Mange av mobilutgavene av websider og -applikasjoner har blitt utviklet mens WebKit-baserte nettlesere var totalt dominerende i smartmobiler og nettbrett. Dette har ført til at mange av disse sidene ble utviklet spesifikt for WebKit-motoren. I mange tilfeller utnytter sidene eksperimentell funksjonalitet i WebKit i stedet for å følge webstandardene. Dette gjør at websidene og -applikasjonene ikke fungerer like godt i mobilnettlesere som ikke er basert på WebKit (eller avleggeren Blink).

Særlig to nettlesere rammes av dette. Det ene er Firefox, både for Android og Firefox OS, og Internet Explorer. Begge bruker andre renderingmotorer enn WebKit.

Microsoft har tidligere kommet med en klagesang om dette, uten at så veldig mange felte tårer, fordi selskapet tjente grovt på en tilsvarende situasjon da selskapets egen nettleser var den dominerende. Men dagens situasjonen berører ikke bare Microsoft og selskapets Windows Phone-kunder, så også andre har delt selskapets bekymring. Men lite har skjedd.

Microsoft ser nå ut til å ha innsett at webutviklerne ikke kommer til å tilpasse mobilwebsidene til mobilutgaven av IE med det første, så i stedet for bare å fortsette å klage, har selskapet tilpasset Internet Explorer 11 for Windows Phone 8.1 til virkeligheten.

– Vi strebet mot en webopplevelse for IE-brukere som er i samsvar med det som er tilgjengelig på iOS- og Android-enheter – selv der hvor det betyr at vi må legge til ikke-standard webplattformfunksjoner. Vi mener at dette er en mer pragmatisk tilnærming for å dagens mindre-standardiserte mobile web, skriver Adrian Bateman og Frank Olivier i Microsofts IE-team, i et blogginnlegg.

I blogginnlegget nevnes det fem hovedkategorier av feil som forårsaker at mange websider ser mindre bra ut i mobilutgaven av IE.

Den kanskje viktigste er at nettstedene ikke gjenkjenner IE som mobilnettleser og viser den vanlige, desktop-tilpassede utgaven i stedet. I tillegg er det mange mobilsider som bruker eldre, webkit-prefikset funksjonalitet som senere har blitt erstattet av standarder. Det brukes dessuten webkit-prefikset funksjonalitet hvor det ennå ikke finnes noen standard.

I tillegg mangler mobilutgaven av IE en del funksjonalitet som støttes av i alle fall mobilutgavene av Safari og Chrome. Webutviklerne har ikke sørget for at tilby en elegant reserveløsning for nettlesere som ikke støtter denne funksjonaliteten. I stedet feiler det hele ofte på en stygg måte.

Den siste kategorien er interoperabilitetsfeil og forskjeller mellom hvordan ting er implementert i IE og de dominerende nettleserne.

IE-teamet til Microsoft skal nå ha fikset hundrevis av slike problemer i den kommende Windows Phone 8.1 Update.

Blant annet har Microsoft endret User Agent-strengen som blant annet brukes av nettsteder til å gjenkjenne nettsteder, slik at flere nettsteder vil forstå at det dreier seg om en mobilnettleser. Det er ikke oppgitt, men betyr sannsynligvis at navnet på andre nettlesere/nettlesermotorer er oppgitt i User Agent-strengen. IE-teamet opplyser at dette egentlig er en uheldig trend, men at også de fleste andre nettleserleverandører gjør og at den bidrar til at mer mobiltilpasset innhold bli vist i den oppdaterte IE11-utgaven.

Microsoft anbefaler derimot at nettsteder tar i bruk responsiv design som tilpasses egenskapene til den enkelte enhet. Dersom man likevel velger å tilby en egen mobilutgave, så bør man se etter delstrengen «mobile» i User Agent-strengen.

I blogginnlegget til Microsoft beskriver selskapet også hvordan en del andre typer problemer har blitt løst i den oppdaterte IE11-utgaven, samt hva webutviklere bør gjøre for å forbedre brukeropplevelsen for brukere av mobilnettlesere som ikke er WebKit-baserte, ved å gjøre den mobile weben åpen.

