Archive for October 2, 2014

– Kylling-bakterier kan smitte etter steking

Mattilsynet skriver i sine kostholdsråd at det er tilstrekkelig å steke kyllingen, selv om hele 32 prosent av alle kyllingfileter som selges i butikken, er smittet med den antibiotikaresistente bakterien ESBL.

Flere forskere er imidlertid uenig med tilsynet i at det nødvendigvis hjelper å varmebehandle kyllingen, skriver Nationen.

– Det som måtte finnes av bakterier på overflaten, dør kanskje når du steker kjøttet, men arvestoffet inni bakterien tåler mye mer. Det er nettopp de resistente genene vi er redde for, og de kan bli tatt opp av tarmbakteriene når du har spist kjøttet, mener professor i klinisk mikrobiologi Ørjan Olsvik ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Overlege Martin Steinbakk ved Folkehelseinstituttet er delvis enig med Olsvik.

– Varme vil ofte ødelegge noe av DNA-et, men graden av ødelegging er avhengig av temperatur og virketid. Det er foreløpig usikkert i hvor stor grad dette delvis ødelagte DNA-et tas opp i tarmbakteriene, mener Steinbakk.

Stipendiat Solveig Sølverød Mo ved Veterinærinstituttet er uenig.

– I teorien kan det kanskje være en mikroskopisk sjanse for at noe av DNA-et overlever, men det er ikke noe vi ser på som en reell risiko, sier hun.

Mattilsynet opplyser til avisen at de foreløpig ikke har noen planer om å endre på kostholdsrådene.

– Kylling-bakterier kan smitte etter steking

Mattilsynet skriver i sine kostholdsråd at det er tilstrekkelig å steke kyllingen, selv om hele 32 prosent av alle kyllingfileter som selges i butikken, er smittet med den antibiotikaresistente bakterien ESBL.

Flere forskere er imidlertid uenig med tilsynet i at det nødvendigvis hjelper å varmebehandle kyllingen, skriver Nationen.

– Det som måtte finnes av bakterier på overflaten, dør kanskje når du steker kjøttet, men arvestoffet inni bakterien tåler mye mer. Det er nettopp de resistente genene vi er redde for, og de kan bli tatt opp av tarmbakteriene når du har spist kjøttet, mener professor i klinisk mikrobiologi Ørjan Olsvik ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Overlege Martin Steinbakk ved Folkehelseinstituttet er delvis enig med Olsvik.

– Varme vil ofte ødelegge noe av DNA-et, men graden av ødelegging er avhengig av temperatur og virketid. Det er foreløpig usikkert i hvor stor grad dette delvis ødelagte DNA-et tas opp i tarmbakteriene, mener Steinbakk.

Stipendiat Solveig Sølverød Mo ved Veterinærinstituttet er uenig.

– I teorien kan det kanskje være en mikroskopisk sjanse for at noe av DNA-et overlever, men det er ikke noe vi ser på som en reell risiko, sier hun.

Mattilsynet opplyser til avisen at de foreløpig ikke har noen planer om å endre på kostholdsrådene.

Golfstrømmen stoppet ikke under siste istid

En istid kan høres ut som en periode med kaldt vær hele tiden. Men navnet bedrar. 

I de høye breddegradene på den nordlige halvkulen var perioden preget av betydelige klimaendringer. Kalde perioder slo brått om til varmere perioder og tilbake igjen.

Tidligere rekonstruksjoner av istidens vanntemperaturer har vist at det ikke fantes atlanterhavsvann på overflaten av de nordiske hav under de kaldeste periodene. Derfor ble det antatt at Golfstrømmen hadde forandret retning mot sørvest i Europa.

– Det er en gjengs oppfatning at det varme atlanterhavsvannet sluttet å strømme inn i de nordiske hav under siste istid. Våre resultater tyder på det motsatte, forteller Mohamed Ezat. Han er doktorgradsstipendiat ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE), UiT, Norges arktiske universitet.

Ikke bare fortsatte Golfstrømmen sin flyt inn i kalde nordiske hav. Den gikk også dypere og varmet opp bunnvannet. Ezat og hans kolleger ved CAGE har dokumentert at bunnvannet utenfor Færøyene faktisk ble varmet opp – opp mot 5 grader på 1200 meters dyp – under istidens kaldeste perioder.

Bunnvannstemperaturen i de varme istidsperiodene var til gjengjeld 0,5 grader, som er ganske likt det vi har i dag.

Hvordan er dette mulig?

Været ble altså kaldere, men det dype havvannet ble varmere gjennom de kaldeste periodene av istiden. Hvordan er det mulig?

For å svare på det, må vi se litt nærmere på hvordan Golfstrømmen fungerer i dag. Vannet fra den nordatlantiske havstrømmen strømmer inn i de nordiske hav, hvor det kjøles ned om vinteren og slipper ut varme til atmosfæren.Vannet blir etterhvert kaldere og tettere og synker til bunns. Slik danner Golfstrømmen en viktig del av det globale sirkulasjonssystemet av havstrømmer (se figur).

– Kaldt, dypt vann fra denne lille delen av de nordlige havene, reiser hele kloden rundt og returnerer som varmt overflatevann. Dette har vært en ganske stabil prosess de siste 10 000 årene. Hendelsene her er vesentlige for det globale havsystemet. Men hvis vi går tilbake til istiden, var ting ganske annerledes, sier professor Tine Rasmussen fra CAGE.

Under siste istid, som varte fra 110 000 til 20 000 år siden, var det mange brå klimaendringer. Samspillet mellom hav, isdekke og atmosfære spilte en viktig rolle for disse endringene.

