OSLO SPEKTRUM (digi.no): JavaZone 2014-konferansen åpnet for fullt i dag med mengder av foredrag om ulike utviklerrelaterte temaer, omtrent 2500 deltakere og mange partnerselskaper med utstilling plassert sentralt i Oslo Spektrum-hallen.

Bak arrangementet står JavaBin, den norske Java-brukergruppen. Digi.no møtte i dag Espen Herseth Halvorsen, JavaZone-leder 2014, og Helge Jenssen, leder for programkomiteen og ansvarlig for det faglige.

Halvorsen forteller at antallet deltakere er noe det som har vært vanlig i de senere årene.

– Det er en av de største JavaZone-ene på mange år. Vi kunne ha fått plass til flere, men da blir det trangere, forteller Halvorsen.

– Nå slipper man å stå i kø, legger Jenssen til.

Studenter
Det er spesielt én ting arrangørene trekker fram når digi.no spør om hva som er nytt ved årets arrangement, som er det 13. i rekken.

– Det er JavaZone Academy, som også arrangeres i Oslo, sier Halvorsen. Han forteller at JavaBin ønsker å nå ut til studenter og at 150 av disse kan komme gratis inn på konferansen i morgen klokken 12. Dessverre er alle plassene allerede blitt fylt opp. Tidligere har JavaBin tatt med seg 3-4 foredragsholdere og reist rundt i landet med disse. Det vil også skje i år, men nå gis også studenter i Oslo et gratistilbud.

Jenssen legger til at 50 av de frivillige som bidrar under arrangementet, er studenter fra blant annet Oslo, Bergen og Trondheim. Omtrent som på festivaler, får de frivillige lov til å se noen av de foredragene de er mest interesserte i.

Ifølge Jenssen er det ikke noen spesielt rød tråd gjennom foredragene under JavaZone. Men det er visse temaer og fagområder som er mer populære enn andre. Jenssen nevner blant annet at microservices med moderne, smidige metoder, devops og kontinuerlig utrulling som et område som er in.

Jenssen forteller at det er litt mer fokus på Java 8 i år enn tidligere, hvor det vært noe mer foredrag om alternative språk.

– Men dette er en pendel som svinger med blant annet utgivelsene, sier han. Halvorsen legger til at JavaZone ikke er Java-konferanse, men en konferanse om mange temaer som er viktige for moderne Java-utviklere.

– Det er en ganske homogen gjeng, sier Jenssen. Mange er utviklere fra Oslo-området, men JavaZone har også deltakere fra andre deler av landet og fra utlandet.

Foredragsholderne
Ingen av foredragsholderne under JavaZone får betalt. Halvorsen og Jenssen mener at i alle fall en del av de norske får betalt av sine arbeidsgivere for å delta, men de vet om i alle fall amerikanske foredragsholdere som legger ferien sin til denne tiden for å kunne delta.

Utvelgelsen av foredrag foregår i løpet av våren. Omtrent i februar sendes arrangørene ut en forespørsel om foredragsholdere til sine kontakter, noe som inkluderer tidligere konferansedeltakere. I løpet de neste to-tre månedene sendes foredragsholderne inn foredrag, og i juni blir de beste valgt ut.

Blant foredragsholderne finner man både personer som har holdt foredrag mange ganger tidligere, og personer som er helt ferske. Under konferansen holdes foredragene i sju ulike saler med forskjellig publikumskapasitet og utforming.

– Da kan foredragsholderne får en gradvis opptrapping når det gjelder presentasjonsteknikk og størrelsen på publikum, sier Jenssen. Men ofte gjør de ferske det like bra som de erfarne, legger Halvorsen til.

Han legger til at det for mange av nybegynnerne er det enklest å holde foredraget på norsk, og kan da kanskje senere holde det samme foredraget på engelsk i utlandet. Alle foredragene legges ut på Vimeo. Allerede er flere av årets foredrag tilgjengelige der, noe som også fungerer som en arena for markedsføring av foredragsholdere og for tilbakemeldinger fra publikum.

