Av: Malin Tagge (13) og Edona Dreshaj (13)

Martin Jensen forklarte oss hvordan man kan måle et materials evne til å lede lys. Det kalles brytningsindeks, og kan demonstreres i form av en matematisk formel.

Han forklarte også at lysets hastighet er så rask at den kan gå sju ganger rundt jorda per sekund.

Av: Emilie Lauvli (12) og Amalie Trondsen (12)

Stine Malvik, masterstudent i klinisk ernæring ved Universitetet i Oslo

Hun jobber med mat og kosthold.

Hun kan jobbe på sykehus, gi kostholdsråd og utvikle nye produkter.

Hun valgte faget fordi hun er opptatt av å finne ut hvordan maten vi spiser påvirker helsen, og vil gjerne hjelpe mennesker med å bli sunnere.

Av: Marthe Schiørn (10)

Jeg intervjuet Heidi Åmdal. Hun forsker på bakterien streptokokker. Hun har forsket på bakterier i sju år.

Hun sier at det er en del farlige bakterier i kroppen, men flest snille bakterier.

Hvis hun skulle forske på noe annet enn bakterier ville hun forsket på kreft.

Hun vil anbefale jobben til andre, det er en drømmejobb, sier Heidi.

Av: Ninni (11), Elizabeth (11) og Maud (11)

Forsker: Silje Hogner

Silje er en biolog. Hun jobber med fugler, spesielt blåstrupe. Hun jobber ute om sommeren, og prøver å fange den og ta blodprøver av den.

Av: Najma Ali (13) og Thuy Nguyen (13)

Intervju med: Ingrid Nissen (49)

Hun driver med klima og miljø. Hun har lyst til å bidra med å hjelpe verden til å bli et bedre sted. Hun jobber til vanlig i Miljødirektoratet. Hun gjør dette for å hjelpe barn og ungdommer med å gi dem informasjon om miljøet. Hun lager selv også informasjon og tar med bilder og tekst.

AV: AMALIE (10) OG SELMA(10)

De som jobber med å redde babyer som holder på å få hjerneskader heter Tommy Wood og Mari Falck.

Mari jobber i universitetet i Oslo og med nevroprotektiv behandling. Man kan ikke prøve behandling direkte på en baby. Derfor starter de med rottebabyer/rotter, fordi det er så mange av dem. Hvis det funker på rotter, kan de prøve det på griser. Hvis det funker på griser, kan de prøve det på babyer. Hypotrermibehandling bruker de babyer hvis de holder på å få hjerneskade når de blir født. Da må de ligge i tre døgn med en kald drakt på 33 grader. Den kan holde i flere dager fordi en kontakt måler temperaturen til babyen.

Av Siren 11 Madeleine 11 Sara 11 og Anna 11

Vi har snakket med Lisa Burell. Hun ville bli forsker fordi hun syntes at det var morsomt å finne på et spørsmål og så finne svaret.

Hun er forsker i vitnesykologi. Det betyr at hun jobber med barn som er vitner og hvilke spørsmål de skal stille i retten.

Hun har forsket i 3 år  i EKUP (kognitiv utviklingspsykologi ). EKUP har eksistert siden 2006 og de forsker også på barn som ikke kan bo med foreldrene, barn og unge med vonde opplevelser og tanker, voksene som skal samtale med barn og unge og voksene som skal tilrettelegge for barn og unges læring og utvikling.

AV: ANDERS G.  KVÅLSGARD OG  JULIE (Begge 11 år)  

Intervju med Claudia Hak.

Jobb: Norsk institutt for luftforskning

Hvorfor? Spennende med luftkvalitet og miljø.

Er det dumt med forurensning? Norge er ikke de verste, men oljeindustrien forurenser en del.

Intervju med: Jan Olav  Langseth

Jobb: Forsvarets forskningsinstitutt

Viser hvordan man sender musikk med lys, og lyd gjennom lys. Vanlig lommelykt blinker i takt med musikken. Strøm fra alt. Lommelykt får strøm fra radioen, solcellepanel.

Av: Souheir Al Genobi

Navn: Anna Thorén

Tittel: forsker på astrocytter

Anna har alltid vært interessert i biologi og kroppen, som hvorfor vi blir syke. Hun har jobbet som forsker helt siden 1997. Sjefen hennes er Erlend Nagelhus.

Av: Amalie 9år, Nardos 10år, Michelle 10 år og Åsa  9 år

Vi har intervjuet Helene Lampe. Hun forsker på fuglesang –  sangen til svarthvit fuglesnapper.

Det er spennende å finne ut hvordan de synger. De synger for å tiltrekke seg damer.

Favorittdyr: Hun er glad i alle dyr.

Av: Astrid (9) ,Mia(9),Anna(9)Sunniva(9)

Hilde jobber i patentstyret.

Av: Kristian, 11år og Mathias, 11år

Hva jobber du med? Været.

Hvor jobber du? Meteorologisk insitutt.

Hvorfor jobber du med det? Det er et morsomt fag.

Hva vet du om det? Jeg vet mye, men ikke alt.

Hva heter du? Jeg heter John Smits.

 AV MIA 10, MADS 10,SELMA 9 OG HEMAN 9 ÅR

HAR INTERVJUET HANNE FINSTAD!

Hun jobber som fabrikksjef på Forskerfabrikken og lærer andre barn om forskning.

Hun begynte å forske da hun var 20 år, fordi hun syntes at det var spennende.

