October | 2014 | Datamaskin

For første gang viser nå forskere fra Østerrike og Spania hvordan roboter kan klare tilpasse seg den kaotiske, fysiske verden ved å utnytte kvantedatamaskinenes evne til å behandle enorme mengder data samtidig.

Skogtur krever mer enn sjakk

For oss mennesker kan den fysiske verden virke mye enklere enn abstrakte problemer. Vi må konsentrere oss hardt for å forstå teorier, eller for eksempel å spille sjakk.

Å gå en tur i skogen virker som en lett oppgave i sammenligning, i alle fall for hjernen. Vi kan la tankene vandre mens beina finner stien.

I virkeligheten krever skogturen langt mer av hjernen enn sjakkproblemet. Øyene skal vurdere avstand til steiner og røtter, og føttene skal hele tiden tilpasse seg, samtidig som musklene i kroppen må samarbeide for å opprettholde balansen.

Rask tilpasning

Først når vi forsøker å lære roboter å gå skogtur i ulendt terreng, forstår vi hvor vanskelig oppgaven er. Selv om den billigste PC kan slå de fleste i sjakk, ville den vært hjelpeløs hvis den skulle styre en robot ut på søndagstur, særlig hvis det begynte å regne og steinene på stien ble glatte.

Slike uventede situasjoner mener forskerne fra Universidad Complutense de Madrid og Universität Innsbruck at kvantedatamaskiner kan lære å tilpasse seg raskt nok.

For hastigheten er en viktig faktor. Hvis robotbeina sklir på en sleip stein, kan ikke robothjernen bruke fem sekunder på å regne ut responsen.

Læring med tilfeldig gange

For å holde roboten på beina og takle nye situasjoner, vil forskerne bruke kvanteversjonen av det de kaller tilfeldig gange, på engelsk random walk.

Tilfeldig gange er en teoretisk modell. Den beskriver hvordan du på en eller annen måte kan skride fram, mens du underveis gjør tilfeldige endringer på sporet du følger. Det betyr at med samme startpunkt, så vil flere tilfeldige ganger lage spor som sprer seg ut i vifteform.

Spor i denne sammenhengen kan også bety framgangsmåter. Et dataprogram som bruker tilfeldig gange for å prøve ut forskjellige framgangsmåter, vil prøve, feile, og noen ganger lykkes tilfeldig.

Dataprogrammet kan lagre de vellykkede framgangsmåtene, og kaste vekk de mislykkede. Slik bygges det sakte, men sikkert opp et kart av gode og dårlige framgangsmåter eller spor i minnet til datahjernen. Med andre ord: Dataprogrammet lærer.

Gjør mange ting på en gang

Kvantedatamaskiner er veldig godt egnet til å gjøre mange slike tilfeldige ganger på kort tid, ifølge forskerne. Hvorfor det?

Kvantedatamaskiner er ikke som andre datamaskiner. En vanlig datamaskin regner egentlig bare med to tall, en og null.

Kvantedatamaskinen utnytter den underlige usikkerheten i den ørlille kvanteverdenen. Derfor opererer ikke kvantedatamaskinen med bits. Den opererer med kvantebits, qbits. En qbit kan være både en og null – samtidig.

Det betyr også at datamaskinen med qbits kan gjøre flere beregninger samtidig, med de samme qbitene. Dette kan for eksempel brukes til å prøve ut veldig mange flere tilfeldige ganger samtidig, slik roboten trenger for å finne riktig framgangsmåte og lære raskt.

Kunstig intelligens nedenfra og opp

De østerriske og spanske forskerne viser også hvordan slike tilfeldige ganger kan være en raskere vei fram mot kunstig intelligens.

Én måte å lage kunstig intelligens på, er nemlig å utstyre et datasystem med enklere systemer som kan lære ved prøving og feiling, for eksempel gjennom tilfeldig gange. Så utvikler de enklere systemene seg selv mot intelligens, uten at dette var programmert bevisst inn på forhånd.

En slik utvikling ligner på den evolusjonen som livet selv har gjennomgått, og som har frembragt oss mennesker med hjerner og bevissthet.

Nytt senter for kvanteintelligens

Kvantedatamaskiner er fortsatt på det teknologiske spebarnsstadiet, med få qubits. Ett viktig problem er å lese av data fra en qbit uten å ødelegge informasjonen den bærer på.

