Dette en sak om hvordan IBM har plukket opp hanskene for å møte trusselen fra noen langt yngre jyplinger, som Amazon.com, Google, Microsoft og andre.

Om en 103-åring som finner opp mest og får flest innvilgede patenter hvert eneste år, men som likevel har store utfordringer.

Ifølge Walter Isaacsons autoriserte Steve Jobs-biografi skal Apples ikoniske medgründer ha sagt «hvis du ikke kannibaliserer deg selv, vil noen andre gjøre det».

Historien er full av eksempler på ledende teknologibedrifters nådeløse fall. Det vil alltid komme nye paradigmer, som kan være skjebnesvanger for de som motsetter seg endringer.

Megatrend
Et slikt skifte utfolder seg akkurat nå foran øynene våre i form av megatrenden «nettskyen» eller cloud computing. Men er det egentlig noe nytt?

– Teknologien som muliggjør nettskyen har eksistert lenge, men i biter. Virtuelle datamiljø kom allerede på 1960-tallet. Grid-teknologi for samhandling maskiner imellom allerede for 15-20 år siden, og virtualisering tok fart utover på 2000-tallet. Så heller ikke det er ny teknologi. Det som er nytt med nettsky er hvordan alt settes sammen og forretningsmodellene rundt, sier direktør nettsky Paul A. Killie i IBM Norge til digi.no.

IBM er en av de som velger å delvis kannibalisere egen virksomhet gjennom å kaste seg ut i skyen. Det skjer samtidig som de opplever en totalsvikt i salget av maskinvare.

Få selskaper har lengre erfaring med forvandling enn 103-åringen IBM. Den amerikanske IT-giganten ble etablert bare få år etter unionsoppløsningen og Haakon VII kom fra Danmark for å bli konge i Norge.

I tur og orden har de kvittet seg med produksjon av skrivere, harddisker, pc-produksjon og sist Intel-baserte x86-servere, for å nevne noe.

Infrastruktur, servere og lagring, produkter som IBM og andre i mange år utelukkende leverte som fysiske produkter, kan nå leveres som en tjeneste. Det kan selvsagt også programvaren.

Gambler på teknologi
IBM kjøpte i fjor SoftLayer fra Dallas for to milliarder dollar. Et selskap lite kjent utenfor USA, men som på det tidspunktet hadde etablert 13 datasentraler verden over.

Med på lasset fulgte 697 ansatte. En dråpe i havet mot IBMs over 430.000 medarbeidere, men de alene driftet 200.000 fysiske servere for et par titall tusen kunder. En liten tue som drar et veldig stort lass.

Killie snakker om dette oppkjøpet som om det er et veddemål.

– Det er klart det er veddemål. Kan det gjerne et veddemål på en teknologi. IBM solgte Intel-plattformen sin til Lenovo. I stedet skal vi levere Intel-teknologi som en tjeneste.

IBM har nemlig en strategi om ikke å være et lavmargin-selskap. Maskinvare er typisk en lavmargin-bransje. Når vi også vet at IBM skal selge Power-arkitekturen sin som tjeneste levert fra nettskyen, og ikke bare egne servere som tidligere, så begynner vi å ane hvor det går.

– Vi har fortsatt maskinvare, sier skydirektøren og nevner IBMs fullstendig dominerende posisjon innen stormaskin.

LES OGSÅ: IBM tviholder på maskinvare

Hva de i fremtiden vil levere bare som skytjenester er umulig å spå, men Killie tenker det er naturlig at IBM kommer med skyløsninger som alternativ også for deres dedikerte bokser PureApplication og PureData.

digi.no spør ham rett ut: – Ser du en fremtid der IBM kan tenkes å slutte helt med maskinvare?

– Det er usannsynlig.

Selskapet er allerede i rute med en plan om at programvare i løpet av 2015 skal stå for 50 prosent av den samlede omsetningen.

Killie forteller om det han kaller «cloud-reisen» til IBM, teknologier de har jobbet mye med og som handler å sette sammen maskinvare og programvare, men også å vente på at markedet modnes.

Tilbake til veddemålet.

De elleve gründerne som startet SoftLayer under en frokost i et privathjem i Dallas var alle teknologer, forteller han.

