Archive for September 6, 2014

Tynnere, raskere, og bedre batteritid

OSLO SENTRUM (digi.no): I dag presenterer Intel sin nye serie med Core M-prosessorer offisielt.

Bevares, Intel har snakket om Core M, også kjent som Broadwell, en rekke ganger tidligere. Mye er allerede kjent om arkitekturen. I dag er imidlertid den fullverdige lanseringen av brikken, som nå ventes i ferdige produkter til dels før jul. Den fulle utrullingen skal skje tidlig i 2015.

Vi fikk nylig anledning til å stifte nærmere bekjentskap med Core M (som skal fremover blir et eget Intel-varemerke), og fikk først en liten historietime. Ifølge Intel er Broadwell kulminasjonen av en evolusjon som startet i 2010, da Core-brikkene ble introdusert. Deretter kom nye generasjoner hvert år, først med fokus på tynnere produkter, så berøringsfunksjonalitet, og til slutt 2-i-1-enheter.

Det sistnevnte har Intel fremdeles veldig tro på, og mener at veksten i hybridsegmentet er stor og tiltakende fremover.


Vifteløst er et viktig stikkord for Intels Thor Dahlstedt.

Derfor trengs enda mer elegante løsninger, mener Intel, og nøkkelen er først og fremst en design som ikke trenger vifter. Og det er det vifteløse designet som Core M bringer til bordet. Det sier seg selv at at en lydløs opplevelse enten vi sitter med nettbrett, hybride løsninger eller tradisjonelle bærbare, er noe de aller fleste vil sette pris på.

Det innebærer at prosessorene må bruke mindre strøm. På det beste skal Core M forbruke 60 prosent mindre strøm enn tidligere. Samtidig er den fysiske størrelsen på prosessoren halvert. Den er både tynnere og tar mindre plass på hovedkortet.

Intel posisjonerer Core M som den perfekte løsningen for vifteløse hybridmaskiner der skjermen kan tas av, tynne kombinerte maskiner og ultratynne bærbare.

Det skal altså være tynt og stillegående. Men det er ikke alt Core M kan by på.

Ytelsen er også viktig, og Intel lover at man vil merke forskjell sammenlignet med eldre løsninger. Vi fikk sett Intels egne målinger der selskapet hevder at 3D-grafikk vil være opptil 47 prosent raskere sammenlignet med Haswell, videokonvertering vil være opptil 82 prosent raskere, mens oppgaver innen produktivitet, web og enkel medieredigering vil få mer moderate ytelsesøkninger på rundt 10 – 20 prosent.


Broadwell er en fortsettelse av nyvinningene introdusert med Haswell.

Den intergrerte grafikkprosessoren (GPU) i Broadwell vil for øvrig hete Intel HD Graphics 5300 – og oppover.

Til slutt er det batterilevetiden som får en økning. Det er også et poeng som er stadig viktigere i den mobile verdenen.

Intel sier at ved kontinuerlig avspilling av HD-film på en Windows 8.1-maskin vil Haswell gi en levetid på 6,9 timer. Broadwell skal til sammenligning by på 8,6 timer under tilsvarende forhold.

En tilsvarende Windows 8.1-maskin (med Haswell) vil kunne stå på i 8,8 timer med skjermen påskrudd, mens med Broadwell blir det nøyaktig 10 timer.

Stemmer disse tallene vil Core M-utstyrte maskiner være raskere, ha lenger levetid, samtidig som de skal bli fysisk tynnere og forhåpentligvis helt stillegående.

Som sagt, de første produktene basert på Broadwell kommer allerede før jul, og det blir definitivt spennende å se hva de har å by på i praksis.

Bodø-firma vil utfordre Youtube og Vimeo

Bodø-selskapet Seria har mye erfaring innen video for bedriftssegmentet.

Nå satser de imidlertid på et nytt marked, nemlig mer forbrukerrettet videostreaming – som også kan friste bedrifter og andre mer krevende kunder.

digi.no har fått tidlig tilgang til tjenesten, som heter Istribute, og som lanseres for fullt førstkommende mandag klokken 9.

