October | 2014 | Datamaskin

– Den reelle effektiviteten er langt bedre enn tidligere antatt, sier forsker Espen Olsen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Han er mer optimistisk enn på lenge etter å ha veiledet mastergradsstudenten Martin Andersen.

Andersen har sammenliknet den faktiske og den forhåndsberegnede energiproduksjonen for et solenergisystem i Norge, nærmere bestemt solcelleanleggene på taket av ett av NMBUs bygninger på Ås.

– Det er nå vitenskapelig vist at det er et misforhold mellom den produksjonseffektiviteten vi trodde var mulig og det vi reelt har sett ved solcelleanlegget her på Ås, sier Olsen.

Han håper høyere produksjon og lavere pris på strømmen kan gi en raskere utvikling av det norske markedet.

Masteroppgaven til Andersen er et resultat av et initiativ fra Fusen, et firma som lager solenergisystemer i Norge, og Institutt for energiteknikk (IFE).

God solinnstråling i Norge

Olsen mener at en av grunnene til den lave satsningen på solenergi i Norge er at det lenge har vært antatt at utnyttelse av solenergi ved våre breddegrader har en begrenset betydning blant annet fordi sola står lavt på himmelen og på grunn og krevende klimatiske forhold.

– Dette har vist seg ikke å være riktig, sier NMBU-forsker Arne Auen Grimenes.

– Målinger på Ås viser at vi har nesten like mye sol her som i sentrale områder av Tyskland, som regnes som verdens solenergi-supermakt, sier han.

Grunnen til at forskerne kan si dette, er at solstrålene måles kontinuerlig ved det som er en av Norges eldste værmålestasjoner, etablert i 1896. På Ås ligger solinnstrålingen per år på rundt 1000 kWh per kvadratmeter. Til sammenlikning har Tyskland 1000–1200 kWh per kvadratmeter.

Les også: Derfor er Tyskland best på solenergi

Kostnadsmessig lønnsomhet

Prognosene som brukes i dag tilsier at produksjonseffektiviteten ved solcelleanlegg i Norge forventes å være på rundt 75 prosent av anleggenes verdi. Andersens undersøkelser fra solcelleanlegget på Ås viser at den realistisk oppnåelige energiproduksjonen er langt høyere enn dette, på rundt 90 prosent.

– En effektivitet på 10–20 prosent mer i forhold til det som er forventet ut fra prognosene, kan gi en kostnadsdifferanse som er helt avgjørende for en større satsning på solenergi, sier Olsen.

– Konsekvensen av de pessimistiske produksjonstallene det opereres med i dag, er blant annet at strøm fra slike kraftverk vil være overpriset.

Forsker videre på sammenhengene

Det er foreløpig usikkert hva som er hovedårsaken til det store avviket. NMBU-forskere tror at noe av svaret ligger i de klimatiske forholdene i Norge som ser ut til å være gunstige for produksjon av solenergi.

Forskerne antar at årsaken ligger i en kombinasjon av lav temperatur, mye vind og nedbør som vasker solcellepanelene rene. De skal nå forske videre på årsakssammenhengen, blant annet ved solcelleanlegget ved Glava Energy Center i Sverige.

Vindusshopping får ny dimensjon

Du står foran et butikkvindu. Innenfor ligger et plagg. Du berører plagget med hånden, og vips – du ser plagget utenpå ditt eget speilbilde.

Slik tenker de britiske forskerne seg at deres toveis system for å blande virkelighet og projiserte bilder kan fungere.

De tar ibruk det som kalles strålesplittere – som sender lyset i to forskjellige retninger, videoprosjektører og speil for å oppnå de spesielle effektene.

Leke med museumsgjenstander

Systemet gir flere muligheter enn å prøve klær etter at butikken er stengt. Museer kan også ha stor nytte av å la de besøkende leke seg med verdifulle utstillingsgjenstander, uten at de blir skadet eller stjålet.

Tilskueren kan for eksempel berøre et gammel smykke med speilbildet av hånden, og opplysninger om smykket spretter ut fra det.

På et vitenskapsmuseum kan tilskueren bevege hånden gjennom en modell av et menneskehode, og se tverrsnittet av hjernen følge håndflatens bevegelser.

Den store fordelen med bruk av speilbilder er at tilskueren kan flytte seg rundt, og effekten virker like godt uansett posisjon, også for andre tilskuere, ifølge en nyhetsmelding fra en tverrfaglige avdeling for interaksjon og grafikk ved University of Bristol, Bristol Interaction and Graphics.