– Som IT-folk hadde de en spesiell filosofi. De visste at driftspersonell ønsket kontroll med datasentrene. Derfor har SoftLayer 2.200 programmeringsgrensesnitt (API-er) som gjør at kundene kan kontrollere stort sett alt av maskinvaren, helt ned til viftehastigheten på serverne som kjører applikasjonen din.

Mener de er unike
Flere observatører har sammenlignet særlig infrastruktur solgt som tjenester over internett med strømleveranser. Strøm er strøm. Foruten spørsmålet om pris og kostnader, spiller det egentlig noen rolle hvilken skyleverandør man velger?

I et stadig tøffere marked, med knallhard konkurranse fra blant andre Amazon, Microsoft og Google er åpenhet og de nevnte API-ene blant egenskapene IBM fremhever som noe unikt.

– Jeg vil påstå at vårt IaaS-tilbud («infrastructure as a service») differensierer seg fra alle de andre. Det skyldes nettverksfilosofien vår med at dui kan koble deg rett inn, du har dette med «bare metal» for kontroll med eget utstyr, og med 2.200 API-er så sitter du å drifter verdens største datarom. Du ville aldri kunne bygge noe slikt hjemme, sier Paul A. Killie.

Etter kjøpet av sin globale nettsky i juni i fjor, har IBM åpnet en rekke nye datasentraler. I London så sent som i forrige måned. Vi snakker om en dobling av datahaller innen utgangen av neste år.

Det har vært mye debatt omkring hvor data bør og kan lagres for norske kunder. IBM har ingen planer om å etablere datasentral her til lands.

– Det er ingenting i veien for å gjøre det, men det avhenger av volum. Når det gjelder data og håndtering av data så styrer kunden selv hvor lagringen foregår. IBM vil aldri flytte data til andre land eller lokasjoner uten kundens viten, vilje, medvirkning og styring, sier Paul A. Killie.

Selve utleien av datakraft foregår på én av to måter i IBMs verden. Du kan enten leie virtuelle servere, som kjører på toppen av en hypervisor. Eller du kan leie det de på engelsk kaller «bare metal», altså rene jern eller fysiske servere.

Det betyr at for kunder som krever det, så er det mulig å plassere egen maskinvare i IBMs infrastruktur, og selv eie deler av den fysiske utrustningen i datasenteret.

– Fordelen er at da har du kontroll på hele software-stacken i maskinen. Dette kan være veldig attraktivt for spillselskaper for eksempel, eller andre selskaper som er avhengig av å ha 100 prosent kontroll, sier IBM Norges skydirektør.

Nettverk er en historie for seg. Der kan kundene enten leie tjenestene rett over internett, de kan selvsagt få egne VPN-linjer, men de kan også terminere egne fysiske kabler inn mot IBMs datasentre.

– Det kan du gjøre på en del steder rundt omkring i verden gjennom såkalte «popup point of presence». Globalt har vi også bygget et nettverk med 2 terabyte-kapasitet som du kan benytte gratis. Du kan ta ditt eget fysiske oppsett med fysiske brannmurer og ha de linjene gående helt inn i hallene våre, sier han.

For mange kunder kan nedleggelse av eget datarom og en fullstendig overgang til skytjenester virke fjernt. De fleste leverandører av infrastruktur som tjenester snakker derfor nå om hybrid-modeller, der deler av serverparken er flyttet ut.

Dette kan være en fornuftig modell, mener IBM-direktøren.

– De aller fleste kundene men en viss størrelse bør velge en tilnærming der de starter med å flytte ut omkringliggende løsninger. Du starter ikke med ERP-systemet ditt. Derimot kan det være hensiktsmessig å kjøre sosiale plattformer, kommunikasjonsløsninger, apper, dialog utad, e-post og analysesystemer i nettskyen.

Ønsker seg SMB-kunder
IBM Norge har få eksempler på norske kunder som har valgt skyplattformen deres, og ingen fra offentlig sektor ennå. Men de tror det vil endre seg raskt.

– Jeg vil ikke nevne navn, men vi har en større kunde som bygger ut sin aktivitet rundt omkring i verden, som i stedet for å etablere egne datasentra bruker oss. De prøver ut en ny strategi, sier en hemmelighetsfull Killie.