Hun begynte først å studere ernæring. Da fant hun ut at de som har kreft burde spise mer omga-3.

Moren er død, men hun het Ingrid Johanne og faren heter Kjell.

Hvis du drikker mye tran dør flere kreftceller, sier Finstad.

Nå jobber hun med forskerkurs for barn.

Av: Helena Gatland (15) og Laksiha Rajaratnam (15)

Nå har jeg og min venn intervjuet en som er på vei til å bli en forsker. Det har vært et spennende intervju der hvor vi har lært masse om hva han har jobbet med og hvor. Han heter Damir Helez og jobber som vitenskapelig assistent på UIO Kjemisk institutt. Ved å høre dette kan man lett tenke at han har en stor interesse for kjemi. Han nevnte også at hans favorittfag var realfag. Da vi spurte ham om hva hans store utfordringer var, svarte han at det å finne noe nytt å vise barna var litt vanskelig, samtidig som det var gøy. Ikke minst kunne det være litt vanskelig å finne på noe som ikke var altfor komplisert for barna. Det beste med jobben var at man kunne lære masse, og nytt ved å arbeide som vitenskapelig assistent. Dessuten sier Helez at han har lyst å gå ut i industri verden og prøve det ut. Til slutt nevner han at han har jobbet i tre år som dette. Det var et fint møte med denne personen som fortalte oss om sin jobb. Takk for at dere leste, det var alt.

Jeg er for tiden oftest oppdragsforsker. La oss se det i øynene: jeg er lavest på rangstigen av forskere, fordi jeg er «ufri». Men ikke kjøpt og betalt, å nei…

Som oppdragsforsker ansettes man stort sett av en kunde for å si noe om Tingenes Tilstand. For å beskrive Tingenes Tilstand benyttes Korrekte Metoder fra en bok, gjerne merket med Norsk Standard og et langt nummer. Og så skriver man det man finner ut om Tingenes Tilstand i en rapport. Dette er kort fortalt anvendt forskning.

Håpet om å få utføre noe utenfor en standard eller veileder, førte nylig til at noen gamle tanker kom til overflaten.

Som konsulent og oppdragsforsker uttaler jeg meg så klart kun positivt om mine oppdragsgivere, som faktisk gir meg muligheten til å ha et oppvarmet hjem og en meningsfylt fritid. Det er likevel et systemproblem jeg vil omtale, men det er ingen onde eller gode i denne fortellingen: Jeg velger å skrive om dette i form av et bilde vi kan kjenne oss igjen i: «Hvordan sette en diagnose på en syk person». Vi kan fra start være enige om at verken legen eller pasienten i et sykdomstilfelle er onde.

Tingens Trøblete Tilstand

Det sier seg selv at skal du undersøke om noen har meslinger er det ikke lurt å se på dem gjennom et mørkt nøkkelhull, og skal du finne ut om noen har hull i en tann er det lurt å be dem åpne munnen.  I dette tilfellet ser hvem som helst at metoden for undersøkelse er avgjørende. Det er så å si alltid avgjørende å undersøke med Korrekte Metoder, for å kunne si noe om Tingenes Tilstand.  Men også Tingenes Tilstand kan være vanskelig å avgjøre, selv om man bruker Korrekte Metoder. Hva gjør man hvis den Korrekte Metoden ikke er god nok? Jo, man må finne opp en Enda Bedre Metode.  Dette er, kort fortalt, forskning.

Forskning gir viktige fremskritt på felt vi alle synes er viktige, som f.eks medisin..

Skumle, Skjulte og Sjeldne Symptomer

Tilbake til pasienten: Hvis man hypotetisk sett undersøker en pasient man tror vil er smittet av en ny og ukjent sykdom, så vil man jo aller helst ha de rette instrumentene og metodene til se når sykdommen oppstår, og vite hvor man skal begynne å undersøke.  De fleste ville foretrekke å ha en lærebok som sa hvilke metoder man skulle bruke, og som faktisk ville kunne oppfange endringene når pasienten begynte å bli syk. Dette kunne avgjøre om man rakk å behandle pasienten før han døde. Skal man undersøke om noen er syk, eller behandle dem, så vil man også gjerne vite hvordan sykdommen arter seg.

Når ingen vet hvor man skal begynne å lete, blir det nødvendigvis en del fomling i mørket. Men når man da endelig finner lampen, så var det vel verdt å ha fomlet litt rundt i mørket, var det ikke? Hadde man sittet stille hadde ikke lampen dukket opp av den grunn, hadde den vel?

Eller, for å bringe dette ut på havet, der jeg ofte holder til: Det er så mye vann! Hvor skal man begynne å lete etter de betydelige endringene, hvor vil man først se om det begynner å gå galt med økosystemet?  Hva skjuler seg under overflaten?

Det er lett å være etterpåklok

Hvem ønsker egentlig å betale for å undersøke HELE pasienten HELE tiden, for å være sikker på å oppdage den første endringen? Sykdommen kommer nokså sikkert bare til å vise seg ett sted først? I ettertid, etter at sykdommen har oppstått kan jo alle se at man skulle ha lett etter det rette symptomet fra start, og ikke kastet bort tid og penger med å undersøke hele pasienten hele tiden….men det vet man altså ikke før man har prøvd.

Ingen Norsk Standard kan utarbeides uten at man vet litt om både sykdommen og den Korrekte Metoden for å påvise den. Raskt og effektivt. «Undøvendig « søking i blinde er altså noen ganger nødvendig.