En annen ting som bidrar til markedsføring, ikke minst overfor potensielle, utenlandske foredragsholdere, er JavaZone-videoene som har blitt gitt ut i forkant av konferansen de siste årene. I årets video er en Java-orientert konflikt blitt plassert i miljøet til Game of Thrones. Videoen er vinneren av en kåring mellom tre langt kortere videoer. I kåringen fikk arrangørene inn nesten 100 000 stemmer.

Sosialt
Men en konferanse handler ikke bare om foredrag.

– Det er det rundt foredragene som gjør den til det den er, sier Jenssen. Det innebærer alt fra matserveringen på dagtid til festen, «AweZone», som arrangeres på Rockefeller i kveld. Der kan deltakerne enten lytte til musikk fra seks kjente og mindre kjente band, inkludert partnerband fra Bekk og Bouvet. Eller de kan finne et roligere område for å prate med andre deltakere.

For foredragsholderne pleier JavaBin å ha enda et sosialt element i tillegg, nemlig en tur ut i den norske naturen – «JourneyZone». Kommende helg skal omtrent 50 personer, både foredragsholdere og JavaBin-medlemmer, lære hvordan det er å være mannskap på skoleskipet «Sørlandet».

– Vi tar buss til Kristiansand og seiler dit vinden tar oss i to fulle dager. Deltakerne skal jobbe i skift og har fått beskjed om å ta med seg varme klær og sovepose, sier Jenssen.

– Turen er for å knytte kontakter mellom foredragsholderne. Vi er veldig spente på denne turen, sier Jenssen.

Denne uken arrangeres JavaZone i Oslo, en av Nordens største og viktigste konferanser for utviklere. Microsoft er til stede som partner for 4. år på rad. Vår tilstedeværelse på JavaZone handler om open source og cloud computing.

Det første året vi var partner på JavaZone, så vi konturene av det som i dag er cloud computing – eller nettskyen. Allerede da var vi overbevist om at åpenhet og standardisering ville være en akselerator for innovasjon og verdiskapning i nettskyen.

Jeg skal innrømme at det var en del som hevet øyenbrynene da de så Microsoft-logoen på JavaZone. Skepsisen forsvant etterhvert som vi fikk gjort rede for vårt formål. Det har vært utrolig lærerikt for oss å være tilstede i disse miljøene. Microsoft har lenge uttrykt viktigheten av åpen kildekode, åpen standarder og interoperabilitet for våre kunder og partnere. Dette har blitt et av fundamentene for utviklingen av Microsofts plattformer.

Microsofts styrke har alltid vært å skape en plattform og verdikjede for kunder og partnere, utviklere og IT-profesjonelle. Dette kan vi se vi tydelige spor av helt tilbake fra inntoget av PC-en, som raskt ble et verktøy i hverdagen. Mengden av nyttige (og unyttige) applikasjoner tilgjengelig for forbrukerne var hovedsakelig drevet av god støtte for utviklere som kunne utvikle, markedsføre og distribuere sine ideer og forretningsmodeller.

Men markedet har endret seg dramatisk siden den gang. IT-bransjen er i ferd med å vokse opp, og det stilles nye krav til oss alle. I større grad må løsninger, store og små, snakke sammen. Dette må løses ved hjelp av standardiserte meldinger, driftes i standardiserte driftsmiljøer og støtte nye forretningsmodeller som for eksemplel “Pay As You Go”.

Den nært beslektede telekom-bransjen er et godt eksempel på en bransje der standardisering fremdeles er nøkkelen til suksess. I Norge har vi to hovedeiere av infrastruktur for mobilkommunikasjon. Det er mange selskaper som lever i beste velgående gjennom å selge verdiøkende tjenester på toppen av denne infrastrukturen. Kravet om samhandling mellom infrastruktur og tjenesteleverandører er veldig tydelig. Dersom du ringer fra Norge til Kina er det sikkert mange titalls systemer, plattformer og leverandører i sving for å initiere og holde samtalen igang. Og i de alle fleste tilfeller skal alle disse ha betalt i en eller annen form etter hvor lenge du snakker.

