Det finnes utallige studier som viser hvor dårlig det er for helsa på kort og lang sikt om du sover for lite. Søvnen helbreder, forebygger og gjenoppbygger. Når vi er våkne, er organene i kroppen i stor aktivitet og det sliter på dem. Når vi sover, produserer kroppen ulike hormoner som er med på å bygge opp igjen hjernen og kroppen. Søvnen gjør godt for immunforsvaret, den holder blodkarene våre i form og blodtrykket stabilt. Vi blir sure av å sove for lite, og kan få konsentrasjonsvansker. Søvnen er rett og slett en nødvendig pause.                                                                                                          

Flere studier har pekt på at dårlig søvn kan være en årsak til fedme. Søvnmangel fører til at kroppen produserer hormoner som øker appetitten. En amerikansk studie viste at folk som sover i gjennomsnitt rundt åtte timer om natten er slankere enn folk som sover mindre.

En britisk undersøkelse av barn og voksne antyder at mindre enn fem timers søvn gir dobbelt så stor fare for overvekt. En studie ved University of California, Berkeley, slo fast at 35 timer uten søvn kan gjøre folk psykisk ustabile.

Litt mangel på søvn nå og da, eller mye en sjelden gang, går derimot helt fint. Litt stress som følge av søvnmangel kan faktisk gjøre kroppen litt sterkere, mener forsker Suresh Rattan fra Universitetet i Aarhus.

Tortur

Men hva skjer når vi ikke bare får for lite søvn, men ikke sover i det hele tatt? Et kjent vitenskapelig eksperiment ble gjort på rotter ved University of Chicago i 1989. Dyrene fikk ikke lov til å sove på flere uker. Hver gang de lukket øynene, fikk de elektriske støt, eller de ble vippet over ende. Rottene ble voldsomt stresset.

Til tross for økt matinntak, gikk de ned i vekt. Kroppstemperaturen steg voldsomt. Dyrene døde i løpet av to til tre uker. Slike smertefulle dyreforsøk gjør ikke forskere i dag. Men å ta fra mennesker muligheten til å sove, er en kjent torturmetode, som fortsatt praktiseres i verden i dag.

• Les også: Søvnløshet truer fysisk og mental helse

Akkurat hvor lenge et menneske kan gå uten noe som helst søvn er vanskelig å svare på vitenskapelig, for det er ikke etisk forsvarlig å gjøre helseskadelige eksperimenter med folk. Det finnes imidlertid mennesker som lider av den sjeldne sykdommen dødelig familiær søvnløshet, og som er studert av forskere. Sykdommen er arvelig, og når en person begynner å vise symptomer på søvnløshet, følger etter hvert hallusinasjoner, vekttap og demens før de dør.

Det best dokumenterte tilfellet av sykdommen er musikklæreren fra Chicago, Michael Corke. Hans skjebne er dokumentert i et BBC-program. Han sov godt frem til han fylte 40 år i 1991. Da fikk han søvnproblemer, og helsa  ble stadig verre. Til slutt sov han ikke i det hele tatt. Sovemedisiner fungerte ikke. Etter seks måneder helt uten søvn, døde Corke, 42 år gammel, på et sykehus.

Rekordforsøk

Folk som ikke lider av denne sykdommen har forsøkt å sette verdensrekord i å gå uten søvn. En av dem var newyorkeren Peter Tripp, som i 1959 ikke sov på 201 timer, det vil si åtte dager. Etter tre dager var alt morsomt; Tripp lo av det meste. Han fikk også raserianfall og ble forvirret. På fjerde dagen satte paranoia og hallusinasjoner inn.

Han så insekter, mus og kattunger overalt. Deretter ble han psykotisk og anklaget dem rundt ham for å skade ham. Ingenting ga mening. Tripp kom seg aldri helt igjen, men holdt verdensrekorden i noen år.

I 1964 slo imidlertid amerikaneren Randy Gardner denne betenkelige verdensrekorden. Han klarte å holde seg våken i 264 timer, altså 11 dager. I motsetning til Tripp brukte han ikke medisiner for å holde seg våken. Også Gardner opplevde humørsvingninger, paranoia og hallusinasjoner.

• Les også: Lite søvn i verdensrommet

Etter fire dager mente han at han var en berømt amerikansk fotballspiller. Han klarte ikke å konsentrere seg og hukommelsen ble dårlig. 17 år gamle Gardner ble helt frisk etter perioden uten søvn.

Både Tripp og Gardner ble testet underveis av leger som målte blodtrykk, hjerterytme og en mengde andre ting. Søvnforskere har studert dette materialet for å lære om virkningene av total søvnløshet.        