Fersk smeltevann på overfalten

For 65 000 år siden produserte isdekket over hele Skandinavia og Nord-Amerika en stor mengde ferskt smeltevann fra isfjell. Dette betyr at overflatevannet i havet ikke kunne oppnå den nødvendige tettheten som får det til å synke – denne prosessen er nemlig avhengig av saltinnholdet.

Det varme atlanterhavsvannet var saltere, og derfor tyngre og sank ned til bunnen. Der fortsatte den å varmes opp under et lokk av is og smeltevann, som hindret frigjøringen av varme til atmosfæren.

– Det fantes varmt vann der, men dypt under den kalde, isete overflaten. Så klimaopplevelsen var kaldere, som vi ser i grønlandske iskjerner fra den tiden. Men det som til slutt skjedde, var at det varme vannet nådde et kritisk punkt, strømmet oppover til overflaten og bidro til en brå oppvarming av overflatevannet, sier Ezat.

Den gradvise oppvarmingen ville altså redusere tettheten av det varme vannet på bunnen, til det fikk lignende tetthet som det ferskere, kalde overflatevannet.  Derfor ville det strømme oppover og overføre varme til overflaten.

Forskerne vet imidlertid ikke hvordan overføringen av den oppsamlede varmen i bunnvannet til overflaten påvirket temperaturen i atmosfæren. Men denne mekanismen, der Golfstrømmen synker til bunns og varmes mer og mer opp, kunne uansett sette i gang en brå start i varmeoverføringen. I sin tur kunne dette gi en plutselig smelting og tilbaketrekning av havis i de nordiske havområdene.

Mikrotermometre

Professor Rasmussen foreslo dette allerede i 1996 og en modell ble publisert i 2004.

– Resultatene våre ble gjenstand for debatt, fordi vi ikke hadde nøyaktige temperaturmålinger. Ezat og medforfattere brukte en ny metode for å måle den nøyaktige temperaturen i sedimentkjernene samlet nord for Færøyene, sier professor Rasmussen.

Temperaturen på denne tiden måles i skall fra encellede organismer kalt bentiske foraminiferer. Når disse cellene dør, blir skallene en del av de marine sedimentene. Havtemperaturen mens de var i live forblir risset inn i skallenes kjemiske oppskrift, noe som gjør dem til mikrotermometre som avslører klimaet i tiden som har gått.

– Mengden av magnesium i skallene til spesifikke arter avhenger i første rekke av temperaturen. Ved å måle forholdet mellom magnesium og kalsium kan vi beregne endringer i temperaturen. Vi var så heldige at vi fant en kontinuerlig registrering av godt bevarte bunnlevende arter for analysene, sier Ezat.

Hva om grønlandsisen smelter?

Det å forstå hva som skjedde med våre havsystem under istiden hjelper oss å forstå hva som kan skje med dem hvis isen på Grønland og Antarktis smelter i fremtiden.

Dette er de største ismassene på kloden, som kan føre mye ferskvann ut i havmassene om de smelter. Heldigvis er isdekket over eksempelvis Grønland mye mindre enn det vi hadde under istiden. Derfor har det mindre potensiale for alvorlig å  forstyrre den nordatlantiske strømmen som flyter forbi.

– Det er imidlertid viktig å vurdere de endringer som er nylig oppdaget rundt Grønland og Antarktis i lys av våre resultater. Issmelting av undersiden av breene, på grunn av oppvarming av vannet under isdekkene,  representerer en viktig del av dagens massetap av is, påpeker Ezat.

– Dessuten kan økning av smeltevann i havstrømmen ved Øst-Grønland føre til en svekkelse av konveksjonen i de nordiske hav. Dette kan føre til tilsig av varmere bunnvann som kan nå havbunnen på Øst-Grønland-skråningen. Et slikt scenario, selv om den er usikker, har potensiale til å påvirke stabiliteten av gasshydrater på skråningen.

Gasshydrater er i hovedsak frosset metangass lagret under havbunnen. Hvis den smelter kan store mengder av denne kraftige drivhusgassen frigjøres til atmosfæren.

Referanse: 

Mohamed M. Ezat, m.fl. Persistent intermediate water warming during cold stadials in the southeastern Nordic seas during the past 65 k.y. Geology, 2014. 

T.L. Rasmussen, m.fl. Circulation changes in the Faeroe-Shetland Channel correlating with cold events during the last glacial period. Geology, 1996

T.L. Rasmussen, m.fl. The role of the North Atlantic Drift in the millennial timescale glacial climate fluctuations. Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology, 2004

Disney Channel lar jenter leke tenåringer

Jentene som Ingvild Kvale Sørenssen har intervjuet er glade for at de har en egen kanal i Disney Channel, laget spesielt for dem, i alderen 8-12 år.

For som en av dem sier:

“Uten Disney Channel måtte jeg kanskje lest blader om kjendiser som Paris Hilton og Christina et eller annet– og de er i 20- og 30-åra. Det er dødskjedelig å lese om voksne folk og hvor mange kaffe latte de drikker om dagen og sånt.”

Med sine egne kjendiser fra tv-programmer som Hannah Montana og High School Musical kan jentene teste det å være tenåringer, uten å helt være det. For tween-programmene er frie for sex, rusmidler, tenåringsangst og seriøse problemer.

Og når Disney Channel viser Ole Brumm kan de se på det også. For det minner dem om at de er barn, og det er koselig.