På sammen måte er det et behov for å styrke standardisering av både kommunikasjon, infrastruktur og forretningsmodeller for å kunne drive IT-bransjen videre og sikre videre vekst.

Microsoft har selv startet en enorm forvandling gjennom å legge om de aller fleste produkter og plattformer til skybaserte tjenester, som legger til rette for å støtte både tradisjonelle og nyere forretningsmodeller.

Men nå, som tidligere, starter dette med å kunne støtte utviklere på best mulig måte. Vi må kunne tilby verktøy og plattformer som lar utviklerne finne og utvikle nye og (muligens) innovative løsninger som kan samhandle med andre løsninger – etter moderne forretningsmodeller. Dersom disse heterogene miljøene ønsker å flytte ut i skyen er det et stadig økende behov for infrastruktur som bygger opp under interoperabilitet, fleksibilitet og valgfrihet. Våre kunder ønsker å bruke «best of breed»-verktøyer og -teknikker for å utvikle og drifte tjenester og applikasjoner, samtidig som de ivaretar sine eksisterende investeringer i teknologi og kompetanse.

Tidligere var ofte standardiseringsarbeidet preget av å beskrive en standard utfra etablerte løsninger. Men i dag brukes standardiseringsarbeidet for å jobbe frem nye løsninger, og ligger gjerne i forkant av teknologileverandørene. Arbeidet rundt HTML5 er et godt eksempel på endringen i standardiseringsarbeidet som har funnet sted.

Microsoft er derfor engasjert i mange av disse standardiseringsorganene, for eksempel W3C, IETF, OASIS, Ecma, DMTF, og open source-miljøer som JQuery, MongoDB, Apache Cordova, Redis, Apache, Qpid, Apache Solr, Outercurve, Eclipse, Node.js, Cocos2D, Ogre3D, Web Platform Docs, Symfony, Doctrine, WebKit, GitHub, CodePlex med flere.

I 2014 er åpen kildekode en viktig del av transformasjonen av «connected devices» (nettilkoblede enheter, red.anm.) og tjenestene disse er koblet opp mot. Microsoft har derfor gitt ut 51 større prosjekter som åpen kildekode. Vi har i dag 25 aktive prosjekter på plattformer som Codeplex og GitHub og vi er aktive bidragsytere på mange flere andre åpne prosjekter.

På JavaZone ønsker vi å møte utviklerne for å fortelle og diskutere hvordan de kan fortsette å bruke sin kompetanse og sine verktøy på de plattformene de ønsker i vår åpne og skalerbare infrastruktur i skyen.

For 4 år siden var det litt uvant, men nå har det blitt en del av hverdagen vår å hjelpe blant andre javautviklere ut i skyen med løsninger som kjører på Linux-servere, med data lagret i en MongoDB – kodet i Eclipse IDE.

IT-bransjen er i starten på en ny og spennende reise. Vi har bare sett begynnelsen av en ny innovativ epoke innen vår bransje. Nye forretningsmodeller vil se dagens lys mens mange gamle avgår med døden. Dette blir en spennende reise der vi vil se mange nye og utfordrende aktører.

Apple har hittil ikke klart å knekke nøtten med sosiale nettverk, selskapets forsøk på å integrere sosiale interaksjoner i iTunes med Ping har ikke vært vellykkede, og siden den tid har det vært relativt stille fra den kanten. I stedet har vi sett tettere integrasjon av eksisterende nettverk direkte i iOS.

Nå tyder mye på at Apple kan ha en ny plan, og være i gang med å kjøpe opp Path.

Path lar brukerne dele bilder og beskjeder med en sirkel av venner, og finnes på alle relevante mobile plattformer.