På grunn av helsefaren, sluttet Guinness World of Records å ta inn denne typen rekorder. Men flere har prøvd seg. Den som sitter med den uoffisielle verdensrekorden er britiske Maureen Weston som i 1977 gikk uten søvn i nesten 19 dager, det vil si 449 timer. På slutten hallusinerte hun, men ellers opplevde hun ingen permanente effekter på helsa.

Selv om de skadelige dyreforsøkenes tid er over, foregår det fortsatt søvnforsøk, men disse er mindre dramatiske. Et søvneksperiment ble gjort på studenter ved Harvard University i USA. Forskere betalte studentene for å hoppe over en natts søvn, og deretter ble de testet for hvordan hjernen og hukommelsen virket. Studentene som ikke hadde sovet gjennom en hel natt, husket 40 prosent mindre enn studenter som hadde sovet.

Det gjøres også søvnstudier på bananfluer, disse små irriterende vesenene som flyr i sverm rundt gammel frukt, og som er yndede forsøksdyr. Forskere ved University of Pennsylvania brukte fluene til å finne ut mer om hjernefunksjoner og nervesystemet. De manipulerte genene til noen utvalgte fluer, og det gjorde dem i stand til å gå uten søvn i 12 timer.

Fikk fluene mat, var hukommelsen deres bedre enn om de ikke ble fôret. Søvnløshet kombinert med matmangel, gjorde at fluene ikke bare husket dårligere; de døde etter 40 timer.

Hvorfor sover vi?

Søvn er altså viktig, ja like viktig som å spise og puste. Men til tross for mengder av søvnforskning, klarer ikke forskerne å svare på det aller mest grunnleggende spørsmålet: Hvorfor trenger vi å sove? Søvnens funksjon er ifølge tidsskriftet Science et av de store vitenskapelige mysteriene som det fortsatt gjenstår å løse.

• Les også: Søvnproblemer under radaren

Teoriene går fra vedlikehold av hjernen, til å håndtere og organisere minner og erfaringer, til å bøte på skade og slitasje fra stress som vi opplever mens vi er våkne, til at søvn fremmer livslengden vår.

Andre holder på teorien om at den viktigste funksjonen til søvn er å øke effektiviteten til pattedyr gjennom å spare energi mens det er mørkt og farlig. Og som tilfellet alltid er med forskningen: Noen snur spørsmålet helt og mener at det ikke handler om hvorfor vi sover, men hvorfor vi er våkne.

Tidligere i 2014 viste målinger fra ESAs satellitt CryoSat at isen i Antarktis har minket med 159 milliarder tonn hvert år siden 2010.

Nå viser de aller nyeste dataene fra CryoSat at isen på Grønland krymper med rundt 375 kubikkilometer og isen i Antarktis med 125 kubikkilometer hvert år.

Dette er det største tapet av is fra polområdene som noen gang har blitt registrert, også siden satellittmålinger begynte for rundt 20 år siden.

Bidraget til verdens havnivå også dobbelt så stort

Men det er spesielt de siste årene at krympingen av ismassene virkelig har skutt fart.

- Siden 2009 har det årlige tapet av is på Grønland fordoblet seg og tapet av is i Vest-Antarktis økt med tre ganger, sier Angelika Humbert, glasiolog og en av forskerne bak den nye undersøkelsen.

Det betyr også at de to iskappenes bidrag til hevingen av verdens havnivå har fordoblet seg siden 2009.

Ser forskjell på breis og havis

De nye resultatene kommer fra Helmholtz Centre for Polar and Marine Research ved Alfred Wegener-instituttet i Tyskland og er publisert i tidsskriftet The Cryosphere.

Ved hjelp av CryoSat målte forskerne høyden på isen på Grønland 7,5 millioner steder og høyden på isen i Antarktis 61 millioner steder.

Ombord på CryoSat måler SIRAL-instrumentet høyden på is ved å sende en puls av radarsignaler ned mot isen og måler så hvor lang tid det tar før signalet reflekteres tilbake til satellitten. Slik kan både tykkelsen og volumet av isen bestemms.

Høyderadaren ser også forskjell på is som befinner seg på land og til havs, og kan måle tykkelsen på havis, samt is i bratte områder der volumet endrer seg raskt.

Vest-Antarktis og Vest-Grønland smelter raskest

Forskerne bak studien undersøkte også de aller nyeste endringene i ismassene, det vil si fra januar 2011 til januar 2014.