Mange av dem som reiser til USA, også for kortere opphold, må få utstedt visum før de reiser. Men helt siden den 20. juli har det amerikanske utenriksdepartementet slitt med datasystemene, noe som har gått alvorlig utover kapasiteten for visumutstedelser. I en pressemelding utgitt i går skriver det amerikanske utenriksdepartementet at mellom den 20. og den 28. juli bare ble utstedt 220 000 visa, mens det normalt ville ha blitt behandlet omtrent 425 000 i en denne perioden. Dette har ifølge ført til at personer som har planlagt og bestilt reise til USA, ikke har fått eller vil få sitt visum i tide.

Det opplyses at utstedelse av visa kan bli 10 til 14 dager forsinket, sammenlignet med det som er normalt, fram til systemet har igjen har kommet i full drift og køen av visumsøknader har blitt ferdigbehandlet. USAs ambassade i Norge opplyser at de som har levert inn passet sitt ved ambassaden i forbindelse med intervjuer siden den 21. juli, og vil ha det igjen før visumbehandlingen er ferdig, må ta kontakt med ambassadens informasjonsavdeling.

De fleste norske statsborgere er trolig ikke berørt av problemene, dersom de bare skal på kortere opphold i USA. Det er ingenting som tyder på at ESTA-programmet er berørt av de samme problemene som Consular Consolidated Database, som brukes under visumbehandlinger ved amerikanske ambassader og konsulater over hele verden.

Det amerikanske utenriksdepartementet svarer på spørsmål om dette på blant annet departementets Facebook-side for konsulære saker.

Ifølge Infoworld har departementet slitt med periodevise ytelsesproblemer i det Oracle-baserte systemet i flere måneder. Men da Bureau of Consular Affairs den 20. juli installerte en programvareoppdatering som ble anbefalt av Oracle i et forsøk på å løse problemene, oppstod det nye ytelsesproblemer nesten med en gang.

– Vi mener at årsaken til problemene er en kombinasjon av programvareoptimalisering og maskinvarekompatibilitet, sier Marie Harf, en talskvinne for utenriksdepartementet i USA, til Infoworld.

Det er fortsatt ikke klart hvor lang tid det vil ta før problemene er rettet.

Den ideelle stiftelsen Electronic Frontier Foundation (EFF) har siden 1990 jobbet med å forsvare personvern og frihet i den moderne digitale tidsalderen.

En gjenganger i arbeidet deres har vært bekjempelse av det de oppfatter som juridiske trusler og tvilsomme patenter.

Allerede for ti år siden gikk stiftelsen til aksjon mot lurvete programvarepatenter, som de ønsket kjent ugyldige.

Men trass gjentatte forsøke på patentreformer i USA er situasjonen ikke blitt bedre, snarere tvert imot.

– Vi skulle ønske vi kunne avdekke og katalogisere dem alle, men med titusener av lavkvalitets programvarepatenter innvilget hvert eneste år, så har vi rett og slett ikke tid eller ressurser til å gjøre det, skriver EFF i en kunngjøring.

Løsningen? Å henge ut det verste eksempelet de kommer over. Hver måned fremover har EFF til hensikt å kåre månedens «duste-patent».

Patentet som får den tvilsomme æren først er innvilget i juni i år med tittelen «Method and Apparatus for Indirect Medical Consultation» (US Patent No. 8.762.173). Altså: Metode og apparat for indirekte medisinsk konsultasjon.

Hva er det med denne oppfinnelsen som forsvarer at det innvilges patent? Essensen i verket blir forklart i stikkordsform på denne måten:

a. Motta telefonsamtale fra pasient
b. Lagre pasientinfo i en pasientjournal
c. Sende denne til en lege, spørre legen om hun ønsker å snakke med pasienten
d. Ring pasienten tilbake og overføre samtalen til legen
e. Ta opp samtalen
f. Legge den lagrede samtalen inn i pasientjournalen og sende den til legen
g. gjenta stegene a. til f. ved hjelp av en datamaskin.

Med andre ord patent på en slags digital legesekretær, eller (påpeker EFF) dialog med en datamaskin.

Selv om stiftelsen ønsker å latterliggjøre patenter de mener ikke har livets rett, minner de om at slike kan gjøre stor skade.

