Oslo kommune har vært stemplet som en digital sinke, men nå er selv kritikerne over seg av begeistring av den varslede satsingen.

Det sittende byrådet (Høyre, Venstre og Krf) har for en drøy time siden overlevert forslag til hovedstadens budsjett.

Forslaget viser en historisk satsing på digitalisering. Samlet er det avsatt hele 550 millioner kroner for å videreutvikle kommunens IKT-løsninger i perioden 2015-2018.

Her kan du lese budsjettforslaget (pdf) i sin helhet.

Det skal utvikles nye elektroniske tjenester fra Kemneren, Næringsetaten og Plan- og bygning til neste år. Sistnevntes byggesakarkiv skal digitaliseres frem mot 2017.

Videre er det foreslått en årlig sentral investeringspott virksomhetene kan søke på for å utvikle «enda flere elektroniske tjenester til innbyggere og næringsliv».

I tråd med statens planlagte digitale førstevalg, der innbyggere aktivt må be om papir dersom de foretrekker det, altså en motsatt tilnærming fra det som tidligere var tilfelle, så vil byrådet nå gjøre elektronisk dialog til den primære kanalen.

– Jeg pratet nylig med finansbyråd Eirik Lae Solberg, og ifølge ham er dette en betydelig økning. Nå ligger IKT-investeringene over selv det Stockholm har, og de har jo fått til veldig mye. Der har de masse selvbetjeningsløsninger og en effektiv forvaltning. Det er enkelt for innbyggerne og kommunen har klart å organisere seg smart, sier viseadministrerende direktør Heidi Arnesen Austlid i IKT-Norge til digi.no.

digi.no har foreløpig ikke fått tak i finansbyråden fra Høyre for en kommentar.

– Lurer innbyggerne til å hjelpe seg selv
Austlid har tidligere reagert kraftig på det hun kalte halvdigitalt tøv i Oslo kommune, men ser nå frem til at byrådet endelig kommer med en skikkelig IKT-satsing.

– Dette forutsetter at disse midlene i hovedsak blir brukt til å lage digitale selvbetjeningsløsninger for innbyggerne. Det vil på sikt gi store innsparingsmuligheter for kommunen. Dette er investeringsmidler de vil få igjen i den andre enden. Du lurer innbyggerne til å betjene seg selv, sier hun.

Ikke ulikt hvordan bankene har blitt mer effektive ved å få kundene til å betjene seg selv i nettbanken, istemmer byrådsmedlem Ivar Johansen fra SV.

– Dette er en god oppfølging av det jeg selv har foreslått tidligere så langt jeg kan se. Nivået på IKT-investeringene er svært stort i forhold til dagens nivå, sier SV-politikeren om budsjettforslaget.

Ifølge ham er det nå tverrpolitisk enighet om satsingen på IKT i hovedstaden. Kanskje er det noen mindre uenigheter, men hovedlinjene krangles det ikke om.

– Det er ingen tvil om at denne satsingen kommer til å bli vedtatt enstemmig, sier Ivar Johansen.

IKT-Norges visedirektør Heidi Arnesen Austlid mener de 550 millioner kronene er svaret på utfordringene Oslo kommune har hatt med manglende digitale tjenester, og følgelig noe som kan ta hovedstaden fra sinke-status til ledende på området.

– Ja, absolutt. Det er ambisiøst av finansbyråden å legge så mye penger på bordet, med det viser også at de tar dette alvorlig. Det betyr forhåpentligvis at det nå blir skikkelig bra å være innbygger i Oslo. Men å få gode digitale publikumstjenester forutsetter også at de gjøre en god jobb med systemene i bakkant. Det må være heldigitale tjenester hele veien, sier Austlid.

Tilbake i 2012 utbasunerte hun: – Oslo er digitalt sett helt horribelt.

Amazon har en «hemmelig» utviklingsfasilitet i Silicon Valley som har stått bak utviklingen av flere av deres maskinvareprodukter. Nå skal dette laboratoriet utvides betraktelig, skriver Reuters.