Det viste, som andre undersøkelser publisert tidligere i år, at isen både på den antarktiske halvøy og i Vest-Antarktis krymper raskt. Selv om isen i Øst-Antarktis øker noe, er det ikke nok til å veie opp for tapet av is vest på kontinentet.

I løpet av de siste tre årene har tykkelsen og volumet av is endret seg mest i Pine Island-breen i Vest-Antarktis og i Jakobshavnbreen vest på Grønland.

Jakobshavnbreen regnes som den breen i verden som fører aller mest is ut i havet. Ifølge miljøsatellittekspert Terje Wahl var det et isfjell fra denne breen som senket Titanic.

Det er fra Pine Island-breen og breene rundt den, Thwaites og Smith, at Vest-Antarktis mister mest is. Disse breene regnes nå for å ha passert vippepunktet for smelting.

- De nye forskningsresultatene gir et kritisk perspektiv på effekten som klimaendringene har på jordas ismasser, sier Mark Drinkwater, ESAs sjef for det vitenskapelige arbeidet med CryoSat.

Hvordan forsvinner isen?

De store iskappene mister is ved at overflaten smelter av varme fra sola, at isbreene kalver isfjell ut i havet, og at brearmer som stikker ut i sjøen (også under overflaten) varmes opp av vannet.

Andre faktorer som bidrar til smeltingen er partikler fra luftforurensing (aerosoler) som legger seg på overflaten og gjør at isen blir mørkere og smelter raskere, økte mengder smeltevann under isen som får den til å gli raskere, og oppvarming av havstrømmene i polare strøk.

Dermed kan smeltingen av polisen ha en selvforsterkende effekt og henge sammen med andre endringer i jordas klima og miljø.

Forskere ved blant annet Nansensenteret og Norsk Polarinstitutt er med på forskningen rundt CryoSat.

– Interne samtaler gjekk greitt, men ikkje eksterne, seier senioringeniør Bjørn Tore Sund på IT-avdelingen ved Universitetet i Bergen til På Høyden.

Eit tenestenekt-angrep er brukt av hackarar for å få ei teneste til å knele på grunn av overbelasting, og blir ofte kalla DDoS-angrep (Distributed Denial-of-Service).

Ein del brukarar har òg merka angrepet ved at samtalar har vore ustabile med klipp.

– Med mindre noko anna dukkar opp i etterkant er dette rein pøbelverksemd, seier Sund.    

Men hackarane meinte ikkje å råke telefonisystemet til heile universitets- og høgskulesektoren i Noreg.

– Det var ikkje telefonsystemet som var målet, men IRC-tenaren som inneheld underworld.net. Dei får nettilgang hos oss i Oslo, fortel Håvard Kusslid ved driftssenteret til Uninett.

På sørvaren finst det mange diskusjonar, og det hender at debattantane blir så sinte at dei angrip ein sørvar. IRC står for Internet Relay Chat, og blir brukt til kommunikasjon og chatting på internett.

Les hele saken på På Høyden

Omgivelsene kan ofte oppfatte vellykkede entreprenører eller gründere som litt rare, ofte som ensporet, besatte og litt tvangspreget i sin væremåte. Det er lett å tenke at dette skyldes at de har en spesiell personlighet.

Men ifølge to BI-forskere er det aktivitetene de engasjerer seg i snarere enn personligheten som påvirker måten de er på. 

- Personlighet har bare en indirekte påvirkning på entreprenørers fremtreden, sier førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf.

Arnulf har sammen med doktorgradsstudent John-Erik Mathisen gjennomført en undersøkelse blant 608 nåværende og blivende entreprenører. Studien viser at mange av entreprenørene hadde utviklet gjentakende og automatiserte tanker om forretningsideer. På andre områder skilte de seg ikke fra andre når det gjaldt tvangsmessig atferd. 

“Personlighetstrekket nevrotisisme er ikke relatert til tankemønstret hos entreprenørene”, konkluderer forskerne.                                                           

Testet tankemønstre på studenter

Et tankemønster, det som ofte omtales som mindset, er når du automatisk kjenner igjen visse mønstre i omgivelsene og kan finne den beste og mest effektive handlemåten. 

Sjakkspilleres evne til å se og løse sjakkoppgaver som vanlige folk trenger lang tid på å tenke gjennom, er et godt eksempel på et tankemønster.

Mathisen og Arnulf har ved utviklet og testet et måleinstrument for å kartlegge intensiteten i ulike tankemønstre knyttet til entreprenørskap. Dette er basert på kunnskap fra over 100 år med psykologisk laboratorieforskning og klinisk-psykologisk forsking.