Barn hjemme, ungdom på skolen

Kvale Sørenssen har skrevet doktorgrad om Disneys rolle i hverdagslivet til norske barn i alderen 8 til 12 år, også kjent som tweens.

Det viktigste funnet hennes, etter å ha observert og intervjuet rundt 30 barn, er at de driver med noe hun kaller aldersveksling. Og at Disney bidrar til å gjøre denne aldersvekslingen enklere.

‒ Alder er biologisk, men det er også sterke sosiale normer for hvordan vi skal oppføre oss innen gitte aldersgrupper, forklarer Sørenssen.

‒ Barna er veldig klare over kompleksiteten i det å oppføre seg som sin alder. En av jentene sa for eksempel at på skolen er vi mer som ungdommer, hjemme er vi mer som barn.

Andre forskere har hevdet at det å være en tween er å være i en slags frisone, der ungene kan være den alderen de vil. Det stemmer ikke helt, mener Sørenssen.

‒ De kunne ikke være barn på skolen, der måtte de være litt tøffe.

Og med hjelp fra Disney Channel, kunne de øve seg på det å være noe annet enn bare barn.

‒ Det lar dem leke med tenåringskultur på en distansert måte. De er ikke ungdommer, men de prøver det ut.

Suksess å satse på jenter

Disney er en av de mest kjente merkevarene i den vestlige verden, og er i dag et stort konglomerat av firmaer som lager TV, film, musikk, produkter og fornøyelsesparker.

Ifølge Sørenssen har Disney en særegen plass i norsk kultur. Vi er fullstendig disneyfiserte.  

‒ Vi kjøper nest mest Donald Duck-blader per innbygger i verden etter Finland, og alle må se Disney-kavalkaden på julaften. Det blir noe trygt og godt, samtidig som det er kommersielt, amerikansk og overfladisk.

For Disney har det å lage tv og produkter til tweens, særlig jenter, vært en stor suksess. Men jentene møter ikke Disney for første gang når de blir tweens.

På spørsmål om hvem hun er, svarer 11 år gamle Tone at hun liker High School Musical. Hun utdyper at før, da hun var yngre, så var det disneyprinsessene som var tingen.

‒ Disney er så selvfølgelig i norske barns liv at det nesten blir usynlig, sier Sørenssen.

‒ For 11 år gamle Tone er det helt naturlig å forklare hvem hun er ved å henvise til disneyfilmer og disneymerkevarer.

Fordummende TV med fin moral

Foreldrene Sørenssen har intervjuet synes alle at Disney Channel er fordummende amerikansk kliss. De hadde foretrukket om barna så på noe de kunne lære av.

Samtidig vil de ikke nekte barna å se på noe de liker. Og siden de selv har vokst opp med Disney, står Disney-nostalgien sterkt. Filmene har dessuten god moral, synes de. Om å gjøre det rette og å være snille med vennene sine.

Det er ofte foreldrene som kjøper Disney-produkter til barna, uten at barna nødvendigvis vil ha det.

- Det er en måte å vise barna at jeg ser deg, jeg ser hva du er interessert i. Vi lever i et forbrukersamfunn der dette er en måte å vise omsorg på, sier Sørenssen. 

Vil ha 

Selv om forskeren ikke har vært spesielt opptatt av kjønnsperspektivet, er det stort sett jenter som er opptatt av programmene på Disney Channel, og det er de som er målgruppen til tween-satsningen.

‒ Det har vært lettere å selge produkter til jenter enn gutter, forteller Sørenssen, som intervjuet to av topplederne ved Disneys skandinaviske kontor.

Han som jobbet med salg av produkter anså at tweens var jenter, mens han som jobbet med TV mente at tweens var både jenter og gutter. Derfor var han ikke helt fornøyd med at det var færre gutter som så på Disney Channel.

‒ Konsernet har en forestilling om at tween-jentene vil se situasjonskomedier og filmer med romantisk innhold, mens guttene er opptatt av tegnefilm og action, sier Sørenssen.

Og i 2009 ble den nye kanalen Disney XD lansert. I et intervju med The New York Times legger ikke Disney-representanter skjul på at dette er et målrettet forsøk på å fange opp guttene i markedet.

Den snille og den slemme jenta

Ifølge Sørensen, så viser de mest populære Disney-produksjonene at det er klare regler for hvordan gutter og jenter bør oppføre seg eller hvordan du skal være jente på riktig måte. For eksempel i Hannah Montana er det tydelig hva som er maskulint og hva som er feminint.

Sørenssen beskriver Gabriella i High School Musical-filmene som smart, pen, positiv, ikke veldig populær og fremfor alt passiv. Gode ting skjer med henne selv om hun ikke løfter en finger for at det skal skje.

Sharpay på den andre siden, er den slemme, aktive og populære jenta som lager trøbbel, og som vi ikke skal like.

- Liker ikke ordet påvirker

Sørenssen understreker at hun ikke har undersøkt om barna påvirkes av kjønnsrollene. Hun viser til at kjønnsstereotypier også finnes i andre deler av kulturen som omgir barna i studien hennes. 

Hun påpeker at i High School Musical presenteres flere måter å være jenter på, og barna bruker Disney på sin egen måte, i livet og i leken. To av jentene lekte at Gabriella og Sharpay var bestevenner – stikk motsatt av fortellingen i filmen.

‒ Jeg liker ikke ordet påvirker. Det tar vekk autonomi fra barna. De bruker Disney til å synge og danse, og som grunnlag for lek der de ikke nødvendigvis reproduserer karakterene. Vi må gi barna kred for det de skaper selv, sier Sørenssen.