Selv om EU-domstolens dom om «retten til å bli glemt» gjelder alle som tilbyr søketjenester i Europa, er det Google som har måttet ta støyten i første omgang. Det er selvfølgelig naturlig, gitt at dominansen deres i markedet. Men Google møter kritikk fra både berørte innholdsleverandører og personvernmyndigheter for måten selskapet så langt har implementert dommen på. Det antas at Google helt bevisst har tatt noen kontroversielle avgjørelser for å sette søkelyset på ting ved dommen de mener er spesielt problematiske. Blant annet er det lite som tyder på at Google ønsker å være den parten som alene vurderer om lenker skal slettes fra søkeresultatene eller ikke.

I forrige uke møtte Google, Microsoft og Yahoo representanter for personvernmyndighetene i alle EU-landene. Denne gruppen kalles for Article 29 Working Party. Det 29. medlemmet er Peter Hustinx, som er European Data Protection Supervisor.

I forkant av dette møtet fikk Google tilsendt et spørreskjema med 26 spørsmål om hvordan selskapet har fulgt opp dommen og om hvordan selskapet behandler søknader fra personer som ønsker å få lenker slettet fra søkeresultater om seg selv på Googles europeiske søkesider.

– EU-domstolens kjennelse har satt i gang en debatt om personvern og tilgang til informasjon. Vi tar den aktivt til følge. Svarene våre gjør det også klart at mange av spørsmålene som har blitt reist av kjennelsen, forblir uløste og vil være gjenstand for en ønskelig, offentlig diskusjon i de kommende månedene, skriver William Echikson, Googles sjef for kommunikasjon og samfunnskontakt i Brussel, i et blogginnlegg.

Det Echikson blant annet viser til, er at selskapets nyopprettede «retten til å bli glemt»-råd i løpet av høsten vil besøke en rekke europeiske hovedsteder for å lytte til innspill fra både eksperter og andre.

Allerede i forkant av møtet mellom Artikkel 29-gruppen og de tre søkeselskapene var det klart at i alle fall deler av datatilsynene blant annet mener at det ikke er tilstrekkelig at lenkene fjernes fra bare de europeiske utgavene av søketjenesten, og ikke den amerikanske utgaven, google.com. Google skriver i sitt svar, som er tilgjengelig via blogginnlegget til Echikson, at under fem prosent av de europeiske brukerne benytter google.com, og at mange av disse trolig er turister fra andre deler av verden. Selskapet skriver videre selskapet lenge har fjernet søkeresultater fra enkelte, nasjonale utgaver av søketjenesten på grunn av lokale ønsker og regler – blant annet ekstremistinnhold som er ulovlig i Tyskland. Dette innholdet er likevel tilgjengelig via de andre, nasjonale utgavene av søketjenesten.

Retten til å bli glemt gjelder dog i alle EU- og EØS-landene, men ikke utenfor disse landene.

Article 29 Working Party har også uttalt seg kritisk til at nettsteder som blir berørt av filtreringen, blir varslet om dette. Det spørres om hvilket juridisk grunnlag Google har for denne varslingen. Google har kommet med et omfattende svar på dette (se spørsmål 6) og forteller blant annet dette bygger på ordninger knyttet til fjerning av søkeresultater til ulovlige kopier av opphavsrettsbeskyttet materiale, og at dette først og fremst tilbys nettsteder som bruker Googles Webmaster Tools. I tillegg til å vise til EU-direktiver, opplyser Google at disse varslene er viktige fordi nettsteder kan ha ønske om å klage på avgjørelsen.

– Varselet til webmastere sikrer både innsyn og gjør korrigeringer mulig når en sletting viser seg å ha vært feil. Vi har mottatt informasjon fra webmastere som har fått oss til å revurdere slettinger og gjeninnsatt søkeresultater, skriver Google.

Per den 18. juli hadde Google mottatt mer enn 91 000 forespørsler om sletting av mer enn 328 000 URL-er. Omtrent 17 500 forespørsler kommer fra franske innbyggere, 16 500 fra tyskere, 12 000 fra britiske innbyggere, 8000 fra spanske innbyggere, 7 500 fra italienske innbyggere og omtrent 5500 fra nederlendere. Fra hvert av de øvrige europeiske landene er antallet forespørsler lavere og ikke spesifisert i tallene fra Google.