Tredimensjonal DJ-moro

Forskerne har også kombinert refleksjoner med tredimensjonale prosjektører som ikke trenger spesielle briller, volumetriske framvisere.

Med slikt utstyr har de vist hvordan DJ-artister kan vise fram tredimensjonale bilder av musikksløyfene som spilles, og gripe fatt i dem og flytte dem og påvirke musikken.

Lenke:

Through the Combining Glass, nyhetsmelding/abstract fra Bristol Interaction and Graphics

Derfor skåner vi sivile i krig

Soldater kan bli drept i krig. Slik er det. Men når mennesker uten uniform omkommer, er det ekstra ille.

En soldat kan imidlertid være noens kjæreste, noens sønn, noens far, noens datter eller noens beste venn. Så hvorfor skiller så vi egentlig mellom soldater og sivile?

Professor i historie ved Saxo Instituttet ved Københavns Universitet, Gunner Lind, har arbeidet med dette spørsmålet.

Han har lagt frem forskningen sin i en ny bok, Civilians at War, hvor en rekke forskere har undersøkt begrepet fra 1500-tallet og frem til i dag. Forskningen hans begynner i en tid da middelalderens brutalitet og krigsskikker fortsatt var gjeldende.

– Soldatene kunne lett havne i problemer ved å bruke kreftene på å kjempe mot de sivile. Derfor innførte de en praksis der soldatene skulle skåne de sivile hvis de unnlot å begå krigshandlinger, sier Lind.

– Vi har en forestilling om middelalderen som ekstremt voldelig, og det er ikke helt feil. Det var et høyt voldsnivå, sier Lind.

Kirkefaderen fastsatte regler for krig

Alle bar våpen i middelalderen. Bonden hadde kanskje ikke noe sverd, men han hadde dolk eller øks.

Konflikter i form av opprør, feider og kriger kunne oppstå ut av det blå. Vold var et redskap alle brukte.

Når staten eller en krigsherre skulle ut i kamp, samlet man de lokale bøndene, som tok med egne våpen. En krigsherre kunne dessuten leie profesjonelle krigere og kalle til seg medlemmer av adelen, som hadde brukt ungdommen på å lære å føre krig.

De lærde mente man gjerne kunne føre krig, selv om man som kristen ikke skulle ta liv. Kirkefaderen Augustin, som levde omkring 400 e.Kr., hadde nemlig slått fast at det fantes rettferdige kriger.

Skulle skåne de uskyldige

I en rettferdig krig skulle motparten ha begått et overtramp, som å starte krigen eller true kristne. Det var begrunnelsen for krigserklæringen i 1095, som førte til 200 år med korstog.

Men blant motparten vil det alltid være noen uskyldige, og de skulle i teorien skånes, så langt det var mulig.

- Var det noen som automatisk var uskyldige? For eksempel kvinner og barn?

– Barn, ja. Men kvinner – det kunne man ikke være så sikker på, sier Gunner Lind.

Han forklarer at kvinner hadde veldig lite innflytelse, og barna absolutt ingenting. Datidens tenkere var imidlertid uenige om hvor uskyldige kvinner var, og noen mente at de kunne trekkes til ansvar for motpartens handlinger.

Historikeren mener at dette neppe hadde så stor betydning i praksis. Man kunne for eksempel ikke beleire en by uten at det gikk ut over barna. Sult og sykdommer ville alltid følge en beleiring.

Krigføring ble profesjonell

Ideen om de uskyldige eksisterte i krigsetikken frem til 1700-tallet. Men på 1600-tallet dukket det også opp et nytt begrep. Ordet «sivil» fikk en ny betydning. Tidligere dekket det bare de geistlige.

Kongene fikk mer politisk og militær makt på denne tiden. Staten etablerte et monopol på å utøve vold og etablerte stående hærer.

– På 1500- og 1600-tallet var soldatene ikke lenger vanlige folk med sine egne våpen, forteller Gunner Lind.

Nå sto uniformkledde soldater klare til krig året rundt. De fikk opplæring og lønn, fikk utlevert våpen og var underlagt militær lovgivning.

Militærvesenet var en veldig stor del av samfunnet. Administrativt ble det nyttig med et ord for de som ikke var soldater. Derfor begynte jurister og kontorfolk å bruke ordet «sivil», som tidligere ble brukt om personer som ikke var i Guds tjeneste.