Nå vil trolig utviklingen skyte fart, blant annet fordi Google Research, NASA og Universities Space Research Association har opprettet forskningssenteret Quantum Artificial Intelligence Lab.

Senteret skal nettopp arbeide med maskinlæring, som også vil komme roboter til gode.

Lenke og referanse:

Pressing the accelerator on quantum robotics, Phys.org 5.oktober 2014.

Giuseppe Davide Paparo et.al: Quantum Speedup for Active Learning Agents, Physical Review X, 8. Juli 2014.

Hvorfor elsker noen å sove ute?

– I Norden lar vi babyer sove ute i vogn, også om vinteren, fordi de har godt av den friske luften, men hvorfor er det bare de minste barna som får dette privilegiet, spør professor Anu Valtonen fra Universitetet i Lappland, Finland.

Valtonen mener vi har utviklet et innendørssamfunn.

– Hvis en ser på vår livsstil i et evolusjonsperspektiv, har vi aldri vært så mye innendørs, sier Valtonen.

Får ny rytme i kroppen

I en studie av naturturister har hun analysert hvordan turister sover i naturen ved å observere og intervjue en rekke personer og grupper som har overnattet ute i finske Lappland.

Nøkkelen til å klare seg ute både på dagtid og nattestid, er å tilpasse seg tempoet og rytmen, skiftende værforhold, lys og temperatur.

– De går inn i naturens sykliske rytme, vel forberedt og godt utstyrt. Skiftet til naturtid er også det som gjør at folk trives med å være ute naturen i flere dager eller uker.

– De bryter med den lineære tiden slik vi opplever den i hverdagen, ofte med repeterende øvelser som kan være både monotone og utmattende, sier Valtonen.

Hverdagsstress

Når du er fysisk aktiv ute i naturen og når du legger deg til å sove, følger kroppen den naturlige rytmen, ikke hverdagsrytmen som følger av et urbant liv. Tiden og stillheten er totalt annerledes. Dette virker inn på forholdet mellom aktivitet og søvn.

– Det gir folk anledning til å koble av fra hverdagsstresset, sier Valtonen.

Erfarne naturturister sier at det tar noen dager før de tar inn tempoet i naturen og går ut av hverdagens lineære tidsforståelse og det vanlige sovemønsteret.

Ikke bare gjøre noe

Når kroppen har tilpasset seg takten i naturen, fører stillheten og opplevelsene til en roligere livsstil og til velvære. Selv om de mangler alle fasiliteter som normalt finnes i et soverom, sover de godt.

– Variasjonene mellom årstidene og de langsomme endringene i naturen i løpet av døgnet baner vei for en tilstedeværelse som er vanskelig å oppnå i et hektisk liv.

– Det gir en spesiell mulighet til å være og ikke bare gjøre, og å rette oppmerksomhetene mot fysiske behov og refleksjon, sier Valtonen.

Evnen til å glede seg over å sove i arktisk natur krever erfaring med å sove utendørs. Du må ha kunnskaper om hvilket utstyr som trengs og hvordan du skal bruke det.

Soving svært viktig

Når turistnæringen skal lokke til seg reisende, er sesongvariasjonene noe de bekymrer seg over. De bekymrer seg for at turistene vil synes det er for lyst, for mørkt, for varmt eller for kaldt. Ofte ser de etter løsninger som gjør at sesongpreget blir dempet, slik at turistene ikke skal velge bort destinasjonen.

I stedet for å se på værforhold gjennom årstidene som et problem, velger Valtonen å studere dette med motsatt perspektiv – gjennom øynene til de som vil ha genuine naturopplevelser.

De drar ut selv om det er kaldt eller mørkt. De håndterer elementene på en naturlig måte.

– Spesielt har vi vært opptatt av å finne ut hvordan de opplever soving. Søvn er en iboende og svært viktig del av naturturistenes praksis. Å sove er noe alle gjør for å lade opp og sørge for energi til kroppen, men for de som går eller padler lange turer og legger seg til å sove i telt, iglo eller under stjernene, er det enda viktigere. Søvn er noe de lengter etter og gleder seg over, for søvnens egen del.