Såkalte Lab126 står blant annet bak Kindle-leserne, Fire-nettbrett og den nylige Fire-smarttelefonen. Den sistnevnte ble utviklet i fasilitetene over fire år.

Selv om Amazons smartmobil ikke ble noen suksess, vil Jeff Bezos likevel investere stort i Lab126, og skal øke bemanningen der med minst 27 prosent. Selskapet skal investere 55 millioner dollar i fasilitetene, og tallet på de ansatte skal nå minst 3757 personer innen år 2016.

Alt dette kommer frem fra dokumenter signert med staten California i sommer. Det har imidlertid vært uavklart hva de nye ressursene skal brukes til, men ifølge kildene til Reuters er det smarte hjem som er den nye «greia» til Amazon. De ønsker å komme konkurrentene som Apple og Google i forkjøpet.

Kildene sier at Amazon tester for tiden en Wi-Fi-kapabel enhet som kan plasseres i hjemmet, og som i beste Amazon-stil kan brukes til å bestille produkter med ett knappetrykk. Lab126 skal også være opptatt av kroppsnær teknologi.

Det påpekes at mye av dette er prototyper som ikke nødvendigvis vil komme til markedet, men poenget er uansett at Jeff Bezos er mer og mer opptatt av maskinvare, og er personlig involvert i utviklingen av produkter. Den store planen er at enhetene til Amazon skal være uunnværlige for deres 240 millioner kunder.

Smarte, tilkoblede hjem er noe Google og Apple allerede har uttrykt stor interesse for, og det ville vært oppsiktsvekkende, men kanskje ikke så overraskende, om Amazon også kom inn i bildet.

Google har fått patentert en teknologi som vil advare mobilbrukere om innkommende trafikk eller andre farer.

Det har tross alt de siste årene blitt et problem med personer som ser på smarttelefonen i offentlig rom og ikke følger med på hva som skjer rundt. Dette kan i verste fall føre til alvorlige konsekvenser.

Google søkte om patentet i mars i fjor, og har nå fått det innvilget.

Teknologien gjør det blant annet mulig å slå opp lokasjonen til brukeren, og deretter sjekke om det har vært ulykker eller andre faremomenter i nærheten i det siste. Dermed kan brukeren bli bedt om å følge bedre med. Ved å analysere ulykkesrapporter kan teknologien avgjøre hvor stor risiko det er for brukeren å bevege seg i det aktuelle området.

Smartmobilens mikrofon kan også brukes som en sensor som leser lyden til omgivelsene. Bilmotorer, bremselyder og lignende kan bli tolket av teknologien, og igjen kan brukeren advares. Lydene skal analyseres av løsningen, og endringer i frekvensen kan brukes til å avgjøre risikofaktor. Det skal for eksempel være mulig å måle hastigheten til det farlige objektet ved å analysere lydfrekvensen.

I patentsøknaden skriver Google at over tid har bruken av multimediainnhold økt, og klient-enhetene kan få tilgang til denne type innhold stort sett når som helst og hvor som helst. En bruker som bruker hodetelefoner kan få bli mindre oppmerksom på omgivelsene. De ønsker tydeligvis å gjøre noe med det.

Som med så mange andre patenter er det ingen garantier for at denne teknologien faktisk vil bygges inn i en fremtidig Android-versjon. Det er imidlertid lov å håpe, da det høres ut som en genuint nyttig funksjon.

digi.no kunne våren 2013 melde at BankID hadde startet arbeidet med å hive ut Java fra tjenesten. Siden har svært mange ventet på den nye Java-frie BankID 2.0.

Løsningen blir i dag lansert. Det er Postens digitale postkasse, Digipost, som får æren av å være først ute.

Dermed tok de også innersvingen på bankene, som jo eier BankID, som ennå ikke har rukket å legge om for å unngå kravet om at kundene må installere den uglesette Java-klienten.