Smart å skåne sivile

Gunner Linds studie, som hovedsakelig bygger på eksempler i gamle spanske, engelske, danske, svenske og franske ordbøker, viser at det administrative begrepet fikk den grunnleggende betydningen det har i dag på 1700-tallet. Det skjedde fordi soldatene valgte å prioritere hvem de skulle kjempe mot.

Lind nevner et eksempel på det fra en kilde han har brukt i forskningen sin:

Den spanske generalen Ricardos Carillo skrev følgende til en fransk general, da han ledet en styrke inn i Frankrike i 1793, like etter den franske revolusjon.

«Siden krigens lover ikke tillater bønder og borgere å ha eller bruke våpen, noe verken De eller jeg ville like, siden det ville føre til ødeleggelse og ruin, så erklærer jeg, og håper at Deres Eksellenses humanitet vil føre Dem til å erklære sammen med meg, at enhver borger eller bonde som bærer våpen eller har dem gjemt i bopelen sin, og særlig hvis han bruker disse mot mine tropper eller landsbyer jeg har overtatt, uansett om han kaller seg partisan eller noe annet: Hvis han ikke står i tjeneste i en militær enhet og bærer uniform, tegn og utstyr … så vil jeg øyeblikkelig få ham hengt og vil være berettiget til det».

«På den annen side vil troppene mine ikke myrde eller voldta, men respektere alle fredelige bønders eiendom, gods, frihet og personlige sikkerhet, uten hensyn til deres politiske overbevisning, forutsatt at de blir hjemme i sine landsbyer og hus og lever som de pleier.»

Soldatenes nye tilnærming skyldtes, ifølge Gunner Lind, at hærene beveget seg rundt i landbrukssamfunn hvor de måtte finne mat og trygge steder å sove.

– Derfor er sivilbegrepet veldig smart å bruke i fiendeland, sier Lind, som forklarer at denne praksisen har blitt til den folkeretten vi kjenner i dag.

Massenes makt setter fokus på sivile

I løpet av 1800-tallet beveget soldatenes praksis seg over i vanlige folks begreper om hva som er riktig og galt å gjøre i krig.

Først etter andre verdenskrig ble det imidlertid til Folkeretten.

Det skjedde ifølge Gunner Lind på bakgrunn av uhyrlighetene på Østfronten og i Kina under krigen. Dessuten hadde enkeltmennesket fått større betydning rent politisk.

– Vanlige folk begynner, fra 1800-tallet, å bety mer og mer. De får mer og mer politisk makt. Det skjer også diktaturer og pseudodemokratier. Her frykter lederne også vanlige mennesker og forsøker å ha dem på sin side, sier Lind.

Han mener at begrepet «sivile» i dag har fått større betydning enn noen gang før. Det har blitt en del av strategien til krigførendes parter å beskylde motparten for overgrep.

– Mange land har i dag et demokratisk system eller er avhengig av massenes sympati. Derfor er det ingen som kan neglisjere hva vanlige folk mener, sier historikeren.

Tilhører hele verden

Professor Jakob Skovgaard Petersen ved Institut for tverrkulturelle studier ved Københavns Universitet har forsket på islam og konflikter.

Han forteller at vi i Vesten ikke er de eneste som sett har hatt en idé om at folk som ikke bar våpen, skulle skånes.

– I islamsk jus har man en lang tradisjon for å skåne kvinner og barn, sier Petersen.

Han påpeker også at sivilbegrepet i dag har blitt utbredt til hele verden, hvor det er innarbeidet i lokal kultur.

De folkerettslige begrepene er altså ikke Vestens eiendom, men blir brukt og formet av kulturer i den tredje verden.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Rekordstort isdekke rundt Antarktis

Den 19. september 2014 nådde isdekket rundt Antarktis en ny rekord. Aldri siden målingene startet i 1979, har isen dekket et så stort område rundt Sydpolen.

NASA-forskerne understreker likevel at isen smelter fortere i Arktis enn den øker i Antarktis. Sammenlagt smelter det altså mer is på kloden enn det dannes ny. De nye isflatene dannes nemlig på havflatene rundt Sydpollandet, og er forholdsvis tynne.