Er også forbrukere

I Lappland er det mer enn to millioner overnattinger i løpet av et år, men de som er turister i naturen blir ikke en del av statistikken. De er heller ikke del av diskusjonene når turistnæringen skal lage strategier eller når myndighetene prøver å finne ut hvordan de skal utvikle området.

– Holdningen er at vi ikke trenger å ta spesielt vare på dem, fordi de ikke gir penger i kassen. Det er forståelig, men det er mange som kan yte service til dem før eller etter turer, sier Valtonen.

Hun understreker at naturturister er en vesentlig del av forbrukerkulturen.

– Det å dra på langtur og skulle overnatte ute, krever mye og ofte dyrt utstyr, og de må tilegne seg kunnskap før de drar ut, sier Valtonen.

Referanse:

Rantala & Valtonen: A rhythmanalysis of touristic sleep in nature, Annals of Tourism Research Volume 47, July 2014, Pages 18–30, doi: 10.1016/j.annals.2014.04.001.

- Pluto bør få bli en planet igjen

Hva er en planet? Det høres ut som et enkelt spørsmål, men det er ikke så lett å komme opp med en presis definisjon.

The International Astronomical Union (IAU) gjorde et forsøk på å definere det i 2006. Medlemmene ble imidlertid ikke enige, og spørsmålet måtte opp til avstemning. Resultatet var at Pluto ble degradert til en «dvergplanet».

Den nye definisjonen skapte stor debatt, og åtte år senere har den fortsatt ikke lagt seg. I september i år inviterte The Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics tre ledende forskere til en debatt om spørsmålet.

Til slutt kunne de fremmøtte stemme på ulike definisjoner.

Du kan se den én time lange paneldebatten her:

IAU: Oppfører seg ikke som en planet

Gareth Williams, som leder The Minor Planet Center, forklarte IAUs definisjon. En planet skal oppfylle tre kriterier:

Kretser rundt solen
Er rund (med små avvik)
Har stor nok masse til å rydde unna andre himmellegemer i sin bane

Det siste punktet har vært omdiskutert. Mange kritikere mener det er objekter i banene til alle planeter. Williams ville derfor utdype dette punktet.

– Det finnes såkalte trojanske objekter, som kan være asteroider som beveger seg i samme bane som planeten. Men disse objektene har stor avstand til planeten og har en begrenset levetid. Pluto er derimot for liten til å rydde sin egen bane. Derfor er Pluto en dvergplanet, sa Williams.

Kritikere forsvarer Pluto

De to andre ekspertene var imidlertid ikke enige.

Historikeren Owen Gingerich, som selv satt i IAUs komité som skulle definere hva en planet er, var ikke begeistret for at den nye definisjonen utelukket Pluto.

– En planet er et kulturelt definert ord som endrer mening over tid. IAU kan ikke definere fenomenet en gang for alle. Det er et misbruk av språket, sa han.

Dimitar Sasselov, som leder Harvard Origins of Life Initiative, mente også at Pluto kan kalles en planet.

– En planet er det minste sfæriske materialet som er formet omkring stjerner eller rester fra stjerner. Pluto bør få bli en planet igjen, sa han.

Folket har talt

Etter paneldebatten kunne de fremmøtte stemme. Det ble raskt klart at de fleste var enige i Dimitar Sasselovs definisjon, og at Pluto bør anerkjennes som en virkelig planet.

Denne avstemningen fører imidlertid ikke til noen offisiell endring av definisjonen.

Aske best på bunnen

De senere årene er det blitt økt fokus på industriell utnytting av biomasse fra skogen til produksjon av varme og strøm.

Karbonnøytral energi fra trebasert biobrensel spiller en viktig rolle i Norges fremtidige energi- og klimastrategi, og en slik økt satsing gjør det stadig viktigere å sørge for en økonomisk og økologisk bærekraftig utnyttelse av askeressursene fra forbrenningen.

Forskerne i prosjektet AskeVerdi ser nå nærmere på muligheten av å benytte treaske som gjødsel.

– Vi ser for oss at asken kan resirkuleres til gjødselformål, enten i jordbruk eller grøntanlegg, forteller forskeren Janka Dibdiakova ved Norsk institutt for skog og landskap.

