Da forskeren Jakub Kwieciński ved Göteborgs universitet i Sverige studerte 3-4000 år gamle papyrusruller fra Egypt, kom han over noe høyst relevant for sitt virke som revmatolog. Revmatologi dreier seg om sykdom i blant annet ledd og muskler.

I de medisinske tekstene fant Kwieciński beskrivelser av en sykdom som lignet mistenkelig på den revmatiske sykdommen reaktiv artritt.

Der sto det at de gamle egypterne var plaget av diaré, etterfulgt av smerter i ledd og problemer med urinblæren.

Reaktiv artritt, også kalt Reiters sykdom, er en leddbetennelse som oppstår i kjølvannet av en infeksjon.

Tidlige tegn

Sykdommen er beskrevet i flere tekster fra 1500-tallet, og det påstås at oppdageren Kristoffer Columbus led av den.

Lignende symptomer dukker riktignok opp i skriftlige kilder fra det gamle Romerriket for et par tusen år siden.

Men det er altså tegn som tyder på at sykdommen herjet lenge før.

Tegnene finnes på papyrusen kalt Chester Beatty VI, egyptiske tekster som gir innblikk i utøvelsen av medisin for 3-4000 år siden. Det er et velkjent dokument, men sykdomsbeskrivelsene har ikke tidligere vært knyttet til leddsykdom.

Legekyndige i oldtida

– De anonyme, egyptiske legene som skrev tekstene koblet dessuten de revmatiske symptomene til en bakteriell betennelse i tarm eller urinblære, tusenvis av år før den moderne medisinske forskningen gjorde det, sier Kwieciński, som nå jobber ved University of Chicago i USA, i en pressemelding.

Selv om reaktiv artritt arter seg på mange måter, mener Kwieciński det er gode grunner til å tro at det var nettopp denne sykdommen egypterne viste til.

Han mener slike funn fra historien kan bidra til mer kunnskap om sykdommen.

– Gjennom å studere hvordan sykdommer forandres gjennom historien lærer vi oss mer om hvor dagens sykdommer oppstår og spres. Det kan i neste omgang hjelpe oss med å forutse sykdomsutbrudd og hvordan vi skal bekjempe dem.

Referanse:

Kwieciński, J.: Reactive arthritis in ancient Egypt: a possible description in medical papyri. Journal of Rheumatology, 41 (3).

For første gang har forskere sittet som fluer på veggen og observert jobbintervjuer hos fem norske bedrifter som skulle ha nye ansatte. Sjefen skulle velge den best egnede best blant de best kvalifiserte fra søknadsmassen. 

Rommet for skjønn er stort i denne fasen. Såkalt personlig egnethet kan telle så mye som 80 prosent ved ansettelse, anslo en av arbeidsgiverne. Bedriftene som deltok var et hotell, en radiokanal, et sykehus, en interesseorganisasjon og en ideell organisasjon. 

- Tilfeldigheter spiller også inn. Arbeidsgivere vil ha søkere som vil finne seg til rette på arbeidsplassen. De velger ofte favoritter ut fra hvem de tror vil passe inn i arbeidsstokken, sier forsker Erika Braanen Sterri. Hun har gjort den nye studien sammen med Jon Rogstad ved Fafo.

- Har du likhetstrekk med arbeidsgiver eller arbeidsstokken, er det en klar fordel, sier Erika Braanen Sterri. 

Tror de er gode menneskekjennere

Jobbintervjuet skal være med å avdekke om du vil bli en ressurs for virksomheten og takle arbeidsoppgavene du får. Hvordan du framtrer på jobbintervju, blir rangert og resulterer i en dom: Enten får du jobben eller ikke.

- Man kan aldri vite om man har gjort godt eller dårlig inntrykk. I motsetning til etter en eksamen, da man som regel vet hvordan det gikk, kan man ta helt feil etter et jobbintervju, sier Braanen Sterri. 

Mens noen arbeidsgivere mente at de kunne spørre seg fram til om personen ville passe inn, mente andre at dette var noe de kunne lese ut av oppførsel og fremtoning. 

- Mange av dem som skulle ansette, hadde klokkertro på egen magefølelse, sier forskeren. 

Litt forenklet prøver arbeidsgivere å finne ut fire ting om deg ut fra helhetsinntrykket, som ikke framkommer av søknaden eller CV-en:

• Om du passer inn, og vil komme overens med resten av arbeidsstokken. 
• Om du er stabil arbeidskraft.
• Om du vil mestre arbeidsoppgavene.
• Om verdiene du har stemmer overens med bedriftens verdier. 

Disse kriteriene er relative egenskaper blant søkerne. Hvor attraktiv du fremstår, avhenger av hvordan intervjuerne oppfatter egen virksomhet, de som jobber der og deg som jobbsøker. En tidligere studie viser at kvinnelige søkere blir diskriminert av akademikere, selv når søknadene er kliss like. 

- Hvor godt en kandidat vil passe inn, kan også trekke i andre retninger enn kandidatens øvrige egenskaper, sier Braanen Sterri. 