Det befinner seg imidlertid i skyggen av mer etablerte aktører, antallet Path-brukere anslås til å ligge rundt 25 millioner.

Ryktene om oppkjøpet stammer fra en Apple-kilde (via Pando Daily), og vedkommende sier at transaksjonen er så godt som et faktum.

Apple planlegger etter sigende å beholde Path-applikasjonen som et separat produkt, men også integrere deres innovasjoner i sine tjenester. Det foreligger imidlertid ingen konkret informasjon om dette.

Path har vært gjennom en rekke kontroverser de siste årene, blant annet fordi det aksesserte konktaktlister uten tillatelse. Det har også blitt kritisert for andre aktiviteter som ble gjennomført uten tillatelser fra brukerne.

Pando Daily påpeker at Path-grunnleggeren Dave Morin var tilstede under gårsdagens store iPhone- og Apple Watch-lansering, på fremste rad, blant andre høyt plasserte Apple-partnere og lederskikkelser. Apple har ofte fremhevet Path under sine presentasjoner, og har blant annet skrytt av deres visuelle design. Det er med andre ord åpenbare bånd mellom de to selskapene.

Nettstedet påpeker likevel oppkjøpet er spekulasjon inntil den faktiske annonseringen er gjort, selv om deres kilder skal være troverdige.

Etter fire år og tre runder med innrømmelser fra Google i forsøk på å oppnå et forlik i EU-kommisjonens antitrustsak knyttet til Googles søketjeneste, skal kommisjonen nok en gang ha avvist et forliksforslag fra Google.

I utgangspunktet kommer dette som en overraskelse, siden EUs konkurransekommissær, Joaquín Almunia, tidligere har sagt seg fornøyd med det siste forslaget fra Google. Almunia har tidligere uttalt håp om at avtalen kunne fullføres innen han fratrer sin stilling senere denne høsten.

En del av Googles konkurrenter, derimot, har ikke vært like fornøyde. Enkelte har uttalt at forslagene til Google til og med vil gjøre forholdene verre.

Det er i et intervju med Bloomberg tidligere denne uken at Almunia nå forteller at kommisjonens etterforskere i løpet av sommeren har mottatt en rekke innspill fra Googles konkurrenter om forliksforslagene. Almunias forteller at noen av disse er svært negative, og at noen av dem inneholder nye argumenter, data og vurderinger som kommisjonen nå må bruke til på å analysere. I praksis spiller Almunia ballen videre til Google.

– Vi må se om vi kan finne løsninger, det vil si om Google kan finne løsninger to noen av disse bekymringene som vi anser som berettigede, sier Almunia.

I helgen, før intervjuet med Almunia ble publisert, kom Googles styreformann, Eric Schmidt, med et blogginnlegg hvor han hevder at Google ikke er porten til internett og at et stort flertall av internett-brukerne går direkte til sine favorittjenester i stedet for via Googles søketjeneste.

– Det er heller ikke sant at vi promoterer våre egne produkter på bekostning av konkurransen. På toppen viser vi resultatene som direkte svarer på brukerens forespørsler (vi bygde tross alt Google for brukere, ikke nettsteder), skriver Schmidt.

Men det er få av Googles rivaler som biter på disse argumentene.

Om Almunias uttalelse sier en talsperson for Google at selskapet vil fortsette å samarbeide med kommisjonen i denne saken.

Apple er i ferd med å oppgradere sin iCloud-tjeneste betydelig, blant annet ved å introdusere iCloud Drive – som lar brukerne lagre filene sine permanent i nettskyen og ha mer kontroll over dem på tvers av enheter. Dermed utfordrer Apple endelig etablerte tjenester som Dropbox, Google Drive eller OneDrive.

De nye funksjonene vil rulles ut for fullt når iOS 8 og OS X Yosemite blir tilgjengelige – iOS 8 kommer 17. september, mens Yosemite slippes senere i høst.

