Håkon Bolkan var i Sierra Leone senest i august i år. I sitt doktorgradsarbeid ser kirurgen på effekten av opplæringen i den ideelle organisasjonen CapaCare i Sierra Leone, spesielt utenfor de sentrale områdene.

Han sier at frykten for ebola holder pasientene vekk fra helsevesenet i landet. Dødstallene blant disse pasientene er nå større enn gruppen som faktisk dør av ebola. 

Også i CapaCare har antallet pasienter falt dramatisk.

Siden det første utbruddet i Guinea i desember 2013, har ebola hatt uforholdsmessig store konsekvenser for helsearbeidere i Vest-Afrika. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) har minst 240 helsearbeidere blitt smittet, og over halvparten av disse har mistet livet. 

Kollaps for helsetjenestene

I slutten av august rammet sykdommen også CapaCare, da Joseph Heindilo Ngegba, én av de 24 studentene i programmet, døde av viruset.

– Dødstallene blant helsearbeiderne er en alvorlig side av ebola-epidemien, sier Bolkan. Han er også leder for CapaCare – som han var med og startet i 2011. Målet er å lære opp lokale helsearbeidere til å utføre livreddende operasjoner.

– Det blir færre helsearbeidere, og helsetjenestene er i ferd med å kollapse, sier kirurgen.

Kort tid før han selv ble smittet, skrev Ngegba et innlegg på CapaCares blogg om belastningen med å risikere å bli syk selv:

“Ebola-epidemien har en negativ påvirkning på dagliglivet mitt, både med tanke på operasjonene jeg utfører og arbeidet ute i avdelingene, fordi jeg ikke vet om menneskene jeg jobber med er smittet eller ikke. Det medfører mye stress. Folk flest har en negativ holdning til utbruddet, fordi de fleste ikke tror at ebola eksisterer. De tror at helsearbeiderne dreper folket deres.”

Ti kiruger i hele landet

Sierra Leone har allerede et av verdens laveste antall leger per pasient. Ifølge WHO har Sierra Leone én lege per 45 000 mennesker. I USA er det tilsvarende tallet én lege per 410 mennesker, mens Norge har omlag én lege per 270 mennesker. I 2008 hadde Sierra Leone ti kirurger som skulle dekke behovet til landets seks millioner innbyggere. Det er 150 leger totalt i landet. 

Samuel Batty og Mohamed Kamara er helsearbeidere i Sierra Leone og på opplæring i CapaCare-programmet. De kom til Norge tidlig i september for å få videre opplæring her. Begge forteller at familiene deres ville at de skulle slutte å jobbe i helsevesenet, fordi risikoen for selv å bli smittet er så stor. Men de vil fortsette arbeidet.

– Helsearbeiderne må bidra i kampen mot ebola. Vi må være forsiktige for å unngå å bli smittet, men vi kjemper en viktig kamp mot sykdommen og ønsker å gjøre det vi kan, sier Batty.

Koster 600 millioner dollar

CapaCare har midlertidig  stoppet praksisperiodene for de som er på opplæring.

– På grunn av krisen har vi måttet finne nye løsninger og bruke mer nettbasert opplæring, sier han.

I en uttalelse torsdag 4. september kalte WHOs generaldirektør Margaret Chan ebola-utbruddet for “det største, mest komplekse og alvorlige vi noen gang har sett”.

Hun sa også at det vil kreve 6–9 måneder og en kostnad på 600 millioner dollar å få kontroll på epidemien.

Se en av de første traineene i CapaCare Emmanuel Tommy fortelle om ebola-arbeidet:

Forskere ved Høgskolen i Gjøvik bruker superdatamaskiner til å undersøke aluminiumslegeringer på nanonivå.

– Aluminium er populært, og man søker stadig nye måter å anvende det på, forteller stipendiat Per Harald Ninive.

Aluminium er lett og sterkt, men det kan bli enda bedre.

­– For eksempel ønsker vi å bruke mer av det i biler og strømkabler, fortsetter Ninive.

Forskningen hans har gjort at vi er et skritt nærmere slik bruk av aluminium.

Nanomodeller

Det er noen små partikler som kalles presipitater, som fører til at aluminium skifter egenskaper og blir sterkere når metallet varmes opp over en viss tid. Målet med undersøkelsene er å finne ut mer om presipitatene; hva det er ved dem som gjør aluminiumen sterkere.

Ninive forklarer at aluminiumen og presipitatene har ulik krystallstruktur. Da oppstår det såkalte tøyningsfelter rundt presipitatene. Indirekte herder dette aluminiumen, men disse tøyningsfeltene er ikke mulig å observere direkte i et mikroskop. 

Og det er nettopp det som har vært problemet tidligere. Man har studert aluminiumslegeringene i mikroskop, og gjort seg noen antagelser, men helt sikker på hva som faktisk skjer når aluminium herdes har man ikke vært.