Sosial musikalitet

Ofte har ikke arbeidsgiverne selv et klart bilde av personen de vil ha. Hva som skulle til for å passe inn hos dem, var diffust for forskerne. 

Tidligere studier har vist at arbeidsgivere ser etter søkere som ligner dem selv. Denne studien viser snarere at arbeidsgiver vurderer idealarbeidstakeren opp mot det eksisterende jobbmiljøet.  

Om man er personlig egnet, vil dermed varierer fra sted til sted. Generelt så arbeidsgiverne etter om jobbkandidaten hadde en form for sosial musikalitet. 

- Du kan være så forskjellig du bare vil, bare du ligner meg, for å si det slik, sier Erika Braanen Sterri.

Som en kommunelege sa det: – Jeg har ingenting negativt å si om ham i det hele tatt, men jeg tror han ville passet dårlig inn. 

Kandidaten ble her plassert inn i en stereotypi om at en typisk forskertype er ambisiøs, men lite samarbeidsvillig og mindre glad i klinisk arbeid. 

Mange av arbeidsgivere hadde et ideal om mangfold i arbeidsstokken. Men under jobbintervjuet forsvinner lett dette idealet. Selv om søkeren har faglige kvalifikasjoner i orden, blir også personlig egnethet vektlagt.

Rammene blir ofte så snevret inn at mange utelukkes av ulike grunner, som for eksempel språk.

- Slike snevre forståelser for hvem som passer inn, kan bidra til at man overser gode kandidater som ikke umiddelbart stemmer med idealtypen, sier Erika Braanen Sterri.

Lett og ledig stemning

Det er ikke bare substansen i intervjuet som har betydning. Hvordan kandidaten ser ut, stemningen i rommet, hvordan samtalen flyter og kjemien mellom de to partene virker avgjørende for arbeidsgivers rangering. 

Dersom stemningen var lett og ledig, blir det tolket i kandidatens favør. Mens det var kandidatens skyld dersom intervjuet gikk trått, ifølge arbeidsgiverne. 

- Dette ble tolket som tegn på kandidatens personlighet eller manglende sosiale intelligens. Eller at søkeren var nervøs, noe som var mer akseptabelt. Menn bedømmes mer negativt hvis de er engstelige, viser en tidligere studie. 

Rådet fra forskerne er å sette seg grundig inn i bedriften som man søker jobb hos, hvis du blir invitert på jobbintervju. 

- Unngå for all del å snakke stygt om din nåværende eller tidligere arbeidsplasser. Det trekker ned. De er mer interessert i å finne ut hvorfor du vil jobbe akkurat i den bedriften du har søkt om jobb hos, sier Jon Rogstad, som er forskningsleder ved Fafo. 

Hvordan innfri forventninger

For å få jobben, er det avgjørende å finne ut av hva arbeidsgiver er ute etter.

- I noen tilfeller er dette umulig. Noen utlysninger dreier seg egentlig om å finne ut om en intern søker er den beste kandidaten. 

Alle kandidatene fortalte at de hadde forberedt seg til intervjuet ved å øve. Likevel var selv de mest strukturerte blitt tatt litt på sengen av spørsmålene de ble stilt. 

Kulturelle normer som krever at man er ydmyk når det gjelder egne fordeler, kan skape vanskeligheter under et jobbintervju. 

- Et jobbintervju krever at man poengterer sine egne sterke sider. Tidligere studier viser at man bør trekke fram meritter hvor ens ressurser førte til gode resultater, sier hun. Ifølge en tidligere studie selger engasjerte ansatte mer.

Selv om intervjuerne har hovedregien på intervjuet, har kandidaten stor frihet i hvordan de svarer. Det kan være en fordel om du klarer å snu på det innledende maktovertaket som arbeidsgiver har. 

- De kandidatene som klarte å definere noen av temaene de snakket om, slik at de ble mer likemenn i samtalen, kom godt ut av det. Men dette er en vanskelig balansegang. For det er lite rom for at søkere avbryter arbeidsgiver eller forsøker å endre på gangen i intervjuet.

Frampå, men ydmyk

- Intervjuerne i vårt utvalg har vanskelig for å forklare oss hvorfor de valgte som de gjorde, sier Braanen Sterri. 

Likevel fant forskerne fellestrekk for hva de fem bedriftene så etter hos kandidatene, selv om stillingene var vidt forskjellige: 

Den ideelle arbeidstaker er frampå, men samtidig ydmyk. Selvstendig, men kjenner sine begrensninger. 

- Vi er på jakt etter et menneske som er sosialt oppegående, omgjengelig, som har en slags autoritet, men ikke er for bastant eller krass, ifølge en annen arbeidsgiver. Tidligere studier viser at stammere diskrimineres på jobbmarkedet.

Hvordan de ulike intervjuerne i samme team oppfatter èn og samme kandidat, varierer. Mens noen kan synes at en kandidat er nerdete, kan andre tolke det som en kulturelt betinget, naturlig beskjedenhet. 

