Archive for August 13, 2014

Internett har nådd et kritisk punkt

Veksten av IPv4-baserte nettverk i verden skal ha nådd et punkt som skaper problemer for en del eldre nettverksutstyr, og dermed for selve Internettet.

Årsaken er rutere som ikke takler mer enn 2^19 eller 524.288 ruter. Dette er oppføringer i Border Gateway Protocol (BGP), en de facto standard for kommunikasjon mellom kant- og kjernerutere og følgelig noe av limet som binder Internett sammen.

Den globale rutetabellen er lagret i et spesielt hurtigminne kalt TCAM (Tertiary Content Addressable Memory) for raske oppslag.

Eldre utstyr som Ciscos utbredte rutere i CAT 6500- og 7600-serien har en standard TCAM-konfigurasjon som nå ikke lenger holder.

Noen amerikanske og kanadiske internettoperatører skal tirsdag allerede ha opplevd forstyrrelser, treghet og i visse tilfeller nedetid for enkelte nettsteder som følge av dette.

Renesys, et selskap som kontinuerlig overvåker global nettrafikk, bekrefter forholdet.

– Problemet er virkelig, og vi har ennå ikke sett den fulle effekten, fordi størstedelen av Internett fortsatt ikke har opplevd forholdene som skaper trøbbel for underdimensjonert utstyr, skriver de i en lengre redegjørelse av hva som er i ferd med å skje.

Det skal nemlig ha seg slik at størrelsen på den globale rutingtabellen kommer litt an på øyet som ser, eller rettere sagt hvilke lokale regler som er implementert innen samtrafikk og aggregering av adresserom.

– Alle har et litt forskjellig perspektiv, men konsensus-estimatet er nå på så vidt under 512K (2^19) og vokser stadig. Den virkelige prøven kommer når de store aktørene har kommet til at Internett består av 512K ruter, og sender denne informasjon videre til alle sine kunder. Dette vil skje senere denne uken, og kommer til å merkes nær sagt overalt innen slutten av neste uke, lyder den illevarslende meldingen fra Renesys.

«Ikke få panikk»
Det likevel viktig ikke å overdrive hva dette kan medføre av uante følger, mener selskapet, som skriver at ingen bør få panikk.

– Situasjonen er mer et irritasjonsmoment enn en reell trussel mot Internett. De fleste rutere i bruk i dag hos mellomstore og de største internettleverandørene, og definitivt alle ruterne som utgjør kjerneinfrastrukturen, har mer enn god nok plass til å håndtere nettets nåværende størrelse.

Derimot er det ventet at mindre aktører og lokale nettverk kan få problemer. Det er umulig å si hvor mange som blir påvirket av dette eller hva slags konsekvenser det kan få, men det vil merkes i løpet av de kommende ukene, ifølge Renesys.

En mulig løsning for nettverksadministratorer som sitter på berørt utstyr kan ironisk nok være å allokere mindre adresserom til IPv6, protokollen som er ment å overta for IPv4. Cisco gir et slikt råd og en oppskrift på denne siden.

– Spionsjefens løgn fikk meg til å gjøre det

Edward Snowden, som i over ett år har levd i eksil i Russland, har latt seg intervjue av magasinet Wired.

I det flere sider lange intervjuet som ble publisert onsdag, forteller Snowden at han i flere år var kritisk til virksomheten som etterretningstjenesten NSA drev med. Snowden selv jobbet som kjent for NSA.

Men da den amerikanske etterretningssjefen James Clapper i mars 2013 i en høring i Kongressen sa at NSA ikke med vitende og vilje innhenter informasjon om millioner av amerikanske statsborgere, bestemte Snowden seg for å gå til aksjon.

LES OGSÅ: USAs spionsjef tatt i løgn

– Jeg mener å huske at jeg leste avisen påfølgende dag, snakket med kolleger og sa «kan du tro dette …?».

Spionerte på pornosurfing
Snowden sier i intervjuet at han allerede var bekymret over flere ting som NSA drev med, blant annet spionasje på politiske radikale som surfet på pornosider.

– Det ligner måten FBI forsøkte å bruke Martin Luther Kings utroskapshistorier på til å prøve å overtale ham til å begå selvmord, sier Snowden.

– Allerede da, på 1960-tallet, sa vi at slike ting var upassende. Hvorfor gjør vi det nå, spør han retorisk.

Varsleren var også bekymret over hvordan NSA brukte et hemmelig datalagringsanlegg i Utah for i mye større omfang å kunne samle inn dataopplysninger, blant annet ved å skanne millioner av mobilsamtaler, fakser, eposter, data til dataoverføringer og tekstmeldinger fra hele verden.