For å si som Thomas A. Edison: I have not failed! I have found a thousand things that don’t work!

Deilig uvitenhet

Et annet interessant fenomen er et uuttalt og kanskje ubevisst ønske om uvisshet: Hvem vil egentlig kjøpe de beste instrumentene/metodene når alle blir lei seg dersom man finner ut at pasienten er virkelig syk? Er det ikke bedre å erklære pasienten for frisk etter undersøkelse i et mørkt rom, eller gjennom et nøkkelhull, enn å investere i en dyr lampe og risikere en ubehagelig sannhet?  Vil vi egentlig vite hva som er under overflaten?

I lys av det som inspirerte meg til disse tankene: Jeg setter min tiltro til at NFR skal betale for den nye «lampen» min, og knuger på lottokupongen som ble sendt inn til NFR 3. september.

Håper det blir litt blogging fra meg fremover. Om Tingens Tilstand, både over og under overflaten, og om undersøkelser ved hjelp av nye, spennende og ikke bare Korrekte Metoder.

Ig Nobel-prisen, en parodi på Nobelprisene, går til forskere som har “gjort noe som først får folk til å le, men deretter får dem til å tenke”

Prisene deles ut innenfor fagfeltene fysikk, kjemi, medisin, litteratur, fredsforskning, helse, ingeniørfag, kunst, arktisk forskning og økonomi.

I år gikk prisen for arktisk forskning til de norske forskerne Eigil Reimers og Sindre Eftestøl for en studie de har gjort på reinsdyr.

Begge forskerne var til stede på prisutdelingen ved Harvard University i går. Reimers opplevde prisen som både hyggelig og ærerik, og håper det kan gi litt ekstra oppmerksomhet, skriver NRK.no.

Les mer om prosjektet her. 

Først i 1995

Det er ikke første gang nordmenn har rasket med seg en Ig Nobel-pris. Den første seieren gikk til Martha Kold Bakkevig fra SINTEF for sin oppdagelse: Man blir kald av å gå rundt i vått undertøy.

Senere har prisen gått til flere andre, heldige nordmenn.

Jesus i brødskiva

Blant de andre prisvinnerne ved årets tildeling, var forskere fra Kina og Canada, som undersøkte hvorfor noen av oss mener å gjenkjenne ansiktet til Jesus på skiver med ristet brød.

Ellers fikk forskere fra Tsjekkia prisen for sin undersøkelse om  det er farlig for et menneske å eie en katt.

Referanse:

Lenke til Ig Nobels nettsider

Eigil Reimers and Sindre Eftestøl. Response Behaviors of Svalbard Reindeer towards Humans and Humans Disguised as Polar Bears on Edgeøya,”, Arctic, Antarctic, and Alpine Research, vol. 44, no. 4, 2012, pp. 483-9. Se sammendrag

Vi er Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo.

Her blogger vi fra Abels tårn og andre spennende aktiviteter som skjer på Realfagsbiblioteket; vitenskapelige debatter, foredrag, utstillinger og studentaktiviteter.

Realfagsbiblioteket bidrar aktivt i forskningsformidling og faglige arrangementer som bidrar til å belyse realfagenes betydning for samfunnet. Blant annet sendes det populærvitenskapelige radioprogrammet Abels tårn direkte fra Vilhelm Bjerknes’ hus hver fredag, og da serverer vi vafler til vitenskapen.

Vår hovedoppgave er å støtte forskning og undervisning ved UiO ved å gjøre forskningslitteratur tilgjengelig, men vi er åpne for alle interesserte. Vi er rundt 30 ansatte fordelt på bibliotekarer, realister og studentbetjenter.

Realfagsbiblioteket har hovedkvarter midt på Blindern i Vilhelm Bjerknes’ hus. Der kan man låne bøker, lese og studere, men også drikke nydelig kaffe i kaffebaren, inspireres av Hr. Jespersens boktips og lese realfagsvitenskapelige tidsskrifter i gode lenestoler. Vi har også flotte lokaler i Naturhistorisk museum på Tøyen og i Ole-Johan Dahls hus (Informatikkbygget) i Gaustadbekkdalen.

Du finner oss på:
http://www.ub.uio.no/realfagsbiblioteket/ 

Facebook:
UiO : Realfagsbiblioteket
UiO : Realfagsbiblioteket. Informatikk
UiO : Realfagsbiblioteket. Naturhistorisk museum

Twitter:
@Realfagsbibl
@informatikkbibl

Vi som blogger er:

Heidi Sjursen Konestabo,
Førstebibliotekar, PhD i biologi

Jeg er utdannet jordbunnsbiolog, og forsker på effekter av klimaendringer på jordbunnssystemer i Arktis. Mine favorittdyr er midd og spretthaler! På Realfagsbiblioteket har jeg blant annet ansvar for klassifisering og emneord, noe som passer bra sammen med min interesse for å sette verden i system.
http://www.ub.uio.no/bio/

Jessica Lönn-Stensrud
Førstebibliotekar, PhD i mikrobiologi

Som førstebibliotekar ved Realfagsbiblioteket driver jeg hovedsakelig med forskningsstøtte, undervisning og formidling. Min forskningsinteresse er medisinsk relevante biofilmer og hvordan forhindre at biofilm dannes på implantat og andre overflater. Dette er noe jeg ser på sammen med Biofilm- og signaleringsgruppen og Avdeling for Biomaterialet ved Odontologisk fakultet, UiO.
Når jeg ikke formidler, underviser eller forsker holder jeg på med et av mine mange strikkeprosjekt eller så står jeg alpint med eller uten mine fartsglade barn.