Og mens noen blir mer fanget inn av energiske jobbsøkere, kan andre bli skeptiske. 

- Det skal man være forsiktig med. Jeg har så mye god erfaring med de som var forsiktige, som en intervjuer uttrykte det. 

Motivasjon viktig

To rettesnorer styrer ansettelsesprosesser, ifølge forskerne. Enten er man ute etter den ekstraordinære kandidaten som kan drive virksomheten videre og bringe inn nye perspektiver. Eller man vil unngå feilansettelser. Å ansette feil person kan bli dyrt, spesielt i Norge som har en streng arbeidsmiljølov og godt regulerte lønnsforhold. 

Om du har et fortrinn, varierer ut fra disse to motivene. 

- Er det den siste rettesnoren som dominerer, vil kandidater som ligger tett opp til normalen, få et fortrinn fremfor utradisjonelle kandidater.

Da vil det telle positivt om du vektlegger at du er pliktoppfyllende og ordentlig. 

- Men hvis bedriften er ute etter en selvstendig, visjonær ansatt, ville dette svaret ha trukket ned. 

Hvor motivert kandidaten var, viste seg å ha stor vekt hos arbeidsgiverne.

Når jobbsøkerne fikk spørsmål om hvorfor de skulle velge vedkommende, fulgte intervjuerne godt med. Og det er ikke nødvendigvis hva du svarer, de ser etter. 

- Kroppsspråk og formulering framstår som like viktig, om ikke avgjørende. 

Forsiktig med kritikk

Du bør holde tungen rett i munnen om du blir bedt om å komme med en vurdering av arbeidsplassen. I to av intervjuene ble ingen av kandidatene som kom med kritikk, belønnet med jobb. 

En av kandidatene spurte om hvorfor bedriften ikke arbeidet videre med en viss tematikk. Da de medga at de manglet noen strategiste elementer, kom kandidatene skjevt ut da hun fortalte at hun hadde den kompetansen. 

- Det var ikke tilstrekkelig til at hun fikk jobben. 

En annen søker kritiserte interesseorganisasjonen for sin overordnede strategi, og kom med et konkurrerende forslag. 

- Måten han framhevet seg selv på, er ikke å uttrykke en ydmyk, men kritisk undring.

Ustrukturert rangering

Det varierte hvor systematisk bedriftene gikk fram når de intervjuet søkerne. De fleste bedriftene etterspurte høy, faglig kompetanse eller erfaring i annonseteksten, og plukket ut kandidatene som oppfylte dette. Men så dabbet systematikken av. 

- Det var stor intern variasjon når det gjaldt antall spørsmål og tiden som ble brukt. Mens en kandidat til jobben fikk fem spørsmål om sin erfaring, fikk flere andre bare to om samme tema. Noen kandidater fikk en time, andre en halvtime. 

Men dette behøver ikke nødvendigvis å ha stor betydning, fordi alle jobbintervjuer har sin egen dynamikk. 

Hotellet som skulle ha en kjøkkensjef, skilte seg ut ved å ha en uformell og ustrukturert ansettelsesprosess. Arbeidsgiver pratet vel så mye som søkeren, sier Braanen Sterri.

Sykehuset forsøkte å holde styr på de 40 søkerne som ble innkalt til intervju, ved å sortere dem etter et poengsystem, hvor arbeids- og forskererfaring, språkkunnskaper, og intervjuernes vurdering av intervjuet. 

Jobbintervjuet har verdi

Da rapporten nylig ble lansert innvendte Rolf Marvin Bøe Lindgren ved Grendel evidensbasert psykologi at jobbintervjuet er fiduskunst, og ikke gir noen reell pekepinn om hvem som er beste kandidat til jobben. 

- Likevel er det argumenter som taler i favør av jobbintervjuet som utvelgelsesverktøy. Det er viktig for virksomheter at arbeidstakere fungerer i det sosiale miljøet på arbeidsplassen. I stadig flere jobber som har en sosial komponent, i møte med kunder, brukere eller team, har jobbeskrivelsen en sosial komponent, sa han.

Kilde: 

Erika Braanen Sterri og Jon Rogstad: Fafo-rapporten «Kulturelt betinget naturlig beskjedenhet» – en studie av jobbintervjuets muligheter og begrensninger.

Overvekt og fettrik kost blir ofte sagt å henge sammen med utvikling av diabetes type 2. Noe overraskende kan likevel fløte i kostholdet være bra for å unngå sykdommen.

Melkefett kan nemlig beskytte mot diabetes type 2. Det antyder en studie av nærmere 27 000 svensker.

De som får i seg mest meieriprodukter med høyt fettinnhold har 23 prosent lavere risiko for å utvikle diabetes type 2 sammenlignet med dem som får i seg minst.

Det konkluderte forskere fra Lunds universitet, som presenterer funnene sine på den årlige konferansen til European Association for the Study of Diabetes (EASD) i Wien i Østerrike denne uka.

