Da Anette Bringedal Houge først begynte å forske på seksuell vold i krig i 2006, ble hun overrasket over hvor mange saker fra den internasjonale domstolen for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia (ICTY) som handlet om menn.
‒ Den gangen var det nesten ikke skrevet noe om det, og det får fortsatt lite oppmerksomhet, forteller Houge.
‒ Mange stiller seg uforstående til at menn blir utsatt for seksuell vold i krig, og forskere har ment at det ikke er et viktig tema fordi det er så mange flere kvinner som utsettes for det. Det er også få som studerer overgriperne i disse sakene.
I en ofte sitert artikkel om seksuell vold i krig, skriver Lisa Price at risikofaktoren for å bli voldtatt i krig er å være kvinne. Uansett hva slags nasjonal, geografisk eller etnisk kontekst voldtekten forekommer i, er det i bunn og grunn slik at kvinner voldtas av menn.
‒ Det stemmer ikke, konstaterer Houge.
Også det maskuline blir ekstremt
I en ny bok analyserer Houge syv rettssaker i etterkant av krigen i det tidligere Jugoslavia i 1991 – 1999. Av 30 endelig avsagte dommer om seksuell vold, var syv av tilfellene menn som offer og direkte overgripere – det vil si overgripere som personlig deltok i overgrepet.
For å forstå seksuell vold i krig bruker hun begrepet militarisert maskulinitet. De maskuline idealene vil variere i ulike militære enheter, men fellesnevnerne er at soldater skal være fysisk og psykisk sterke, lojale, og kampvillige. De er ansvarlige for å beskytte og angripe. De skal være heterofile, og det motsatte av alt som oppfattes som feminint.
I krig, der alt er ekstremt, blir også de maskuline idealene ekstreme.
‒ For overgriperne i de syv sakene virker det som det har vært viktig å demonstrere at menn fra akkurat deres etniske gruppe er heteroseksuelle, maskuline og fysisk sterke, sier Houge.
Måten å hevde sin egen maskulinitet på, er å vise tydelig hva man ikke er. Ved å for eksempel tvinge mannlige fanger fra en annen etnisitet til å utføre oralsex på hverandre, foran medsoldater eller medfanger, påtvinger man menn fra denne etniske gruppen homofile og feminine assosiasjoner.
‒ Den seksuelle volden blir en symbolsk feminiseringsprosess som fratar mannlige ofre deres maskulinitet. Og som i forlengelsen avmaskuliniserer hele den etniske gruppen han tilhører.
Gjør ting de aldri hadde forestilt seg
Forskeren mener at det ikke nødvendigvis går an å se på voldtekt under krig og voldtekt i fredstid som to forskjellige fenomener.
‒ Det som skjer under fredstid henger så klart sammen med det som skjer under krig. Men hvis vi vektlegger dette for mye, går vi glipp av det som er krigsspesifikt, mener Houge.
Det er krigssituasjonen som gjør at volden blir så brutal. Menn tvinges til å utføre oralsex på hverandre, foran andre. Slag, brannskader, mutilering og tortur av penis. Trusler om å få penis kuttet av. Menn som tvinges til å voldta kvinner. Menn som voldtas.
‒ Det enorme presset som soldater lever under i en væpnet konflikt kan være så sterkt at det får folk til å gjøre ting de aldri ville forestilt seg å gjøre, sier Houge.
Hun viser også til forskning som har funnet at sannsynligheten for at seksuell vold i krig forekommer, er høyere dersom de væpnede gruppene er satt sammen av tvangsrekrutterte soldater. Både seksuell og annen ekstrem vold blir en måte for gruppen å tvinge frem en følelse av samhørighet.
Voldtekt i krig omtales ofte som et krigsvåpen, og som en bevisst strategi. Det er ikke alltid tilfelle, ifølge Houge. Hun er dessuten skeptisk til å konsekvent skille ut den seksuelle volden fra andre krigsovergrep.
‒ Ved å gjøre det, tror jeg vi går glipp av en større sammenheng som er nødvendig for å forstå seksuell vold og andre former for overgrep. Det er viktig både å se det krigsspesifikke, og sammenhenger til samfunnet i fredstid. Men det holder ikke å forklare all seksuell krigsvold med henvisning til patriarkatet.
Begrunnelser for vold
Houge finner fem ulike begrunnelser for den seksuelle volden hos vitner, tiltalte og rettsaktører. Ofte kan samme sak inneholde flere begrunnelser.
- Soldatidealisme handler om å ønske å gjøre sin soldatplikt. Hvis det innebærer å voldta, så gjør man det.
