I et syv sider langt dokument som INSIDE har fått innsyn i, ber Forbrukerombudet BI endre flere punkter i sin studiekontrakt. Punktene blir beskrevet som både urimelige og uklare og i enkelte tilfeller går de også utover det som er lovlig.

Et av punktene organisasjonen peker på er at BI tar et utmeldings- og administrasjonsgebyret på totale kr 8000 fra masterstudenter dersom du trekker deg innen angrefristen, noe som er 6500 kroner mer enn det bachelorstudenter blir møtt med.

– Forbrukerombudet forstår ikke hvorfor skolens ytelse ved inn- og utmelding av masterstudenten skal koste 6500 kroner mer enn tilsvarende arbeid med bachelorstudenten. Det forrykker balansen mellom partene dersom studenten skal betale kr 8000 i avbruddsgebyr før skolen har kommet med noen nevneverdig motytelse, står det i brevet fra Forbrukerombudet.

Det å ta et slikt gebyr er vanlig blant privatskolene i Norge, men ombudet peker på at gebyret hos andre vanligvis ligger mellom 1000 til 3000 kroner.

– Gebyret utgjør mer enn 10 prosent av masterstudieavgiften på kr 76 000, og fører til en uforholdsmessig stor byrde for studenten dersom vedkommende kort tid før studiestart velger å ikke studere på BI, står det i brevet.

Les hele saken på INSIDE

En gruppe danske forskere fra universitetet i København la nylig fram en studie på den europeiske hjertekongressen i Barcelona. Forskerne har sammenlignet effekten av den nordiske dietten med vanlig mat.

Et halvt år senere viste det seg at gruppen som hadde spist den nordiske dietten hadde gått mer ned i vekt og senket risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer enn gruppen som hadde spist vanlig mat.

– Vi har i løpet av de siste tiårene vent oss til å spise en mer amerikanisert diett. Så vi skal tilbake til røttene og se hva vi kan produsere som smaker fantastisk i de nordiske landene. Og vi skal lære av gamle oppskrifter som vi kan modernisere til å smake fantastisk med nordiske råvarer, sier Thomas Meinert Larsen, dosent ved universitetet i København og en av forskerne bak studien, til Sveriges Radio.

Den nordiske dietten inneholder såkalt steinalderkost og består av klassiske nordiske råvarer som bær, rotfrukter, sopp, fullkornsbrød, rapsolje, fisk og viltkjøtt.

Tanken er at den skal fungere som et miljømessig mer bærekraftig alternativt for oss som bor i Norden. For eksempel har nordisk rapsolje og olivenolje fra Middelhavsområdet mange lignende egenskaper.

Også tidligere studier har antydet at nordisk mat kan være like bra for folkehelsen som den mer hyllede middelhavskosten.

Sosiale medier som Facebook kan være et sted der mindretallsmeninger blir luftet og flere oppdager nye perspektiver på samfunn og politikk.

Men et amerikansk internett-forskningsprosjekt konkluderer med at det trolig ikke er slik.

Taushetsspiralen er en samfunnsvitenskapelig teori om hvordan folk ikke ønsker å gi til kjenne meninger – overfor venner, kolleger og familie – når de aner at disse meningene ikke deles av andre.

Flere studier på kommunikasjon har bekreftet at taushetsspiralen lever i beste velgående i hverdagen vår.

Undersøkte Snowden-meninger

For å undersøke om teorien også kan stemme for sosiale medier som Facebook, tok forskere knyttet til det amerikanske Pew Research Center utgangspunkt i striden mellom Edward Snowden og det amerikanske overvåkingsorganet NSA. 

Snowden-saken delte amerikanerne i to grupper og egnet seg derfor godt til denne studien.

Da studien ble gjort mente 44 prosent av amerikanerne at Snowdens avsløringer av ulovlig overvåking har skadet samfunnet, mens 49 prosent mente at Snowden gjorde rett.

Tause Facebook-brukere

Forskerne intervjuet 1800 personer om bruk av Facebook og vilje til å mene noe om Snowden-saken.

• De fant at under halvparten av alle som kunne tenke seg å lufte Snowden-synspunkter i en samtale, kunne tenke seg å gjøre det samme på sosiale medier.
• Men dersom en person antar at et flertall av Facebook-vennene er enige med hans eller hennes syn på Snowden, er det dobbelt så sannsynlig at vedkommende vil delta i en diskusjon om saken på Facebook.
• Møter en gjennomsnittlig Facebook-bruker (en person som bruker Facebook et par ganger om dagen) venner på restaurant, er det bare halvparten så sannsynlig at vedkommende vil lufte Snowden-synspunkter, sammenlignet med andre som ikke bruker Facebook regelmessig.

Facebook = økt sosial kontroll

Forskerne mener disse og andre funn indikerer at sosiale medier som Facebook ikke har fått flere av oss til å bli mer åpne om synspunkter som vi ikke føler at deles av andre. 

Tvert imot frykter forskerne at sosiale medier har gitt økt næring til sosial kontroll og taushetsspiralen.

Forskerne bak undersøkelsen påpeker samtidig at de ut fra dataene sine, ikke sikkert kan slå fast at det er en slik årsakssammenheng.

Kanskje er det for eksempel heller slik at personer som blir aktive Facebook-brukere, allerede i utgangspunktet er mer opptatt av hva andre rundt dem mener og er mer redde enn andre for å lufte egne meninger.

Frykten for isolasjon fra andre

Den vanligste antakelsen om hvorfor taushetsspiralen påvirker oss, har vært at vi ikke vil si hva vi mener av frykt for å bli isolert fra andre mennesker.

Forskerne bak denne undersøkelsen spekulerer på om det også kan være slik at personer som har erfaring med å lufte avvikende meninger på Facebook, har opplevd latterliggjøring og ekskludering. Kanskje bidrar også dette til at personer som er aktive på sosiale medier, i mindre grad enn andre er villige til å gi uttrykk for avvikende meninger.

Referanse:

Keith Hampton et al: ”Social Media and the ‘Spiral of Silence’ ”, Pew Research Internet Project, august 2014