Skuffet over Obama
Snowden forteller videre at han i første omgang gikk bort fra planen om å lekke NSA-hemmeligheter under Barack Obamas første presidentvalgkamp. Han håpet nemlig at Obamas nye regjering ville føre med seg en mer åpen administrasjon.

Men han ble skuffet over Obama, og i 2013 var han så klar for å slippe de første hemmelige opplysningene han hadde tilegnet seg.

Ifølge Snowden var kollegene i NSA ikke spesielt sjokkert over Clappers redegjørelse i Kongressen. Men selv var han mer og mer bekymret for at han ville synke dypere og dypere ned i det han omtaler som et «ondt system».

Kokende frosk
– Det er som den kokende frosken, sier han med henvisning til fortellingen om den vekselvarme frosken som ikke skjønner at vannet den er i gradvis blir varmere og varmere til det er for sent.

– Man blir eksponert for bitte litt ondskap, bitte litt regelbryting, bitte litt uærlighet, bitte litt skuffelse, bitte litt flere bjørnetjenester fra gang til gang, og det er lett å avfeie det og rettferdiggjøre det, sier han til Wired.

– Men når du gjør det, så er du med på å lage en utforbakke som bare blir større og større ettersom tiden går. Og når du har gjort det i 15 år, 20 år, 25 år, så har du sett alt og blir ikke lenger sjokkert over noe. Det framstår som normalt. Og det er selve problemet. Det er det Clapper-hendelsen handlet om, sier han. (©NTB)

Gmail med nye tiltak mot spam

Verden var enklere den gangen domenenavn og e-postadresser kun støttet ASCII, og dermed bare det engelske alfabetet, tallene 0-9 og enkelte andre kjente tegn.

I nyere tid har Unicode, det internasjonale 16-biters tegnsystemet som omfatter alle menneskehetens skrifttegn, lagt et viktig grunnlag for støtte til de mange skriftspråkene som ikke bygger på det latinske alfabetet.

Google utvidet støtten for mer eksotiske tegn i e-posttjenesten Gmail i forrige uke. En fordel for over halvparten av jordas befolkning som har et morsmål som ikke bruker det latinske alfabetet.

Men de nye mulighetene kan også misbrukes, mener de. Svindlere og spammere kan utnytte det faktum at mange av tegnene ser tilnærmet identiske ut.

For å hindre misbruk har Gmail innført en sperre mot det de kaller «mistenkelige kombinasjoner» av tegn hentet fra ulike tegnsett.

I en kunngjøring forteller de at de baserer seg på spesifikasjonen «highly restricted» som er utviklet av Unicode-miljøet.

– Vi mener denne spesifikasjonen gir en sunn balanse mellom legitim bruk av de nye domenene og dem det er sannsynlig at kan bli misbrukt, opplyser Google.

De oppfordrer samtidig andre i bransjen til å følge eksempelet.

Spår kraftig vekst for Chromebook

Microsoft har tidligere latterliggjort Chromebook for angivelig ikke å være «ekte pc-er», og kjenner nok et visst press fra rivalens konkurrerende plattform. Til høsten har de varslet en motoffensiv med like rimelige Windows-baserte bærbare maskiner.

Konkurransen i markedet er i ferd med å intensivere seg, melder Gartner som nå spår kraftig vekst for Chromebook i tiden som kommer.

Det blir solgt 5,2 millioner slike maskiner i inneværende kalenderår, en oppgang på 79 prosent fra i fjor, viser analysebyråets beregninger.

Det skjer mens etterspørselen for pc-er totalt sett har falt kontinuerlig i flere år.

Innen 2017 regner de med at salget av Chromebook nær tredobles til 14,4 millioner enheter.

På tross av vekstanslagene er dette likevel bare en liten andel av det totale pc-salget, som Gartner anslår er på nærmere 300 millioner enheter årlig. Da teller de med både stasjonære, bærbare pc-er og x86-baserte «proff-nettbrett» med fullversjon av Windows 8, men uten Chromebook og ARM-baserte brett.

– Chromebook vil fortsatt utgjøre et nisjemarked de neste fem årene, skriver Gartner.

De har også utstyrt analysen med et råd til produsentene av Chromebook, som det etter hvert begynner å bli en del av.

– For å nå ut til et større publikum er leverandørene nødt til å begynne å tilby bedre funksjoner mer tilpasset nettsky-baserte bruksmønstre. Raskere nettverk, raskere minne, større SSD-enheter med bedre ytelse og bedre støtte innen utdanningsektoren, næringsliv og forbrukersegmentet.

Analytiker Isabelle Durand mener at en attraktiv Chromebook må handle om noe mer enn bare maskinvare og gunstige priser.