Nå har Apple imidlertid bekreftet de nye prisene for tjenesten, som er ganske annerledes enn den opprinnelige prisstrukturen.

Alle brukerne vil få 5 gigabyte med lagring gratis, og deretter kan man oppgradere til 20 GB for 8 kroner i måneden, 200 GB for 29 kroner i måneden, 500 GB for 79 kroner i måneden, og 1 terabyte for 149 kroner i måneden.

I dag koster iCloud 140 kroner i året for 10 gigabyte, 280 kroner i året for 20 gigabyte, eller 700 kroner i året for 50 GB.

De fleste av konkurrentene har den siste tiden gått over til månedlige abonnementer, men tilbyr gjerne lagringen litt rimeligere. 1 terabyte med plass koster 9,99 dollar i måneden både hos Google og Dropbox, noe som er en del billigere enn Apples variant.

Post- og teletilsynet (PT) kunngjorde i dag at det skal skifte navn til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Det nye navnet gjelder fra nyttår. Bakgrunnen for navnendringen er endringer i tilsynets oppgaver og vektingen av myndighetsutøvelsen.

Tilsynet ble etablert i 1987 under navnet Statens teleforvaltning. Navnet ble endret til Post- og teletilsynet ti år senere, da posttilsyn inkludert i oppgaveporteføljen. Siden den gang har betydningen av elektronisk kommunikasjon hatt en voldsom vekst.

– Jeg mener tilsynet har gjort et godt navnevalg, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i en pressemelding.

– Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er langt mer dekkende for tilsynets oppgaver i dag og fremover, og mer i tråd med navnene på deres søsterorganisasjoner i utlandet. Jeg ser frem til at myndigheten fortsatt vil levere godt arbeid fremover, sier Solvik-Olsen.

Også PT-direktør Torstein Olsen er tilfreds.

– Dagens navn skygger for det ansvaret PT har. Vi bruker til dels mye energi på å forklare, og på å heve både vår og bransjens røst på arenaer der man ikke alltid tenker at en myndighet med vårt navn har sin naturlige plass. Vi ønsket et nytt, generisk navn som kan bære ulike oppgaver inn i fremtiden, sier Olsen.

– PT er i dag i mye større grad en rådgivende myndighet enn tidligere. Den sterke betoningen av sikkerhet og beredskap i alle valører av ordet, ressursforvaltningen og utøvelse av myndighet i andre deler av markedet enn der vi tradisjonelt har vært mest til stede, gjør at vi må ha et mer balansert navn. Fellesnevneren for vårt arbeid er kommunikasjon, også innenfor postområdet. Vi tar derfor eierskap til et ord som er generisk nok til å innbefatte både dagens og fremtidens oppgaver, men dette betyr ikke at tilsynsoppgavene våre tones ned, sier Olsen.

Det engelske navnet på tilsynet vil fra nyttår av være Norwegian Communications Authority.

Western Digital-eide HGST er fast bestemt på å slå størrelserekorder med sine harddisker, og lanserer nå en variant med enorme 10 terabyte med lagringsplass.

Disken er rettet mot bruk i datasentre, og beregnet for nettsky og såkalt kald lagring. Drevet skal også sette nye rekorder for kapasitet med lavest forhold mellom pris per terabyte og watt per terabyte.

To teknologier gjør dette mulig: HelioSeal er den første, som hermetisk forsegler inn helium for å redusere intern friksjon i drevet og kraftbruk. Den andre teknologien er SMR, som er en måte å øke diskens kapasitet på.

HGST bruker også helium i sine litt mindre harddisker, nemlig varianter med 6 TB og nyannonserte 8 TB.

Planen er at innen 2017 skal alle stordiskene til selskapet bruke helium i stedet for luft. Det å utelukke luft fra drevene bidrar også til at fuktighet og andre elementer holdes ute, noe som bidrar til levetiden på diskene.