‒ Men påvirkes vi ikke alle av miljøet rundt oss?

‒ Jeg benekter ikke at det skjer en påvirkning, selvfølgelig gjør det det. Men man glemmer så fort det rundt. Barn er ikke passive mottakere, de bringer noe til bordet de også.

Kritisk til verdiene

Disney-konsernet har mottatt mye kritikk opp gjennom årene, blant annet av måten kjønn fremstilles på.

‒ Er kritikken av Disneys konservative kjønnsnormer og verdensbilde overdrevet?

‒ Nei. Det er riktig og viktig å kritisere Disney, kjønnsperspektivet deres, og det veldig individualistiske innholdet. Jeg er kritisk til det jeg også. Men man må ha to tanker i hodet samtidig. Det at Disney sender ut slike verdier betyr ikke at det blir tatt opp og integrert i opplevelsen til brukeren og synet på en selv.

Samtidig er det åpenbart at barna Sørenssen har intervjuet hadde en klar oppfatning om kjønn i forhold til seriene. Guttene var tydelige på at særlig High School Musical var en jentegreie. Hannah Montana kunne de kanskje se på, det var morsomt. Pappaen til Hannah var kul.

‒ Kjærsterier og romantisk kliss er jenteting. Humor er for gutter og yngre barn, og romantikk er for jenter og eldre barn, var det en jente som sa, forteller Sørenssen.

Lærer om sminke og mote

Å bry seg om klær og sminke var en måte å leke tenåring på. Mange av jentene brukte tid på nettstedet stardoll.com der de kan kle på kjendiser. Og de dro til H&M og prøvde klær, og tok bilder av hverandre, uten å kjøpe noe.

En av 11-åringene forklarte at hun egentlig ikke brydde seg om sminke, men hun skulle antakelig begynne å bruke det snart, så det var greit å kunne litt. Lip gloss med glitter var en slags leppestift for barn, som mange av 9-åringene har, fortalte en annen.

Jeg hadde vært mer av et lite barn enn det jeg er uten High School Musical, mener en av jentene. For uten filmene hadde hun sikkert vært ute og lekt i snøen hver dag i stedet for å se på filmer, og lest Donald Duck i stedet for tenåringsbladet Julia.

‒ Er det ikke litt trist at hun sier hun ville vært ute i snøen og lekt hvis det ikke var for Disneys tween-filmer?

‒ Det var ikke sånn at hun aldri lekte i snøen. Da jeg kom for å intervjue henne var hun ute i heldress og cherrox. Inne på rommet hang High School Musical-plakatene. Disse filmene hadde gitt henne noe som ga progresjon, et slags verktøy for å aldersveksle og for å komme til det stadiet der hun mente at hun burde være.

Mellombarn

Bare to av jentene Sørenssen intervjuet hadde hørt om ordet tweens. En trodde det betydde tvillinger. På spørsmål om de var ungdom eller barn, svarte mange at de var mellombarn.

‒ Selv om de ikke bruker ordet tweens, så omtaler de seg som en kategori som er annerledes enn de som er yngre, og de som er eldre, sier Sørenssen.

‒ Disney så et hull i markedet, fylte det og tjener penger på det. Tween-innholdet og profittjaget til TV-kanalene og produktene får resonans hos barna. Det betyr ikke at de hadde behov for det, men det resonnerer med dem, sier hun. 

Mer fornøyd med kjøpet når kontoen er full

Det er siste dagen før lønning, og kontoen er snart tom. Likevel kjøper du et nytt par, dyre sko. Men så kommer en snikende følelse av at skoene ikke var så fine likevel. Grunnen kan være at du innerst inne vet at du kunne brukt pengene bedre.

En ny, amerikansk studie viser at hvor god eller dårlig råd vi har når vi shopper, kan smitte over på hvor fornøyd vi blir med varen.

Føles dyrere

- Når vi kvitter oss med de siste pengene vi har for å kjøpe en vare, føles produktet dyrere. Da blir vi mindre fornøyd med hva vi kjøper, sier Robin L. Soster, assisterende professor i markedsføring ved Universitetet i Arkansas, i en pressemelding. 

Motsatt blir vi desto mer fornøyd med det nye nettbrettet, hvis vi kjøper det med penger vi har vunnet eller fått uten å gjøre noen innsats, viser studien.

Sammen med to forskerkolleger ved Universitetet i Austin, Texas og Universitetet i South Carolina, utformet han seks studier for å måle tilfredsstillelsen som deltakerne fikk av å kjøpe et produkt med de siste pengene de hadde.

Tildigere forskning viser at vi gjerne vil bruke minst mulig tid og penger på å handle hverdagsting som for eksempel dagligvarer, og heller sløse litt på luksusprodukter.

Lenge å ta igjen det tapte

Resultatene viser at deltakerne var mindre fornøyd med kjøpet, hvis det medførte så stort innhugg på kontoen at de må kutte andre kostnader etterpå for å ta igjen det tapte. Eller hvis det var lenge til de fikk inn penger de hadde til gode, som feriepenger eller skattepenger, og de kunne gjenopprette pengebalansen på den måten. 

Derimot var deltakerne langt mer fornøyd med kjøpet hvis de nettopp hadde mottatt penger uten ekstra innsats. Som hvis de hadde vunnet penger i et lotteri eller konkurranse. De heldige vinnerne ble enda mer fornøyd med kjøpet, enn de som hadde velfylt konto fra før. 