Ellers virker han langt mer opptatt av små- og mellomstore bedrifter (SMB). Langt på vei de aller fleste bedriftene i Norge har færre enn 100 ansatte.

– Vi ønsker gjerne å komme mer til bords i SMB-markedet. For dem synes jeg vi har et veldig, veldig, veldig godt tilbud å komme med.

Killie nevner særlig selskaper med 10-20 ansatte som tilbyr en applikasjon, med salg av tradisjonelle programvarelisenser installert hos kunde, eller delvis ved at de drifter noen egne servere for kunden.

– Vår norske driftsorganisasjon kan hjelpe dem å levere et mye mer profesjonelt konsept. Det hjelper ikke å forsøke å selge inn til de store matvarekjedene, eller andre store kunder uten å ha et solid driftskonsept i bunnen. Å levere en applikasjon som en skytjeneste gjennom en profesjonell leverandør kan endre på det, og gjøre det mulig for små aktører å utvide sitt marked, mener han.

Hittil har vi mest omtalt IaaS-produktet i denne artikkelen, men her siktes det også til plattformen de tilbyr som kjører over infrastruktuen. En såkalte PaaS eller platform-as-a-service.

Alle slags eksisterende applikasjoner skal kunne flyttes over i nettskyen gjennom BlueMix, en åpen plattform for å utviklere og videreføre bedriftsprogramvare i hybride skyer som IBM åpnet tidligere i år.

Følge med i timen
Djevelens advokat ankommer intervjuet og vil vite hva IBM-direktøren tenker om de som måtte mene at nettskyen er hypet opp.

– Det kommer an på hvilket selskap IT-avdelingen sitter i. Om det er et stort eller lite selskap. Generelt vil jeg si at du må følge med i timen. Fordi, når forretningen ser et behov og finner ut at de kan gå ut på internett og dekke det behovet, og få det på timen, så kommer de til å gjøre det. Da hjelper det ikke å tenke i tradisjonelle IT-former.

Paradigmeskiftet alle IT-gigantene later til å satse på kan derfor snu opp ned på hva slags kompetanse vi trenger i fremtiden.

– Dumt å satse på en karriere innen drift fremover?

– Driftsekspertise tror jeg kommer til å bli et godt yrkesvalg også i fremtiden, men ikke en driftsekspertise i form av å drifte egen infrastruktur, å strekke kabler og balansere eget utstyr. Det bør man ikke satse på. Derimot er det muligheter i det å drifte virtuelt utstyr, mener Killie.

Tre ganger så dyrt?
En kraftig driver for endring er reduserte IT-kostnader, men er det egentlig billigere å leie datakraft og tjenester fremfor å drifte alt selv?

– Man snakker om en ganske kraftig prisreduksjon. Hvis du leier en server av meg vil du ha betalt hva det koster å kjøpe serveren selv i løpet av de først 6 til 12 månedene.

Men det er jo langt dyrere enn å kjøpe serveren selv, innvender digi.no. Det er vanlig i bransjen å regne tre års levetid på en server.

– Hvis du teller 1 til 1 så blir det tre ganger så dyrt, det er riktig. Men prisen på den leide serveren ramler ganske dramatisk. Prisene faller kraftig fordi markedet går i den retningen. Prispunktet når du startet leien kommer fremover til å falle langt under det du begynte å betale.

Og så har du fordelene med lave investeringer for å komme i gang, og fleksibiliteten til å kunne skalere opp raskt.

Apple + IBM
Vi nevnte et sitat av Apples avdøde medgründer Steve Jobs i innledningen. Det var ikke helt tilfeldig. Nylig ble det kjent at Apple og IBM inngår fast følge.

IBM skal selge iPhone og iPad til sine kunder. IBM skal også tilby samtlige av sine drøyt 100 forretningsapplikasjoner på iOS-plattformen.

Killie kjente ikke til planene om dette strategiske samarbeidet før interjvuet var avtalt, men gleder seg stort.

– Jeg synes det er kjempemorsomt. Jeg har jo selv en Apple-telefon. Og hele familien unntatt meg bruker Mac. På jobb er jeg Windows-bruker, røper han.