Vi tok en svært kjapp test, lastet opp et videoklipp på noen minutter i .mov-format, og det var ikke mye å utsette på prosessen eller grensesnittet. Istribute vil imidlertid helst at man registrerer seg med epost og passord for å få tilgang til full funksjonalitet, deriblant ganske detaljert statistikk. Brukeren vil blant annet kunne se hvor mye av videoen seerne pleier å se, før de eventuelt skrur av og går videre.

Det finnes også en betalingsplan som koster ti dollar i måneden. Den gir brukerne mer lagringsplass (10 gigabyte), mer båndbredde og mer detaljert statistikk. Man må abonnere på tjenesten for å få tilgang til full 1080p-kvalitet. Brukere som registerer seg for gratistjenesten må nøye seg med 720p-oppløsning, mens de som ikke registrerer seg i det hele tatt får ikke HD-kvalitet.


Dashboardet til vår testkonto.

Seria har jobbet med video siden 2007, forteller utviklingssjef Frode Børli til digi.no, og har hatt videoløsningen på plass siden 2010. Den har vært forbeholdt noen få kunder, men nå skal den altså rulles ut bredt og for alle. Den siste tiden har vært preget av knallhard jobbing, sier Børli, men nå faller brikkene på plass.


Frode Børli leder utviklingsavdelingen i Seria.

Siden Istribute i stor grad retter seg mot bedrifter, er poenget deres at man gjerne ikke har lyst å gi fra seg rettighetene til videoer man lever av, til tjenester som for eksempel YouTube. Der skal Istribute ha sin nisje: De tilbyr infrastruktur, konvertering og lagring av video, men eierskapet til innholdet forblir i hendene til videoskaperne. Det skal heller ikke foreligge reklame på videoene, og personvern skal være 100 prosent ivaretatt.

Alle kan få tilgang til utviklingsprogramvare, slik at løsningen kan integreres i publiseringssystemer som WordPress, Drupal og Joomla. Integrasjon med Facebook er også noe det jobbes med.

Børli bekrefter også at Istribute vil støtte mobile plattformer som iOS, Android og Windows Phone, og det vil være mulig å bygge inn funksjonaliteten i tredjepartsapplikasjoner.

Resultatet skal altså være en svært fleksibel plattform for distribusjon av video som skal fungere med de fleste relevante CMSer.

Ser snart like ofte strømmet video som tv

Ericssons kom i dag med selskapet årlige ConsumerLab TV & Media Report. I undersøkelsen, som er basert på intervjuer med over 23 000 mennesker i 23 forskjellige land, fokuseres det på hvordan vi i stadig større grad bruker strømmet video, og hvordan dette endrer medielandskapet. De aller fleste av de spurte oppgir at de bruker internett på daglig basis.

Den sentrale observasjonen i undersøkelsen er at mens 77 prosent ser tv mer enn én gang i uke, oppgir 75 prosent at de ser strømmet video mer enn én gang i uka. Det første tallet har sunket betydelig de tre siste årene, mens det siste tallet har økt tilsvarende. Tilsvarende tall for tv-opptak og film på fysiske medier ligger nå begge på omtrent 30 prosent.

Med strømmet video menes ikke bare betaltjenester som Netflix og TV 2 Sumo, men også gratis videoer på tjenester som YouTube og Vimeo.

I USA bruker en gjennomsnittlig tv-seer 85 dollar i måneden på tv- og videobasert innhold. Dette inkluderer tv-abonnementer, strømmet video og kjøp eller leie av DVD eller BD. Siden 2010 har andelen av beløpet som brukes på fysiske medier falt fra 21 til 8 prosent. Men samtidig bruker amerikanerne nå dobbelt så mye penger på strømmet video som for fire år siden.


Prosentandel av deltakerne i undersøkelsen som ser på ulike medietyper mer enn én gang i uken.

19 prosent av alle deltakerne i undersøkelsen er villige til å betale for å få tilgang til sitt favorittinnhold på alle enheter. Dette lyder kanskje ikke så høyt, men andelen skal ha vokst med 25 prosent på to år.