Det er mange ting som påvirker oss når vi er ute og shopper. Blant annet viser forskning at lukten i butikken kan beroligge kundene slik at de får opp kjøpelysten. Vi lar oss også lure av forhåndslanseringer av produkter, og overvurderer produktet kraftig når vi har mulighet til å bestille det før det har kommet ut.

En annen shopping-studie viser at en følelse av stolthet gjør at du får mer lyst på produkter du kan vise frem til andre.

Å være bevisst på vårt eget forbruksmønster kan hjelpe oss til å bli mer fornøyd med produktene vi kjøper, mener forskerne. 

- Noen forbrukere kan være i stand til å redusere effekten av siste krone-bruk ved å ignorere budsjettet sitt. Men det vil være mer økonomisk ansvarlig å vente en dag eller to til du får lønning, før du gjør en viktig handel, konkluderer forskerne. 

Kan utnyttes i markedsføring

Forskerne mener næringslivet også kan trekke lærdom av studiene. Produsenter som gjerne vil gjøre forbrukerne mer fornøyd, kan kjøre reklamekampanjer på tider av måneden eller året da de tror forbrukerne har mer penger å rutte med. 

I tillegg kan produsenter redusere ubehaget som mange forbrukere føler ved å bruke restene på lønnskontoen, ved å gi prisavslag i perioder da forbrukerne har mindre å rutte med. 

Kilde: 

Robin L. Soster m. fl.: The Bottom Dollar Effect: The Influence of Spending to Zero on Pain of Payment and Satisfaction.
Journal of Consumer Research

Overvekt midt i livet kan øke risikoen for demens

Det er fortsatt mange løse brikker i demens-gåten, men forskere har blitt mer sikre på at overvekt midt i livet gir økt risiko for Alzheimers eller andre demenssykdommer senere i livet. Svenske, franske og nederlandske forskere har gransket de 27 studiene som har sett på denne sammenhengen det siste tiåret. Med midt i livet mener forskerne alderen 38- 60 år.

- Hovedfunnet vårt er at de som er overvektige i denne alderen har høyere risiko for å få demens etter fylte 65 år i forhold til normalvektige.

Med overvekt mener forskerne en BMI på over 25. Risikoen for å få demens ser ut til å øke jo høyere BMI en har. Det sier Deborah Gustafson, forsker ved Sahlgrenska akademien ved Gøteborgs universitet, til forskning.no.

Hun er medforfatter på oversiktsstudien, som bygger på data fra 120 000 personer fra Europa, Asia og USA. Studien ble nylig publisert i Journal of Alzheimer’s Disease. Ifølge Gustafson har en person fedme ved BMI på over 30.

Overvekt sent i livet beskyttende

Jostein Holmen, professor i samfunnsmedisin ved NTNU, synes hovedkonklusjonen i den nye studien er tankevekkende.

- Det er den særlig i lys av den globale fedme-epidemien vi opplever. Selv om ikke alle de 27 studiene viser det samme, er mønsteret klart. Så vidt jeg kan vurdere er resultatene godt underbygget, sier Holmen, som blant annet forsker på demens.

Den nye studien viser også at overvekt hos folk over 65 år ser ut til å gi en helt annen effekt enn hos de under.

- Hos eldre mennesker ser vi at fedme har en beskyttende effekt. Demens hos disse koples heller til de som er undervektige eller har BMI under normalen. En forklaring på dette kan være at tidlige symptomer på demens bidrar til at folk går ned i vekt, og at nevrologiske endringer i smak og lukt påvirker matvanene, sier Gustafson.

-Systematisk gjennomgang er gullstandarden

Jøran Hjelmesæth, UiO-professor og leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, synes at studien er grundig utført. Han stiller seg likevel noe kritisk til den. 

- Artikkelen konkluderer med at det er en sikker sammenheng mellom fedme midt i livet og senere demens, men den viser ikke at det er et årsaksforhold mellom disse faktorene. Rapporten viser for eksempel ikke til noen studier som har sett på om det å gå ned i vekt minsker risikoen for demens senere i livet, men det er nok fordi slike studier ikke finnes, sier han, som mener dette er et område det trengs å forskes på.

Hjelmesæth sier at oversiktsstudier er viktige.

- Men i dette tilfellet svekkes resultatene noe ved at forskerne ikke har utført en såkalt systematisk gjennomgang av litteraturen på området. De har likevel gjennomgått litteraturen, men ikke ved å følge de klare retningslinjene som kreves ved systematiske gjennomganger, sier han.

Jostein Holmen er enig i at systematiske gjennmoganger er gullstandarden i forskning.

- Men i dette tilfellet synes jeg ikke det er et veldig sterkt motargument, ettersom dette er et relativt nytt forskningfelt, sier han.

Én av flere risikofaktorer

I 2003 kom den første studien som antydet at det var en sammenheng mellom det å være overvektig midt i livet og å få Alzheimers eller en annen demenssykdom senere.

Gustafson presiserer at overvekt og fedme midt i livet bare er én av flere risikofaktorer for demens.

- Andre faktorer er for eksempel høyt blodtrykk, høyt kolesterol og kardiovaskulære sykdommer, sier hun.

Ifølge Gustafson er årsakene til de to hovedfunnene i rapporten fortsatt uklare.

Holmen forteller at det fortsatt er svært mye forskerne ikke vet om årsakene til demens.

- Men det som kanskje er mest spennende på området for tida, er at det har kommet flere studier som tyder på at det er mulig å forebygge eller utsette utviklingen av demens. Det gir håp, sier han.