– Det aller viktigste er å overbevise om at enhetens nettbaserte arkitektur gir virkelige fordeler for kundene, sier Durand.

Lager smartere digital assistent

Apple kjøpte selskapet Siri for en ukjent sum (angivelig 200 millioner dollar) våren 2010. Det ga dem teknologi som raskt ble innfelt i iPhone som en digital assistent. Det er en talestyrt tjeneste som gjør det mulig å snakke med telefonen og få mer eller mindre meningsfulle svar tilbake.

Flere av oppfinnerne med Dag Kittlaus i spissen ble ikke lenge i Apple. I tur og orden forlot de selskapet for nye eventyr.

I et intervju med teknologimagasinet Wired letter nordmannen som er bosatt i USA endelig på sløret og forteller om sitt nye prosjekt.

– Siri var bare første kapittel i en mye lengre og større historie, sier Kittlaus.

De siste par årene har han i dyp hemmelighet startet selskapet Viv Labs. Med på laget er både Adam Cheyer og Chris Brigham. Alle tre var sentrale i utviklingen av Siri.

Hovedproduktet er en ny smartere digital assistent kalt Viv, som de hevder blir langt mer avansert, også bedre enn Google Now og Microsofts Cortana, som begge må sies å ha kommet lengre enn Apple Siri.

Ifølge egne nettsider blir teknologien fremstilt som en «global hjerne» og plattform som «radikalt vil forenkle verden gjennom å tilby et intelligent grensesnitt mot alt», herunder enheter, tjenester, pc-er, tv-er eller biler.

Kunstig intelligens står sentralt. Viv skal lære av alle brukerne og bli smartere over tid. Visjonen er å skape en tjeneste som er åpen for tredjeparts utviklere.

Mens konkurrerende digitale assistenter sliter med å tolke kompliserte setninger, skal Viv ha kommet et stykke lenger.

For eksempel skal teknologien forstå ordre som «skaff meg en billett på den billigste flyturen mellom San Francisco og Charles de Gaulle (Paris) 2. juli, med returbillett mandagen etter».

Wired beskriver en prototyp av Viv kjørende på en bærbar pc som svarte: «Lufthansa Flight 455 passer. Sete 61G er ledig ifølge dine preferanser». I samme sveiv skal Viv kunne sørge for å bestille flybillettene ved hjelp av kredittkort.

Et annet eksempel er Viv brukt som en hverdagslig sommelier med passende råd hvis du havner i følgende knipe: «Jeg er på vei til broren min på middag, og trenger å handle inn en billig vin som passer godt til lasagne».

Cannabisplanten kan drive buss og trikk

 

Nei, det er ikke snakk om å fyre opp en tjall i førersetet. Heller ikke er det en fantasi hentet ut av ruståka.

En gruppe forskere i Canada har nemlig funnet ut at fibre fra planten hamp (Cannabis sativa) kan brukes til å lagre elektrisk energi.

Fibre fra hamp brukes blant annet i tekstiler, papir og bygningsmaterialer. Fibrene i stilken er enda sterkere enn trefibre, og raskere å dyrke.

Bioavfall blir superkondensator

Forskerne brukte ikke fibre fra stilken. De brukte bastfibre fra innsiden av barken. Disse fibrene brukes ikke av den voksende hampindustrien i Canada, men det biologiske avfallet egner seg godt som elektroder i det som kalles superkondensatorer.

Superkondensatorer er forskjellige fra elektriske batterier. De lagrer mye mindre energi. Superkondensatorer kan altså ikke erstatte batterier i biler som skal kjøre mil etter mil.

Til gjengjeld har de andre fordeler: De inneholder ikke giftige tungmetaller. De har mye lengre total levetid enn batterier. De spruter ut mye strøm på kort tid og – kanskje viktigst – kan lades helt opp i løpet av sekunder.  Derfor egner de seg godt blant annet for kollektivtransport i byer.

Her kjører jo bussene og trikkene korte strekninger fra holdeplass til holdeplass. På holdeplassen kan superkondensatoren lades opp i løpet av sekunder. Så leverer den strøm nok til neste stopp.

Sparer strømledninger

Dermed trengs ikke strømledninger mellom stoppestedene. I den tyske byen Heidelberg kjører slike trikker uten luftledninger i den gamle bydelen, der det er viktig å bevare det gamle bybildet.

I Paris kjører en av trikkerutene delvis uten luftledninger, drevet av superkondensatorer. De lades ved oppbremsing, og sparer dermed også strøm.

I Kina skal nye trikker kunne kjøre opptil fire kilometer, bare drevet av superkondensatorer som lades i løpet av 30 sekunder.