Blant dem som er villige til å betale, er det en betydelig andel som ønsker å betale en fast sum i måneden for å se filmer og tv-serier «on-demand» i stedet for å betale for hver film eller episode. Viljen til å betale enkeltvis er dog noe større for helt nytt innhold enn for eldre innhold. Det er likevel enda flere som oppgir at de ønsker at innholdet er reklamefinansiert, slik at seerne vises annonser, enten generelle eller persontilpassede. Likevel oppgir mer enn 50 prosent at det er veldig viktig å bli kvitt reklamen. Knapt 30 prosent oppgir at de er villige til å betale for å oppnå dette.

Trenden med «binge viewing/watching», altså at man ser mange episoder i en tv-serie rett etter hverandre, kom for fullt da hele sesonger av tv-serier ble tilgjengelige på DVD og senere Blu-ray. Trenden støttes også av tv-systemenes opptaksmuligheter, men også mange brukere av abonnementsbaserte videotjenester forteller at de ønsker en slik mulighet, eller i alle fall mulighet til å kunne se alle episodene i en tv-serie i det tempoet de selv ønsker.

– Våre undersøkelser viser at 56 prosent av dem som betaler for abonnementsbaserte video-on-demand-tjenester, foretrekker at alle episodene av en tv-serie blir gjort tilgjengelig samtidig, så de kan se dem når de selv ønsker det. Dette viser hvilken påvirkning slike tjenester har på forbrukernes seeradferd og krav, sier Niklas Heyman Rönnblom, seniorrådgiver hos Ericsson ConsumerLab, i en pressemelding.

– Det er ulike årsaker til disse endringene. Noen oppdager ikke en tv-serie før i midten av sesongen og vil se mange episoder etter hverandre for å komme ajour med historien før sesongen er over. Andre foretrekker å se en hel sesong i sitt eget tempo, noe som betyr at de må vente til hele sesongen er tilgjengelig, forklarer Rönnblom.

Tilgjengelighet
Muligheten til å kunne se innholdet overalt er viktig for mange. 41 prosent av forbrukerne uttrykker et slikt ønske. 36 benytter seg minst ukentlig av muligheten for «place shifting», altså å starte å se på innholdet på én enhet og fortsette å se det på en annen enhet når man har kommet til fram til et nytt sted, for eksempel hjem fra jobben.

Det som forbrukerne i størst grad oppgir at hindrer dette og mobil bruk av videostrømmetjenester generelt, er kostnadene, både på datatrafikk og selve innholdet.

Ultra High Definition
Den tekniske kvaliteten på innholdet er også viktig for mange, noe som også bidrar til å øke trafikkostnadene ved strømming. 60 prosent anser HD-kvalitet som svært viktig. Mer overraskende er det at så mange som 43 prosent allerede mener at innhold med 4K/UHD er viktig, selv om de færreste har utstyr som kan vise dette med full oppløsning. Det er heller ikke mye innhold som i dag tilbys med en slik oppløsning, men fallende priser på blant annet tv-er med UHD-oppløsning kan raskt endre på dette.

Ifølge undersøkelsen oppgir én av tre at de er villige til å betale for 4K/UHD-kvalitet.

Blant 24 forskjellige funksjoner knyttet til tv og video, rangeres utmerket kvalitet (HD-kvalitet) høyest av deltakerne. Deretter følger reklamefrihet, tilgang til nye filmer på tv-en samtidig som at de vises på kino, time-shift/on-demand og undertekster på alt innhold på brukerens språk.

Forbrukerne er derimot veldig lite opptatt av anbefalinger om innhold fra mange andre brukere, persontilpassede mobilvideotjenester finansiert med annonser, direktesendinger av små eller lokale begivenheter, eller interaktiv tv. Aller nederst kom click-to-buy, altså mulighet for kjøp av alt tv-innhold via fjernkontrollen.

– Resultatene av undersøkelsen er klare: medieselskaper må revurdere hvordan de skaper og frigjør innhold, mens fokus for TV-tjenesteleverandører bør være å levere høyest mulig kvalitet for seerne, uansett enhet. Landskapet endrer seg raskt, og forretnings- og leveransemodeller må holde tritt med endringene hvis de fortsatt skal levere det som oppfattes som verdifullt av forbrukerne, avslutter Rönnblom.

Hele rapporten er tilgjengelig her.