Dibdiakova har, sammen med Henning Horn fra Norsk Treteknisk Institutt, utarbeidet den første rapporten fra prosjektet. Her har de sett nærmere på askens kjemiske sammensetning ut fra forskjellig brensel og forskjellige forbrenningsanlegg.

Bunnaske egner seg best

Forskerne har tatt prøver av og analysert 50 treasker fra 19 ulike bedrifter i Norge hvor råstoffet er biobrensel av rent trevirke. Noen forbrenningsanlegg har filtere som skiller såkalt bunnaske, som består av askebiter og askeklumper, fra flyveaske, som bare består av små partikler. Uten slikt filter blir bunn- og flyveaske blandet, og kalles blandaske.

Forskerne har foretatt kjemiske analyser av både bunnaske, flyveaske og blandaske fra forbrenningsanleggene.

Undersøkelser har vist at asken har forskjellige egenskaper avhengig av hvilken type biobrensel som benyttes, samt hvordan forbrenningen foregår og hvordan asken blir behandlet og lagret.

I prosjektet kom det frem at treaske har en varierende sammensetning, men at den inneholder det meste av de viktige næringsstoffene og tungmetallene som fantes i trevirket før forbrenningen. Resultatene viser at det kun vil være bunnaske som er egnet for tilbakeføring i naturen som gjødseltilsetning.

Tester ut i feltforsøk

– En av bunnaskene som ble undersøkt hadde høyt innhold av næringsstoffer, lave konsentrasjoner av tungmetaller, lite uforbrent organisk karbon og en høy pH-verdi. Med hensyn til resirkulering vil denne asken kunne anvendes i grøntarealer og jordbruksarealer, forteller Dibdiakova.

Denne asken ble derfor valgt ut til et feltforsøk i skog som startet opp i mai 2013, der forskerne forsøker å finne den beste forbrenningsteknologien.

Aske er som kalking

Det er ikke bare innholdet av tungmetaller som gjør at tilbakeføring av aske må gjøres i kontrollerte mengder, men også innholdet av kalsium. Kalsium gir en økning i pH-verdien, noe som igjen gir en økning i mikrobiologisk aktivitet og en potensiell mineralisering av nitrogen.

– Resultatene viser at asken kan ha en sterk kalkingseffekt på sur jord. Kalkningseffekten er en av de viktigste målene for å evaluere gjødslingsverdien av aske, forklarer Dibdiakova.

I Norge er det ikke tillatt å tilbakeføre treaske til skog fordi Forskrift om gjødsel varer mv. av organisk opphav fra 2003 ikke definerer skog som et av arealene det kan spres aske på. Dette er en forskrift som for tiden er under revisjon.

Referanse:

Dibdiakova og Henning Horn: Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskaping og bærekraftig skogbruk (askeverdi). Rapport fra Skog og landskap 12/14.

Enklere asynkron koding med Chrome

Google bygger inn støtte for nye webteknologier i nettleseren Chrome med et svært høyt tempo for tiden. Ikke siden Chrome 27, som kom i mai i fjor, har selskapet gitt ut en Chrome-utgave som ikke har inkludert utvidet støtte for webteknologier. Nå er betautgaven av Chrome 39 tilgjengelig, og også denne gir webutviklere en forsmak på kommende muligheter. Blant nyhetene er denne gang er teknikker som ifølge Google skal kunne gjøre utvikling av webapplikasjoner enklere og kraftigere.

Det som framstår som hovednyheten er støtte for JavaScript-funksjoner av typen Generators, som er en del av EcmaScript 6. Med Generators kan utviklere lage Iterators, en protokoll som definerer en standard måte å produsere verdier i en rekkefølge, som kan stoppes i kjøringen etter at de har utlevert en verdi, og deretter fortsette kjøringen når den får beskjed om dette.

Ifølge Google forenkler dette prosessen med å utvikle asynkron kode, inkludert ved å redusere avhengigheten av callback-funksjoner.

Chrome er dog ikke den første nettleseren som får støtte for Generators. Firefox har nemlig støtte Generators siden versjon 26 (versjon 32 er tilgjengelig nå). Ifølge Google er Apple i ferd med å utvikle støtte for Generators i Safari, mens Microsoft har sagt at slik støtte kommer. Opera bruker samme motor som Chrome. Det er først når samtlige av de fem store nettleserne har fått støtte for nye webteknologier, i både mobil- og desktop-utgavene, at teknologiene virkelig er klare for bruk.