– Det er litt overraskende. Vi fant ikke en slik sammenheng for magre melkeprodukter. Vår tolkning er at melkefettet kan beskytte mot diabetes, skriver Ulrika Ericson, en av forskerne bak studien, i en e-post til forskning.no.

Bedre insulinfølsomhet

Diabetes type 2 er en tilstand hvor kroppen får problemer med å håndtere sukkeret glukose.

Produksjonen av hormonet insulin, som får cellene til å åpne seg og hente sukkeret ut fra blodet, reguleres ikke på riktig måte.

Cellene i kroppen blir mindre følsomme overfor insulin, og dermed må kroppen produsere stadig mer insulin for å få sukkeret ut av blodet.

Ericsons hypotese er at noen typer melkefett kanskje forbedrer insulinfølsomheten.

– Det finnes studier som viser at høye nivåer av melkefett er koblet til lavere insulinnivåer, skriver hun.

Mange utviklet diabetes

Personene som ble undersøkt var mellom 45 og 74 år, som del av et større prosjekt kalt Malmö Kost Cancer (kosthold og kreft).

Ingen av dem hadde diabetes da de ble spurt om kostholdet sitt mellom 1991 og 1996. De ble fulgt i 14 år. I løpet av denne tida fikk 2860 av dem påvist diabetes type 2.

Slik kunne forskerne se hva som var risikofaktorene for diabetes. En modell ble utviklet som tok hensyn til alder, kjønn, utdanning, sesong, energiinntak, kroppsmasseindeks (BMI), fysisk aktivitet på fritida, røyking og alkoholinntak.

Forskerne så også på blant annet hvor mye sukkerholdig væske folk drakk. De vet selvsagt ikke om det er faktorer de ikke har undersøkt som gjør at de som får i seg mye melkefett også spiser sunnere ellers.

– Men vi kan ikke se at et høyt inntak av fete melkeprodukter er koblet til noe spesielt kosthold, skriver Ericson.

Uenige om melkefettet

En annen studie fant også at melkeprodukter kan være bra mot diabetes, men konkluderte motsatt av den svenske: Det er magre meieriprodukter som gjelder.

Feite meieriprodukter verken øker eller reduserer risikoen, ifølge den britiske studien.

Her er forskningen altså ikke helt enig med seg selv.

Den britiske undersøkelsen avslørte ikke årsakene til den positive virkningen av magre melkeprodukter. Og den svenske undersøkelsen gir heller ikke svar på hvorfor melkefettet skulle være bra.

Hvordan kan de komme til så ulike resultater?

Én årsak kan være at den britiske studien satte grensen mellom fettfattige og fettrike melkeprodukter ved 3,9 prosent fett. Mens den svenske studien definerer melk som inneholder om lag 3 prosent fett, som fettrik.

Det svenskene definerer som melkefett, kan altså muligens fanges opp i den britiske studien som magre produkter.

Ericson tror det kan være flere årsaker til at de to studiene gir motsatte svar. Britene definerte all yoghurt som fettfattig. De svenske forskerne har brukt ulike porsjonsstørrelser enn britene. Det varierer også mellom landene hvor mye meieriprodukter folk bruker, og dermed hva som regnes som et høyt eller lavt forbruk.

– Ikke endre kostholdsrådene

Det har vært debattert om kosthold, og i så fall hvilket, kan hjelpe mot diabetes. Norske myndigheter anbefaler et kosthold med fortrinnsvis magre melkeprodukter.

Den nye studien gir ikke grunnlag for å endre kostholdsrådene, mener Ericson.

– Studien stiller mange spørsmål, og vi trenger flere studier før vi kan trekke noen slutninger.

Selv om melkefettet kan være bra mot diabetes, kan det være uheldig for kroppen på andre områder.

– Det er mange studier som viser en sammenheng mellom fettintak og hjerte-karsykdommer, forklarer Ericson.

De viser at man bør erstatte mettet fett, fra blant annet melkeprodukter, med umettet fett, som finnes i for eksempel planteoljer.

– Man kan naturligvis ikke basere kostholdsråd bare på risikoen for å utvikle diabetes, skriver Ericson.

Publisering fra forskningsmiljøer med stort mangfold oppnådde flere siteringer og hadde høyere gjennomslagskraft enn fra ensartede miljøer, viser studien fra Columbia Business School.

Studien har gått gjennom 1,5 millioner vitenskapelige artikler, publisert fra 1985 til 2008. Resultatene viser at mangfold oppmuntrer til kreativitet og teknikker for problemløsning, ifølge lederen av studien, Katherine W. Phillips.

- Individer som er forskjellige fra hverandre, bidrar med unike erfaringer og kunnskap til arbeidsfellesskapet, skriver Phillips i en nyhetsmelding fra Scientific American, der resultatene er publisert.

Frigjort energi

Tidsskriftene Scientific American og Nature har en større satsing der de tar for seg mangfold i amerikanske forskningsmiljøer. En artikkel i Nature tar spesielt for seg det kjønnslige mangfoldet Artikkelen skildrer opplevelsene til flere forskere som har stått fram med homoseksuell legning eller uvanlig kjønnsidentitet.