«Problemfri»
Det er i samarbeid med Signicat, leverandør av elektronisk identitetshåndtering at Digipost nå tilbyr det de kaller en Java-problemfri brukeropplevelse, både på smarttelefoner, nettbrett og pc.

Løsningen er i produksjon og Digipost støtter nå BankID 2.0 for registrering av nye brukere og åpning av brev i den digitale postkassen. Digipost er en av bare to aktører som også får tilby digital postkasse til norske innbyggere etter å ha vunnet kontrakt med Staten.

– Java-fri BankID 2.0 er viktig for oss rett og slett fordi vi er tjent med at kundene våre igjen kan tilby en god brukeropplevelse til sine kunder. At løsningene faktisk blir brukt. Signicat har en abonnementmodell hvor mesteparten av inntektene kommer fra transaksjoner. Vi er helt avhengig av å ha løsninger som faktisk blir brukt, sier Arne Vidar Haug til digi.no.

Verdt å feire med bobler i glasset
Haug, som er leder for forretningsutvikling i Signicat, mener det er en merkedag.

– I dag er det verdt å riste i Champagnen. Dette blir bra for brukerstedene og ikke minst kundene deres. Det vil også merkes tydelig hos de mange supportsentrene. Særlig 1. linjesupport hos kundene har slitt (med den gamle BankID-løsningen, red.anm.). Mange av henvendelsene har jo dreid seg nettopp om Java, sier han.

Årsaken til at de, og ikke bankene, kom først på banen nå, mener han ligger i at de er en renskåret leverandør av identitetshåndtering. De driver ikke med noe annet, i motsetning til banknæringen med IT-avdelinger som må sjonglere mange andre oppgaver i tillegg.

– Vi har vært med på dette prosjektet som partnere av BankID siden starten, hele tiden med tett dialog rundt fremtidens løsninger, sier Haug.

Thomas Mathisen som er direktør for Digipost sier i en pressemelding at de er stolte over å være først ute, også foran bankene.

– Digiposts kunder skal møte digitale løsninger av topp klasse. Rask, effektiv og problemfri opprettelse og tilgang til sin egen postkasse på nett tas som en selvfølge. For at vi skal fremstå som attraktive, moderne og fremtidsrettet er det viktig at teknologien ikke skaper hindringer. Det var en utfordring med Java-basert BankID. Det var derfor naturlig for oss å være tidlig ute med å ta i bruk BankID 2.0 uten Java, sier Mathisen.

Snart også i bankene
I sommer ble det kjent at BankID 2.0 uten Java var blitt en tanke forsinket, men det ble da forespeilet lansering mot slutten av september, en måned senere en planlagt, for å kvalitetssikre den nye løsningen.

Ifølge NTB den gangen vil det fortsatt kunne gå en periode før bank-kunder får prøve nye BankID. DNB signaliserte at de vil bruke ytterligere to-tre måneder før lansering. Danske Bank har sagt at deres kunder får løsningen i fjerde kvartal, mens både Nordea og Sparebank1 har signalisert en gang i oktober som lanseringstidspunkt.

Digipost kom først i mål som tilbyder av BankID 2.0, den etterlengtede oppgraderingen av identitetsløsningen uten krav til Java-klient.

Senere i høst kommer bankene etter. Dermed blir det mulig for alle å logge inn i nettbanken uten spesiell krav til programvare.

Men BankID blir ikke bare brukt til innlogging. Det er flere som i dag jubler over løsningens nye beskaffenhet.

Dette er en merkedag også for programvarehuset Maestro med 25 ansatte på Skøyen i Oslo. De leverer systemer for årsoppgjør til et par tusen norske kunder som jobber innen økonomi.

Fra i dag er også de klare med Java-frie BankID 2.0 for såkalt avansert elektronisk signatur gjennom produktet Signant, opplyser selskapet til digi.no.

Denne gir den sterkeste formen for juridisk bindende e-signatur i Norge med identifisering på sikkerhetsnivå 4. Løsningen produserer PDF-filer og gjør det mulig å signere avtaler og dokumenter enten med BankID eller Buypass.

