Archive for August 11, 2014

Microsoft gir ikke opp billig-segmentet

Microsoft har valgt å kverke Nokia X (den eksperimentelle satsingen på Android), Asha-serien og S60-enhetene etter overtakelsen av den finske mobilvirksomheten.

Det var antatt at Microsoft fremover utelukkende ville tilby mobiltelefoner basert på Windows Phone, men det er feil.

I dag avduker de en flunkende ny telefon kalt Nokia 130, som viser at selskapet har flere planer.

Modellen er basert på Nokias Series 30-plattform. Den blir fremstilt som selskapets klart rimeligste mobiltelefon og koster 19 euro, som tilsvarer snaut 160 kroner.

Enheten har innebygget MP3-avspiller og FM-radio og kan spille av filmer fra microSD-kort, men ellers er det lite som minner om en moderne smarttelefon. Den støtter GSM-samtaler og SMS, men har ikke mulighet for internett-samband.

Microsoft bekrefter overfor Recode at de vil beholde Nokias aller rimeligste håndsett fremover ettersom «de ikke har andre prosjekter som kan nå dette forbrukersegmentet».

Alt tyder på at dette er et produkt selskapet vil tilby i vekstmarkeder i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa.

Kina avviser at Apple er svartelistet

digi.no viste i forrige uke til en rapport i Bloomberg hvor det ble hevdet at regjeringen i Beijing skal ha bannlyst ti Apple-produkter, inkludert iPad og Macbook fra offentlige anskaffelser.

Som leserne våre har påpekt, så ble påstandene senere tilbakevist.

Kinesiske myndigheter sier i en uttalelse gjengitt av Reuters at innkjøpslisten som skapte misforståelsen omhandler energisparende produkter, og bare er en av en rekke forskjellige lister knyttet til offentlige anskaffelser i Kina.

Apple skal aldri ha vært med på nevnte oversikt, og skal følgelig heller ikke ha blitt strøket fra listen.

– Selv om Apple har sertifisering for energisparende produkter… så har de aldri forelagt de nødvendige bekreftelsene og avtalene som lovreguleringen krever, opplyser det kinesiske finansdepartementet i en melding sendt til nyhetsbyrået.

Forvirringen blir kanskje ikke mindre av det, men trass at Apple ikke har oppnådd en tilfredsstillende grad av verifikasjon på dette punktet, sett med kinesiske øyne, så understrekes det at landets offentlige sektor fortsatt kan kjøpe inn Apple-produkter.

Usikkerheten og spekulasjonene knyttet til Apples standing hos ettpartistaten i Folkerepublikken Kina kommer etter at en lang rekke andre vestlige teknologiselskaper skal ha blitt bannlyst fra offentlige anskaffelser.

Fra før er det meldt at blant annet Microsofts operativsystem Windows 8 er bannlyst fra offentlige anskaffelser. Kinesiske banker skal ha blitt oppmuntret til å kaste ut IBM-servere og erstatte dem med lokalt produserte alternativer.

IBM, Microsoft, Cisco og Apple er blant aktørene som har måtte tåle en rekke svært lite flatterende oppslag i statlig kontrollerte kinesiske medier, med påstander om at produktene deres kan true nasjonal sikkerhet.

HTTPS kan gi bedre rangering

Google gjør alvor av planene om å ta HTTPS-protokollen (Hypertext Transfer Protocol Secure) med i betraktningen i rangering av nettsteder i søkeresultatene.

Slike krypterte forbindelser gir en beskyttelse mot avlytting, og er typisk noe nettbanken og tjenester der brukerne logger seg inn har benyttet i en årrekke.

Men det øker også kompleksiteten for nettstedeier, og kan gå utover ytelsen ettersom nettleseren bruker mer tid på å opprette sikre forbindelser.

Det store flertallet av nettsteder sender innholdet i klartekst over vanlig HTTP, enten for å unngå plunder og heft, av frykt for økte kostnader eller simpelthen fordi de ikke har hatt argumenter for å ta i bruk kryptering.

HTTPS blir nå formelt ett av signalene Google bruker for å kalkulere hvor i trefflistene et nettsted havner, ifølge en kunngjøring.

Det er for såvidt stikk i strid med hva eksperter trodde, da digi.no skrev om slike spekulasjoner i våres.

Googles godt bevoktede søkealgoritme, den som beregner hvem som havner hvor i søkeresultatene, består angivelig av cirka 220 såkalte «signaler» – hvor antall lenker til og fra et nettsted spiller en avgjørende rolle.

– De siste månedene har vi kjørt tester der nettsteders bruk av sikre, krypterte forbindelser tas med i beregningen i våre rangeringsalgoritmer. Etter positive resultater tar vi nå HTTPS med som et rangeringssignal, skriver selskapet.

De lover også å utgi en beste praksis-guide som gjør overgangen til TLS (Transport Layer Security) enklere i løpet av et par ukers tid.

Betyr dette at alle nettsteder nå bør kaste seg over HTTPS og omfavne sikre forbindelse for å skaffe seg bedre plasseringer i søkemotoren? Nei, ikke nødvendigvis.

Det er viktig å huske på at HTTPS kun vil inngå som en av flere hundre faktorer, skriver den danske søkemotoroptimaliseringseksperten Mikkel Svendsen. Han advarer mot overfortolkning av nyheten.