Hvordan samarbeidet med Apple vil materialisere seg for hvordan IBM jobber i Norge vet han ikke ennå, det er for tidlig å si noe om. Men skydirektøren mener Apple har mye å lære dem.

– Apple representerer et veldig stort og spennende marked. De har veldig god teknologi. Så har de noe jeg håper IBM kan lære litt av, nemlig evnen til å lage et brukergrensesnitt kunden elsker. Apple forstår hvordan å lage intuitive grensesnitt. IBM har veldig mye god teknologi, men en lang vei å gå med å gjøre tingene våre mer brukervennlig.

Paul A. Killie gliser når han forestiller seg at Apples ridderslåtte sjefsdesigner Jonathan Ive kan tenkes å lære god design til IBMs teknologer.

Brukere av Windows Phone 7 går stadig mørkere tider i møte. Microsoft avslutter tross alt støtten for hele operativsystemet allerede i september i år – etter det vil det ikke komme noen flere oppdateringer eller sikkerhetsfikser.

Før dette skjer begynner tydeligvis flere av de essensielle appene å falle ut. Microsoft-eide Skype, som finnes på de aller fleste Microsoft-plattformer, blir nå for eksempel fjernet.

En oppdatering på den offisielle siden for Skype-support forteller at støtten for Windows Phone 7 avsluttes umiddelbart og permanent.

Det er ikke bare at Skype ikke lenger vil oppdatere applikasjonene – de vil heller ikke være mulige å laste ned. Brukere av Windows Phone 7 vil heller ikke kunne logge seg inn på appen de allerede har installert.

Det eneste forslaget Skype kommer med er at det kan lønne seg å avslutte eventuelle betalte abonnementer man har i programmet, for å ikke risikere å bli trukket. Det gjelder selvsagt hvis man ikke benytter Skype og abonnementet på andre plattformer.

Tidligere i sommer advarte Skype at eldre versjoner av kommunikasjonsprogrammet vil skrotes, og brukerne vil tvinges til å bruke nyere, mer moderne utgaver. Det er også forklaringen bak Windows Phone 7-situasjonen – Skype ønsker at alle deres brukere skal benytte seg av den nyeste versjonen av tjenesten for best kvalitet, best ytelse og best sikkerhet. Problemet er at Windows Phone 7-brukere får ingen anledning til å oppgradere, og stenges nå helt ut.

Den siste offisielle storoppdateringen til Windows Phone 7 kom i januar 2013, og endret da operativsystemets versjonsnavn til 7.8. Siden den tid har Microsoft hatt fullt fokus på Windows Phone 8-plattformen.

Dette er ikke første gang vi hører om prosessorteknologier som etterligner funksjonene til menneskehjernen, men nå kommer slike prosessorer et steg nærmere praktisk bruk.

For tre år siden viste IBM frem en prototype på en helt ny type prosessor, som reproduserer hjernens måte å behandle data på. Prosjektet heter Synapse, og poenget er å kunne behandle i sanntid enorme mengder med data som innhentes gjennom sensorer. Ikke ulikt hvordan mennesker og andre dyr innhenter data.

Teknologien innebærer at minne integreres direkte inn i prosessorene, noe som tillatter systemet å utføre en lang rekke prosesser parallelt.

Nå annonserer IBM at de har utviklet en langt mer avansert utgave av prosessoren, og at disse er klare for produksjon.

Den nye Synapse-brikken har 1 million «nevroner», 256 millioner «synapser» og 4096 nevrosynaptiske kjerner. Dette er langt mer avansert enn den forrige generasjonen for tre år siden, som hadde 256 nevroner, 262,144 synapser og én nevrosynaptisk kjerne.

Ikke minst bruker den nye prosessoren svært lite strøm. Ifølge Dr. Dharmendra S. Modha, som er ansvarlig for prosjektet, trenger brikken like mye strøm som et høreapparat.

Arkitekturen til brikken er såpass annerledes fra tradisjonell databehandling at IBM i sin tid skapte et helt nytt programmeringsspråk spesielt for kognitiv databehandling, som teknologien kalles.