Så langt har Google slettet omtrent 53 prosent av de aktuelle URL-ene. 32 prosent av slettingene har blitt avvist, mens Google har bedt om mer informasjon fra søker når det gjelder 15 prosent av URL-ene som har blitt behandlet til nå. Google skriver at selskapet regner med at disse tallene vil endres, kanskje betydelig, over tid.

Feil og ugjennomførlig
Samtidig med at søkemotorene og de europeiske datatilsynene diskuterer gjennomføringen av EU-dommen, så drøftes dommen av lordene og ladyene i overhuset i Storbritannia. Kanskje den britiske adelen ser noe som advokater og byråkrater har oversett, for House of Lords-komiteen for innenrikssaker, helse og utdanning har nemlig uttrykt seg svært negativt om EU-dommen om retten til å bli glemt av søketjenestene.

Ifølge britiske Computing peker komiteen blant annet på at direktivet som danner grunnlaget for dommen, Data Protection Directive 1995, ble skissert allerede tre år før Google ble grunnlagt.

– Det er krystallklart at verken direktivet fra 1995 eller tolkningen av det reflekterer de utrolige framskrittene som vi ser i teknologi i dag, mer enn 20 år etter at direktivet ble skissert, uttaler komitéleder Usha Kumari Prashar, lady og baronesse av Runnymede, ifølge Computing.

– Vi mener at domstolens kjennelse er ugjennomførlig på grunn av to hovedårsaker. For det første tar den ikke hensyn til den effekten dommen vil ha på mindre søkemotorer som, i motsetning til Google, sannsynligvis ikke har ressursene til å behandle de tusenvis av sletteforespørslene de sannsynligvis vil motta.

– Dessuten mener vi også at det er i prinsippet feil å overlate behandlingen av om informasjon skal slettes eller ikke, til søkemotorene selv, basert på vage, tvetydige og lite hjelpsomme kriterier. Vi hører fra vitner om hvor lite komfortable de er med ideen om at et kommersielt selskap dømmer i et spørsmål som dette.

– Vi mener at det er en svært sterkt argument i den nye reguleringen at søkemotorer ikke bør klassifiseres som datakontrollører, og derfor ikke er ansvarlige som «eiere» av informasjonen de lenker til. Vi mener dessuten at personer ikke bør ha noen rett til å få slettet lenker til korrekt og lovlig tilgjengelig informasjon om dem selv, bare fordi de ikke liker det som står der, avslutter lady Prashar.

En lengre rapport om komiteens syn finnes her.

«Martyren»
Man kan forøvrig vanskelig påstå at personen det hele startet med, spanske Mario Costeja González, som ønsket å få fjernet lenker fra Google til gammel informasjon om en tvangsauksjon han var involvert i, har oppnådd det han egentlig ville. Hans tilknytning til tvangsauksjonen er nå kjent for tusenvis av mennesker som ellers aldri ville ha fått vite om den.

Den franske mangemilliardæren Xavier Niel ønsker å gå tungt inn i det amerikanske markedet for mobiltjenester.

Han kontrollerer selskapet Iliad, og lavprisaktøren Free Mobile som på rekordtid har snudd opp ned på mobilmarkedet i Frankrike og tvunget ned prisene betydelig.

Iliad la torsdag overraskende inn et bud på T-Mobile USA, et datterselskap av tyske Deutsche Telekom og amerikanernes fjerde største mobilselskap med nærmere 50 millioner abonnenter.

Ifølge en kunngjøring (pdf) byr de 15 milliarder dollar, godt og vel 94 milliarder kroner, for en majoritetsandel (56,6 prosent) av virksomheten.

Tilbudet har Xavier Niels fulle støtte, heter det, og mangemilliardæren opplyser at han selv skal delta i finansieringen. Det oppgis at mesteparten av kontantbudet er lånefinansiert gjennom store internasjonale banker.

Det har lenge vært ventet at USAs tredje største mobilselskap Sprint ville komme med et bud på den amerikanske delen av T-Mobile. Et slik oppkjøp ville ifølge Wall Street Journal trolig ha blitt nøye gransket av konkurransemyndighetene.

Iliad forventer ingen slike hindre, opplyser selskapet i gårsdagens kunngjøring.

Dersom budet blir akseptert er kanskje Iliads datterselskap Free Mobiles historie fra Frankrike en pekepinn på hva markedet i USA kan vente seg.