Forskerne forteller om frigjort energi og kreativitet da de våget å stå fram med hele sin personlighet. Universiteter kan være fristeder for homoseksuelle, biseksuelle og transkjønnede, ifølge artikkelen.

Denne toleransen har utviklet seg spesielt raskt i USA, men en studie fra det amerikanske Pew Research Center viser at homoseksuelle i økende grad verdsettes i hele samfunnet i Vest-Europa, Australia, Canada og Latin-Amerika.

Forskere er profesjonelt åpne og nysgjerrige, og det kan forklare toleransen for mennesker med uvanlig kjønnslig legning, ifølge artikkelen.

Personlig tilbakeholdne

Men alt er ikke rosenrødt i amerikansk akademia heller. Ett problem er at akademiske miljøer kan være forskeres ideal om objektivitet. De holder seg selv og sine personlige oppfatninger utenfor arbeidet.

En slik personlig tilbakeholdenhet kan føre til at fordommer og skepsis ikke blir snakket om. Isteden kan de føre til ubevisst diskriminering, for eksempel forbigåelse i ansettelser eller tildeling av midler, heter det i artikkelen fra Nature.

Religiøsitet gir intoleranse

Dessuten er ikke alle forskningsmiljøer i USA like liberale. Selv på universitetene i den frilynte San Fransisco-bukta vegrer seksuelle minoriteter å stå fram. Likevel er prestisjeuniversiteter som Stanford mer tolerante enn i andre deler av USA.

En homoseksuell postdoc-stipendiat ved Stanford forteller i artikkelen om hvordan han gruer for å søke stillinger i sin hjemstat Florida når engasjementet ved Stanford utløper.

Han kommer fra en familie av mormoner, og ikke uventet viser studien fra Pew at land og områder med sterk religiøsitet er mindre tolerante for seksuelle minoriteter.

Lenker:

Tidsskriftet Natures satsing om kulturell diversitet

Tidsskriftet Scientific American

Når et skybrudd oppstår, kan det oppleves som om himmelen revner og vann fra måneder i hodet på oss. Nylig gikk det ut over Vest-Jylland og København, som har opplevd kraftige regnskyll.

Natten til 31. august falt over 100 millimeter regn noen steder i København, noe som innebar at kjellere, veier og kloakknett ble oversvømt. Etter dette har Danmarks Meteorologiske Institut (DMI) mottatt en del kritikk fordi de enorme mengdene regn ikke ble varslet.

Vann er vanskelig

På DMI har de en krystallkule, i form av en superdatamaskin med værdata fra radarer, fly, målestasjoner, satellitter og mye mer. Den kan spå været fire ganger i døgnet.

De forskjellige enhetene melder inn data om alt fra temperaturer i 1,5 kilometers høyde til vindforholdene over havet. Men det er fortsatt ett element som skaper problemer for værfolkene:

Vann er den store utfordringen.

– Nitrogen, hydrogen og oksygen har de samme blandingsforholdene i atmosfæren, men mengden av vann endrer seg. Det er utrolig vanskelig å måle hvor mye vann det er i atmosfæren fordi det kan være i form av skyer, iskrystaller og vanndråper, forklarer Bent Sass, som er seksjonsleder ved senter for meteorologiske modeller på Danmarks Meteorologiske Institut.

Ved hjelp av radarer kan man få et nøyaktig bilde av nedbørsforholdene, fordi regndråpene reflekterer de impulsene radarer sender mot dem. Men det er vanskelig å spå når regnet faktisk vil falle, forteller Sass.

– Det er vanskelig å si når vannet i atmosfæren blir så tungt at det faller som regn. Man har noen teorier. Når en sky stiger oppover, avkjøles den og utvider seg fordi trykket faller. Det gjør at vannet i skyen kondenserer og kan falle som regn, sier han.

Skybrudd gjemmer seg

Superdatamaskinen bruker modellen HIRLAM (High Resolution Limited Area Model) til å forutsi været. HIRLAM-modellen spådde for eksempel, ved stormen Bodil, at vannet i Roskilde Fjord ville stige 2,05 meter – det endte med å stige 2,06 meter.

Modellen er ifølge Sass veldig flink i å komme med forventede vindhastigheter, temperaturer og nedbørsmengder når store lavtrykk som Allan, Bodil og Carl blåser inn over landet. Men den har en svakhet.

– Den er flink i å spå store horisontale værsystemer som stormene Allan og Bodil, men den er ikke like flink til å holde orden på små, intense byger, som det vi opplevde 31. august, sier Sass.

– Skybruddet tar mindre plass og varer i kortere tid. Derfor kan man ikke forutsi dem like godt.

Eigil Kaas, som er professor i meteorologi ved Niels Bohr-instituttet ved Københavns Universitet, forklarer at tordenværssystemer, som kan danne skybrudd, er som små bomber. Problemet er bare at det er vanskelig å si hvor bombene faller.