En annen asynkron funksjonalitet som støttes av Chrome 30 beta er Beacon API-et. Dette gjør det mulig å sende data fra en webside til en webserver uten å måtte vente på et svar. Et eksempel på bruksområde er sending av analyse- eller diagnosedata rett før en bruker forlater en webside, altså ved hjelp av unload-hendelsen.

Også Beacon API støttes allerede av Firefox. Apple og Microsoft skal ikke ha sagt noe klart om de ønsker å støtte slik funksjonalitet.

Andre nyheter under skallet i Chrome 39 beta inkluderer avspillingskontroll for Web Animations, noe mer støtte for skjermer med høy punkttetthet, visse endringer i verdier knyttet til XMLHttpRequest, samt en endring i måten webapplikasjoner kan legges på hjemmeskjermen til Android-enheter.

Internet Explorer
Det er nå ganske nøyaktig et år siden Microsoft kom med Internet Explorer 11. I året som har gått har Microsoft i større grad enn tidligere inkludert mer enn bare feilfikser til nettleseren. Blant annet har Microsoft inkludert den litt omstridte støtten for mobilnettsteder som er tilpasset WebKit-baserte mobilnettlesere.

Nylig kom Microsoft med en testversjon av kommende Windows 10. Også denne inkluderer riktig Internet Explorer 11, men nettleseren er ikke identisk med den som er tilgjengelig for de eldre Windows-utgavene. Nettleseren inkluderer en hel del ny, eksperimentell funksjonalitet under skallet.

Dette inkluderer blant annet støtte for HTTP/2, en ny versjon av nettverksprotokollen som weben bygger på. HTTP/2 bygger på sin side på SPDY/2-protokollen. Hensikten med den nye protokollen er først og fremst å oppnå bedre ytelse, blant annet ved hjelp av multipleksing og komprimering. Protokollen er dessuten basert på binære data i stedet for tekstbaserte data.

En annen vesentlig nyhet er bedre JavaScript-ytelse på grunn av forbedringer i JavaScript-motoren Chakra. Dette skjer på flere områder, noe som blant annet skal gi raskere oppstart av webapplikasjoner, raskere kjøring av skriptene og ikke minst jevnere kjøring. Det sistnevnte skyldes forbedre garbage collection. Microsoft har publisert mange flere detaljer om disse forbedringene her.

Nytt er også måten Internet Explorer analyserer domenenavn på. Denne er nå endret slik at den bruker algoritmer og domenenavnene oppgitt på denne siden. Denne listen brukes også av Chrome, Firefox, Opera og mye annen programvare. Hensikten med endringen i IE er å oppnå bedre interoperabilitet.

Utviklerønsker
I forbindelse med utgivelsen av testversjonen av Windows 10, kunngjorde Microsoft også tilgjengeligheten av Internet Explorer Platform Suggestion Box. Dette er en tjeneste hvor utviklere kan foreslå og stemme fram endringer og ny funksjonalitet i Internet Explorer.

Endringen som så langt har fått flest stemmer, er et forslag om at Internet Explorer automatisk oppdateres til den nyeste utgaven som er tilgjengelig. Det er fortsatt mange som bruker flere år gamle utgaver av Internet Explorer, og brukere med Windows-utgaver som støtter den nyeste versjonen. For webutviklere betyr det flere nettlesere å ta hensyn til.

Forslaget på andre plass er at IE får støtte for JavaScript-funksjonen Object.observe(). Dette er en metode for asynkront å observere endringer i JavaScript-objekter. Funksjonen er en del av kommende EcmaScript 7, men støttes allerede av Chrome.

På tredje plass foreslås det støtte for Shadow DOM, som gjør det mulig med innkapsling av DOM-trær, slik at man kan unngå konflikter mellom klasse- og id-navn i CSS eller JavaScript-variabler, for eksempel på websider hvor det importeres eksternt innhold utvikleren ikke kan endre.