Selskapets mindre disker, under 10 terabyte, bruker ikke SMR-teknologien, men mer tradisjonelle PMR, som skriver data side om side. HGST forteller at disse drevene blir for tiden evaluert av selskaper som Netflix, Huawei, Inspur og Promise Technology.

Konkurrenten Seagate bruker SMR i større grad, og annonserte nylig sin største disk på 8 terabyte. Ifølge Seagate vil SMR bringe inn kapasiteter på opptil 20 terabyte innen år 2020.

KOMMENTAR: Bankene står foran store endringer i årene som kommer, og siste tilskudd for å underbygge denne trenden er lanseringen av iPhone 6 og avdukingen av Apples mobile betalingsløsning. Apple har holdt tilbake på støtte for NFC-teknologi i tidligere modeller, men dette endrer seg med seneste tilskudd til iPhone-familien. I tillegg har Apple fått med seg betalingsgiganter som American Express, Mastercard, Visa og majoriteten av amerikanske banker med på laget i tillegg til kjeder som Macys, Walgreens og McDonalds for å nevne noen få. Med 800 millioner brukere som allerede har lagt inn sine kredittkortopplysninger i iTunes og en personalisering sikkerhetsløsning gjennom fingeravtrykkleser kan lanseringen av iPhone 6 potensielt fungere som katalysatoren som bringer mobil betaling til massemarkedet.

Apple er ikke alene om å utfordre den tradisjonelle finansbransjen. eBay har for lengst etablert en sterk posisjon gjennom Paypal. Google har forsøkt å posisjonere seg innen mobil betaling med den avviklede tjenesten Google Checkout og Google Wallet. Amazon sikter seg inn mot mobil betaling gjennom oppkjøpet av GoPago i tillegg til en annonsert lansering av en utfordrer til Square. Facebook på sin side sikter seg inn mot markedet for transaksjoner på tvers av landegrenser som alene har en markedsstørrelse på over 500 milliarder dollar.

Dette bildet tydeliggjøres av Millennial Disruption Index som konkluderer med at generasjonen født 1980 – 2000 anser banker som irrelevante og 73 prosent av respondentene ønsker seg heller banktjenester fra aktører som Apple, Google, Amazon enn fra sin lokale bank. Accenture’s Banking 2020-rapport bekrefter dette, og trekker en parallell til de utfordringene telekombransjen stod overfor 20 år siden og sier at ikke-banker vil ta en tredjedel inntektene fra etablerte aktører innen 2020.

Der finansbransjen i dag opplever at barbarene står ved porten har mediebransjen allerede vært gjennom den smertefulle transformasjonen fra tradisjonelle trykte medier til digitale medier. Først fra papir til nett, og deretter fra nett til tablet/mobil. Resultatet av denne utviklingen er at de samme aktørene som nå truer finansbransjen har stukket av med deler av annonseomsetningen. Core Groups analyse av mediebransjen viser at omsetningsveksten for dags- og ukepresse har stått så godt som stille siden 2009, og driftsresultatet for dagspressen er halvert i perioden 2009 -2012. Samtidig vokser det totale reklamemarkedet og IRM anslår reklamemarkedet til å nå 20 milliarder kroner.

Der mediebransjen har vernet om sine tradisjonelle forretningsmodeller har aktører som Apple, Facebook og Google benyttet de mulighetene som de nye teknologiske plattformene åpner for til å bygge eierskap til kundene og samle inn enorme mengder kundedata. På bakgrunn av dette er det mulig å tilby spisset og mer kostnadseffektiv annonsering som kaprer markedsandeler fra etablerte aktører.

Et plausibelt scenario er at tilsvarende vil skje med betalingsformidling når Apple med flere strammer grepet om mobil betaling. Den store verdien knyttet til betaling i fremtiden er ikke nødvendigvis transaksjonsinntektene, men eierskap til kundegrensesnittet og analyse av all informasjonen som samles inn gjennom transaksjonen. Ifølge McKinsey består mer enn 80 prosent av kundens interaksjon med bankene gjennom betaling og eierskap til dette grensesnittet betyr eierskap til kundene.