Referanse:

Emmerzaal, T. L, Kiliaan, A. J og Gustafson, D. R. 2003- 2013: A Decade of Body Mass index, Alzheimer’s Disease, and Dementia. Journal of Alzheimer’s Disease (2014).

Nytt molekyl-funn tyder på at livet oppstod i det ytre rom

I midten av Mjølkevegen 27 000 lysår frå Jorda ligg støvskya Sagittarius B2. Den er stor, tung og tett, og ei av dei største fødestovene for stjernene i galaksen vår.

I denne skya har forskarar no funne det avanserte, organiske molekylet isopropyl cyanid, fortel nettstaden sciencedaily.com.

Organiske molekyl ein tidlegare har funne i slike stjernesmier, har hatt karbonatom som heng saman i rette kjeder. Men strukturen til karbona i isopropyl cyanid har spreidd seg utover i greiner. Dermed er det det største og mest komplekse organiske molekylet som er funne så langt i ei stjerneskapande sky.

Det er òg det som liknar mest dei komplekse organiske molekyla me allereie kjenner til frå livet på Jorda. Strukturen til isopropyl cyanid finn me til dømes igjen i aminosyrer som er byggjesteinane i protein.

Leiter etter fingeravtrykk i rommet

Det er forskarar frå Universitet i Köln, Tyskland, og Cornell University og The Max Planck Institute for Radio Astronomy i USA som har gjort oppdaginga. Til det brukte dei det kraftige teleskopet Atacama Large Millimeter Array (ALMA) som står plassert i Atacama-ørkenen i Chile, fortel Cornell University på nettsida si.

ALMA-teleskopet har 66 fintmålande radioteleskop som er i stand til å fange opp dei spektrale fingeravtrykka, eller rettare sagt frekvensane, som molekyl set frå seg i verdsrommet.

Når dei finn slike fingeravtrykk, samanliknar forskarane dei med frekvensane til molekyl dei allereie kjenner til.

– Dette funnet flyttar grenser

– Denne oppdaginga støtter opp under teorien om at livgivande molekyl blir danna tidleg i prosessen når ei stjerne blir fødd, til og med før planetar som Jorda blir til, seier Rob Gerrard.

Han er forskar ved Cornell University og med i forskargruppa som har gjort oppdaginga.

– No har me flytta grensa for kor komplekse molekyla som blir forma i det interstellare rommet kan vere, og som kan finne vegen til andre planetar og forme liv, seier han.

Om forskarane klarar å finne denne typen komplekse molekyl fleire stader i Mjølkevegen, aukar det sjansen for at det òg er liv andre stader der ute.

KORT OM HAGEKRYP: Løpebiller holder skadedyr og ugras i sjakk

Løpebillene er artsrik billefamilie, og flere av artene er viktige nyttedyr på jord- og hagebruksarealer over hele verden.

Vi finner dem også i hagen vår. De fleste lever på bakken eller i det øverste jordlaget, men det er også noen som bor i trær.

Løpebillene har store øyne, lange bein og kraftige kjever, og er glupske rovdyr som tar for seg av de mange skadedyrene som finnes i åkre, frukthager og grønnsaks- og blomsterbed. Noen spiser til og med brunsnegler, mens andre arter spiser ugrasfrø. Løpebillene er derfor en insektgruppe som kan hjelpe oss med å holde både skadedyr og ugras i sjakk.

275 arter i Norge

Artsdatabanken har registrert 275 arter av løpebiller i Norge. Medlemmer i løpebillefamilien finnes i hele landet, helt fra fjæra og opp på høyfjellet. De fleste artene har spesielle krav til hvordan oppholdsstedet skal være, særlig når det gjelder jordtype, lysforhold, temperatur og fuktighet.

Noen arter er spesielt knyttet til spesielle typer landskap, for eksempel eng, løvskog eller åker.

Flere arter liker seg i private hager dersom de finner mat og et godt oppholdssted. De voksne billene hos nattaktive arter gjemmer seg om dagen, blant annet under steiner, plankebiter, kompost- og kvisthauger, jorddekke og planterester i grønnsaksbedet og i bunnen av høy og tett vegetasjon.

Om natta kommer de ut for å gå på jakt. Larvene lever og jakter i jorda.

Løpebillene overvintrer enten som larver eller som voksne. De voksne billene kan leve mellom ett og fire år, avhengig av art. Det er gjerne de store billene og de som overvintrer som larver som lever lengst.

Opportunistiske rovdyr

– De fleste løpebilleartene er opportunistiske rovdyr som spiser mange typer byttedyr, sier Nina Svae Johansen, insektforsker fra Bioforsk Plantehelse.

Hunnene har ofte en mer variert diett enn hannene, og de voksne spiser flere typer byttedyr enn larvene nede i jorda hvor matutvalget er mer begrenset.

– Det finnes også arter som spiser frø, planter og åtsler, sier Svae Johansen.

Hun forteller at dietten til løpebiller ikke er undersøkt godt nok. Men det kan se ut til at noen løpebillearter spiser omtrent alt de kommer over av insekter og andre smådyr, bare de klarer å overmanne dem.

Andre kan ha preferanser for en viss type byttedyr. Matseddelen deres varierer også blant annet med kroppstørrelse, levested, fysiologiske behov og hvilke byttedyr som finnes i leveområdet.

– De store artene lever av byttedyr som snegler, sommerfugllarver og -pupper og meitemark, mens de små artene holder seg til mindre bytter som bladlus, midd og spretthaler, opplyser Svae Johansen.

Holder sneglene unna

Laboratorieforsøk ved Universitetet i Bergen har vist at tre av de vanlige løpebilleartene spiser både egg og unge brunskogsnegler. Så langt kan en antyde at løpebillene bidrar til å holde store sneglebestander nede når sneglene er små.