Værforandringer

Forskerne vet ikke sikkert hvorfor isen øker i Antarktis, men har flere hypoteser. En går ut på at vindsystemene over Antarktis forandrer seg på grunn av den globale oppvarmingen.

Dermed feies kald luft fra Sydpollandet ut i Rosshavet, der mye av isveksten skjer. Særlig i dette området har også havet blitt kaldere rundt Antarktis, viser data fra satellitter.

Også ozonhullet over Antarktis kan ha skapt sterkere lavtrykk og hatt betydning for disse værforandringene, ifølge en nyhetsmelding fra NASA.

Ikke bare kulda, men også retningen til vinden vekk fra land kan ha betydning. Vinden blåser rett og slett isen utover et større havområde.

Video fra NASA om den rekordstore utstrekningen av isdekket i Antarktis.

Havstrømmer og snø kan påvirke

Merkelig nok kan også smeltevann fra fastlandsisen på Antarktis gi isdannelse til sjøs. Dette smeltevannet er nesten ved frysepunktet, og når det renner ut i havet, kan det fryse igjen. Eller endringer i havstrømmene kan føre kaldere vann opp til overflaten, slik at det dannes mer is.

Snøfall kan også gi økt isdannelse, ifølge nyhetsmeldingen. Hvis snøen lander på tynn is som nesten har smeltet, kan den presse isen ned og danne en sørpe sammen med sjøvannet. Denne sørpa kan så fryse i den kalde lufta, og gjøre isen tykkere og mer motstandsdyktig mot videre smelting.

NASA-forskeren Joey Comiso advarer likevel mot at denne økningen kan snu. Siden isdekket fra de seinere årene er såpass tynt, kan det også smelte ganske raskt igjen, ifølge Comiso.

Lenke:

Antarctic Sea Ice Reaches New Record Maximum, nyhetsmelding fra NASA

Friprog strøket fra statsbudsjettet

Kompetansesenteret for fri programvare, Friprog, har vært i hardt vær flere ganger. Sist for to år siden ble senteret reddet i omtrent siste liten, der det ble funnet penger til organisasjonen i statsbudsjettet for 2013.

I år er situasjonen dramatisk annerledes, og Friprog-senteret er nå strøket fra statsbudsjettet for 2015.

Digi.no ringte en tydelig preget direktør Morten Amundsen, som forholdt seg relativt ordknapp:

– Jeg har én kommentar – jeg er sjokkert og veldig overrasket. Vi må nå se hvilken vei vi skal ta fremover. Vi skal gjøre det sammen med styret så fort som mulig, sier Amundsen til digi.no.

Hva betyr det for friprog-miljøet i Norge?

– Som sagt, jeg er passelig sjokkert, vi må nå finne ut veien videre, er alt Amundsen velger å si i denne omgang.

Direktør for næringsutvikling Fredrik Syversen i IKT-Norge melder dette i en epost angående strupingen av Friprog-senteret:

– Vi registerer at Friprogsenteret er strøket fra budsjettet. Senterets arbeidet har vært viktig for å se på alternative forretningsmodeller i det offentlige programvaremarkedet. Vi ser dette i sammenheng med at det også er gjort en god jobb med å etablere forståelse for dette i markedet.

– Som en av eierne er vi nå mest opptatt av å ta vare på den kompetansen som de ansatte besitter og forventer at departmentet også ser denne verdien. Det kan være natulig å vurdere om Difi og/eller KommIT kan ha nytte av den kompetansen senteret besitter.

– Symantec vurderer å dele seg opp

Symantec ser ut til å følge i fotsporene til stadig flere storselskaper som strømlinjeformer virksomheter ved å dele seg opp i mindre deler.

Oppstykkelsen er ikke bekreftet, men Bloomberg siterer sine kilder på at prosessen kan bli kunngjort i løpet av et par uker.

Det er snakk om å dele Symantec opp i to, der det ene selskapet vil jobbe med sikkerhetsprogramvare, og det andre med datalagring.

Ingen flere detaljer er kjent – men det er en tydelig trend at store teknologiselskaper velger å dele seg opp, for bare få dager siden ble det kjent at giganten HP skal dele seg i to, og nylig valgte også eBay å kvitte seg med PayPal og gjøre nettbetalings-tjenesten til en separat enhet.