Per i dag har IBM bygd et sett med 16 slike brikker som jobber parallelt, noe som tilsvarer store mengder tradisjonelle datamaskiner, samtidig som de bruker ekstremt lite strøm. IBM kunngjør fremdeles ikke faktiske samarbeidsavtaler for Synapse, men potensialet er enormt, spesielt med tanke på superdatamaskiner-markedet. IBM selv skriver at slike teknologier kan brukes til forskning, sikkerhet, hjelpemidler for synshemmede, transport og helse.

OSLO SENTRUM (digi.no): Det er ikke første gangen Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) henter inn unge studenter til sine kontorer i Leikanger og lar dem jobbe der i to måneder med prosjekter som omhandler utvikling av nye tjenester og konsepter.

Det er faktisk femte året på rad at informatikk-studenter fra forskjellige steder i landet får anledning til dette, og i år ønsker Difi å spre litt mer informasjon om tilbudet.

Vi tok derfor turen til Difis kontorer i Oslo, og fikk derfra anledning til å snakke med tre dyktige studenter, samt prosjektlederne deres, over videolink til Leikanger der hoveddelen av utviklingen finner sted.

Har gitt resultater

– Vi har kjørt Dificamp-konseptet i flere år, og 58 studenter har vært innom. Vi samarbeider med Framtidsfylket, en karrieremesse i Sogn og Fjordane, og jeg foreslo at vi kunne prøve å få inn folk for noen somre siden. Vi begynte med Dificamp for å skille oss litt fra massene, sier prosjektleder Rune Kjørlaug til digi.no.

– For oss i Difi handler det primært om tre ting – først rekruttering, forteller Kjørlaug. – Det å få tak i folk med systemutviklingsbakgrunn er ikke enkelt noen steder, heller ikke i Oslo. Det andre punktet er synliggjøring, å vise at det går an å jobbe med veldig spennende ting utenfor Oslo, jobbe med de store nasjonale oppgavene. Det tredje er innovasjon og nytenkning, derfor gir vi studentene litt fritt spillerom. I år har vi ni rene systemutviklerstudenter, to utviklingsteam, og utviklerne som jobber fast i Difi er selv de som bestiller produktene.

– Vår suksesshistorie er det vi kaller Datahotellet, som hoster den åpne databiten av enhetsregistret. Det ble utviklet i forbindelse med Dificamp.

– I sommer har vi jobbet med tre hovedoppgaver. Først et program for felles plattform for e-læring i staten, som er en satsning Difi driver med. Og så har vi jobbet med tilgjengeliggjøring av data. Det tredje er en «proof of concept» på sikker identifisering til ID-porten på mobilen.

Hvordan når dere frem til studentene?

– Det er alltid mange fra linjeforeninga på NTNU som søker. Det går fra person til person, man får bare høre om det. Det er mye merkevarebygging, sier en av studentene, Kristian Selvik Ekle fra Trondheim.

– Vi er ikke like store på å rekruttere som de store konsulenthusene, men vi er tilstede på arrangementer og messer. Folk som tidligere var studenter drar på sine gamle skoler og snakker med folk. Vi bygger nettverk og kontinuitet, legger kommunikasjonssjefen i Difi, Eirik Andersen, til.

Relevant for mange

De tre konkrete prosjektene studentene har jobbet med er alle relevante for både Difi selv og publikum. Studentene satte først i gang med oppgaver relatert til e-læring i staten, der man tok i bruk en eksisterende plattform og tilpasset behovene til Difi, som brukerinnlogging, design og eksponering av tilgjengelige kurs. Poenget var å vise at man kan samle sammen eksisterende kurs i ett felles miljø, og det tok bare to uker med jobbing. Kursene skal migreres til en ny plattform til høsten.

– Læringssystemet begynte vi med først, det var veldig spennende å bli kastet ut i en oppgave som skulle brukes til noe, sier Kristian Selvik Ekle.

– Neste oppgave var Doffin (portalen for kunngjøringer av offentlige anskaffelser). Da fikk vi data for ti år tilbake i tid. Jobben var å rydde opp og lage en slags standard, så dytte det inn i et søkesystem («Elasticsearch»), slik at man kan søke på det lettere, forteller Iver Egge, opprinnelig fra Oslo, som til vanlig studerer ved NTNU.

Denne løsningen blir også rullet til høsten.

– Den siste oppgaven var innlogging med Android-applikasjon, kanskje det vi har kost oss mest med. Vi fikk jobbe med noe som er direkte relatert til Difi – ID-porten og Altinn. Relativt ny teknologi, nevner Selvik Ekle.