Forslaget på fjerde plass vil nok ikke bli fulgt opp av Microsoft med det første. Det foreslås at Internet Explorer tar i bruk Blink eller en annen åpen kildekode-basert renderingmotor, samt at Microsoft begynner å bidra med kode til denne. Opera Software har gjort dette, men sannsynligheten for at Microsoft gjør det samme, er nok svært liten.

Det femte mest populære forslaget er støtte for WebRTC, som blant annet åpner for videokonferanser i nettleseren. Norske Appear.in er et svært godt eksempel på dette. Microsoft kommer nok ikke til å støtte WebRTC slik teknologien er utformet i dag, men selskapet deltar i et samarbeid om å videreutvikle teknologien.

– Apple ødela økonomien vår

Statsministeren i Finland, Alexander Stubb, mener at Apple har bidratt til at den finske økonomien sliter.

I et intervju med nettstedet CNBC forteller Stubb at Finland har hatt to hovedsøyler i økonomien som nå er borte: Nokia og papirindustrien.

Papirsektoren er svært viktig for landets økonomi, med noen av Europas største papirprodusenter. Og Nokia har naturligvis vært en teknologi-gigant i mange år, men nå er selskapet blitt fullstendig slukt av Microsoft.

– Man kan si at iPhone drepte Nokia og iPad drepte papirindustrien, men vi vil vende tilbake, sa Stubb til CNBC.

Forrige uke ble det kjent at Finlands økonomi er blitt nedgradert fra AAA til AA+ av finansanalyseselskapet Standard & Poor, grunnet svak økonomisk utvikling.

Stubb er likevel optimistisk i intervjuet, og sier at tunge tider bidrar ofte til innovasjon, og den offentlige sektoren skal sørge for å skape en plattform for dette.

Kommentarene til Stubb er tydelig satt på spissen, og statsministeren selv skriver i en twitter-melding at han ikke skylder på noen andre enn «speilet», og at han bruker de to eksemplene for å vise behovet for endring.

I et annet, mer omfattende intervju sier Stubb at landet kan trenge så mye som fire år på å snu utviklingen og få tilbake AAA-ratingen.

HP signerte trojaner

Ifølge sikkerhetsbloggen Krebs on Security har HP varslet kunder om at selskapet den 21. oktober vil tilbakekalle et digitalt sertifikat som selskapet tidligere har brukt til å signere programvarekomponenter som leveres med og brukes av flere av selskapets eldre produkter. Årsaken er at det har blitt oppdaget at sertifikatet ved en feil har blitt brukt til å signere ondsinnet programvare. Dette skal ha skjedd i mai 2010.

Det er ikke tyveri av sertifikatet som har forårsaket dette. Ifølge Brian Krebs, mannen bak Krebs on Security-bloggen, forteller HPs globale sikkerhetssjef, Brett Wahlin, at selskapet tror at det har skjedd fordi skadevaren, en trojaner, har kommet inn på pc-en til en utvikler hos selskapet. Der har omdøpt seg selv til for å etterligne én av filene som selskapet ofte bruker i forbindelse med programvaretesting. Deretter har den i vanvare blitt inkludert i en programvarepakke som senere har blitt signert med det aktuelle sertifikatet.

Etter signeringen kan det se ut til at trojaneren har kopiert seg selv til en server utenfor HPs lokale nettverk. Der ble den først nylig oppdaget av Symantec, som varslet HP. Det er ingenting som tyder på at den sertifiserte trojaneren har blitt spredt videre. Så fra et sikkerhetssynspunkt har ikke skaden vært stor.

Signeres på nytt
Men fordi sertifikatet, som ikke har blitt brukt på flere år, nå tilbakekalles, må all programvare som er signert med dette bli signert på nytt. I utgangspunktet vil dette bare berøre kunder som forsøker å installere den aktuelle programvare på nytt. Blant annet skal en mengde maskin- og programvaredrivere for Windows være signert med det aktuelle sertifikatet. I utgangspunktet skal kundene bare få en advarsel under installasjonen.

Et ubesvart spørsmål er derimot hvordan dette påvirker HP-datamaskiner med innebygd partisjon for gjenopprettelse, som kan brukes til å gjenskape den opprinnelige programvarekonfigurasjonen til datamaskinen.