http://www.odont.uio.no/iob/english/about/organization/units/biofilm/
http://www.odont.uio.no/iko/english/about/organization/units/biomaterials/
http://biofilmforskning.wordpress.com/
Twitter: @BioJessLS

Torgunn Karoline Moe
Førstebibliotekar, PhD i matematikk

Jeg er en entusiastisk matematiker og syngende småbarnsmor med toppturtrang, silkekjoleglede og grønne visjoner. Lider ofte av sukkersjokk og koffeinoverdose. Mitt fagfelt er algebraisk geometri, og der kombineres det beste fra to verdener: polynomer og algebra linkes til geometriske objekter. For eksempel kan en algebraisk kurve representeres ved punkter som oppfyller en polynomlikning. Min forskning går ut på å telle antall spesielle punkter, såkalte cusper, på ulike algebraiske kurver på abstrakte algebraiske flater, og 4 ser foreløpig ut til å være det magiske tallet. Les mer på:
http://www.mn.uio.no/math/forskning/phd-prosjekter/torgunnk.html
http://www.mn.uio.no/math/
http://folk.uio.no/torgunnk/
http://www.ub.uio.no/fag/informatikk-matematikk/matematikk/
Twitter: @GeometriDama

Live Håndlykken Kvale
Bibliotekar, MLIS

Min hovedoppgave er kommunikasjon og synliggjøring av Realfagsbiblioteket og de samlingene som vi har her. Samtidig jobber jeg med elektroniske resurser både gjennom arbeid med databaser og Universitetets åpne arkiv DUO. Jeg har også koordinatoransvar for studentvaktene som holder Realfagsbiblioteket åpent både sent og tidlig 7 dager i uka. Min masteroppgave omhandler lagring, tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata og dette er et tema jeg gjerne diskuterer i tide og utide.
Mye av fritiden min brukes i Egebergløkken parsellhage der jeg iherdig forsøker å holde orden på en jordlapp.
http://www.ub.uio.no/om/organisasjon/ureal/ureal/samlinger/index.html
https://www.duo.uio.no/

Tone Gadmar
Førstebibliotekar, Dr.Scient. i kjemi

Kjemiens verden handler om “byggeklossene” i verden rundt oss. Alt er sammensatt av stoff; ulike kjemiske forbindelser med forskjellige egenskaper. Stoff er noe og det gjør noe. Og det er forståelse av denne “væren” og “gjøren” som er kjemikerens oppgave. I kjemiens verden folder det seg ut en spennende vifte mot mange andre realfagsdisipliner. Kjemien strekker seg fra materialvitenskap over livsvitenskap og medisin, til naturmiljøet rundt oss – og videre helt ut i verdensrommet. På Realfagsbiblioteket er det min oppgave å se verden med kjemikerens briller på og passe på at dette perspektivet er godt dekket i våre ressurser. Min egen bakgrunn kommer fra miljøkjemi, der jeg har hatt gleden av å jobbe i et spennende tverrfaglig miljø.
http://www.ub.uio.no/fag/naturvitenskap-teknologi/kjemi/

Han fikk lite utdanning i barndommen på grunn av uttalt stamming og var ikke velkommen i den offentlige skolen. 20 år gammel reiste han til København og tok kirurgisk håndverksutdanning. 31 år gammel ble han innskrevet som akademisk borger og ble ansatt som adjunkt ved Det medisinske fakultet i København. Etter tre år meldte han seg opp til medisinsk eksamen, men ble fritatt siden han var ansatt ved fakultetet.

Du har sikkert skjønt at dette er en historie fra en annen tid, og personen var Michael Skjelderup (1769-1852). I 1814 ble han utnevnt til den første professoren i medisin i Norge. For å komme seg tilbake til hjemlandet måtte han kjøpe seg en båt og hyre mannskap, og om ikke det var nok ble de beskutt av en svensk fregatt på sjøreisen over Skagerrak. Den 18. august var han på plass ved Universitetet i Oslo og Norge hadde etablert et medisinstudium.

Forrige torsdag var jeg i Oslo og feiret at Det medisinske fakultet er 200 år. Det ble en storslått feiring med konsert i Aulaen og mottakelse i Rådhuset. De medisinske dekanene fra de tre andre fakultetene var til stede, og jeg er helt sikker på at de er enige i at vi er stolt over den rollen fakultetet har spilt gjennom historien og imponert over virksomheten i dag.

I Apollon, som er Universitetet i Oslos forskningsmagasin, kan du lese mange spennende historier om dagens medisinske virkelighet som at «Antibiotika kan ødelegge den moderne medisinen», om «Hjernens glemte celler» og at «Mødredødeligheten halvert i Gambia».

Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo hadde i 2013 2207 registrerte studenter, 1349 kandidater på ph.d.-programmet, 645 vitenskapelige årsverk og 1775 vitenskapelige publikasjoner.