Symantec har hatt noen røffe år i det siste, med dårlige resultater, som kulminerte i at sjefen Steve Bennett fikk sparken tidligere i år, og først nå i september kom en ny sjef permanent på plass. Selskapet har vært en pionér innenfor sikkerhet, men har ikke helt klart å tilpasse seg den moderne informasjonsalderen, til tross for at mengden dataangrep og andre sikkerhetsutfordringer fortsetter å øke. Nylig tok Symantec tak og bekreftet at deres antivirus-programvare skal bli ryddigere, mer strømlinjeformet og minimalistisk.

– For lite til at det gjør noen forskjell

IKT-Norge med generalsekretær Per Morten Hoff i spissen mener at bevilgningene på drøyt 500 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 er utilstrekkelig til at regjeringen når sine egne mål.

– Det smøres for tynt utover til å gjøre noen forskjell, sier han til digi.no. – Summen på 500 millioner er for liten.

IKT-Norge ønsker derfor at Stortinget gjør regjeringens budsjettforslag mer offensivt innen IKT.

På den positive siden nevner Hoff utvidelsen av Skattefunn, hvor regjeringen utvider foretakenes fradragsmuligheter for forskning og utvikling i foretakene. Beløpsgrensen for kostnader til egenutført FoU foreslås økt fra 8 til 15 millioner kroner, mens beløpsgrensen for kostnader til innkjøpt FoU foreslås økt fra 22 til 33 millioner kroner.

– IKT-næringen vil forsyne seg godt av dette, sier Hoff.

Selv om lettelser i den statlige formueskatten på 0,25 prosentenheter er omstridt, mener Hoff at det er et bra tiltak for IT-gründere.

Selv om regjeringen kutter kraftig i subsidiene til bredbåndsutbygging, mener Hoff at regjeringens erklæring om å fjerne hindre for bredbåndsutbygging er viktigere.

– Det vil kunne fjerne crazy graveregler i mange kommuner.

Derimot er Hoff skuffet over at det ikke tas større grep innen digitale læremidler. IKT-Norge mener at det det bær opprettes et digitalt læremiddelfond på minst 50 millioner kroner som setter av penger til kjøp av digitale læremidler, og med det utgangspunkt at skolene får tilbakebetalt 50 prosent av investeringene ved kjøp av digitale læremidler i markedet. Hoff nevner også det uheldige ved at det er moms på digitale læremidler, men ikke på bøker.

Hoff gleder seg også over forslaget til nøytral merverdiavgift i statlig sektor. Dette fordi statlige virksomheter ofte konkurrerer med private om salg av tjenester, men kan selge disse uten merverdiavgift.

– Dette er en viktig sak for konkurranseevnen til våre medlemmer, sier Hoff.

Han avslutter med å fortelle at han hadde ventet et mer ekspansivt budsjett for hva vi skal leve av i framtiden, i stedet for stadig å øke tilskuddene til gamle næringer som ikke greier seg uten.

I en separat kommentar til digi.no sier Heidi Arnesen Austlid, viseadministrerende direktør i IKT-Norge, at organisasjonen mener at bevilgningen på en halv milliard er sandpåstrøing og for lite til å nå totalmålene om effektivisering. IKT-Norge mener det derfor må stilles digitalkrav til den økte overføringen på 6,2 milliarder kroner til kommunene.

Bouvet gjør oppkjøp i Trondheim

Bouvet kunngjorde i går ettermiddag at en avtale med Capgemini Norge AS om overtakelse av Capgeminis regionskontor i Trondheim. Avdelingen har 40 ansatte som nå blir en del av Bouvets Region nord, som fra før betjener kunder i Midt- og Nord-Norge. Med oppkjøpet får selskapet hundre ansatte med base i Trondheim, noe som ifølge selskapet selv gjør det til det største rene konsulentselskapet innenfor IT og digital kommunikasjon nord for Dovre.

Bouvet vil som en del av avtalen tre inn i Capgeminis kundeoppdrag i Trondheim. Målet er å sikre en sømløs overgang for kundene. Avtalen ventes å tre i kraft i løpet av et par uker.

Noe av årsaken til overtakelsen, er de to selskapenes temmelig forskjellige strategier.

– I Capgemini orienterer vi oss i retning større oppdrag som har en offshoringkomponent som utføres i India, sier administrerende direktør Ola Furu i Capgemini Norge, i en pressemelding.