–Det interessante som melder seg her – og selv ikke Microsoft vet svaret på dette – er hva som skjer med systemer med restore-partisjon, dersom de blir gjenopprettet, sier Wahlin til Krebs.

– PC-gruppen vår forsøker å skape løsninger for å hjelpe kunder dersom dette blir et virkelig scenario, men til syvende og sist er dette ikke noe vi kan teste i et labmiljø før sertifikatet er offisielt tilbakekalt av Verisign den 21. oktober, sier Wahlin.

Telenor fornyer kabelavtaler

Telenor Norge og Canal Digital inngår ny femårig kontrakt med kabelmontørene i Relacom og Eltel Sønnico. Den vil gjelde for 2015-2020.

Dagens avtale utløper ved årsskiftet. Da den ble tegnet i 2010 var det med Relacom, Eltel og Sønnico som leverandører. Tre aktører ble til to da Eltel og Sønnico tidligere i år fusjonerte sine norske telekomvirksomheter.

I en pressemelding skriver Telenor at de er inne i «et langsiktig arbeid med modernisering og forenkling av tjenester og prosesser for alle teknologiområder». Stikkord for de nye avtalene er forenkling, effektivisering og dessuten «bedre kundeopplevelser».

Ingen av partene røper avtalens verdi. Men samlet sier Eltel Sønnico at de neste år vil omsette for 1,6 milliarder kroner og sysselsette 1.100 personer. Telenor er deres klart største kunde.

Før avtalen ble signert opererte de med et omsetningsmål på 1,5 milliarder kroner.

Skjerpede krav til beredskap
Kravene til leveransen er skjerpet siden forrige korsvei, ikke minst som følge av økt oppmerksom fra myndighetene og medier etter driftsutfall etter brann og naturkatastrofer.

– Det er en utvidelse av virksomhetsområdet. Kunden og markedet har andre forventninger til oss, som økt prosjektgjennomføring, kvalitet, leveranse og beredskapsevne. Og så blir vi en nasjonal aktør, sier administrerende direktør Anders Hauglie-Hanssen i Eltel Sønnico til digi.no.

Kjernen i avtalen er montering og installasjon av kabel og infrastruktur for Norges største teleselskap, samt tjenester rundt dette, som planlegging, prosjektering, bygging og vedlikehold.

– Hadde det vært liv laga for dere uten Telenor-avtalen?

– Det hadde vært tyngre, jeg skal innrømme det. Da måtte vi konsentrert oss om andre deler av markedet. Så det er klart dette er en flott start på et nytt joint venture-selskap, sier Hauglie-Hanssen.

Telenors norgessjef Berit Svendsen signerer med Relacom-direktør Øystein Knudsen.

Relacom er som nevnt også vinner av kontrakt med Telenor, som oppgir at leveransene er basert på en modell der de to selskapene skal håndtere et ikke nærmere angitt avtalt volum av oppdrag innenfor gitte geografiske områder.

– Vi er svært fornøyd med å kunne fortsette vårt gode samarbeid med Telenor. Avtalen er viktig for oss med tanke på fremtidig utvikling av selskapet, sier Øystein Knudsen, administrerende direktør i Relacom, i en melding.

Relacom har 1.800 ansatte og er i likhet med Eltel Sønnico landsdekkende. Begge har et stort innslag av tidligere Telenor-montører i sine rekker. Konkurransetilsynet hadde ingen innvendinger da de tidligere konkurrentene Eltel og Sønnico slo sine pjalter sammen i et 50/50 joint venture tidligere i år.

De to leverandørene som har vunnet fornyet tillit hos Telenor har begge fått forholdsvis like oppdragsmengder, etter det digi.no erfarer.

Telenor skilte ut sin egen installasjonsvirksomhet i 2006. For fire år siden la de også om anbudsordningen, til femårige kontrakter med én leverandør per fylke.

Endringen kom etter massive protester fra fagforeninger. Et stort antall montører med opptil 40 års fartstid og bakgrunn helt tilbake fra det gamle Televerket ble oppsagt eller tvunget til å søke jobb i overtakende bedrifter, der de mistet sin opptjente ansiennitet.

Dyrere Netflix for høyest kvalitet

Den populære filmstrømmetjenesten Netflix har hatt et utvalg av materiale i såkalt UHD-oppløsning (som også kalles 4K) i noen måneder.