Etter hvert som sneglene blir større, mister billene dessverre appetitten på sneglene.

Vanlig jordløper (Carabus nemoralis), en vanlig løpebille i norske hager, parker og jordbruksområder, spiser snegler på opptil to–tre centimeter. Den er særlig aktiv om våren når det finnes mange små brunskogsnegler tilgjengelig.

Noen av løpebilleartene sporer opp for eksempel bladlus og snegler ved hjelp av kjemiske spor som disse etterlater seg i honningdugg og slim. Løpebillene er raske og angriper kjapt og effektivt med de store kjevene sine. De tygger gjerne i seg hele byttedyret.

De fleste artene fortærer byttet sitt med en gang, men enkelte arter gulper opp en væske med fordøyelsesenzymer som de sprøyte over bytte sitt, for så å vente med å spise til det har begynt å gå i oppløsning.

Ta vare på løpebillene

Fordi flere løpebiller kan bidra til å holde populasjoner av snegler og andre skadedyr nede, anbefaler forskeren å legge til rette for at løpebillene trives og oppformerer seg i hagen.

Billene har behov for rikelig med skjul der eggene og de unge larvene er beskyttet mot andre rovdyr, og der de kan gjemme seg når de ikke er aktive.

– Billene har behov for varige skjulesteder der de voksne kan gjemme seg når de ikke er aktive, og der larver og voksne kan overvintre. Gode skjulesteder kan blant annet være et stykke urørt mark i eller rundt pryd- og nyttehagen.

– Dette kan for eksempel være et bed med flerårig og tett vegetasjon som høyt gras, stauder og bunndekkeplanter, en bit naturtomt eller ei blomstereng.

– I grønnsakhagen og under bærbusker og frukttrær kan du legge et jorddekke av kompost, kvist, halm, grasklipp og annet organisk materiale, sier Svae Johansen.

Hvis du reduser jordbearbeidingen til et minimum, vil dette føre til at flere egg og larver overlever. Kombinerer du urørt jord med jorddekke, får du et godt miljø for løpebillene.

Samplanting av ulike nyttevekster eller av en kombinasjon av nytte- og prydvekster, slik at jorda blir mest mulig dekket, gir også et godt miljø for løpebillene. Innslag av blomstrende planter vil også trekke til seg andre nyttedyr som snylteveps og blomsterfluer.

– Men ikke bruk kjemiske plantevernmidler, sier forskeren.

Studere på nært hold

For nysgjerrige i alle aldre som ønsker å studere løpebillene på nært hold, foreslår insektforskeren at du kan fange dem i en fallfelle, for eksempel i grønnsakhagen, ved komposten eller i «rotehjørnet» i hagen.

En fallfelle kan enkelt lages ved å grave ned et syltetøyglass uten lokk i jorda slik at den øverste kanten på syltetøyglasset er i flukt med jordoverflaten. Plasser tre til fire små stein rundt glassets åpning og en plankebit eller lignende over som et tak. Legg litt åte, du kan bruke hunde- eller kattemat, i bunnen av glasset.

– Er du heldig, vil et par løpebiller og kanskje noen andre biller, edderkopper og en snegle eller fem trekkes til åten og falle ned i fella i løpet av natta. Sjekk fellene etter én natt.

– Du kan finne ut hva slags skadedyr løpebillene spiser ved å mate dem med for eksempel snegler, larver og bladlus. Husk å slippe dem løs i hagen når du er ferdig med å studere dem, avslutter hun.

– Ingen ny kald krig på vei

Konflikten i Ukraina har tilspisset forholdet mellom øst og vest. Vesten pålegger Russland sanksjoner på grunn av det russiske nærværet i Ukraina; Russland fordømmer Vesten for i å blande seg.

Flere politikere og medier mener vi er på vei mot en ny kald krig. Men der tar de feil, mener Thomas Wegener Friis, førsteamanuensis i historie ved Syddansk Universitet. Han får støtte fra professor Georg Sørensen fra institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet.

Politikerne forstår ikke fortiden, mener de to forskerne – og media har blitt med på lasset.

– Når vi bruker begrepet kald krig, er det for å gjøre det abstrakte mer konkret. Virkeligheten ser imidlertid helt annerledes ut, sier Friis.

Georg Sørensen er også tydelig: – Det er på ingen måte en ny kald krig. Det er heller ikke noen fare for en varm krig. Det kommer ikke til å skje. Punktum.

Russerne har også McDonald’s

Den kalde krigen er ikke en holdbar forklaringsmodell, mener de to forskerne.

– Den kalde krigen var basert på en helt grunnleggende systemkonflikt. Enten kunne verden gå den demokratiske, kapitalistiske vei, eller den marxistisk-leninistiske. Det var kjernen i konflikten.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1990 har Russland fulgt den kapitalistiske veien.

– De har også et parlament og McDonald’s i Russland. Noen går faktisk enda lenger i kapitalistisk utvikling enn vi gjør her i Vesten, sier Friis.

I dag er situasjonen altså helt annerledes, selv om den også er «veldig vanskelig», sier Friis. Det er ikke lenger noen systemkonflikt, men en konflikt mellom kapitalistiske stater, forteller han.

Knyttet sammen

En annen grunn til forskernes skepsis er at Vesten har mange politiske og økonomiske bånd til Russland. Det er viktig for å opprettholde freden, understreker Georg Sørensen.