Apples nyeste operativsystem for mobiler og nettbrett ble lansert forrige uke, og etter bare seks dager ble det meldt at nesten 50 prosent av støttede enheter er allerede oppdatert.

Det som er litt mer problematisk er imidlertid at iOS 8 ikke fremstår som like stabilt til enhver tid.

Selskapet Crittercism, som måler ytelsen på mobile applikasjoner, mener at krasjraten på iOS 8 er hele 78 prosent høyere enn på iOS 7 (via Zdnet)

«Krasjsnittet» på tvers av enheter som kjører den nye versjonen er 3,56 prosent, ifølge Crittercism, og de eldste enhetene er mest utsatt. Snittet på iPhone-modellene 4, 4s, 5 og 5s er på 3,57 prosent, mens iPhone 6 og 6 Plus krasjer sjeldnere. iPhone 6 har et snitt på 2,63 prosent, mens Plus har snitt på 2,11 prosent.

Dette er uansett en god del høyere enn krasjsnittet på iOS 7 – som ifølge Crittercism ligger på 2 prosent.

Det kan være flere grunner til at operativsystemet fremstår som mer ustabilt – det er selvsagt rykende ferskt, mange applikasjoner er enda ikke oppdatert til å støtte det, og det er alltid tidlige feil som kryper frem.

Det kan også være en god grunn for IT-avdelingene til å avvente med å oppdatere de ansattes telefoner til iOS 8, skriver Zdnet, da stabiliteten ikke nødvendigvis er sikret enda.

iOS 8-brukere har meldt om en del øvrige problemer, blant annet ustabil Wi-Fi-tilkobling. I skrivende stund er det uklart når den første oppdaterte versjonen av iOS 8 vil rulles ut, men slikt pleier tradisjonelt ikke å ta lang tid.

Det er mange faktorer som har hatt betydning for Facebooks suksess, men en svært viktig bidragsyter har vært alle nettstedene som inkluderer Facebooks «Liker»-knapper og andre widgets på sine egne websider. Ikke bare sørger dette for at mer innhold deles i Facebook, noe som jo er målet til de andre nettstedene. Men det gjør også at Facebook kan samle inn enda mer informasjon om atferden og interessene til selskapets egne brukere.

Fram til nylig har Facebook angivelig ikke brukt denne informasjonen til noe konkret, men ifølge Wall Street Journal endret dette seg for omtrent tre måneder siden. Da begynte selskapet å bygge mer detaljerte brukerprofiler basert på denne eksterne datainnsamlingen. Hensikten er blant annet å tilby annonseplasser som er bedre rettet mot den enkelte bruker.

Ifølge den amerikanske avisen har dette fått en del nettbutikker, annonsører og innholdsutgivere til å bli mer skeptiske til å ha Facebook-innhold på sine egne sider.

Dersom en person hyppig besøker nettstedet til for eksempel en møbelbutikk, vil Facebook fange opp dette og gi møbelbutikkens konkurrenter muligheten til å vise annonser til akkurat denne brukeren, basert på hvilke sider brukeren har besøkt hos møbelbutikken.

Dette har allerede fått en del virksomheter til å gjøre endringer på nettstedene sine, slik at de sender mindre data til Facebook.

Bekymring
– Endringen har skremt alle og med god grunn, sier Vivek Vaidya i selskapet Krux Digital til Wall Street Journal. Selskapet hans bistår store, nettbaserte medieselskaper med administrasjon av data. Ifølge Vaidya forteller mange av klientene til selskapet at de er mer eller mindre bekymret for denne utviklingen.

Facebook er på ingen måte alene om å spore brukere på tvers av nettsteder. Google er et annet velkjent eksempel. Men ifølge Wall Street Journal er Facebook mer skremmende for nettstedene fordi selskapet (i større grad) kjenner brukernes virkelige identitet.

En talsperson for Facebook sier til Wall Street Journal at selskapet ennå ikke har begynt å bruke dataene fra andre nettsteder. På det tidspunktet Facebook begynner med dette, vil nettsteder kunne melde seg ut systemet. Konsekvensen er at det delte innholdet deres sjeldnere vil bli synlig for andre Facebook-brukere.