Svelger bremsestrøm

Bilfabrikanten Mazda bruker også superkondensatorer for å svelge unna de kortvarige, raske strømtoppene som regenerative bremser lager. Slike bremser omgjør bevegelsesenergien til elektrisk strøm.

Vanlige batterier vil ikke kunne nyttegjøre seg slike strømtopper like godt, ifølge en nettside fra bilprodusenten.

Elverktøy og strømglatting

Superkondensatorer kan også gjøre nytte for seg i elektriske verktøy, kamerablitzer og for å ta toppene og bunnene av ujevn strømforsyning til datautstyr og annen følsom elektronikk.

Enkelt forklart virker en kondensator ved at to elektroder lades motsatt, pluss og minus.

Motsatte ladninger tiltrekker hverandre. Denne tiltrekningen mellom elektrodene holder på ladningen. Slik lagrer kondensatoren strøm.

Forkullet hamp

I en vanlig kondensator er elektrodene store plater. I en superkondensator er denne flaten mye større, fordi mange små fibre sitter tett i tett. Dermed kan superkondensatoren holde på mye større elektrisk ladning.

 

De kandiske forskerne har ikke stappet hampfibrene direkte inn i superkondensatoren. Først varmet de opp fibrene til rundt 180 grader Celsius i ett døgn. Dermed forkullet fibrene til små flak av karbon.

Kullflakene av hamp kan erstatte grafén, som også er flak av karbon, bare ett lag atomer tykke. Grafén er mye dyrere å framstille, og hampelektrodene har like gode egenskaper.

Dette ifølge en nyhetsmelding fra American Chemical Society, som arrangerer møtet der resultatene nå presenteres, etter først å ha vært publisert i organisasjonens tidsskrift i mai 2013.

Bra prestasjoner

Superkondensatoren av hamp hadde god evne til å lagre strøm over et stort temperaturområde, fra frysepunktet til i underkant av 100 grader Celsius.

12 wattimer energi per kilo superkondensator kunne lagres. Dette er to til tre ganger bedre enn superkondensatorer som er i salg nå, ifølge nyhetsmeldingen.

12 wattimer per kilo er bra for en superkondensator, bekrefter Martin Kirkengen. Han er avdelingssjef ved laboratoriet for batterimaterialer på Institutt for energiteknikk.

Ikke så stor prisgevinst

Kirkengen stiller også spørsmål ved levetiden til denne superkondensatoren, og hvor lenge den klarer å holde på strømladningen. Alle kondensatorer lades nemlig ut av seg selv over tid.

Han påpeker også at prisen på grafén kan komme til å synke ganske fort. Dermed kan fordelen ved å bruke hampfibre bli mindre.

– Det at grafénet kan erstattes med et billigere materiale påvirker heller ikke prisen på de andre elementene i superkondensatoren, metallkontakter, innpakking, elektrolytt med mere.

– Dermed vil det antagelig maksimalt føre til en nedjustering av prisen med 10-20 prosent sammenlignet med en grafénbasert versjon, om vi ser på fullskala produksjon om noen år, skriver Kirkengen i en epost til forskning.no.

Utvikles industrielt

Likevel kan det være en fordel at de hampbaserte elektrodene gir en raskere reduksjon av prisen, mener han.

Et kanadisk firma arbeider nå med å skalere opp produksjonen av superkondensatorene med forkullede hampfibre, ifølge nyhetsmeldingen fra American Chemical Society.

– Det er alltid moro med folk som klarer å utnytte en struktur naturen har laget for oss, og ta den inn i en teknisk applikasjon, skriver Kirkengen.

Pistasjnøtter kan også brukes

Men hamp er ikke det eneste råstoffet som duger. Også skallene til pistasjnøtter kan brukes til å lage små karbonflak for superkondensatorer, ifølge en rapport publisert av tidsskriftet Nature fra juli 2014.

Også fruktkjerner, løv, strå og andre plantedeler med cellulose kan gjøre nytten og få nytt liv som elektroder i superkondensatorer, ifølge de kinesiske forskerne bak rapporten.

Referanse:

Huanlei Wang et.al: Interconnected Carbon Nanosheets Derived from Hemp for Ultrafast Supercapacitors with High Energy, ACS Nano, 7. Mai 2013, pp 5131-5141, doi 10.1021/nn400731g (Artikkelen finnes i pdf fulltekst her, publisert av nanographene.org)

Jiandong Xu et.al: Preparing two-dimensional microporous carbon from Pistachio nutshell with high areal capacitance as supercapacitor materials, Nature Scientific Reports 4, Article number: 5545, doi:10.1038/srep05545, publisert 2.7.2014

i-eloop Brake Regeneration System, informasjon på nettsidene til Mazda