Testene ble gjort på et utvalg av studenter i entreprenørskap. Mange av dem drev allerede som entreprenører før studiene.

Skifter mellom tre tankemønstre

Forskerne har identifisert tre ulike tankemønstre hos entreprenører:

• Utforskende (elaborerende): Tankemønstre som handler om å vurdere situasjoner og ta inn informasjon. Folk blir her åpne for ny informasjon og ettertenksomme.
• Gjennomføringsorienterte (implementerende): Tilstand der alt tolkes ut fra kjente mønstre og der utfallet oftest er en form for handling, det vil si gjennomføring.
• Tvangstanker (automatiserte tanker): Gjentagende tanker om forretningsideer som vanskelig lar seg kontrollere og som tenderer å forstyrre andre områder av livet.

Deltakerne i undersøkelsen hadde ulike grader av og intensitet i de tre ulike tankesettene. Folk som blir entreprenører, ser ut til å utvikle tankemønstre fra de utforskende tankemønstre via gjennomføringsorienterte tanker til tvangstanker.

- Utvikling av gjennomføringsorienterte tankemønstre gjør potensielle entreprenører mentalt innstilt på å oppfatte forretningsmuligheter. Det utløser automatisk målrettede handlinger, sier organisasjonsforskerne.

Må ha gjennomføringsevne

Studier viser at gjentatte handlinger kan utvikle seg til automatiserte og intense tanker (tvangstanker) om forretningsideer. Dette kan etter hvert bli karakteristiske for personen som innehar tankesettet.

- Vår undersøkelse tyder på at tvangstanker om forretningsideer kan være en ressurs i en entreprenørskapssituasjon, sier Mathisen.

Studien viser at noen personer utvikler tvangstanker om forretningsideer uten først å ha utviklet de ressursene som gjennomføringsorienterte tankesett utgjør.

- Slike studenter blir tvangsmessig opptatt av å oppnå suksess i forretningslivet. Men de sliter med å lykkes fordi de mangler handlingsstrategier som kan føre dem dit, advarer Jan Ketil Arnulf.

Utdanning alene er ikke nok

Undervisning kan være et nyttig og nødvendig første steg på veien til å utvikle gode tankesett for entreprenørskap.

Formell utdanning alene kan tenkes å skape en overvekt av utforskende tankemønstre og for mange ideer. Hvis dette ikke kombineres med praksis og utvikling av gjennomføringsorienterte tanker, kan det i verste fall føre til at entreprenøren blir tvangsmessig opptatt av utfallet istedenfor av aktivitetene som vil føre til målet.

Alle deltakerne i undersøkelsen tok en personlighetstest.

- Testene tyder på at tankemønstrene utvikler seg som et resultat av aktivitetene. Personligheten er ikke direkte forbundet med automatiske tanker og handlinger, kommenterer Mathisen.

Forskerne antar at tankemønstre er viktige i all yrkesutøvelse.

- Derfor må undervisning ivareta og fremme gjennomføringsorienterte tankemønstre hos studentene. Det gjelder særlig i fag der yrkesutøvelsen krever initiativ, som for eksempel entreprenørskap og ledelse.

Referanse:

Mathisen, J. E., & Arnulf, J. A. Entrepreneurial Mindsets: Theoretical Foundations and Empirical Properties of a Mindset Scale. International Journal of Management and Business, 5(1), 81-104, 2014

Carolien Konijnenberg har en bachelor fra Universitet i Utrecht i Nederland i Samfunnsvitenskap og en mastergrad i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO) fra 2009. Underveis gjennom hele mastergraden jobbet hun som forskningsassistent og det vekket hennes interesse for forskning, melder UiO

Hun ble ansatt ved SERAF samme året i en stipendiatstilling finansiert av Norges Forskningsråd.

Konijnenbergs doktorgradsprosjekt har tittelen «Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR): en oppfølgingsstudie 4 år senere». Prosjektet undersøkte hvordan barn eksponert prenatalt for metadon eller buprenorfin utviklet seg på lang sikt. Et spesielt fokus var på kognitiv utvikling, blant annet undersøkes effekten på hukommelse, språkutvikling, eksekutive funksjoner, motorikk, og oppmerksomhet.

H.M. Kongens gullmedalje tildeles en fremragende, yngre forsker for et vitenskapelig arbeid bedømt ved Universitetet i Oslo. Arbeidet må være anerkjent som et virksomt bidrag til fagfeltets forskningslitteratur.