– Ikke verdt det
John Strabley er strategidirektør i selskapet Quaero, som også bistår store medieselskaper, som ESPN og MSNBC, med å administrere data selskapene samler inn på nettet. Han sier til Wall Street Journal at hans klienter egentlig ikke ønsker å dele disse dataene med Facebook, men at de samtidig ikke vil miste trafikk som genereres fordi deres innhold deles på Facebook.

Strabley mener at resultatet av dette er at annonsekroner som kunne ha gått til disse innholdsleverandørene, i stedet tilfaller Facebook.

– Utgivere på nettet deler hele sitt publikum med Facebook, og hva får de igjen for det? Jeg kan i stor grad garantere at det utgiverne får igjen for dette, ikke er verdt det, sier han.

I løpet av det siste året eller så har Facebook også gjort mye av det delte innholdet mindre synlig i nyhetstrømmene. Ofte dukker det ikke opp før ganske mange liker det, eventuelt at innholdsleverandøren betaler for økt synlighet.

Både Google og Facebook har store planer om å begynne å levere internett med bredbåndshastighet fra førerløse droner. Meningen med disse prosjektene er å tilby nett-tilgang først til land som er mindre utviklet, og så forhåpentligvis til hele verden.

Prosjektene er svært dyre, svært ambisiøse og svært fremtidsrettede. De er også veldig spennende.

Nå snakker Facebook litt mer om hva de planlegger.

Magasinet Wired har hørt på Yael Maguire, sjefen for Facebooks Connectivity Lab, som ble etablert tidligere i år. Maguire presiserer én ting: Det blir ikke enkelt å få droneprosjektet deres på vingene.

Blant utfordringene er både teknologi og lovgivning. Dronene som skal levere internett til grisgrendte strøk må fly svært høyt, høyere enn all slags vær og all kommersiell trafikk. Det betyr fra 60.000 til 90.000 fot, mye høyere enn vanlige fly.

Dette luftrommet er i utgangspunktet ikke regulert, og siden slike droner vil befinne seg i luften måneder eller år om gangen, vil det mest sannsynlig innebære opprettelse av helt nye regler for denne typen trafikk. Konkret lovgivning i slike høyder eksisterer kun for satellitter.

Et annet poeng er også at det finnes regler som sier at individuelle droner må til enhver tid ha en menneskelig operatør på bakken. Dette fremstår også som urealistisk når Facebooks droner skal altså fly opptil flere år om gangen. Facebook ønsker at det skal være mulig for én person å kontrollere flere titalls eller til og med hundre droner.

Når det er sagt, Facebook og Connectivity Lab begynner å bli klare til å rulle ut testing av dronene, og det skal settes i gang til neste år. Det er ikke helt avklart hvor det skal skje, men selskapet har utpekt 21 lokasjoner der nettet skal leveres via dronene – disse lokasjonene finnes i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Det ventes at det vil ta ytterligere noen år før teknologien fungerer.

Teknologien krever også partnere på bakken, enten det er regjeringer eller private aktører, som vil faktisk drifte funksjonaliteten, da Facebook ikke vil tilby det selv.

Mye gjenstår altså, men det er spennende å se at de ambisiøse planene faktisk begynner å ta form.

Microsoft kunngjorde i går at selskapet denne høsten vil komme med produktet Microsoft Wireless Display Adapter, en USB Power Delivery-drevet enhet som kan vise innhold fra enheter med støtte for Miracast på skjermer med HDMI-inngang. Enheten er formet som en minnepinne med HDMI-plugg og USB-kabel.

Dersom dette høres kjent ut, er det ikke så rart. Microsoft Mobile, altså den delen av Nokia som Microsoft har kjøpt opp, avduket en lignende enhet for bare noen få uker siden. Den nye enheten lanseres derimot av moderselskapet.