I løpet av feiringen møtte jeg mange gode kollegaer fra Oslo. I slike sammenhenger spør jeg om ulike utfordringer, og det var påfallende mange som syntes at det ikke er en optimal samhandling mellom universitet og helseforetak. En kvinnelig basalforsker og lege fortalte at hun var i ferd med å gi opp forskningen fordi hun som universitetsansatt ikke opplevde at den forskningen hun gjør kan støttes i helseforetakssystemet. En mannlig klinisk forsker fortalte hvordan han måtte turnere forskningsmidler mellom to systemer med ulike rammebetingelser og belønningssystemer.

På den andre siden er det også mye som fungerer svært godt i samhandlingen mellom Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst med de enkelte lokale helseforetakene. Fakultetet har felles forskningsutvalg og utdanningsutvalg med Oslo universitetssykehus. De har også delvis felles ledere og kjernefasiliteter.

Hovedinntrykket er at Det medisinske fakultet i Oslo er inne i en god periode med stor suksess på mange områder. Ikke minst har de styrket den internasjonale profilen og lykkes stadig bedre i EU-systemet. Som representant for Norge yngste medisinske fakultet er det godt å kunne ha en «storebror» i Oslo som kan inspirere til å bli enda bedre. Jeg er jo vanligvis flink til å vise til de gode resultatene fra NTNU, men det betyr ikke at jeg ikke beundrer mye av det som skjer i Oslo. Jeg likte også slagordet for jubileet: «Vi har tenkt på fremtiden i 200 år».

Det finnes mye spennende i historien til fakultetet i Oslo. I dag er vi vant til at det er svært vanskelig å bli medisinstudent, men det er egentlig av «ny» dato. Ifølge en artikkel i Apollon var det slik at «faktisk helt fram til andre verdenskrig var medisinstudentene blant de minst begavede, målt i artiumskarakterer». I 1940 ble det bestemt at medisinstudiet skulle være et lukket studium.

Michael Skjelderup satte store spor etter seg i norsk medisin. I motsetning til i København etablerte han et felles medisinstudium og skilte ikke mellom en kirurgisk håndverksutdanning og en medisinsk utdanning. Han utviklet en egen anatomisk samling og bidro til at de nye universitetsbygningene på Karl Johan, som ble åpnet samme år som han døde, hadde et Theatrum Anatomicum med et auditorium med plass til 70 og en disseksjonssal. Han var også med på å stifte Lægeforeningen i Christiania (senere Det norske medicinske Selskab) i 1833.

Det var også kjekt å oppdage at jeg har en ting til felles med Skjelderup i tillegg til å være professor i medisin. I 1818 ble han medlem i Det Kongelige Videnskabers Selskab i Trondheim.

Jeg vil til slutt igjen gratulere Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo med 200 års-jubileet.

Et forskningsprosjekt ved Universitetet i Agder (UiA) tyder på at når lærerne kan mer om forskning innen matematikk, er det større sannsynlighet for at elevene blir bedre i matte.

”En gjeter er 27 år gammel. Han har 25 sauer og 10 geiter. Hvor gammel er han?”

En elev i 5. klasse svarer at gjeteren er 62 år gammel.

– Svaret kan virke ulogisk, og det er vanskelig å forstå hvordan eleven tenker. Men dette er et svært interessant eksempel i hvordan elever resonnerer når de løser en tekstoppgave i matematikk, sier Claire Vaugelade Berg.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for matematiske fag ved Universitetet i Agder (UiA). Hun bruker dette eksempelet ofte når hun underviser lærerstudenter i matematikkdidaktikk. 

Forskningsprosjektet ved UiA har blitt til et kurs for lærerstudenter. Her skal lærerstudenten selv forske. Det skal gjøre dem mer bevisste på hvordan elever tenker når de jobber med matematikkoppgaver. 

Elevene forutsetter mange ting

Hvordan kan eleven komme fram til dette svaret?

Forskning ved UiA viser at elevene for det første antar at når de får en oppgave fra læreren er den meningsfull. 

De forutsetter dessuten at det finnes bare ett korrekt svar. Og at dette må være nøyaktig og numerisk. De tror også at alle tall som er oppgitt må brukes, og at det endelige svaret skal gis ved et helt tall. Elevene antar også at oppgaven inneholder alt av nødvendig informasjon. Ingenting mangler og ingenting er overflødig, forteller Vaugelade Berg.

Meningen med testen blir underordnet. Elevene ser kun etter tallene, 27, 25 og 10. For det er jo tall som er vesentlig i matematikk, sett fra deres perspektiv. Dermed blir altså svaret 62.

– Når du vet hvorfor elevene tenker slik når de arbeider med tekstoppgaver, blir ikke svaret de gir ulogisk og uforståelig. Det blir fullt ut forståelig. Da blir det lettere for lærere å forstå hva som skjer når vi møter den type svar, sier Vaugelade Berg.

Kurs i forskningsprosessen

I kurset får studentene innsikt i hva som skjer innen forskningen på matematikkdidaktikk i dag. Og hvilke typiske problemer elever sliter med. Et av dem er nettopp tekstoppgaver. Tidligere forskning viser at elever ofte har problemer med disse. 

I løpet av en tre ukers lang praksisperiode underviser studentene elever i skolen, samtidig som de selv skal være forskere. De skal intervjue lærere og elever om matematikkutfordringer. Etter kurset skrive de en liten forskningsrapport hvor de presenterer funnene sine.

Skal følge lærere over flere år

Vaugelade Berg sier at lærerstudenteropplever kurset som krevende. De synes det er vanskelig å både være lærer og forsker. Men hun ser gode resultater. Flere  studenter melder tilbake at de har fått øynene opp for forskning og dens betydning.