– Kyberforsvar del av NATOs oppdrag

Newport (NTB-Reuters): Å gjøre kyberforsvar til en del av NATOs hovedoppdrag, er en av 16 tiltak NATO-lederne er enige om å innføre for å gjøre alliansen bedre rustet til å møte framtidens trusler.

– Kyberforsvar er fra og med i dag en del av NATOs kjerneoppdrag om å forsvare alliansens land, sier generalsekretær Anders Fogh Rasmussen.

Angrep mot datamaskiner og nettverk kan ramme land hardt, mener generalsekretæren.

– Kyberangrep kan ramme samfunn like hardt som konvensjonelle angrep, sier Fogh Rasmussen. (©NTB)

Her er Microsofts «Chromecast-alternativ»

Microsoft mobilavdeling, som ennå ikke har kvittet seg helt med Nokia-navnet, introduserte i går flere nye produkter, blant annet flere Lumia-telefoner i mellomklassen.

En litt mer spesiell nyhet som kalles for Microsoft Screen Sharing For Lumia Phones, eller bare HD-10. Noen detaljer om produktet var kommet ut på forhånd, men ikke flere enn at de kunne mistolkes. Blant annet Gigaom antydet at det kunne dreie seg om en konkurrent til Googles Chromecast, som ikke har støtte for Windows Phone.

Nå som produktet er offisielt avduket, er det innlysende at HD-10 ikke er noen konkurrent til Chromecast. Funksjonaliteten er langt enklere og prisen langt høyere. HD-10 er rett og slett en trådløs skjermadapter som gjør at man kan vise innholdet på i alle fall en del Lumia-telefoner på en skjerm med HDMI-inngang, uten å måtte koble kabler til mobilen. Det kreves dog at Lumia-telefonen støtter skjermprojisering. Men også andre produkter med støtte for Wi-Fi Certified Miracast kan brukes sammen med HD-10.

For å koble Lumia-telefoner til HD-10, behøver man bare føre telefonen bort til enheten. De knyttes da straks sammen ved å ta i bruk NFC (Near Field Communication). Ifølge dette dokumentet, er HD-10 utstyrt med et Linux-basert operativsystem.

HD-10 kommer i salg senere i september og har en veiledende pris på 79 euro, trolig før lokale avgifter.

Google-leder blir USAs nye teknologisjef

USAs president, Barack Obama, utnevnte i går Megan Smith som ny teknologidirektør i USA. Dette er en stilling som Obama opprettet straks etter at han ble president. Smith blir den tredje personen som har denne stilling og overtar for Todd Park, som etter drøy to år gikk av i slutten av august.

Som USAs teknologidirektør skal Smith lede Obama-administrasjonen innsats for bedre å utnytte mulighetene som ligger i teknologi, data og innovasjon til å bistå behovene til USA og landets innbyggere.

Smith har en mastergrad i maskinteknikk fra MIT og kommer nå fra en stilling som visepresident i Googles forskningsavdeling, Google[x], hvor hun blant annet har vært medansvarlig for SolveForX-fellesskapet.

Før dette var Smith i ni år sjef for ny forretningsutvikling hos Google. Hun ledet blant annet oppkjøpet av plattformer som i dag er kjent som Google Earth, Google Maps og Picasa. Hun har også vært daglig leder for Google.org, den veldedige grenen av selskapet. Hun har også ledet PlanetOut, designet smartmobilprodukter i hos General Magic og jobbet med Apples multimedieprodukter i Japan.

– Megan har brukt karrieren sin til å lede talentfull grupper og å bringe avansert teknologi og innovasjonsinitiativer fra konsept, via design og fram til utrulling. Jeg er overbevist om at hun i sin nye rolle som Amerikas teknologidirektør vil bruke sin omfattende ledererfaring og usedvanlige dyktighet til å jobbe på vegne av det amerikanske folk, sier Obama i en pressemelding.

Alexander Macgillivray, som mellom 2009 og 2013 var Twitters sjefsadvokat og leder for selskapets samfunnskontakt, er utnevnt som Smiths stedfortreder. Også han har tidligere vært ansatt i Google.

Lumia-mobiler får 4K-opptak

Nokias Lumia-mobiler er de mest profilerte Windows Phone-produktene, selv om andre produsenter begynner å komme på banen med attraktive modeller.