– Tordenværssystemer er selvforsterkende. Når de først kommer i gang, kan de utvikle seg svært kraftig lokalt. Da støvsuger det et område for vanndamp, som senere faller som regn. Den utviklingen kan modellen følge, men den kan ikke si hvor det kraftige regnet vil falle, sier han.

Kom på natten, ikke morgenen

Tordenværssystemet som rullet inn over København natten til 31. august, var voldsomt. Prognosene hos DMI viste lørdag ettermiddag at det var noe i gjære. Klokken 14.21 sendte DMI ut et varsel om kraftig regn – opptil 50 millimeter.

Meteorologene som satt på jobben den kvelden, mente at regnet først ville komme tidlig neste morgen, men slik gikk det ikke.

– Prognosen sa at det kraftige regnværet primært ville ramme Skåne, og at det ville komme til København tidlig på morgenen. Men det kom om natten, sier Niels Thyge Rasmussen, som er vaktsjef og meteorolog hos DMI.

– Og lokalt var det en del verre enn vi hadde forventet.

Et annet problem var at regnværet først viste seg på radaren utenfor Køge Bugt omkring en time før det traff land.

Selv om skybruddet startet i de tidlige nattetimene, sendte DMI først ut et skybruddsvarsel klokken 03.13. Det var først da meteorologene kunne se at det ville bli kraftig regn, altså mer enn 24 millimeter på seks timer.

Her kan du se de radarbildene meteorologene fikk inn natten 30.–31. august.

Meteorologer må ikke være så skråsikre

Modellen gir generelt gode prognoser, men de er ikke sikre. Derfor bør meteorologer ta med mer sannsynlighet når de formidler prognosene til befolkningen, mener Eigil Kaas.

– Det er mye sannsynlighet i værprognoser. Man kan ikke forutsi været helt presist, så derfor bør meteorologer slutte å si at det kommer kraftig regn, men i stedet fortelle hva risikoen er, sier han.

– Så kan folk selv mene om det er en stor eller liten risiko.

Han forklarer at meteorologene for eksempel kunne si at det mellom null eller to prosents risiko for regn i et gitt område. Dermed kunne folk selv vurdere om de tør henge tøy ute til tørk.

Ny modell skal spå skybrudd raskere

Skybrudd er altså vanskelige å forutsi mer enn tolv timer i forveien – fordi et enkelt tordenvær kan utvikle seg svært raskt og lokalt. Men i fremtiden kan en ny modell, HARMONIE, være med på å forbedre prognosene.

– Det er en ny modell som kan komme med mer presise prognoser tre til seks timer frem. Den vil samtidig være flinkere til å forutsi skybrudd – men det betyr ikke at vi kan si om skybruddet blir verst i den ene eller andre bydelen, sier Bent Sass.

HARMONIE har allerede tatt i bruk på Grønlands sørvestkyst, og meteorologene kan fortelle om mer presise prognoser av for eksempel vindhastigheter. DMI forventer at den nye modellen vil overta i løpet av de nærmeste årene.

Det er vanskelig å spå om været. Men det ser ut til at det i fremtiden blir lettere å si hvor og når et eventuelt skybrudd går i land, slik at du kan rekke å redde det som står i kjelleren.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Kameradroner kan gi spektakulære bilder fra lufta, men kan også føre til etiske dilemmaer, som under brannen i Lærdal tidligere i år.

Kan hvem som helst sende inn en kameradrone der redningsetatene også bruker luftrommet, for eksempel med helikopter?

Universitas skrev 10. september om en intetanende tannlegepasient som fikk sjokk da en drone fra NRK Brennpunkt dukket opp foran vinduet da hun var til undersøkelse. Det skjedde på poliklinikken til Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo 26. august.

NRK sier de skal slette opptakene, men mener likevel ikke at deres arbeidsmetoder er brudd på god presseskikk.

– Disse hendelsene er gode eksempler på hvilke utfordringer vi nå står ovenfor med bruk av droner til filming og fotografering, mener førsteamanuensis Robert Wallace Vaagan ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Hensynet til personvern og sikkerhet er de viktigste etiske utfordringene når det gjelder bruken av disse fjernstyrte flygende dronene. I kjendisjournalistikken vil for eksempel dette kunne misbrukes, fremhever han.

Til nå har over 10 000 nordmenn kjøpt kameradrone, og både Luftfartstilsynet og mediene selv advarer mot uvettig bruk.

– Det er lett å la seg begeistre over teknologien, men bare et fåtall av brukerne er klar over at de risikerer erstatningskrav i millionklassen når dronene er i lufta. En kameradrone kan forvolde store skader og ta menneskeliv hvis den faller ned, påpeker Wallace Vaagan.

Gir fantastiske bilder

Han spår at publikum kan forvente å se mye mer av droneklipp i journalistikken og kommunikasjonsbransjen, både fra Norge og resten av verden.

– Akutte hendelser som branner, ulykker og naturkatastrofer, vil lettere kunne dekkes fra lufta med bruk av droner. Dette åpner for fantastiske muligheter til å ta spennende bilder som vi ikke hadde mulighet til før, sier Wallace Vaagan.