- Konkurranse handler om å demonstrere sin egen maskulinitet eller overlegenhet sammenlignet med medsoldater, eller med fienden.
- Konformitet handler om å ikke ønske å skille seg ut fra de andre, å gjøre det alle de andre gjør.
- Opportunisme innebærer at noen kan se krig som en mulighet til å voldta og gjøre ting som samfunnet ellers ikke tillater, eller at man i krig endrer tankesett og gjør ting man ellers aldri ville forestilt seg at man kunne gjøre.
- Overlevelse gjelder overgripere som hevder at dersom de ikke hadde gjort det, ville de selv bli satt i stor fare.
Maskulinitetskonkurranse og soldatplikt
Houge trekker fram saken mot bosniske Esad Landzo, hvor flere av disse begrunnelsene er aktuelle. Overgrepene bærer preg av maskulinitetskonkurranse, Landzo tvinger blant annet to brødre til å utføre oralsex på hverandre foran sine medfanger.
I sitt forsvar henviser Landzo til sin plikt som soldat, han utførte ordre. Han sier også at han ville bli drept dersom han ikke utførte ordre.
Houge mener at også opportunist-begrunnelsen er til stede. Landzo stiller aldri spørsmål ved det han har gjort som soldat, og retten mener han fant en «pervers nytelse» i å påføre smerte og ydmykelse på fanger.
Brukre ikke egen penis
Det eneste motivet som ikke er til stede er trangen til konformitet, som Houge har funnet flere eksempler på når det gjelder overgrep mot kvinner.
‒ Jeg vil ikke generalisere ut i fra et så lite materiale, men det ser ikke ut som at noen av dem har begrunnet det med at «det var bare sex». De har ikke redusert overgrepet til en seksuell handling på samme måte som man ofte ser når det er mannlig overgriper og kvinnelig offer. Det virker ikke som det er en forklaring som kan tys til.
En annen forskjell mellom seksuelle overgrep mot kvinner og menn er at overgriper ikke har brukt sin egen penis for å penetrere mennene i de syv rettssakene.
‒ Det er påfallende i akkurat dette materialet, men det er dokumentert i andre saker at også menn blir voldtatt med bruk av penis, påpeker Houge.
Når voldtekt i krig blir hype
Seksuell vold i krig har fått mye oppmerksomhet fra både forskere og media etter krigene i Rwanda og Bosnia på 90-tallet. Etter hvert har Den demokratiske republikken Kongo blitt gjenstand for det meste av oppmerksomheten, og kalles av enkelte for «verdens voldtektshovedstad».
‒ Det har blitt trendy å studere seksuell vold i krig, konstaterer Houge.
De svenske forskerne Maria Stern og Maria Eriksson Baazhevder mener at det ensidige fokuset på akkurat voldtekt i krig gjør at andre problemer ikke blir hørt, og at problemet forenkles når voldtekt ensidig fremstilles som et strategisk våpen i krig.
Hollywoodstjerne Angelina Jolie er blant dem som har engasjert seg. Sammen med utenriksminister i Storbritannia, William Hague, har hun vært med på kampanjer og konferanser for å stoppe seksuell krigsvold.
‒ Jolie gjør mye for å løfte og bevare politisk fokus på seksuell krigsvold, men samtidig har arbeidet hun er en del av en problematisk tilnærming til feltet, sier Houge, og henviser blant annet til en kampanjefilm.
‒ I videoen er overgripere monstre som praktiserer militær taktikk mot forsvarsløse kvinner og barn. Den spiller hemningsløst på stereotypier som jeg trodde vi hadde sluttet å bruke, sier Houge.
Problematisk mastergradstrend
For et år siden fikk Marsha Henry, førsteamanuensis i kjønn, utvikling og globalisering ved London School of Economics nok. I blogginnlegget Ten reasons not to write your master’s dissertation on sexual violence in war skriver forskeren at hun synes uforholdsmessig mange av hennes studenter, ofte de fra Skandinavia, har lyst til å skrive master om seksuell vold i krig, helst i DR Kongo.
Ifølge Henry reproduserer flere av oppgavene koloniale fortellinger og rasistiske stereotypier om afrikanere som må reddes av vesten. Mye plass går med på å beskrive grusom vold, men den større sosiale, økonomiske, historiske, globale eller politiske sammenhengen mangler.
Houge har også merket at temaet er trendy blant sine studenter, og synes i utgangspunktet det er bra. Men hun har anbefalt studentene å lese Henrys innlegg, og bruker det også som en påminnelse i sin egen forskning.
‒ Det er viktig å forske på kvinner som utsettes for seksuell vold i krig. Men vi kan ikke bare se på denne ene siden av saken, sier hun.