Nylig rullet også Microsoft ut en oppdatering til Windows Phone 8.1, som la til noen nye funksjoner. Det er først og fremst snakk om mapper, der man kan samle sammen applikasjoner, støtte for assistenten Cortana i flere områder og flere språk, mindre justeringer til grensesnittet og visse andre forbedringer.

bekrefter Nokia sin egen vri på denne oppdateringen, som i tillegg legger til en rekke Nokia-spesifikke funksjoner. Den kalles for Lumia Denim.

Denim-oppdateringen bringer blant annet mye nytt til mobilenes kamerafunksjoner. Lumia-mobilene har allerede noen av de beste mobilkameraene på markedet, så ytterligere forbedringer er velkomne.

Først og fremst skal kameraopplevelsen bli mye raskere. Tiden det tar før man tar mobilen ut av lommen og begynner å knipse bilder skal bli merkbart kortere.

Det er også mange funksjonalitetsforbedringer: Støtte for automatisk HDR legges til, samt dynamisk blits. Det betyr at kamera tar ett bilde med blits og ett uten, og man kan i etterkant justere lysstyrkens intensitet direkte på bildet. Det er også justeringer i algoritmene slik at bildekvaliteten økes, selv under dårlige lysforhold.

Til slutt kommer det også støtte for opptak i 4K-kvalitet. Dette aktiveres ved å holde inne kameraknappen. Siden hvert bilde i 4K-opptakene er 8.3 megapiksler stort, skal man kunne lagre individuelle bilder som høykvalitets stillbilder.

Cortana blir også lettere å nå i den nye oppdateringen. Det holder å si «Hey Cortana», og assistenten vil øyeblikkelig aktiveres.

Denim-oppdateringen skal følge med på de nyannonserte Lumia 830-, 735- og 730-modellene. Disse slippes i Norge på begynnelsen av fjerde kvartal 2014 – og Denim vil rulles ut til øvrige Windows Phone 8-modeller fra Nokia i løpet av fjerde kvartal.

Dell lokker med 5K-skjerm

Høstens produktnyheter fra Dell inkluderer en 27-tommers proffskjerm med en imponerende oppløsning på hele 5120 x 2880 piksler.

Dette er verdens første skjerm med Ultra HD 5K-oppløsning, hevder de.

De færreste har rukket å ta i bruk 4K-skjermer, som er et begrep som henspiller på fire ganger så høy oppløsning som full HD, men allerede nå heves altså terskelen enda noen hakk.

Dell opplyser at skjermytelsen er myntet på fagfolk som krever den høyeste oppløsningen som er tilgjengelig.

Fornøyelsen vil koste deretter. Dell Norge oppgir ikke pris ennå, men i USA får 27-tommeren en listepris på 2500 dollar.

Den kan skilte med hele 14,7 millioner piksler på skjermen, noe som betyr at selv de nyeste DisplayPort-tilkoblingene ikke har nok båndbredde til å bære data fra grafikkortet til skjermen. To slike porter må til.

Dermed må man også investere i et høyytelses grafikkort med doble Displayport-utganger, noe som heller ikke er noe du finner i billigkroken med det første.

Nettstedet Ubergizmo har som en av de aller første fått prøve skjermen, og slik de bedømmer nyvinningen skal den ekstra oppløsningen du får med 5K over 4K være tydelig, vel å merke såfremt du jobber med riktig innhold.

Dell Ultrasharp 27 UHD 5K er myntet på de mest krevende av brukere, som de som jobber med tekniske CAD-tegninger, medisinsk bildeanalyse og andre med ekstreme krav.

Skjermen er utstyrt med et anti-reflekterende glassdesign som ifølge produsenten skal gi presis fargenøyaktighet og en bildekvalitet som egner seg for fargekritisk arbeid. Foruten seks USB-porten er den også utstyrt med en mediekortleser og har to 16-watts integrerte høyttalere fra Harmon Kardon.

4G nå større enn 3G

Netcom melder i dag at bruken av 4G-hastigheter har for første gang passert 3G-hastighetene i deres nett.

Selskapet var først i verden med 4G-hastigheter, og lanserte det nye nettet allerede i 2009. Siden den tid de har de sørget for dekning i 170 norske kommuner, skriver Netcom i pressemeldingen. Dette dekker cirka 65 prosent av befolkningen.