I tillegg kan det være avgjørende for muligheten til å komme inn i farlige områder.

– Medieutdanningene må derfor ta i bruk droner i undervisningen, mener han.

Ny forskrift ved årsskiftet

Luftfartstilsynet arbeider for tiden med en ny forskrift som skal regulere bruken av droner.

Det juridiske er komplisert og uoversiktlig, og mediebransjen har derfor henvendt seg til myndighetene og bedt om en forenkling.

Mediebransjen mener det viktigste tiltaket er mer informasjon om risiko og skadevirkning. Selve bruken av dronemateriale er allerede dekket gjennom pressens etiske regelverk, skriver bransjen i et brev til myndighetene.

Møt forskeren på Forskningsdagene

Fredag 19. september og lørdag 20. september kan du møte Robert Wallace Vaagan og hans kollega Carsten Ohlmann på stand på Forskningstorget på Universitetsplassen i Oslo.

Åpningstider:
Fredag 19. september: 09.00–17.00
Lørdag 20. september: 10.00–17.00

Klimaproblemet er en av hovedutfordringene i vår tid. I følge FNs klimapanel kan klimaendringene føre til lavere matproduksjon, utryddelse av arter, tørke og oversvømmelser.

Hvordan verdenssamfunnet håndterer situasjonen de neste tiårene er med på å avgjøre hvor store konsekvensene av den globale oppvarmingen blir.

Likevel klarer ikke verdens land å bli enige om fordeling av oppgaven eller fremgangsmåte. Hva er det som gjør det så vanskelig å komme frem til en avtale?

Førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH, Linda Nøstbakken, forklarer hvorfor vi ikke gjør mer med klimaproblemet.

Hvordan skal man takle nervøsitet og framføring hvis man ikke har opptrådt noe særlig på en scene før? 

Forsker Grand Pix er en forskningsformidlingskonkurranse som holdes under Forskningsdagene, fra 17. til 28. september.

Doktorgradsstipendiater fra hele Norge skal konkurrere om hvem som er den beste forksningsformidleren på Chat Noir den 27. september, etter at regionale vinnere har blitt kåret i landsdelsfinaler. 

Coaching 

Doktorgradsstipendiatene som skal delta i Oslo-finalen av Forsker Grand Prix blir coachet av skuespiller Mats Eldøen ved Det Andre Teateret, for å gjøre sitt foredrag så engasjerende som mulig før Oslo-finalen starter.

Det sies at nordmenn flest er livredde for å stå på en scene. Hvordan gjør man seg egentlig klar for å presentere forskningsprosjekter, noen svært kompliserte, for en fullsatt sal med ikke-forskere? Se vårt møte med doktorgradssipendiatene og Mats Eldøen i videoen under!

Oslo-finalen er tirsdag 23. september kl 18 på Sentrum Scene, med fri inngang.

Før den nasjonale finalen på Chat Noir er det regionale finaler i Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen og i Sør-Norge. Vinnerne her skal delta på finalen på Chat Noir.

Doktorgradsstipendiatene skal bli vurdert av både dommere og publikum etter et fire-minutters foredrag. Fire deltakere går videre og skal holde et nytt 6-minutters foredrag, hvor en av disse til slutt vinner konkurransen.

Språket vårt degenererer veldig raskt … Jeg begynner å frykte for at det er for sent å redde det.

Sanna Sarromaa ved Høgskolen i Lillehammer er ikke den første som har klaget over dårlig rettskrivning blant dagens unge. Sitatet over er fra 1785, og Steven Pinker, som jeg stjeler det fra, serverer en lang remse av tilsvarende i sin siste bok «The Sense of Style» – det eldste, fra 1478.

Dårlig grammatikk og skrivefeil har altså fått akademikerne til å rive av seg håret i århundrer nå, og jeg er ikke bedre. Jeg er verken liberal eller tolerant, og framsto vel som en arrogant dritt da jeg for noen år siden returnerte rundskrivene fra rektor, underskrevet, men med opptil flere røde streker. «Inn kalling til Foreldre møte»!?!

Jeg hater dårlig språk! Jeg avskyr skrivefeil!! Og unødig tegnbruk!!!

Likevel, evolusjonsbiologen i meg protesterer. Perfeksjon er ikke bare kjedelig – det er rett og slett livsfarlig.

Hvordan hadde egentlig en perfekt verden sett ut? Svaret er nedslående: Den hadde ikke eksistert.

En verden av kopier

Tenk deg langt tilbake i fortidens tåke – til en gang for oppunder 4000 millioner år siden. Et molekyl klarte å lage en kopi av seg selv. De to skilte lag, og hver av dem laget en ny kopi av seg selv. Og så videre. La oss si at molekylet var bygget opp av karbonatomer, med litt fosfor, svovel, oksygen og slikt, slengt inn der det passet – kanskje som et sukkermolekyl med fosfatgrupper og baser? Bare et forslag. 