– Vårt kontor i Trondheim har en lang tradisjon med å betjene mindre og lokale kunder. Det var derfor strategisk riktig å selge vårt regionskontor i Trondheim. Vi har vært opptatt av å finne en god løsning for våre ansatte i Trondheim. Bouvet er et selskap som passer godt med hensyn til kultur og kompetanse, og vi er derfor glade for at vi har funnet en god løsning i samarbeid med dem, sier Furu.

– Denne overtagelsen er i tråd med vår regionale strategi, sier Sverre Hurum, administrerende direktør i Bouvet, i en pressemelding.

– Vi bygger kompetanse i Skandinavia og legger vekt på å forstå kundenes språk, kultur og forretning. Sterk lokal tilstedeværelse er derfor viktig, avslutter han.

Slik er regjeringens IKT-tiltak

Regjeringen la i dag fram sitt forslag til statsbudsjett for 2015. Kommunal- og moderniseringsdepartmentet har gitt ut en tabell over det som framstår som samtlige nye IKT- og digitaliseringstiltak i offentlig sektor i 2015.

– Bruk av IKT er en forutsetning for å oppnå målsettingene i regjeringsplattformen. Ett av målene er å utnytte IKT til å skape et enklere møte med en døgnåpen offentlig sektor. For å få dette til, skal forvaltningen og offentlige tjenester digitaliseres, heter det i proposisjonen fra Kommunal- og moderniseringsdepartmentet.

Den største bevilgningen er på 150 millioner kroner. Den går til utvikling av et nytt fagsystem for særavgifter Skatteetaten og nødvendige systemtilpasninger i Toll- og avgiftsetaten. Systemet vil erstatte dagens TVIST-system.

En rekke av bevilgningene vil komme politiet til gode. Det foreslås bevilget 100 millioner kroner til tilpasning av IKT-systemer til struktur for politidistrikter. 16,5 millioner kroner er satt av til mobile enheter i politiet. Dessuten er det foreslått bevilget 27 millioner kroner tik en ny kontrollapplikasjon og håndholdte enheter som skal gjøre det mulig for politiet å bruke slike enheter til ID-kontroll. Også et styringssystem for informasjonssikkerhet i Politidirektoratet er inkludert i denne summen.

19,5 millioner er satt av til modernisering og utvikling av IKT-systemer i Arbeidstilsynet.

15 millioner planlegges brukt på ByggNett, elektronisk samhandling i byggesektoren. Dette gjøres for å øke graden av digitalisering i denne sektoren.

10 millioner kroner settes av til tiltak for å fulldigitalisere, forenkle og automatisere plan- og byggesaksbehandlingen i kommunene.

Regjeringen bevilger 11 millioner kroner til felles infrastruktur for e-handel og digitale adresseregistre. Dette inkluderer digitalisering av anskaffelsesprosesser og videreutvikling og styrking av driften av det sentrale adresseregisteret ELMA.

21 millioner er satt av til deltakelse i CEF Digital (Connecting Europe Facility), EU-programmet for etablering av digital infrastruktur for enklere utveksling av data innen EØS-område.

20 millioner bevilges utredning og forberedelser til innføring av IKT-løsninger i helsesektoren slik at pasienter får én journal, uavhengig av hvor pasienten er blitt behandlet. Det bevilges dessuten 30 millioner til utvikling av registre for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

10 millioner kroner er satt av til utvikling av nytt saksbehandlingssystem for erstatningssaker etter naturskadeloven. Et tilsvarende beløp foreslås bevilget til utvikling av nytt og heldekkende kontroll- og tilsynssystem for akvakulturtilsyn og ressurskontroll.

Til sammen er de foreslåtte bevilgningene innen disse områdene på 553,2 millioner kroner.

Sikker, digital e-post
Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til ny løsning for sikker digital post. Denne skal være klar til bruk i slutten av 2014. Ifølge regjeringen skal dette være hovedkanalen for digital post fra forvaltningen til innbyggerne. Dette skal gjøre det mulig for forvaltningen å sende vedtak og andre viktige henvendelser digitalt.

Avgiftsfri import
Regjeringen bekrefter at den ønsker å øke grensen for avgiftsfri import av varer for privatpersoner fra 200 til 500 kroner. Det foreslås samtidig at frakt- og forsikringskostnadene inkluderes i vareverdien, slik den generelle regelen er ved import. Regjeringen skriver at det på svært usikkert grunnlag kan det anslås at forslaget gir et provenytap på om lag 180 millioner kroner påløpt og 150 millioner kroner bokført i 2015. Det antas at økt netthandel fra utlandet kan gi et større provenytap på lengre sikt.