H.M. Kongens gullmedaljer overleveres i en seremoni i anledning universitetets årsfest med i Universitetets aula tirsdag 2. september.

Les hele saken på nettsidene til UiO

HiOAs fire fakulteter skal de tre nærmeste årene slanke bort over 50 millioner kroner fra sine budsjetter, skriver Khrono.

Fakultetene vil de tre neste årene få kutt i sine basisbevilgninger på først 2,5 prosent, så 3 prosent og fra 2017 3,5 prosent. Disse kuttene utgjør samlet sett over tre år over 54,4 millioner kroner for de fire fakultetene.

Parallelt med kuttene som skal gjennomføres har høgskoledirektøren på oppdrag fra høgskolestyret utarbeidet en rapport om institusjonens ubrukte midler. Den skal behandles av høgskolestyret i dag, tirsdag 2. september.

Etter 1. tertial 2014 hadde HiOA over 250 millioner kroner på bok. Gjennomgangen viser at 80 prosent av disse «sparepengene» på fakultetene er såkalt bundet, det vil si at det ikke er penger fakultetene har stående på bok som de kan bruke for å slippe å redusere aktivitet knyttet til de nye budsjettkuttene.

Så av de 110 millionene fakultetene har på «bok» er det bare drøyt 20 millioner som er «frie midler». Det er også stor variasjon blant fakultetene. Teknologi, kunst og design (TKD) har nesten 18 millioner kroner i frie midler, mens lærerutdanningen melder om null kroner på bok.

Dekan Petter Øyan på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) forteller at han ikke forventer verken redusert aktivitet eller endring i framtidige planer grunnet kutt i basisbevilgningen til fakultetet hans.

De tre andre fakultetene er derimot bekymret for konsekvensene av kuttene, og alle tre forteller at de må redusere aktivitet for å få gjennomført kuttene.

Les hele saken på Khrono

Har du en bedrift og får foten innenfor markedet i et annet land, kan salget øke markant. Men hva kjennetegner bedrifter som lykkes med å selge en stor andel av sine varer eller tjenester til utlandet? Er det viktig å foreta en detaljert planlegging, eller være med i næringsklynger? Ikke nødvendigvis, viser det seg. 

Forskere ved BI har sett på hva som får eksporten til å skyte fart. Og flere ting overrasket både forskerne og oppdragsgiver Innovasjon Norge. 

- Det er vanskelig å konkludere med at planlegging er nødvendig for bedriftene vi undersøkte. Andre undersøkelser har faktisk vist at tilfeldigheter forklarer mer av bedriftens fremgang i internasjonale markeder enn planlegging, sa professor Carl Arthur Solberg i forelesningssalen på BI – dog gjelder det ikke denne undersøkelsen. Dette fikk både studenter og gründere i salen til å humre vantro. 

Planlegging kan være tvangstrøye 

I den nye studien har forskerne vurdert effekten av ulike strategier når man planlegger eksport. Som bruk av nettverk, markedsinnsikt, posisjonering, næringsklynger og planlegging. Starter man som regel i nærmarkedene, er noen markeder springbrett mot andre markeder?

De fant ingen påviselig effekt av at bedrifter som planlegger fremstøt mot andre markeder, lykkes bedre enn andre. Grundige markedsundersøkelser gir heller ikke direkte uttelling, viser studien.

- Planlegging bedrer bedriftens resultat, det er opplest og vedtatt. Planleggingsprosessen bidrar til å strukturere og evaluere fakta og dermed bevisstgjøre ledelsen på de utfordringer og muligheter som bedriften står overfor. En tidligere studie omtaler tjenende lederskap som et suksesskriterium.

Men huskelister som er beskrevet i ledelseslitteraturen, er ikke alltid hensiktsmessige. De kan vel så gjerne bli en tvangstrøye som kan gi bedriften problemer med å skille viktig fra uviktig informasjon, skriver Solberg og medforfatterne Geir Gripsrud og Auke Hunneman i rapporten.

- Selv om planlegging har sine fordeler, er det også problematisk, mener Solberg.

Fordeler med planlegging er at det skaper struktur, ressursfordeling, planer og involvering av de ansatte. Men ulempene er er at det krever nøyaktige “værmeldinger”, og det leder fort til byråkrati, sier han.

- Noen bedrifter har ikke ressurser til å analysere informasjon om ulike forhold i internasjonale markeder, og tar dermed beslutninger basert på muligheter som oppstår. Det trenger ikke gi noe dårligere resultat, sier Solberg.