4K-innholdet har siden lansering vært tilgjengelig for alle brukere som også har hatt tilgang til vanlig HD-materiale. Altså det samme abonnementet som koster 79 kroner i måneden.

Nå har det imidlertid skjedd en liten endring. Vil du strømme filmer i 4K, må du betale 119 kroner i måneden. Dette er det dyreste abonnementet hos Netflix, og innebærer også at man kan se på fire enheter samtidig.

Dette gjelder nye kunder, ifølge Netflix vil eksisterende kunder som allerede har sett på 4K hos Netflix fortsette på sitt eksisterende abonnement.

Ifølge magasinet Variety, som siterer en talsperson for Netflix, er 4K-materiale kostbart å produsere, og dette er grunnen til prisøkningen. Økningen skal for øvrig ha skjedd i all stillhet tidligere i august, men blir omtalt først nå.

Selv om Netflix satser på UHD, er det fortsatt lite innhold å velge mellom, og det krever både solid nett og utvalgte TVer.

Den amerikanske versjonen av Netflix tilbyr alle sesongene av serien «Breaking Bad», den andre sesongen av egenproduserte «House of Cards», samt en håndfull filmer og dokumentarer i 4K. Netflix krever minst 25 mbps nedlastningshastighet for 4K, og man må bruke en av TVene som støtter den korrekte Netflix-appen (det inkluderer de nyere modellene til Sony og Samsung).

Har blinket ut 100 kriminelle utviklere

Majoriteten av verdens ondsinnede programvare er skapt av et fåtall kriminelle. Ifølge Europol dreier det seg om rundt 100 bakmenn, de fleste fra russisktalende land.

De mener at politiet bør konsentrere seg om å ta denne toppen av verdikjeden, som det oppgis består av en temmelig begrenset gruppe dyktige utviklere.

– Vi vet omtrent hvem dette er. Hvis vi kan fjerne dem fra ligningen vil resten falle vekk.

Troels Ørting sier dette i et radiointervju med BBC. Dansken leder EUs spesialenhet og spydspiss mot alvorlig kyberkriminalitet, European Cybercrime Center (EC3) som ble åpnet i fjor som del av Europol med hovedsete i nederlandske Haag.

Erfaringen er at russiskspråklige kriminelle gjenger utvikler avanserte verktøy for blant annet datainnbrudd, spionasje og kapring av ofrenes pc-er og nettkontoer.

Dette blir solgt som hyllevare produkter og tjenester via lysskye markedsplasser eller diskusjonsfora på internett.

Skadevaren Zeus som finnes i et utall forskjellige varianter er et kjent eksempel. Det svært fleksible angrepsverktøyet blir solgt i underverdenen og kan konfigureres mot spesifikke nettbanker. En operatør trenger ikke være særlig datakyndig for å svindle ofrene sine. Millioner av mennesker verden over har blitt svindlet på denne måten. Zeus-trojanere rettet mot det norske markedet har også vært observert tidligere.

– Grådighet og profitt
Selv om Europol mener å ha identifisert mange av bakmennene, og hevder virksomheten kan falle som dominobrikker dersom de får arrestert et hundretalls utviklere, sier de at bekjempelse av nettkriminalitet er en «kamp i oppoverbakke».

– Dette er ikke et statisk nummer, dessverre vil omfanget øke. Vi kan fortsatt håndtere situasjonen men de kriminelle har flere ressurser og ingen hindringer. De er drevet av grådighet og jaget etter profitt, og de produserer skadevare med en hastighet vi sliter å holde tritt med, sier Ørting.

At en hovedvekt av bakmennene holder til i Russland er et problem. Da hjelper det lite at Vestens forhold til Russland etter invasjonen av Krim-halvøya er på frysepunktet.

Forholdet EUs politiorgan har med sine russiske kolleger har ikke alltid vært så godt, vedgår lederen for European Cybercrime Center, men hevder samtidig at samarbeidet er på bedringens vei.

Troels Ørting røper overfor BBC at han nylig besøkte Moskva for å diskutere fire store kyberkriminalsaker. Det fremgår ikke hvilke saker han viser til men EC3-sjefen har håp om at møtene vil føre til arrestasjoner og fengselsdommer.