Nato og EU oppsto fordi det er lite sannsynlig at liberale stater som er økonomisk og politisk avhengige av hverandre kriger mot hverandre.

– Og selv om Russland ikke er et demokrati for tiden, er de økonomiske og politiske båndene likevel viktige, sier Sørensen.

Det er ikke i Russlands interesse å isolere seg fra Vesten, som under den kalde krigen.

– Maktforholdene er fortsatt klart i Vestens favør. Russland må være med i den globale økonomien og i de internasjonale institusjonene, sier Sørensen.

Forenkling

Retorikken om den kalde krigen er fristende å bruke fordi den gjør det komplekse mer forståelig, mener ekspertene.

– Når vi bruker den kalde krigen som ramme for diskusjonen, så er det som å sammenligne med Hitler eller Jesus. Det er skikkelser alle kjenner, sier Friis.

Den generasjonen av politikere som sitter ved makten nå, har vokst med å være redde for russerne.

– De faller inn i kjente forståelsesmønstre. Endelig kan vi gjenkjenne det vi opplevde som barn, sier Friis.

En problematisk diskurs

Georg Sørensen peker på at det er problematisk når vi bruker en forståelsesramme tatt fra den kalde krigen, noe blant annet Nato har gjort.

Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen er en av topp-politikerne som har anlagt en fiendtlig tone overfor Russland. I en tale i Brussel i mars sa han at konflikten i Ukraina er den mest alvorlige siden Berlinmurens fall, og at Russland truer vestlige verdier, samt vestlig sikkerhet og fred.

Når Rasmussen beskriver Russland som den store fienden, vi på vei i feil retning, forklarer Georg Sørensen. Han mener det er farlig å låse seg fast i en situasjon der vi har utnevnt hverandre som fiender.

Et svært nedkjølt forhold

– Vi vet med sikkerhet at det ikke kommer en krig mellom øst og vest. Det har begge parter gitt klart uttrykk for, sier Sørensen.

Vesten og Russland er avhengige av hverandre gjennom økonomi, politiske avtaler og institusjonell tilknytning. Krig vil dermed ikke være fordelaktig for noen parter.

Han advarer imidlertid om at det kan gå galt likevel hvis man snakker seg i retning av et svært nedkjølt forhold.

– Hvis alle snakker om kald krig, beveger vi oss i den retningen.

Lære fra fortiden

Georg Sørensen forklarer at det er en tendens til at folk går i den ene eller andre grøften, og dermed forenkler noe som er uhyre komplekst.

– Det er en fantastisk kompleks verden, sier han. – Man kan ikke redusere verdensordenen til noen enkle motsetninger.

Sørensen forklarer poenget med noen av det siste århundrets kjente sosiologiske og politiske tenkere: Samuel Huntington og Francis Fukuyama.

Huntington argumenterte for at vi ville oppleve et sammenstøt mellom sivilisasjoner, mens Fukuyama spådde slutten på historien ved liberalismens seier.

Sørensen mener man må passe seg for denne typen forenklende teorier. Kald krig-analogien er et eksempel.

– Man skal være forsiktig med å koke ned hele verden til ett standpunkt, sier Sørensen.

– Vi må ta med både makt, økonomi, institusjoner og verdier når vi forsøker å få overblikk over verden.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Mulig ny behandling for Tourettes

Tourettes syndrom er en arvelig nevropsykiatrisk lidelse, som ofte preges av både fysiske og vokale tics.

Ufrivillige rykninger og plutselig banning kan være en form for tics, som kan bli plagsomme og sjenerende for personen som lider av syndromet.

Men nå er det funnet en mulig behandlingsform som kan kontrollere disse symptomene.

Mental energi

Ticsene kan tildels kontrolleres av personen selv, men det krever ofte enorm viljestyrke. Som regel ender man opp utslitt mot slutten av dagen, noe som igjen kan føre til at ticsene kommer tilbake igjen, når man endelig slapper av.

Engelske forskere ville se hvordan de kjemiske stoffene i deler av hjernen oppførte seg når mennesker med Tourettes skulle utføre enkle bevegelser. Ved å ta i bruk MR spektroskopi, kunne de måle de kjemiske sammensetningene i hjernen hvor aktiviteten styres fra.

Da forsøkspersonene skulle konsentrere seg om en bevegelse, økte nivåene av et kjemisk stoff kalt GABA i den delen av hjernen som styrer bevegelser.  

Dette stoffet er tidligere satt i sammenheng med evnen til å være oppmerksom på omgivelsene.

Stimulerer hjernen

Det viser seg at stoffet også bidrar til å roe ned de hyperaktivite delene i hjernen som forårsaker ticsene.

Nyere teknologi som sender en konstant, men mild elektrisk strøm direkte inn i hjernen via elektroder, har allerede vist seg å kunne regulere nivåene av GABA.

- Dette resultatet er viktig fordi ny teknologi innen hjernestimulering kan brukes til å øke eller minske GABA i bestemte deler av hjernen. Det er mulig at denne teknologien kan hjelpe unge mennesker med Tourettes syndrom å få kontroll på ticsene sine, sier amelia Draper, én av forskerne bak studien.

Tidligere forskning viser at nikotin setter GABA-stoffet ut av spill, og det gjør at dopaminsignalene i hjernen varer lenger. Det gjør at røykere blir lettere avhengige.

Referanse:

Draper, A. Stephenson, M. Jackson, g.M. Pépés, S. Morgan, P.S. Morris, P.G. Jackson, S.R. Increased GABA contributes to enhanced control over motor excitability in Tourette SyndromeCELL (2014)