla å starte testing på mennesker først senere i år.

Ebola har herjet flere vestafrikanske land i månedsvis. Det har ikke lyktes myndighetene å få kontroll over utbruddet, som regnes som det verste noensinne med over 1.400 døde.

Verdens helseorganisasjon (WHO) skal tidlig neste måned holde møter om medisiner og vaksiner som potensielt kan brukes for å stanse det dødelige ebolautbruddet.

Blir verre

Hvor sikre og egnede de nye behandlingsmetodene er og hvordan produksjonen kan trappes opp er blant temaene som skal diskuteres på WHO-møtene, som holdes i Genève 4. og 5. september.

Lederen for USAs Centers for Disease Control, Tom Frieden, sier utbruddet av ebola kommer til å bli verre før man ser en fremgang i bekjempelsen.

Uttalelsen kommer i forkant av et møte i Ghana mellom helseministre fra Vest-Afrika, der tiltak mot ebolautbruddet skal diskuteres.

Frieden møtte nylig Liberias president Ellen Johnson Sirleaf. Liberia er det landet som er hardest rammet av ebolautbruddet.

– Antallet smittetilfeller øker. Jeg skulle ønske at jeg ikke måtte si det, men det kommer til bli forverret før det blir en bedring, sier Frieden til BBC.

– Verden har aldri sett et utbrudd som dette, legger han til.

Mer isolert

De vestafrikanske landene som herjes av ebolautbrudd, blir nå stadig mer isolert etter som flere og flere flyselskaper stanser flygingene til landene. Onsdag innstilte Air France flygingene til Sierra Leone midlertidig etter forespørsel fra franske myndigheter. Nå er det kun Royal Air Morocco som har faste flyginger til Sierra Leone og nabolandet Liberia.

Air France kunngjorde sin beslutning en dag etter samme beskjed kom fra British Airways.

Leder av FNs arbeid med ebolakrisen, David Nabarro, er sterkt kritisk til at flyselskapene nå suspenderer flygingene til de ebolarammede landene.

– FNs arbeid blir vanskeligere når disse landene blir isolert, sier Nabarro.

Noen merker assosierer vi lett med et bestemt land. 

Volkswagen bruker for eksempel utrykket “Das Auto” i sin internasjonale reklame for å understreke den tyske opprinnelsen. Ikea’s logo er gul og blå og de bruker svenske produktnavn over hele verden.

Og den norske bedriften Bergan fritid understreker sin norske opprinnelse i firmalogoen sin, “Bergans of Norway”.

Nå har forskere ved BI funnet ut at det kan være lurt å røpe at produktet kommer fra Norge, særlig hvis det handler om norsk natur og norske forhold.

- Det er sammenhengen mellom et lands image og viktige egenskaper ved produktet som avgjør om opprinnelseslandet påvirker kjøpsadferden, sier Erik B. Nes ved Handelshøyskolen BI. 

Gir Norge økt merkeverdi?

Nes har gjort en studie av når det kan være fornuftig å bruke Norge som opprinnelsesland i internasjonal markedsføring.

Tekstilbedriften Helly Hansen ble valgt ut som et eksempel.

Norge er ikke spesielt kjent for å produsere klær og har heller ikke mye konfeksjonsindustri igjen. Helly Hansen er likevel er kjent varemerke i Tyskland. Men selskapet bruker ikke sin norske opprinnelse i merkestrategien.

Forskerne gjennomførte et eksperiment blant 243 studenter ved et universitet i Tyskland for å undersøke effekter av å bruke opprinnelsesland i markedsføringen. Studenter er nemlig en relevant målgruppe for Helly Hansens produkter.

Eksperiment med Helly Hansen

Deltakerne ble tilfeldig delt inn i to grupper. Den første gruppen fikk se bilder av tre typiske produkter fra Helly Hansen og selskapets logo. De fikk vite at Helly Hansen ble etablert i 1877.

Denne første gruppen fikk ingen informasjon om opprinnelsesland. Nærmere ni av ti visste ikke at merket var norsk da de ble spurt om det på slutten av undersøkelsen.

Den andre eksperimentgruppen fikk se de samme produktbildene og logo, men de får informasjon om at Helly Hansen ble etablert i Norge og dagens produkter har norsk opprinnelse.

I dag brukes Helly Hansen som gatemote og er kjent for produkter som er velegnet for arbeid, sport og overlevelse. Her fra Oslo Fashion Awards i Oslo.

(Foto: Stian Lysberg Solum/SCANPIX)

Produktene ble gjennomgående presentert som “Helly Hansen of Norway”. Denne andre gruppen ble spurt om hvilke oppfatninger de har av Norge og norske produkter.

Deltakerne ble spurt om i hvilken grad de trodde på dette Helly Hansens merkeløfte og om de kunne tenke seg å kjøpe produktene.

De ble også spurt om hvilket inntrykk de hadde av norske produkter og om karakteristiske kjennetegn ved norsk natur og klima.

Resultatene av studien blir offentliggjort intidsskriftet Journal of Euromarketing.

Norsk opprinnelse gir økt merkeverdi

Studien viser at de tyske forbrukerne som deltok i undersøkelsen, trodde mer på Helly Hansens merkeløfter når de ble knyttet til Norge. Norge har et omdømme som er med på å støtte opp under selskapets produkter.

Forbrukerne vurderte altså produkter fra “Helly Hansen of Norway” høyere enn identiske produkter kun fra “Helly Hansen”, uten Norge i navnet.

Helly Hansen lover deg sport- og fritidsprodukter som er laget for de røffeste omgivelsene på planeten. Selskapet gjør et poeng av at de samarbeider med folk som tilbringer flere dager utendørs enn innendørs.

- Helly Hansen utvikler produkter som skal fungere under krevende klimatiske forhold. Studien viser at Norge er kjent for nettopp krevende klima, sier Nes

- Derfor vil bruk av norsk opprinnelse forsterke merkeverdien.

Referanse:

Nes, Erik B. and Geir Gripsrud  (2014) “When Does It Pay Off to Link a Brand Name to a Country?”. Akseptert for publisering i Journal of Euromarketing.