Forskjellene på de to enhetene er at Microsoft Mobiles HD-10-enhet bruker NFC i forbindelse med paringen med kildeenheten, at den er større og at den koster 79 dollar, mens Wireless Display Adapter vil koste 60 dollar.

Blant enhetene som kan overføre skjermbilder trådløst til Wireless Display Adapter, er pc-er og brett med Windows 8.1, Windows Phone 8.1-baserte enheter og Android-enheter med Miracast-støtte og versjon 4.2.1 eller nyere av operativsystemet.

Alle slike produkter sammenlignes nå mot Google Chromecast, som i USA selges for 35 dollar – vanligvis 290 kroner i Norge. Selv om enhetene har noe felles funksjonalitet, er det også betydelige forskjeller.

Fordelen med Wireless Display Adapter er at den kan overføre skjermbildet til både Windows-baserte pc-er og mobile enheter, i tillegg til Android-enheter. Den krever ikke internett-tilgang eller noen spesiell app for å brukes. Den kan for eksempel fungere som en trådløs tilkobling mellom en pc og en projektor.

Med Chromecast kan man overføre innholdet fra kompatible apper til Android eller iOS, samt innholdet i faner i Chrome. Så snart avspillingen har startet, kan brukeren benytte pc-en eller den mobile enheten til andre oppgaver, uten at dette påvirker avspillingen. Selve datanedlastingen og avspillingen gjøres nemlig i Chromecast-enheten, mens brukerenheten bare brukes som en slags fjernkontroll.

En stund etter lanseringen ble det også blitt mulig å overføre hele skjermen til nyere Android-enheter, uavhengig av hvilken app som benyttes.

Det finnes også en rekke andre produkter på markedet med lignende eller overlappende funksjonalitet som disse enhetene.

Det var glissent med pc-nyheter fra Samsung under teknologimessen IFA i Berlin i begynnelsen av måneden, og nå vet vi hvorfor.

Som digi.no skrev noen uker tilbake har Samsung valgt å trekke seg ut av pc-markedet i Norden. De slutter å selge både bærbare pc-er og Chromebook.

Beslutningen gjelder både bedriftsmarkedet og forbrukersegmentet. Dette kom som en overraskelse blant annet hos Elkjøp Norden, som ikke var informert. Butikkjeden fortalte at Samsung har levert eksklusive produkter som har vært meget populære.

Men selskapet gir ikke bare opp Norden i denne produktkategorien.

Den sørkoreanske teknologigiganten trekker nå pc-ene sine fra hele det europeiske markedet, melder PC Advisor denne uken.

Uttalelsene fra Samsung er nøyaktig de samme nå, som da digi.no skrev om Norden-exiten:

– Vi er et selskap som alltid forsøker å tilpasse oss raskt etter brukernes behov og krav i markedet. Med dette som grunn har vi besluttet å avslutte salget av bærbare pc-er, inklusiv Chromebook. Dette gjelder spesifikt for denne regionen, og reflekterer ikke nødvendigvis forholdene i andre markeder.

Med maskiner som Ativ Book 9 har selskapet solgt det mange oppfatter som det reneste snadder, bærbare pc-er som er overøst med terningkast 6 av anmelderkorpset. At produktene, ifølge blant annet Elkjøp, også har vært «meget populære» gjør nedleggelsen desto mer oppsiktsvekkende.

For det er kjent at pc-segmentet er preget av svært hard konkurranse og syltynne marginer for produsentene. Samsung er heller ikke den første som gir opp pc-markedet i Europa.

I februar kom meldingen at også Sony slutter å produsere pc-er. PC-markedet hadde da falt i syv kvartaler på rad.

Senest i går skrev digi.no at også Toshiba merker presset, og skal gi opp deler av pc-markedet. Her er imidlertid foreløpig sparsomt med detaljer. Det meldes at Toshiba ønsker å trekke seg fra pc-forbrukersegementet og si opp 900 ansatte i prosessen. Hvilke modeller som forsvinner og hvilke markeder de velger å gi opp er ennå ikke klart.