– Dette vil også bare berøre en svært liten del av søkene. Google selv sier under 1 prosent. Det er logisk nok, for der [HTTPS] er relevant innenfor netthandel og bransjer med overføring av sensitive opplysninger, så gir det ingen mening for eksempelvis en blogg, skriver Svendsen.

Han mener det er ytterst tvilsomt at HTTPS noensinne vil få en stor vekting i det samlede settet av parametrene som avgjør hvor i søkeresultatene et nettsted havner. Relativt sett blir det følgelig bare en bagatell, ifølge ham.

Facebook får slakt for app-tvang

Facebook har som kjent skilt ut meldingsfunksjoner i en egen app for mobiltelefoner og nettbrett kalt Messenger.

Endringen (som ikke gjelder webutgaven av Facebook) ble først varslet i april.

I tur og orden har over én milliard aktive mobilbrukere blitt tvunget til å laste ned en ny app, eller miste muligheten for å lese eller svare på lynmeldingene.

Det har ført Facebook Messenger til topps på listen over de mest nedlastede appene i Apples App Store i mange land, deriblant helt øverst i USA og nummer to i Norge i skrivende stund.

Men i sterk kontrast til topplasseringen gir brukerne uttrykk for misnøye gjennom å gi Messenger-appen verst tenkelig karakter, bare 1 av 5 mulige stjerner.

Ifølge nettstedet Mashable klager brukerne over alt fra dårlig ytelse til bekymringer knyttet til personvern, men flest later til å være provosert over at det faktum at de er blitt tvangsforet en ny app.

Etterlyser mer forskning fra biobankene

I Norge har forskere gjennom mange år samlet inn millioner av blodprøver og annet biologisk materiale.

Antakelig ligger nøkkelen til behandling av mange av de store folkesykdommene som kreft, diabetes, hjerte-kar-sykdommer og Alzheimers, og mye annen kunnskap, gjemt i biobankmaterialet.

Men det er fortsatt vanskelig for forskere å vite hva som ligger i alle biobankene, og få tilgang til materialet.

Gått slag i slag

I Norge har forskere samlet inn biologisk materiale fra i alt cirka 30 prosent av den norske befolkningen, i samtykkebaserte biobanker. I tillegg er det cirka 25-30 millioner prøver som ligger i kliniske biobanker, oftest uten eksplisitt samtykke.

Disse prøvene er tatt for andre formål enn forskning, som for eksempel diagnose eller behandling ved et sykehus.

– Det er viktig å presisere at vi må spørre regionale etiske komiteer om lov til å bruke ethvert humant biologisk materiale og data hver gang det skal startes et nytt forskningsprosjekt, sier professor Kristian Hveem fra HUNT Biobank ved NTNU.

Det som har gledet Hveem mest de siste par årene, er at sykehusenes kliniske biobanker har fått fart på organiseringen.

Flere sykehus etablerer nå ordninger hvor pasientene rutinemessig blir forespurt ved innleggelse om prøvene de avgir kan bli brukt til forskning.

Europas beste

Mye har altså skjedd innenfor organisering av biobanker i Norge.

I 2013 ble HUNT Biobank kåret til Europas beste forskningsbiobank for god kvalitet og fordi prøvene i banken flittig blir brukt til forskning.

Men det går alltid an å bli bedre, for eksempel ved å lære av danskene, påpeker Hveem. Han var leder av Danmarks Nationale Biobank fra den ble etablert i 2010 til 2013.

Se til Danmark

Danskene har nemlig tatt et langt skritt og etablert en nasjonal biobank som samler svært mange fysiske prøver på ett sted, med automatiserte lagre og alle moderne fasiliteter.

Cirka 20 studenter har sittet i flere år og registrert prøver, og det er opprettet et nasjonalt biobank-register hvor håpefulle forskere kan søke opp informasjon om prøvene basert på kriterier om diagnoser, tidspunkt for prøvetaking og så videre

– Da blir det lett å avgjøre om det tilgjengelige materialet er stort nok til å brukes i et forskningsprosjekt, forklarer Hveem.

Han understreker at vi i Norge bevisst har valgt å etablere to store nasjonale biobanker, også fordi vi da kan oppbevare kopier av hverandres prøver av sikkerhetsmessige grunner.

Store muligheter

Biobanker og helseregistre inneholder mengder av data som kan brukes av forskere som vil utvikle ny kunnskap om sykdom og behandling av sykdom til individets og samfunnets beste.

Steinar Thoresen, som tidligere har jobbet med biobank-forskning både i Kreftregisteret og ved Universitet i Bergen, håper derfor at Norge snart vil få én portal med inngang til alle norske biobank-data, slik Hveem forteller.

– Jeg har nylig gjennomført en stor industristudie som viste hvor komplisert det er å få tilgang til data, når man ofte må søke om tilgang til flere ulike biobanker og registre, forteller Thoresen.

Ifølge han er det typisk at forskere gjerne må jobbe i mer enn ett år før de får tilgang til data, selv om det aktuelle prosjektet tilfredsstiller alle krav til protokoll og etikk.

– De norske myndighetene bør nå kjenne sin besøkelsestid og legge godt til rette for at vi kan utnytte de fantastiske mulighetene som finnes på dette området.

– Det har vært gjort mye godt arbeid for å lette adgangen til forskningsdata, men det er fortsatt mye som kan bli bedre. Vi har generelt vært veldig flinke til å samle inn prøver og lage registre, mens danskene er kommet mye lenger når det gjelder å bruke mulighetene, tilføyer Thoresen.