For å lykkes med mobil betaling må bankene utnytte mulighetsrommet mobilen som plattformen gir utover kun selve transaksjonen. Ovum spår at analyse av kundeadferd og lojalitetsprogrammer vil være den primære driveren for mobile betalinger.

Starbucks er et av eksemplene på forretningspotensialet i å kombinere analyse, lojalitetsprogrammer og betalingstjenester og kan rapportere at mobile betalinger utgjør over 15 prosent av salget i USA i tredje kvartal i år.

En proteksjonistisk holdning i bransjer i stor endring har vist seg å føre til tapte markedsandeler og en svekket strategisk posisjon på sikt. For å lykkes i fremtiden må etablerte aktører gripe an de mulighetene som oppstår når ny teknologi introduseres og de tradisjonelle verdikjedene brytes. Alternativet er kostnadskutt og nedbemanninger for å verne opp utdaterte forretningsmodeller.

Et russisk ordtak sier: Den kloke lærer av andres feil, tosken bare av sine egne. La oss håpe at bankene tar lærdom av omveltningen som media- og telekombransjen har vært gjennom.

Christoffer O. Hernæs tiltrer som direktør for forretningsstrategi, innovasjon og analyse i SpareBank 1 Gruppen den 1. oktober. Han kommer fra stillingen som partner i analyse- og rådgivingsselskapet Core Group, hvor han har jobbet med strategiutvikling og innovasjon for blant annet telekom, media, teknologi- og finansbransjen.

Mange Apple-sentriske utviklere var fornøyd da selskapet viste frem sitt nye programmeringsspråk Swift tidligere i sommer.

Swift ble fremstilt som svært effektivt, med mye enklere og renere kode, og det har full støtte for rammeverkene Cocoa og Cocoa Touch.

Språket skal la utviklerne bygge applikasjoner for både nye OS X Yosemite og iOS 8, og nå bekrefter Apple at den ferdige versjonen av språket er ferdig.

Ifølge selskapets Swift-blogg har Swift nådd versjon 1.0, og GM-status, det vil si at funksjonaliteten er mer eller mindre ferdig. Det gjelder imidlertid bare iOS-versjonen av Swift, mens Yosemite-versjonen skal nå GM-status senere i høst.

Det er derfor fritt frem for utviklere å sende inn applikasjoner bygd med Swift til godkjenning for App Store, uanstt om appen bare bruker Swift i en liten del av koden, eller om hele programmet er utviklet med språket.

Frem til Swift er helt ferdig for Yosemite oppfordrer Apple utviklere til å fortsette å kode Mac-apper med Swift via den nyeste betaversjonen av Xcode 6.1.

Apple påpeker også at selv om de kaller iOS-versjonen av Swift for GM, betyr det ikke at språket er helt finalisert, da de har tenkt å fortsette å legge til funksjoner i tiden fremover.

iOS 8 legges ut til nedlastning den 17. september. Endelig dato for Yosemite-lansering er fremdeles ikke klar.

Microsoft skal være i forhandlinger med svenske Mojang om et oppkjøp. Dette forteller en kilde til Wall Street Journal. Mojang er først og fremst kjent for spillet Minecraft.

Ifølge den ikke navngitte kilden, er det ventet at den eventuelle kjøpesummen vil bli på mer enn to milliarder dollar.

Ifølge Wall Street Journal er ryktene temmelig overraskende, siden Mojang-gründer Markus Persson tidligere har unngått eksterne investorer og er kjent for å ha uttalt seg negativt om store selskaper, inkludert Microsoft.

Minecraft-spillet ble opprinnelig utgitt i 2009, som et hobbyprosjekt. Det har blitt solgt i mer enn 50 millioner eksemplarer. I fjor omsatte selskapet for mer en to milliarder svenske kroner, noe ga et resultat på 816 millioner svenske kroner.