Det er blant annet fordi stoffene magnesium, aluminium og silisium, som utgjør legeringen Ninive har undersøkt, befinner seg rett ved siden av hverandre i periodesystemet, og er spesielt vanskelige å se forskjell på i mikroskopet.

Tunge beregninger

Ninive benytter altså en annen innfallsvinkel: datamodellering. Da kan han skape modeller som vil forutsi hvordan presipitatene vekselvirker med aluminiumen rundt seg.

Beregningene tar fullstendig hensyn til de fysiske lovene. Tidligere har tilsvarende beregninger rett og slett krevd for mye regnekraft, og man har måttet utføre beregninger på enklere modeller. Når fysiske lover kan tas med i de tunge beregningene, blir stadig flere hull i tidligere teorier lukket.

– Vi kan nå gjøre beregninger på realistiske modeller av presipitatene, beregninger som kun er basert på fysiske lover. Da kan vi gjøre pålitelige beregninger som også kan brukes i annen forskning innen materialfysikk, forteller Ninive.

Han har benyttet superdatamaskinen Abel, som befinner seg ved Universitetet i Oslo. Den består i realiteten av en rekke veldig kraftige maskiner som kan jobbe parallelt. På den måten kan de utføre veldig krevende regneoppgaver.

– Størrelsesordenen på mine beregninger er på cirka 1000 timer, sier Ninive.

Det er tiden det ville tatt om en enkel beregning skulle utføres på en vanlig datamaskin.

Gull verdt

Legeringen Ninive har undersøkt er en av de mest vanlige i automotivindustrien: aluminium-magnesium-silisium (Al-Mg-Si). Han har sett på den presipitattypen som i størst grad antas å bidra til å øke hardheten til aluminium.

Disse partiklene måler 30 til 100 nanometer (nm) i lengde, med et tverrsnitt på 1 til 15 nm². Én nanometer tilsvarer en milliondels millimeter. Med andre ord ikke lett å få øye på, selv ikke i de mest avanserte mikroskopene som finnes.

Ved å lage datamodeller av presipitatene helt ned på nanonivå, for deretter å kjøre simuleringer på superdatamaskiner, kan Ninive forutsi hvordan presipitatene vil påvirke aluminiumen som omgir dem. Det kan være gull verdt for fremtidens aluminiumsindustri.

Med bedre kjennskap til den kjemiske sammensetningen av presipitatene har man mulighet til å forbedre egenskapene til denne legeringen enda mer.

Det kan man ved for eksempel å lage enda høyere konsentrasjoner av presipitatene. Høy konsentrasjon av presipitater betyr desto sterkere aluminium.

Det handler altså om å få full kontroll over blandingsforholdet – slik kan man skreddersy aluminiumen etter fremtidens industrielle behov.

Referanser:

Ninive m.fl: Detailed atomistic insight into the β″ phase in Al–Mg–Si alloys, Acta Materialia, Volume 69, May 2014, Pages 126–134, doi: 10.1016/j.actamat.2014.01.052.

Per Harald Ninive skal levere sin doktorgradsavhandling Towards a complete understanding of aluminium from atomistic modeling – A parameter-free study of hardening precipitates in Al alloys i høst.

600 sykepleiere over hele Norge blir i høst satt under daglig overvåkning.

De har sagt ja til å la forskerne følge med på søvnen deres.

Rundt 60 prosent av sykepleierne arbeider i turnus. Skiftarbeid kan forstyrre døgnrytmen og søvnen. Noen klager på helseplager, andre er fornøyd med den ekstra fritiden skiftarbeid gir.

 – Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsen? Det forsøker vi å finne svar på. Vi trenger å vite mer, sier Kristian Bernhard Nilsen.

Han er forsker og lege ved Oslo Universitetssykehus, og står bak prosjektet sammen forsker Dagfinn Matre ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Overvåkingen blir svært tett og skal foregå i flere uker. Sykepleierne har en måler på ankelen, rapporterer i en mobil dagbok og må jevnlig gi prøver av blod og spytt.

Måler helsa over langen

Det har ikke vært gjennomført en lignende studie tidligere – verken i Norge eller på verdensbasis.

- Feltstudien er enestående i sitt slag. Vi skal studere våre deltakere over flere uker. Det er faktisk ingen som noen gang har klart å lage en studie av skiftarbeidere som ser på variasjonen i helseplager over mer enn 2-3 dager, forklarer Nilsen.

- Dette har aldri blitt gjort før – i en slik størrelsesorden og med så tett oppfølging, sier Matre.

Det har heller ikke før vært gjennomført en slik studie med mobilteknologi.

Den mobilbaserte løsningen vil gjøre det enklere for folk å delta. Vi antar også at det gjør svarene mer pålitelige, sier Matre.

Kobler sammen opplysningene

Aktivitetsmåleren er på størrelse med et armbåndsur og er festet til ankelen, men kan tas av ved dusjing. Den registrerer bevegelse og måler fysisk aktivitet og søvn i de fire ukene deltakerne fører dagbok.