Nå gjør hun en langsiktig studie av mattelærere fra UiA som går ut i skolen etter å ha gjennomført kurset. Målet er å se om de vil fortsette sin forskningsbaserte tilnærming når de kommer ut i praksis. 

– Jeg håper at lærerne skal få et forhold til forskning. Og jeg håper de vil reflektere over hva de gjør, hvilke valg de tar og hvorfor de tar disse valgene, sier matematikkforskeren.  

Rom for å stille spørsmål

I dag er det ikke mange lærerstudenter som kjenner til hvilke metoder som brukes i forskning. Som en sentral del av kurset introduseres begrepet ”inquiry”, som kan oversettes med ”undersøkende” i matematikkforskningen.

– Når en lærer underviser i matematikk skal det være rom for å stille spørsmål, utforske og finne flere alternative løsninger. Både elever og lærere må forstå at det finnes flere måter å løse et matematisk problem på, sier Vaugelade Berg.

Bedre lærerutdanning

Dette prosjektet skal nå utvides til også å gjelde fagene norsk og pedagogikk.

– Vi har tenkt å utvikle denne tenkningen, altså det å stille utfordrende spørsmål og se etter alternative svar, til hele lærerutdanningen. Målet er å ytterligere styrke lærerutdanningen ved Universitetet i Agder.

Søndag 21. september klokka 15:37 norsk tid skal en ny amerikansk romsonde etter planen inn i bane rundt Mars. Tre dager seinere følger en indisk romsonde etter.

De to sondene er som Goliat og David. Men i motsetning til disse to bibelske figurene, skal de ikke kjempe mot hverandre. Snarere skal de undersøke det samme, nemlig atmosfæren til den røde planeten.

Atmosfæren kan trolig gi svar på flere gåter: Hvorfor og hvordan mistet Mars mesteparten av atmosfæren sin? Hvor ble vannet av, som en gang rant i det som trolig er uttørkede elveleier? Og hvor kommer metangassen i atmosfæren fra, gassen som på jorda blant annet dannes av bakterier?

Demonstrasjonsferd

Goliat i sondeparet er den amerikanske Mars Atmosphere and Volatile Evolution (MAVEN). Med sine drøyt 65 kilo nyttelast fordelt på seks instrumenter er den bedre utstyrt enn de 15 instrumentkilo som indiske Mars Orbiter Mission (MOM) har i magen.

Så er da ikke MOM først og fremst en vitenskapelig ekspedisjon, men en demonstrasjon av at India også kan få det til. Går alt bra, blir India den fjerde nasjonen som har sendt et romskip til Mars.

Solvinden stjal atmosfæren

Forskerne tror at hadde flytende vann og en tettere atmosfære for rundt fire milliarder år siden, da de første primitive livsformene oppsto på jorda. Så hva skjedde med Mars, siden planeten i dag er en nesten lufttom ørken?

En viktig forskjell mellom Mars og jorda er at Mars ikke har noe sammenhengende, stort magnetfelt. Riktignok er det mindre magnetfelt i deler av planetskorpen, men ikke nok til å danne det beskyttende magnetskjoldet som jorda har mot solvinden.

Solvinden er en het strøm av elektrisk ladede gasser, som føres rundt jorda og ned ved polene, der de danner nordlys. På Mars har solvinden i milliarder av år blåst uhindret rett inn mot atmosfæren.

Instrumentene på MAVEN skal se nærmere på hva som skjer når solvinden treffer de øvre luftlagene rundt Mars. Kollisjonene mellom gassmolekylene slår løs elektroner, slik at også atmosfæren blir elektrisk ladet. Dermed oppstår lokale elektriske og magnetiske felt som drar atmosfæren ut og vekk fra Mars.

Hvor vannet ble av

Den indiske MOM har med seg et instrument som kan bidra til å løse gåten med hvor vannet har blitt av. Dette instrumentet skal måle blandingsforholdet mellom en lettere og en tyngre variant av hydrogen i atmosfæren.

Vann inneholder hydrogen, men den lettere varianten unnslipper lettere fra atmosfæren enn den tyngre. Hvis MOM finner en forholdsvis stor andel av det tyngre hydrogenet, kan det derfor bety at mye vann i form av damp har forsvunnet ut sammen med resten av atmosfæren.

Metangåten

Både MAVEN og MOM har instrumenter som skal måle metan i atmosfæren til Mars. Noen forskere mener at det ikke er metan der i det hele tatt. Andre målinger har vist at mengden av metan varierer både med tid og sted. Ifølge disse målingene er variasjonene så store at metanet trolig brytes ned og nydannes i stort tempo.

Flere teorier er lansert for en slik nydanning. Kanskje slippes det løs fra en form for metansørpe, kalt klatrater. Kanskje dannes det dannes det i kjemiske reaksjoner i den røde sanden, kanskje sammen med rester av vann. Eller kanskje dannes de, som på jorda, av mikroorganismer.

Denne siste og mest fantasieggende muligheten er likvel svært lite sannsynlig, ifølge målinger fra bakken gjort av marskjøretøyet Curiosity.  Den målte svært små mengder metan.

MAVEN vil gå i en mye lavere bane enn MOM, og med en annen vinkel til ekvator. Det er derfor ingen fare for at de to romsondene skal kollidere eller på andre måter ødelegge for hverandre.