Uansett: Så lenge det fantes karbon, fosfor, svovel og oksygen i vannet, hadde molekylet mat nok til å fortsette å lage fine kopier av seg selv. Vi snakker om verdenshav, vi snakker om milliarder på ufattelige milliarder av molekyler, og en del millioner år. Så, endelig en dag ville havet vært fullt av små, pliktoppfyllende molekyler som trofast fortsatte jobben de var satt til – å lage kopier av seg selv. Inntil det ikke var mer mat igjen.

Hva hadde da skjedd?

Ingenting.

Havene ville vært gjengrodd av pene og pyntelige – og kjedelige små kopimaskiner. Etter hvert ville de sluttet å kopiere. Blanke vannflater.

Heldigvis er ikke verden perfekt. Av og til kom den pertentlige kopist til skade for å presse inn et karbon, der det egentlig skulle vært fosfor, et svovel der det heller burde vært nitrogen. Den gjorde en feil. Og dermed hadde den skapt ny type kopist – en litt annerledes en. Kanskje var den ikke riktig så flink til å kopiere seg selv som den gamle – og forsvant. Kanskje var den en racer – og de andre måtte sulte.

Ting går galt

Er det noe vi vet med sikkerhet, så er det at ting går galt. Heldigvis. Snart hadde vi ti, snart tusen, snart millioner av ulike selvkopister. Kampen om matatomene hardnet – noen fikk et overtak med å flytte inn i en beskyttende fetthinne – og så videre, og så videre og så videre. Gjennom milliarder av år. Helt fram til deg og meg.

I dag kaller vi feilene mutasjoner. Som regel er de ubetydelige, noen ganger dreper de, andre ganger velter de kiosker.

Uten feil, altså, ingen evolusjon, ingen dinosaurer, ingen mennesker, ingen grantrær, ingen softis.

Derfor, mitt motto: Bryt minst én regel daglig. Gjerne noen av dine egne.

Dette gjelder selvsagt ikke bare språkregler. Vi plikter å bryte alle regler, tenke nytt og muligens galt. Hadde alle gjort som mora si sier, hadde legevitenskapen vært like impotent som homøopatien, vi hadde sendt røyksignaler og danset charleston, drukket pjolter og drept for Gud.

Men akkurat i disse dager har det handlet om rettskrivning. 

Allerede Darwin så det: Språk utvikler seg omtrent som arter. De muterer, nye oppstår fra gamle, og de kan lære oss mye om menneskets forhistorie. Den og den folkegruppen stammer fra den og den andre gruppen – for de snakker jo nesten samme språk.

Indoeuropeiske språk har for eksempel over tusenvis av år spredt seg over de vestlige delene av Eurasia, Amerika, Australia og tilliggende områder – med mer enn tre milliarder brukere. I denne språkgruppen finner vi blant annet engelsk, spansk, hindi, bengali, russisk, tysk og fransk – med mange likhetstegn. For eksempel er tallet ”tre”, ”treis” på gresk, ”tres” på latin, ”drei” på tysk”, ”three” på engelsk, ”tri” på russisk, ”tri” på bengali og ”tre” på det utdøde sentralasiatiske språket tokarisk A.

Hva dette sier om utveksling av kultur og gener, har forskerne diskutert i tiår. Det vi skal merke oss er at russisk, bengali, engelsk og spansk, til tross for slektskap og felles opprinnelse, også er svært ulike språk. De har oppstått fordi folk har mistet kontakt med hverandre, og fordi de ikke er så trofaste mot rettskrivning og grammatikk. De bruker språket slik det passer dem.

Vi endrer oss

Slik vil det fortsette. Les en gammel avis, den trenger ikke være fra 1932. Også en artikkel fra 1984 har et gammelmodig preg. Det skjer hele tiden – vi endrer oss, samfunnet endrer seg og språket fornyes. Det blir ikke nødvendigvis verken bedre eller dårligere i seg selv, men det tilpasses de rådende forhold. Ordet ”bil” er den pragmatiske slurveutgaven av ”automobil” – uten at det brekker lingvister ned i fosterstilling. Vi venner oss til det nye.

Ok, det kan være smertefullt. Jeg gråter når studentene skriver ”skjeldent”, jeg hater når journalistene insisterer på at Jagland overrakte nobelprisen ”til han”, og jeg kjenner raseriet svulme når ordføreren ikke kjenner seg igjen i anklagen, men hører hva du sier og skal ta det med seg videre.

Klisjeer, slurv og latskap!

Dagen ender som regel i tenners gnissel – før jeg kommer i hu at språket begynte å forfalle i god tid før Columbus, og at det allerede i 1785 var for sent å redde det. Likevel – mysterium over mysterium – klarer noen av oss fremdeles både å skrive og snakke. Den indignerte precolumbianer hadde kanskje ikke klart å følge med i samtalen – men på den annen side, han er jo død.

Moral: Lek med språket, bruk det aktivt og kreativt, bryt gjerne regler – men gjør det med eleganse. Våg ikke å sende meg enda en Inn kalling til Foreldre møte!!! Da slår jeg!!!!!!!