Tilfeldigheter kan være positivt

Professor Solberg beskrev den typiske norske gründer som en som tar ting litt på hælen. Mange bedrifter bruker magefølelsen og sitt beste skjønn til å fatte beslutninger om eksport og internasjonalisering.

Mange mener denne måten å engasjere seg i eksport på, er forbundet med stor risiko og i beste fall viser en mangel på strategisk bevissthet.

- Vi fant ikke belegg for at dette er negativt. Tilfeldigheter kan i enkelte tilfelle føre til bedre fremdrift enn planlegging, sa Solberg.  En tidligere studie viser hvordan humor og kollektiv deltagelse leder til kreativitet i arkitektfirmaet Snøhetta.

- Internasjonalisering begynner ofte med en tilfeldig hendelse fra potensielle kunder/partnere i utlandet. Slike muligheter kan vokse frem av sammentreff av ulike hendelser. Men kan like gjerne være et resultat av at bedriften er involvert i et nettverk som leder den ut i internasjonale markeder, sier Solberg og viser til tidligere forskning. 

Næringsklynge ikke avgjørende 

Innovasjon Norge er opptatt av næringsklynger, og oppfordrer til slike former for samarbeid mellom flere bedrifter. De gir mye av sin støtte til slike klynger. Men forskerne fant ikke at slike næringsklynger har noen direkte effekt på eksporten til involverte bedrifter. 

Men deltagelse i næringsklynger kan gi  gode resultater gjennom det nettverket man får tilgang til.  På den annen side er ikke klyngedeltagelse nødvendigvis noe som sikrer suksess.  Man behøver altså ikke å være med i et nettverk for å gjøre det godt i utlandet, sier Solberg. Suksesser som Ikea, Lego og Tomra har alle oppstått og blitt videreutviklet uten klyngefortrinn, snarere fordi de har visjonære ledere. 

Proaktivt eierskap viktig 

Eierskap er en viktig driver for å lykkes med eksport. Og da helst proaktive og pågående eiere.

- Pågåenhet er viktig. Få, men dedikerte eiere som har ressurser er en av de viktigste faktorene for å lykkes, sa Solberg. I det hele tatt er stayerevne viktig. Man kan ikke regne med å lykkes skikkelig før man har holdt på en fem års tid. Og til det trengs det ressurser, påpeker han. Tidligere har forskning.no omtalt at ledere sjelden er innovative. 

Han trakk fram Helly-Hansen som et stjerneeksempel. 

- Helly-Hansen har vært eid av en rekke ulike eiere. Noen investorer har vært en katastrofe for selskapet, mens senere svenske eiere har gjort merkenavnet verdenskjent. De har hatt visjoner og gjennomføringsevne, sa Solberg. 

Partner i utlandet viktigst 

Blant det aller viktigste er  å skaffe en lokal representant i landet man har sett seg ut som marked.   

- Å få en relasjon til en partner i det landet man vil eksportere til, er avgjørende, sier Solberg. Ikke bare for å få igang selve varehandelen, men også for å få tips om hvor de bør legge ulike kostnader, som å legge deler av virksomheten i importlandet. 

Dermed kan man finne ut om det for eksempel er hensiktsmessig å bestille deler av produksjonen utført i importlandet. 

Fem hovedfaktorer 

Forskerne fant at differensiering er viktig. Det vil si at produktet er unikt, og skiller seg ut fra konkurrerende produkter. Solberg oppsummerte funnene i rapporten ved å vise til fem hovedfaktorer som kjennetegnet suksessbedriftene. 

- Nettverk, markedsinnsikt, posisjonering, kostnadskontroll og eierskap. Disse faktorene var de sterkeste indikatorene hos bedriftene som rapporterte at de hadde lyktes med eksporten, sier professoren. 

Rapporten ble lansert i forrige uke, men er foreløpig ikke publisert. Deler av rapporten vil inngå i en lærebok. 

Det var i ein debatt på Litteraturhuset om lagnaden til språksamlingane til Universitetet i Oslo, Venstre-leiaren kom med sitt forslag til løysing, skriv Uniforum. 

I dag er opptil 50 prosent av budsjettet til Institutt for lingvistiske og nordiske studium knytt til pengar dei får på grunnlag av kor stor gjennomstrøyming dei har av studentar. Ein annan del av finansieringa er pengar instituttet får på grunnlag av publiseringspoeng, det såkalla teljekantsystemet.

Trine Skei Grande tykte den rette løysinga vil vera å innføra eit eige finansieringssystem for språksamlingane og musea, som ikkje er avhengige av overføringar på grunnlag av kor stor gjennomstrøyming det er av studentar.  