Lenker:

MAVEN Solar Wind Ion Analyzer Will Look at Key Player in Mars Atmosphere Loss, grundig populærvitenskapelig artikkel på NASAs nettsider

NASAs nettside med nyhetsoppdateringer om MAVEN

Indian Mars craft prepares for orbit, artikkel på nettsidene til tidsskriftet Nature,17.9.2014

Mars Obiter Mission, nettside fra den indiske romfartsorganisasjonen ISRO

I fjor var oljeinvesteringene rekordhøye, og årene forut var også preget av kraftig vekst.

Bare i løpet av perioden 2007 til 2013 fikk Norge mellom 30 000 og 35 000 nye ansatte i den spesialiserte leverandørindustrien til petroleumsvirksomhet. Dette var en økning på rundt 35 prosent.

I samme periode økte sysselsettingen med rundt 5000 i oljeselskapene.

Ved inngangen til 2013 var dermed rundt 153 000 personer engasjert i aktiviteter knyttet til markedet for utvinning av olje og gass.

– Dette var en høy vekstrate, og mange regioner opplevde en positiv vekst i antall arbeidsplasser i petroleumsrelatert virksomhet, sier Eirik Vatne, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.

Men nå venter en nedgang i oljeinvesteringene. Allerede i september varslet blant annet oljeserviceselskapet Bilfinger Industrier at de kommer til å si opp 592 ansatte i løpet av året. Bergen og Stavanger blir hardest rammet.

Farlig

Stavanger–Sandnes-regionen har lenge vært et dominerende område for næringsaktivitet rundt olje- og gassutvinning til havs.

– Regionen har vokst hurtig og har klart å få frem mange nyskapende foretak som har bistått oljeselskapene med kompetanse, kapasitet og produkter på svært mange felt.

Likevel, mener Vatne, ligger det en risiko nettopp her.

– Regionen er samtidig i ferd med å få en næringsstruktur som er farlig avhengig av utviklingen i én næring. Arbeids- og boligmarked makter ikke å ta unna for etterspørselspresset som ble skapt av økt aktivitet.

En av flere forklaringer bak Bergens-regionens ekspansjon i den foregående vekstperioden, er etterspørselspresset i Stavanger–Sandnes-regionen, og en påfølgende utflytting av arbeidsplasser derifra, mener Vatne.

Dette var noe professoren jobbet med da han skrev rapporten Den spesialiserte leverandørindustrien til petroleumsvirksomhet. Omfang og geografisk utbredelse i Norge, som ble overlevert til Olje- og energidepartementet våren 2013.

I dag, presiserer Eirik Vatne, ser bildet helt annerledes ut.

Større aktivitet i nord

Stavanger–Sandnes-regionen er fortsatt det ubestridte sentrum for olje og gassnæringen i Norge, men har over tid mistet sin absolutt dominerende posisjon, til tross for mange nye arbeidsplasser også her.

– Dette henger sammen med forskyvningene av aktivitetene nordover og at driftsnære funksjoner både i oljeselskap og i leverandørindustrien dermed ekspanderer i disse regionene, sier Vatne.

Andre regioner har også vokst gjennom eksport av utstyr og tjenester.

Nedgang i investeringer

Den hurtige veksten næringen har vært gjennom de siste årene, har ført med seg større kompleksitet i prosjektene, større innslag av innovasjoner, men også en kraftig kostnadsøkning som nå truer oljeselskapenes lønnsomhet og krav til kapitalavkastning.

– Samtidig er forventingene til stadig økende olje- og gasspriser sterkt svekket, sier Vatne.

Derfor blir nå investeringer utsatt og det fremmes krav om standardisering og forenkling av vedlikehold og nybygg.

– Markedet ekspanderer ikke lenger. Tiden er inne for rasjonalisering, forenkling og kostnadskutt og dermed også til en viss nedjustering av aktivitetsnivået og i noen tilfeller nedbemanning.

Opp- og nedbygging vanlig

I utgangspunktet er ikke dette dramatisk, ifølge Vatne. I olje- og gassektoren er det vanlig med sykliske bevegelser i aktvitetsnivået.

– Dels skyldes dette investeringenes kopling til bygging av nye installasjoner som er prosjektbaserte og krever opp- og nedbygging av prosjektorganisasjoner.

Dessuten vil langsiktige svingninger i olje- og gasspriser være avgjørende for hvor og når oljeselskapene vil lete etter nye ressurser og hvilke ressurskilder som vil være lønnsomme å bygge ut.

Oppsigelser og nedbemanninger

Mer dramatisk er det i markedet for vedlikehold og ombygginger. Dette markedet er primært knyttet til produksjonsaktiviteten på norsk sokkel og har over tid vært under vedvarende vekst.

De store organisasjonene for vedlikehold og ombygginger er lokalisert i Stavanger–Sandnes- og Bergens-regionen, men med store innslag av offshoreansatte som kan være bosatt i andre regioner.

– Det er også her vi nå hører mest om oppsigelser og nedbemanninger, forteller forskeren.

Både investerings- og aktivitetsnivået er fortsatt høyt på norsk sokkel sett i forhold til for få år siden, og Vatne mener vi ikke står foran noen krise.

– En viss nedtrapping og stabilisering fra et svært høyt aktivitetsnivå, er sannsynligvis viktig for å få kontroll med en vedvarende kostnadsøkning som på sikt vil utkonkurrere norske foretak og føre til utstrakt utflytting av aktiviteter, sier Eirik Vatne.