– Det Free Mobile har gjort er å lage en lavkostoperatør som på meget kort tid reduserte prisene i Frankrike betydelig. De bygget opp et begrenset nettverk og så kombinerte de det med en nasjonal roamingavtale med Orange, slik at de kunne levere et svært rimelig mobilprodukt. I praksis gikk Frankrike da fra å være et av de dyreste landene til et av de rimeligste i Europa, har teleanalytiker John Strand tidligere sagt til digi.no.

USA kan tvinge amerikanske bedrifter til å utlevere data lagret i fremmede land, dersom det foreligger en gyldig ransakelsesordre.

Det gjelder også dersom pålegget er utstyrt med et forbud mot å varsle kunden, slik tilfellet skal være med NSA gjennom den hemmelige FISA-domstolen (Foreign Intelligence Surveillance Act).

Dette ble nok en gang stadfestet da Microsoft torsdag tapte en sak ved en føderal domstol på Manhattan i New York.

Påtalemyndighetene krever innholdet i en navngitt epostkonto som i dette tilfellet er lagret i en datasentral i Dublin i Irland, utlevert.

Kravet er del av etterforskningen av en narkotikasak, har Washington Post tidligere skrevet. Det er andre gang at retten avviste argumentene til Microsoft.

I går opprettholdt den føderale dommeren Loretta A. Preska en rettskjennelse fra desember om hemmelig ransakelse av nevnte e-postkonto.

Dommeren mente saken er et spørsmål om hvem som kontrollerer dataene, snarere enn hvor i verden dataene er lagret. Hun mente også at Microsoft kan fremlegge informasjonen i USA, uten at det går på bekostning av Irlands suverenitet, ifølge avisa Startribune.

Microsoft har imidlertid varslet en anke, og dommeren har tillatt selskapet å vente med å overlevere opplysningene til ankesaken er behandlet, skriver NTB.

– Det eneste som er sikkert er at den føderale domstolens beslutning ikke er siste ord i denne saken, sier Microsofts juridiske direktør Brad Smith, ifølge Wall Street Journal.

Selskapet har fått støtte i saken av en rekke andre teknologi- og telekomgiganter, deriblant Apple, Cisco, Verizon og AT&T.

– Ingen ting er mer kritisk enn å beskytte personvernet og opplysninger om hver eneste av kundene våre, uansett hvor i verden de måtte befinne seg. Derfor er vi ekstremt skuffet over kjennelsen, sier juridisk direktør Wayne Watts i AT&T.

I saken skal dommer Preska gjentatte ganger ha vist til en kjent praksis med at amerikansk påtalemakt får utlevert transaksjonsdetaljer fra fremmede lands banker ved hjelp av ransakelsesordre.

Antakelig viste hun da til Swift-avtalen (også kjent som TFTP) om utveksling av bankdata. Både denne og EUs såkalte «Safe Harbour»-avtale med USA om utveksling av personopplysninger har vært gjenstand for kritikk både før og etter Snowden-avsløringene, se for eksempel artikkelen – EUs dataregler holder ikke mål fra juli 2011, og Datatilsynets brev til justisministeren (pdf) om overvåkningsprogrammet Prism fra august 2013.

I kjølvannet av NSA-skandalene skal EU-kommisjonen ha igangsatt et arbeid for å reformere reglene for databeskyttelse i Europa.

I et større perspektiv kan gjeldende amerikansk rett være et problem for teknologigiganter som har satset enorme summer på å bygge opp datasentraler for å tilby nettskytjenester til kunder verden over.

De frykter at utleveringskrav for data lagret i fremmede lands datasentraler vil bryte ned tilliten til tjenestene.

Christopher Soghoian fra personvernorganisasjonen American Civil Liberties Union sier det slik til Wall Street Journal (betalingsmur):

– Dagens kjennelse er et alvorlig slag ikke bare mot Microsoft, men hele den amerikanske nettskyindustrien. Dersom disse selskapene ønsker å beholde tilliten hos sine globale kunder, så må de omfavne sikre teknologier slik som nettskykryptografi som kan gi ekte vern av personopplysninger der loven ikke strekker til.