For å forenkle tollbehandlingen, foreslår Regjeringen at grensen for når distribusjonsselskaper skal kunne få benytte seg av en forenklet tollprosedyre, økes fra 1 000 kroner til 3 000 kroner.

Regjeringen vil styrke Cyberforsvaret. Selv om denne våpengrenen har hatt et stort investeringsnivå de siste årene, mener regjeringen at de mange nye systemene som tas i bruk vil medføre et høyere utgiftsnivå i 2015.

Regjeringen foreslår å styrke etablerertilskuddsordningen under Innovasjon Norge med 110 millioner kroner i 2015.

Det foreslås å bruke 10 millioner kroner til å videreutvikle samarbeidet mellom Universitetet i Oslo, Simula Research Laboratory og University of California, San Diego, og blant annet 100 millioner kroner til å utvikle flere verdensledende fagmiljøer i høyere utdanning og forskning.

Talegjenkjenning
Regjeringen foreslår bevilge 13 millioner kroner til utvikling av talegjenkjenningsprogram på norsk. Regjeringen ser for seg at programmet vil kunne brukes til å styre datamaskiner og diktere tekst ved hjelp av tale, men også være til nytte for skoleelever med lese- og skrivevansker, samt kunne brukes til teksting av direktesendte TV-programmer.

Regjeringen har ikke flertall alene på Stortinget, noe betyr at foreslagene vil måtte få støtte også hos andre partier for å bli vedtatt.

Vi kommer tilbake med flere detaljer og kommentarer.

Abelia: En halv seier

NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia, er generelt sett middels fornøyd med statsbudsjettet for 2015, men finner flere av poengene gledelige.

I en pressemelding fra organisasjonen skrives det at Norge trenger mer næringsrettet forskning, flere studieplasser innen teknologi og en tydelig satsning på virkemidler for å bygge opp nye norske vekstnæringer. Abelia mener at det er dette budsjettet som er regjeringens anledning til å få på plass avgjørende byggeklosser for fremtidens Norge.

Det mest essensielle er utdanning av mange nok med teknologikompetanser og bedre tilretteleggelse for innovasjon og gründerskap, ifølge Abelia.

Statsbudsjettet åpner for mye av dette, og responsen fra Abelia er positiv. Finanseringsordningen for forskningsinstitutter (STIM-EU) økes med 115 millioner kroner, og det loves en kraftig opptrapping av langtidsplanen, og Abelia applauderer dette.

– Dette gir våre forskningsinstitutter en reel mulighet til å delta på verdens største forskningsarena. Resultatene av dette vil hentes hjem og stimulere til enda sterkere og mer konkurransedyktige forskningsmiljøer her hjemme, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.

Abelia mener at regjeringen må prioritere mer enn forskning, det er også nødvendig å investere i virkemidler for mer innovasjon, slik at ideene kan tas i bruk i praksis. Der er foreningen mindre fornøyd med statsbudsjettet – næringslivet har lenge bedt om en økning i antall studieplasser på IKT-utdanning, og dette skjer ikke i denne omgang.

– Mangelen på spisskompetanse innen teknologi truer både utviklingen av en bærekraftig norsk IT-næring og nødvendig omstilling i næringsliv og offentlig forvaltning. Mange virksomheter strever allerede med å få tak i folk som kan utvikle og ta nødvendige verktøy i bruk, sier Haugli.

Abelia har også bedt om 500 millioner kroner til gründere i såkalt pre-såkorn-kapital, der private investeringer matches av staten. De kaller det en «pengebro over dødens dal», som skal gjøre det lettere for nyetablerte norske selskaper å vokse ut av landet. Regjeringen øker nå tilskuddene til nyskapning gjennom blant annet FORNY-programmet og Innovasjon Norges etablerertilskudd, men det er langt fra nok, mener Abelia.

– Regjeringens satsing på nyskaping er bra, men skal vi gi det innovative næringslivet en reell sjanse må sterkere virkemidler til. Det som haster nå er å etablere en konkurranseutsatt pre-såkornordning som mobiliserer privat risikokapital og får flere bedrifter gjennom «dødens dal». Stortinget ba i fjor regjeringen om å vurdere en ny ordning. Nå forventer vi at Stortinget følger opp dette i budsjettforhandlingen, sier Håkon Haugli i pressemeldingen.