– Det lovar eg å ta opp i ein munnleg spørjetime med kulturminister Thorhild Widvey i oktober, sa ho.

Les heile saka på Uniforum

Utviklingen kan få store konsekvenser mange steder på kloden, siden smeltevannet får havnivået til å stige.

– Siden 2009 har minkingen av isvolumet på Grønland fordoblet seg, sier Angelika Humbert, en av de tyske forskerne som står bak den nye studien.

Den er omtalt på nettstedet Climate News Network , som skriver at nye satellittmålinger har gjort det mulig med mer presise målinger av isen. I Vest-Antarktis ser det ut til at smeltingen nå skjer tre ganger så raskt som for fem år siden.

– Neppe mulig å stanse

Klimaforskere regner med at menneskeskapt global oppvarming vil forårsake mer smelting og stigende havnivå de neste tiårene.

Amerikanske forskere advarte i vår om at det neppe lenger er mulig å stanse issmeltingen i Vest-Antarktis, og at breene der etter hvert vil kollapse. Det globale havnivået kan stige rundt en meter dette århundret, og flere meter over en periode på flere århundrer.

I så fall vil storbyer mange steder i verden til slutt bli liggende under vann.

Regionale forskjeller

Så langt anslås det at havnivået har steget 6 cm siden begynnelsen av 1990-tallet. Men det er betydelige regionale forskjeller, og rundt Antarktis skal økningen ha vært på rundt 8 cm.

Utviklingen har trolig gått raskere her som følge av store mengder smeltevann fra breene i Antarktis, ifølge forskere ved National Oceanography Centre i Storbritannia.

Situasjonen på kontinentet er imidlertid kompleks, og i deler av Øst-Antarktis øker ismengden på grunn av kraftige snøfall.

FN-møte i Stillehavet

Konsekvensene av økende havnivå og klimaendringer diskuteres denne uken på et FN-møte på Samoa i Stillehavet. Norge har sendt flere representanter til møtet, hvor også FNs generalsekretær Ban Ki-moon deltar.

Land som kun består av lavtliggende øyer, er svært sårbare hvis vannet stiger, og bekymringen for klimaendringene er derfor stor blant mange av landene på FN-møtet.

Kiribati og enkelte andre øystater har allerede begynt å undersøke hva de kan gjøre hvis havet stiger så mye at innbyggerne deres må evakuere.

Sett at du er ute for å handle klær og får øye på et motiv som minner deg om gamle dager. Kanskje det er en linskjorte med et ørlite Disney-motiv på brystlommen. Brått er du tilbake til et spesielt øyeblikk i barndommen eller ungdomstiden, da du var omgitt av familie og venner.

I slike øyeblikk er du mer tilbøyelig til å bruke penger på en dyr skjorte enn ellers, ifølge en ny studie i Journal of Consumer Research.

For dersom noe i butikken vekker positive minner om fortiden, lar vi fornuften fare og bruker mer penger.

Nostalgi en sterk trend

I den nye studien så forskerne at nostalgi er blitt en sterk trend i markedsføring og reklame de siste årene. Det gjelder både leker, matvarer og filmer. Frokostblandinger kom i retro-pakninger. Brusflasker kom i gamle fasonger. Filmserier om 50-tallet tok av. De funderte på om det påvirker oss til å kjøpe fler eller dyrere produkter, og hvorfor vi eventuelt lar oss påvirke.

- En grunn kan være at det å føle seg nostalgisk øker følelsen av sosial tilhørighet. Vi vet at følelse av tilhørighet reduserer både behovet for penger og ønsket om å beholde penger man har, skriver forfatter Jannine D. Lasaleta ved Grenoble Ecole de Management i Frankrike. Tilhørighet fremmer også læringsprosessen, viser en tidligere studie. 

Lasaleta ville finne ut om forbrukere blir mer tilbøyelig til å bruke penger når de får nostalgiske følelser. Hun gikk i gang med en rekke studier sammen med to andre forskere ved Universitetet i Southampton og Universitetet i Minnesota.

Forfatterne satte opp seks eksperimenter som skulle avdekke hvor mye penger forbrukere er villig til å bruke eller donere, når de fikk en følelse av å være sosialt tilknyttet noen og følelsen var fremkalt av nostalgi. Forskerne prøvde også å finne ut om nostalgifølelsen påvirket hvor mye de synes penger er verdt.

Villige til å betale mer

I den ene studien ble en gruppe forbrukerne bedt om å tenke på fortiden. Disse var villige til å betale mer for et sett med produkter enn forbrukere som ble bedt om å tenke på ferskere minner eller på fremtiden.