Så godt som all vekst i smartmobilmarkedet skyldes økt salg av Android-baserte enheter. Det opplyser analyseselskapet Strategy Analytics i et blogginnlegg om forrige kvartals smartmobilleveranser.

Android har lenge hatt svært høy markedsandel, men klatret til en ny topp i årets andre kvartal med 84,6 prosent i Strategy Analytics’ analyse, 4,4 prosentpoeng høyere enn for et år siden.

Ikke bare øker leveransene av Android-baserte enheter kraftig i perioden – opp med 33,6 prosent. Blant de konkurrerende plattformene er det bare Apples iOS som kan vise til en viss vekst – 12,8 prosent.

Microsoft overtok Nokias mobiltelefonvirksomhet i forrige kvartal, og det har trolig påvirket leveransestallene for Windows Phone. Dessuten var Nokia den klart største leverandøren av plattformen. Ifølge Strategy Analytics har leveransene av Windows Phone falt fra 8,9 til 8,0 millioner enheter i forrige kvartal. I de to første månedene den tidligere Nokia-avdelingen har vært eid av Microsoft, leverte denne avdelingen 5,6 millioner enheter. Til sammen har dette ført til at markedsandelen i andre kvartal ble redusert fra 3,8 til 2,7 prosent.

Blackberry greide bare å levere 1,9 millioner enheter i forrige kvartal. Det ga en markedsandel på 0,6 prosent.

For de enda mindre leverandørene er det samlet sett ingen endring, og markedsandelen holdes på 0,2 prosent kun på grunn av avrunding av tallet.

Rasler med sablene
Androids økende markedsandel, sammen med påstander om konkurransehemmende avtalevilkår mellom Google og Android-partnerne, har ifølge Recode ført til at EU-kommisjonen har startet med å forhøre seg om det er grunnlag for en antitrust-granskning av Google og Android. Blant annet skal kommisjonen ha sendt brev til mobiloperatører og -leverandører med en mengde spørsmål, blant annet om Google noen gang har sagt eller skrevet at det ikke er til partnerens fordel å produsere, markedsføre eller lansere smartmobiler med egne applikasjoner eller tredjepartsapplikasjoner forhåndsinstallert eller satt til å være standard. Kommisjonen ønsker svar på dette innen begynnelsen av september.

Positive svar på spørsmål som dette vil kunne brukes som bevis i en sak mot Google om misbruk av markedsmakt og konkurransehemmende virksomhet.

– Alle kan bruke Android uten Google, og alle kan bruke Google uten Android, skriver en talskvinne for Google i en epost til Recode.

– Siden introduksjonen av Android, har større konkurranse i smartmobilmarkedet gitt forbrukere flere og bedre valgmuligheter. Både U.S. FTC og Korean Fair Trade Commission har gransket Googles avtaler rundt Android i dybden og konkludert med at det ikke er noen grunn til bekymring, skriver talskvinnen.

Moskva (NTB-AFP): At Edward Snowden er i Russland, vekker fortsatt sterke følelser i USA. Torsdag løp oppholdstillatelsen ut.

Russland har fortsatt til gode å komme med en uttalelse angående oppholdstillatelsen til den 31 år gamle amerikaneren, som nå har vært på russisk jord ett år. Men myndighetene har ikke utelukket å forlenge Snowdens asylsøknad.

Det vil i så fall være stikk i strid med USAs ønsker, som vil ha Snowden utlevert fordi den tidligere NSA-mannen forlot landet med store mengder topphemmelige etterretningsdokumenter.

– Jeg ser ikke noe problem ved å forlenge det midlertidige asylet. Omstendighetene har ikke endret seg. Som før er Snowdens liv i fare, så migrasjonsmyndighetene har grunn til å forlenge hans status, sa Vladimir Volokh tidligere i måneden. Han leder kontoret som gir råd til myndighetene når det gjelder innvandring.

Snowden har holdt seg i skjul det siste året, men vakte oppsikt da han deltok på en spørretime med Russlands president Vladimir Putin på statlig TV i april. Snowdens advokat er fremdeles bekymret for sikkerheten hans.

– Hadde jeg kunne satt opp et møte med ham, så hadde jeg gjort det. Men det er fortsatt et sikkerhetsspørsmål, sier Anatolij Kutsjerena.
Snowden har også søkt asyl i Brasil. (©NTB)