Aktivitetsmålere brukes mye i døgnrytmestudier for å kartlegge sovemønster og døgnrytmeforstyrrelser.

Blod- og spyttprøvene vil bli analysert i laboratoriet, der forskerne ser på ulike molekylære og hormonelle stressmarkører. De vil også se på funksjonen til ulike gener som er knyttet til reguleringen av døgnrytme, og hvordan de virker sammen med betennelser, endringer i stoffskifte og følsomhet for smerte.

Forskerne skal sammenholde resultatet fra de mobile dagbøkene, med aktivitetsmålingene fra ankelapparatet, i tillegg til laboratorieanalyser av blod og spytt.

Helsearbeidere bør ha god helse

Risikoen for å glemme å rapportere relevant helseinformasjon, eller feilkobling mellom helseplager og skift- og nattarbeid, blir langt mindre med denne typen studier enn ved tradisjonelle spørreundersøkelser.

Å følge sykepleierne så tett over tid gir forskerne mulighet til å finne ut om endringer i helseplagene, er direkte knyttet til variasjoner i arbeidstid.

Analysene vil gi forskerne innsikt i mekanismene bak helseplagene. Den kan brukes til å lage helsefremmende tiltak for skiftarbeidere.

Befolkningen blir eldre og eldre, og det er et stigende behov for sykepleiere. Det er derfor til nytte for både den enkelte sykepleier og for samfunnet at sykepleieres arbeidsmiljø bidrar til god helse, mener forskerne bak studien.

Det er mange mysterier rundt innbyggerne i fortidas by Teotihuacán i Mexico. Ingen vet hvem som grunnla denne store sivilisasjonen nord for dagens hovedstad Mexico by.

Den oppsto omtrent 150 år før vår tidsregning, og ble etter hvert en viktig stormakt i regionen.

Nå vet vi litt mer om drikkevanene i byen med de enorme pyramidene og de brede avenyene.

Gjæret agave

Forskere fra Storbritannia, USA og Mexico har analysert potteskår funnet i og rundt Teotihuacán. Skårene stammer fra perioden mellom år 200 og 500, da den gamle sivilisasjonen var på høyden.

Innholdet i 14 av de rundt 300 bitene av det som en gang har vært krukker, krus og kar viste seg å være pulque, en gjæret, alkoholholdig drikk laget av saften fra agaveplanten.

Pulque var også populær blant aztekerne, et folkeslag som styrte sitt imperium fra Mexico fram til spanjolene gjorde slutt på det på 1500-tallet.

Pulque blir fortsatt drukket i Mexico.

Den mer kjente meksikanske drikken tequila er også laget av en type agave.

Pulque er mildere enn tequila, med omtrent 4,5 prosent alkohol ligner den mer på øl. Den er tyktflytende, har et melkeaktig utseende, og smaker litt gjær.

Ny kjemisk analyse

Forskerne klarte å gjøre en kjemisk analyse av rester av innholdet i keramikkrukkene.

Det er ikke så lett, for i motsetning til matrester er de kjemiske komponentene i alkoholholdige drikker vannløselige og bevares ikke like godt gjennom århundrene.

Men de klarte å få tak på bakterien som sørger for gjæringsprosessen til pulque.

De identifiserte den etanolproduserende bakterien Zymomonas mobilis. Når pulque gjæres, gjør den jobben sammen med gjær.

I ruinene av Teotihuacán gir gamle veggmalerier av agave, drikking og bruk av typiske krukker hint om at folk drakk pulque.

Dette skal være første gang noen har klart å slå fast helt sikkert at denne eldgamle sivilisasjonen drakk pulque.

Forskerne mener metoden også kan brukes for å identifisere andre populære drikker fra fortida som er gjæret ved hjelp av bakterier, for eksempel palmevin, øl og sider.

Viktig næring

Alkoholen var neppe til bare fest og moro eller rituell bruk, men bidro også til variasjon i matveien hos tidlige kulturer, tror forskerne.

Kostholdet i Teotihuacán besto i stor grad av mais, som stiller sulten, men mangler viktige næringsstoffer.

Tidligere analyser tyder på at pulque inneholder næringsstoffer og kan hjelpe kroppen med å ta opp jern.

Den hardføre agaveplanten tåler dessuten frost og tørke, og kan ha vært en viktig næringskilde når andre matplanter sviktet.

Ukjent kultur

Pulque kan ha vært nyttig matauk i en by som det er anslått at hadde over 100 000 innbyggere på det meste.

Sivilisasjonen forsvant brått, rundt år 650. Hvorfor, vet ingen.

Stedet sto tomt fram til aztekerne tok det i bruk flere århundrer etter. De kalte det “gudenes sted”, på aztekernes språk Teotihuacán.

Referanse:

Correa−Ascencio, M., m.fl.: Pulque production from fermented agave sap as a dietary supplement in Prehispanic Mesoamerica. PNAS online early edition 15. September 2014.