– Det som skjer er at på en Android-telefon kan du logge inn på ID-porten. Og så får du lagret en session på den telefonen. Da identifiserer telefonen deg som deg. Vi lagde en app vi kalte «pasient restplass», der ideen er at hvis sykehuset får en ledig time, og du har registrert deg på det sykehuset, da kan sykehuset gi deg beskjed om at det nå er en ledig time. Men det kan brukes til alt mulig der en person trenger å få en beskjed fra staten.

Rune Kjørlaug tar opp tråden: – Hvis telefonen er godt nok sikret, kan du få beskjeder direkte fra staten på telefonen. Akkurat som på sosiale medier. To ting er interessante: Helserelaterte opplysninger krever mye høyere sikkerhetsnivå. Det andre er bruksmessige situasjoner der du vil logge deg på mange ganger i forbindelse med skoleopptak, hvis du sitter og venter på plass. I stedet for å logge på kan du ha litt lenger levetid på den sesjonen, og du er inne hver gang.

Difi hinter altså om at flere av disse løsningene vil faktisk implementeres i daglig bruk, og noen av funksjonene Dificamp har jobbet med blir rullet ut så tidlig som denne høsten.

– Vi leker jo ikke butikk! Doffin, for eksempel, er ting som er konkrete og fungerende. Innloggingen til ID-porten er et konsept, men det skjer mye spennende hos Altinn, og mye av dette skal videreutvikles i tiden fremover, sier Kjørlaug.

– Mye av dette jobbes med uansett, men mye hadde ikke skjedd uten studentene. Man får ekstra kapasitet og kompetanse for å gjøre disse tingene. Studentene er flinke og bringer nye ideer, de er en frisk pust, avslutter Eirik Andersen.

Den digtale assistenten Siri har vært tilgjengelig på nye iPhone-modeller siden høsten 2011, og har siden den tid nådd øvrige moderne iOS-enheter til Apple.

Assistenten har imidlertid vært fraværende fra selskapets mer tradisjonelle datamaskiner, noe som kan være i ferd med å endre seg.

En 92 sider lang patentsøknad har nemlig blitt publisert av det amerikanske patentkontoret (via Apple Insider), og denne beskriver i detalj hvordan en teoretisk Siri for Mac OS X kunne fungere.

Funksjonaliteten til assistenten (navnet Siri brukes ikke i dokumentet) er ikke ulik Siri på mobile enheter, ideen er fortsatt å bruke stemmestyring for å aktivere applikasjoner, søke, mate inn eller hente data.

Teknologien i bakgrunnen skal også fungere tilsvarende, med en server Siri kobler seg opp mot via nettet. Assistenten kan tydeligvis enten kjøre i bakgrunnen kontinuerlig, eller aktiveres via spesifikke musebevegeler eller taster.

Ideen er tydeligvis at den økte datakraften i en fullverdig datamaskin kan brukes til å utvide det tradisjonelle bruksmønsteret til Siri, for eksempel kan stemmestyring brukes i samarbeid med musen. Musepekeren vil da etterligne funksjonaliteten til en berøringsskjerm, der man kan dra filer og mapper inn på Siri-ikonet, og be Siri utføre spesifikke operasjoner med stemmen. Et eksempel som brukes er sortering av dokumenter med stemmen, eller organisere filer i Finder. Patentsøknaden viser til en rekke slike scenarioer.

Mac-versjonen av Siri kunne også fungert som en «ekstra hånd» – patentet viser til hvordan man kan be Siri legge til bilder til et dokument mens man skriver det – uten å måtte selv avbryte skrivingen og lime inn bildene med museklikk. Andre muligheter er å utføre funksjoner som å skalere flere bilder samtidig, legge inn merkede filer i én mappe og gjøre om tale til tekst.

Mac OS X har per i dag noen begrensede stemmemuligheter, som diktering. Det ser ikke ut til at funksjonaliteten blir rikere med det aller første – kommende OS X Yosemite (lanseres til høsten) har foreløpig ingen referanser til Siri. Hvis patentsøknaden i det hele tatt blir virkelighet, kan det altså drøye en stund.