Høyest mulig avkastning

Spesialisering og klyngedannelser preger næringen.

Selv om deler av Rogaland er i en utsatt posisjon, mener Vatne at regionale konsentrasjoner av spesialisert virksomhet er en forutsetning for at aktivitetene på norsk sokkel kan drives på en kostnadseffektiv måte, og for at nyskapende aktivitet kan gi muligheter i internasjonale markeder.

– En effektiv regional arbeidsdeling sørger også for at avkastningen av petroleumsformuen i havet blir høyest mulig for staten, og dermed gjør det mulig med investeringer i infrastruktur, barnehagedekning, helsetilbud og pensjonsforpliktelser landet rundt.

- Barnehagens kanon av regler og rim har godt av å bli utfordret, både av eldre stoff og av nyere, sier høyskolelektor Eivind Karlsson ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Han har gjennom nærlesning og bildeanalyse gått inn i Ylvis sin video The Fox og sammenlignet med Norsk billedbok for barn, som første gang kom ut i 1888 og som fortsatt er mye brukt i landets barnehager. 

Karlsson finner mange likhetstrekk mellom de to.

- I dette tilfellet er det stoff som kan gi et nytt blikk på hva tradisjon er og hva det kan være. Det er mange gode grunner til at barnehagen skal slippe mange ulike rever inn i barnehagen, sier han. 

Mange måter å skape liv

Karlsson påpeker at både den tradisjonsrike boka og revevideoen bruker mange forskjellige tegnsystemer for å skape engasjement, både skrift, bilde, musikk og dans.

– Når barnet spør den voksne hva reven sier, oppstår en situasjon der barn og voksne er likeverdige lesepartnere og sammen kan prøve ut lyder, samtidig som de synger, leser teksten, ser på bildene og beveger seg, sier han.

I videoen går Ylvisbrødrene inn i anonyme roller, akkurat som Elling Holst i Norsk billedbok. Men i begge tekstene finnes såkalte metakommentarer, for eksempel helt til slutt i The Fox, når Ylvis tar av seg maskene. 

- De viser med dette at de er skuepsillere og at de to står utenfor den fiktive verden de har bygd opp. Flere av Youtube-videoene som er lagd i etterkant viser folk som har tatt på seg egne masker og lagd egne versjoner av videoen. Slik fremmer Ylvis-videoen en lekende praksis. 

Grep fra barnelitteraturen

Som pedagog vil Karlsson absolutt anbefale å ta videoen i bruk i barnehagen.

- Mikkel Rev har fortjent en pause, kanskje The Fox skulle få en sjanse? Hvis man skal se én video i barnehagen, så passer denne godt.Samtidig må ikke pedagogene i barnehagen være redd for å formidle gamle tekster og leke lekene. Disse kan plutselig bli relevante på nye måter. Slik kan ulike kulturelle uttrykk berike hverandre. Denne koblingen tror jeg barnehagefolk kan gjøre på mange gode måter, hvis de bare er oppmerksomme på mulighetene, sier Karlsson. 

I The Fox er det dans, fest og selskap og barndomsopplevelser med bestefar. Ylvisbrødrene tar i bruk mange grep fra barnelitteraturen, påpeker barnehageforskeren.

– De bruker et enkelt språk og tekster sin egen video, noe vi kjenner igjen fra pekebøkenes tekster, sier Karlsson.

Gammelt for å forstå nytt

I Norsk billedbok for barn finnes både tekster om dyr og hva de ulike dyrene sier. Her er eksempler på leker med bevegelser og lesestunder med voksne som holder barnet på fanget og leser for det.

Boka har preget norske barns barndom og kommet i 16 opplag.

– Barn som vokser opp med tradisjonelle billedbøker og pekebøker, får redskaper for å forstå moderne uttrykk, sier Karlsson.

– I Norsk billedbok for barn er barnekulturelle tekster samlet på ett sted. Fra denne boka kommer for eksempel barnereglen Ride, ride ranke og andre regler om barn og dyr. Samme motiv finner vi i The Fox, sier han, og utdyper: 

- Også i The Fox sitter et barn på et fang og de to leker seg med dyrelyder sammen. Bestefarens kroppsspråk er aktivt og lekende, og de er omgitt av en revedans, akkurat som ride ranke-bevegelsene kan kalles en heste- eller ridedans. 

En helhet

Høgskolelektoren viser at dyrene er kjente, bevegelsene enkle og alt virker sammen til en helhet. The Fox er blitt en landeplage som er forberedt gjennom mottakernes barndomserfaringer.

– Derfor har også videoen inspirert mange til å lage sine egne varianter. Hvor mange skoleavslutninger har ikke inneholdt parodiske mimeversjoner av The Fox, hvor elevene har fremført sangen, og lærerne eller andre har vært reven? 

Å sitte på fanget med en bok er noe veldig mange har gjort som barn, og et hageselskap er noe universelt, samtidig er svært mange glade i dyr. Her har Ylvisbrødrene dynget på med det vi alle liker, ifølge Karlsson.

Møt forskeren på Forskningsdagene

Fredag 19. september og lørdag 20. september kan du møte Eivind Karlsson på stand på Forskningstorget på Universitetsplassen i Oslo. Blant annet arrangeres en aldri så liten reve-quiz. 

Åpningstider:
Fredag 19. september: 09.00–17.00
Lørdag 20. september: 10.00–17.00