En annen studie viste at villigheten til å gi mer penger til andre også økte, etter at gruppen hadde fått beskjed om å fremkalle og tenke på minner, eller skrive om en nostalgisk hendelse tidligere i livet.

I en tredje studie ble evnen til å tåle ubehag i form av støy, redusert hos dem som fikk beskjed om å mimre om gamle dager. Til tross for at de ble lokket med finansiell belønning om de holdt ut støyen. De var altså ikke villige til å tjene penger som plaster på såret for å få minnene forstyrret av støy.  

Pengekontrollen svekkes 

Ifølge forskerne bak studien, fremmer gamle minner og forgangne tider en følelse av sosial tilknytning. 

- I gamle samfunn ble vennskap og familie sett på som viktigere enn å legge seg opp penger, skriver forfatterne. 

I en nostalgisk atmosfære ser det ut til at følelsen av tilhørighet reduserer motstanden mot å bruke penger. Evnen til å prioritere og ha kontroll med penger, blir mindre viktig, konkluderer forskerne. Lukten i butikken kan berolige kjøpere, og få dem til å kjøpe mer, viser en annen studie forskning.no nylig omtalte.

Denne informasjonen er nyttig for produsenter av merkevarer som leter etter effekter som kan framkalle nostalgiske følelser i kundemassen. Det gjelder både for markedsføring og produksjon.

Det samme gjelder veldedige foreninger og politiske organisasjoner som søker etter nye måter å få tilskudd til driften, skriver forfatterne.

Særlig i tider der forbrukerne er mer motvillige til å bruke penger, kan næringsdrivende trolig få økt omsetning ved å trykke på nostalgiske knapper hos sine potensielle kunder, mener forfatterne.

Identitet det nye knapphetsgodet

Førsteamanuensis Knut Kolnar ved BI mener nostalgi i markedsføring kan gi en gjenkjennelseseffekt og følelse av tilhørighet hos konsumentene.

En studie fra BI viste nylig at norske varer beregnet for røffe forhold, selger bedre i utlandet når de er markedsført som norske.

- I dagens overflodssamfunn er det ikke materielle goder, men i større grad identitet som er knapphetsgodet.

- Konsumentsamfunnet er et begjærdrevet samfunn, sier han.

Vvi kjøper ting, opplevelser og erfaringer fordi det føles godt og ikke minst fordi det gir tilhørighet til en bestemt livsstil og derved også status, sier  Kolnar som jobber ved institutt for kommunikasjon og kultur ved BI Bergen.

- Det skapes nye former for identitetspress på alt fra tradisjonelle statussumboler til kropp og likes på Facebook.

- Kravene til vellykket identitet ser ut til å øke med velstanden, og alle mulighetene overflodssamfunnet gir. Produkter med et nostalgisk snev passer inn i dette, idet de kan bidra til å gi en spesiell profil på jeg-et. Og således være et foreløpig fortrinn i kampen om å være minst på høyde med, og helst bedre enn de andre, legger han til. 

Tine spiller på nostalgiske strenger

Ifølge kommunikasjonssjef Øystein Knoph er Tine en merkevareleverandør som binder sammen tradisjon og fornying.

- For oss er det veldig naturlig å spille på nostalgiske strenger i reklamene for noen av våre nyvinninger og klassikere. Vi gjør det for eksempel der “brunostgutten” introduserer den nye Tine smøremyk brunost, som er en ny vri på et pålegg med 150 års historie, sier Knoph. En tidligere studie har vist at nostalgi gir en trøstende effekt, og gir varmefølelse, rent fysisk. 

Et annet eksempel er en reklame for milkshake, hvor bedriften også der går noen år tilbake i tid.

- Vi spiller på gode smaksopplevelser gjennom generasjoner i noen av filmene for Norvegia. For Tine er det viktig  for de rette produktene å bygge sterke assosiasjoner til “originalen”, altså det ekte og opprinnelige, sier Knoph, og hevder dette borger for kvalitet. 

Men Tine gjør ikke dette over hele linjen for alle produktene. 

- For andre merkevare og overfor andre forbrukergrupper velger vi andre kombinasjoner av uttrykk og kanaler. Det viktige er at reklamen berører den rette gruppen av forbrukere og at historien og innpakningen spiller godt sammen med produktet den skal løfte, forklarer Knoph.

Kilde: 

Jannine D. Lasaleta, Constantine Sedikides m. fl.: “Nostalgia 
Weakens the Desire for Money.” Journal of Consumer Research: October 2014.