Bred dekning, moderne utstyr og fantastiske surfeopplevelser er forklaringen bak tallene, sier Netcom, og påpeker at svært mange nordmenn har smartmobiler og nettbrett som kan bruke 4G-hastigheter.

– Vi er i gang med tidenes dekningsløft, og dette er en stor milepæl for oss, sier Jon Christian Hillestad, teknisk direktør i NetCom, i pressemeldingen.

Netcom påpeker at både de og deres kunder er opptatt av å være tidlig ute med nye teknologier. De lover også gode hastigheter for de delene av landet der 4G-nettet foreløpig ikke er utbygd – størstedelen av Netcoms 3G-nett har den raskeste teknologien som finnes i dag, 42 Mbit/s-standarden.

Tidligere i sommer gikk også startskuddet for 4G-surfing på t-bane-tunellene i Oslo, der Netcom har samarbeidet med Telenor og Tele 2 om utbygging.

Videre utbygning av 4G stod i sentrum da Netcom bekreftet at de kjøpte Tele 2 i juli. Det loves 4G-dekning for 98 prosent av befolkningen innen utgangen av 2016.

Hvem har skrevet forskningsartikkelen?

Akademisk karriere knyttes i økende grad til å forfatte artikler i mer eller mindre prestisjefylte vitenskapelige tidsskrifter.

Resultatet er at artikler i for eksempel Science eller Nature kan ha både 10, 20 og 40 forfattere.

Men hvem er egentlig forfatterne bak artikkelen?

Mer kan bli feil

Når akademisk framgang måles i antall publiserte forskningsartikler, kan det være lett gjøre feil. Om for eksempel feil forsker belønnes, kan det føre til at forskning stagnerer.

Gert Helgesson og Stefan Eriksson har i sin bok sett nærmere på problemene som følger i kjølvannet av de mange artikkelforfatterne.

Innenfor samfunnsvitenskap og humaniora er det fortsatt nokså vanlig å forske på egenhånd eller i små grupper. Men innen naturvitenskap og medisin er samarbeid i store grupper blitt det normale.

Men på alle forskningsområder har antall forfattere bak vitenskapelige artikler økt de siste årene, konstaterer Gert Helgesson i et intervju med den svenske nettavisen Curie. Han er dosent i medisinsk etikk ved Karolinska institutet og en av forfatterne bak boken Publiceringsetik.

– Dels har det økte antallet forfattere med faktiske endringer å gjøre, at forskningen er blitt mer kompleks og at flere må samarbeide. Men samtidig kan man også se for seg at det har med økt press å gjøre, med belønningssystemer og merittering.

Regler følges ikke

Å publisere vitenskapelige artikler anses i dag som avgjørende for en forskerkarriere.

Jobber og akademiske titler knyttes til antall publiseringer. Det samme gjelder penger som deles ut til mer forskning.

I en svensk spørreundersøkelse blant nydisputerte medisinere, innrømmet for eksempel nesten halvparten av de spurte at arbeidet deres inneholdt artikler med personer på forfatterlisten som ikke burde ha stått der, om publikasjonsetiske regler hadde vært fulgt.

Ifølge Helgesson kan det handle om at lederen for en forskningsgruppe får stå som medforfatter på alle artikler fra gruppen, uten virkelig å ha deltatt. Eller at kjente forskere føres opp som medforfattere til artikler, i håp om at det øker muligheten for publisering i de riktige tidsskriftene.

Vancouverreglene

Vancouverreglene er de mest kjente reglene for medforfatterskap i vitenskapelige artikler.

Reglene ble i utgangspunktet utviklet for medisinsk forskning, men anvendes i dag også innenfor naturvitenskap og noen ganger innenfor samfunnsvitenskap.

Fire krav må være oppfylt for at en forsker skal kunne oppføres som medforfatter til en artikkel. For eksempel må vedkommende ha gitt et substansielt bidrag til idéen og designet bak forskningen, innsamlingen av data eller analysen og tolkningen av dataene.

Selv om en slik regel kan høres enkel ut å praktisere, er det springende ordet her selvfølgelig ”substansielt”.