Har du òg drøymt om ei usynlegheitskappe som den Harry Potter snik seg rundt i? Forskarar har lenge prøvd å lage slike «kapper» og liknande instrument som kan gjere ting usynlege. Dei har brukt både radar, elektromagnetisme, stråling og lyd for å få det til, men ingen av desse instrumenta har vore heilt som kappa til Potter.

No har amerikanske fysikarar klart å byggje ei innretning som både gjer ting meir «usynlege», og er laga av enklare og billigare materialar enn mange tidlegare slike oppfinningar.

Ved hjelp av heilt vanlege linser har fysikarane John Howell og Joseph Choi ved Universitetet i Rochester, USA, klart å gjere objekt optisk usynlege. Det skriv universitetet på nettsida si.

Å sjå det som ligg bak

Utfordringa er å få eit objekt til å bli usynleg samstundes som bakgrunnen er synleg frå fleire ulike vinklar. Det klarar innretninga til Howell og Choi.

Den er sett saman av fire linser. Linsene er av ein spesiell type og har ein viss styrke. Dei har òg ein svært bestemt avstand mellom seg som fysikarane har rekna seg fram til.

For å teste innretninga, stilte forskarane opp objektet dei ville gjere usynleg mot ein rutemønstra bakgrunn. Då dei såg tvers gjennom linsene, var ikkje objeket synleg. Så flytta dei seg frå side til side for å sjå om dette fungerte frå fleire synsvinklar.

Det dei såg av bakgrunnen gjennom linsene, flytta seg saman med blikket deira og stemte samstundes overeins med resten av bakgrunnen – akkurat som om objektet ikkje var der.

Korleis er så dette mogeleg?

Bøy og tøy

Hemmelegheita ligg i typen, styrken og avstanden til linsene, og korleis denne kombinasjonen får lyset til å oppføre seg.

For å få eit objekt til å bli usynleg, må ein nemleg få lyset til å gå utanom objektet. Det gjer innretninga til Howell og Choi.

Problemet med denne innretninga er at den sender lyset gjennom midten av seg. Det vil seie at dersom objektet står slik at det blokkerer midten av innretninga, vil det ikkje bli usynleg. Det er berre området rundt midten, som ein smultring rundt eit hol, som kan gjere objektet usynleg. Dette er noko Howell og Choi vil jobbe vidare med for å løyse.

Fordelen med innretninga deira er at den fungerer på alle frekvensar av synleg lys, og at det berre er storleiken på linsene som set ein stoppar for kor stor ein kan lage den.

Slik lagar du ei usynlegheitskappe

Innretninga kan virke som noko ein lagar berre på moro, men Howell og Choi ser for seg at lastebilsjåførar kan bruke den for å sjå forbi blindsona på bilen når dei køyrer.

Ei anna yrkesgruppe som kan bruke den er kirurgar. Ved hjelp av «usynlegheitskappa» at dei kan sjå gjennom handa si når dei opererer og rett på det dei held på med.

Og kanskje treng du ei usynlegheitskappe i jobben din du òg?

Oppskrifta på korleis du lagar den finn du nedst på nettsida til Universitetet i Rochester.

Offentlige holdningskampanjer har de siste årene lagt stor vekt på foreldrenes og oppvekstmiljøet betydning for unges alkoholdebut og senere alkoholmisbruk.

Nå slår en ny studie ved Folkehelseinstituttet til en viss grad beina under denne årsaksforklaringen.

Hvor gammel du er når du første gang drikker, er riktignok en god indikator på om du vil få alkoholproblemer senere i livet. Men dette handler lite om miljø, men mye om arvelighet, sier seniorforsker Eivind Ystrøm ved Folkehelseinstituttet. Han har forsket på denne problemstillingen i mange år.

Arvbarheten av alkoholmisbruk hos unge norske voksne har forskerne beregnet til 62 prosent.

Tidligere i år fant svenske forskere at de som har alkoholikere i sin nære slekt får et mye større kick av alkohol enn andre.

Undersøkt 2800 tvillinger

En ny studie fra Folkehelseinstituttet har intervjuet 2800 tvillinger, født fra 1967 til 1979. Forskerne har undersøkt om den av tvillingene som begynte å drikke først ble mer avhengig av alkohol enn den som startet tidligere.

Tidligere norske studier har vist at det er en betydelig sammenheng her.

Tvillingstudien, som er det første i sitt slag, viser noe annet. Tidlig alkoholdebut er knyttet til alkoholisme senere i livet, men 82 prosent av denne årsaken er en genetisk sårbarhet.

Miljøfaktorer i oppveksten er viktige for alkoholdebut, men disse faktorene kan ikke forklare mer enn 1 prosent av hvorfor noen utvikler alkoholavhengighet, viser studien.

Disse resultatene støttes av mye internasjonal forskning på feltet, mener Ystrøm.

– Internasjonalt er det flere andre forskere som har pekt på at når man justerer for problematferd, blir sammenhengen mellom tidlig alkoholdebut og alkoholisme borte.

Viktigere det som skjer i 20-årene

Det er mange farlige ting som kan skje når unge mennesker drikker seg fulle, men når det gjelder risiko for alkoholisme er det som skjer i ung, voksen alder mye viktigere enn det som skjer i tenårene.

Alkoholisme begynner ofte tidlig i 20-årene.

Dette mener Ystrøm at Helsedirektoratet, som lager holdningskampanjer, bør vurdere å ta inn over seg.  

Start med Fadderuka!

– Disse nye funnene viser at det er mer fornuftig å rette forebyggingsarbeidet mot unge voksne enn blant tenåringer som fortsatt bor hjemme hos far og mor, mener forskeren.

Det er når de unge begynner å studere eller flytter hjemmefra man bør være oppmerksom på deres alkoholbruk. Da er det plutselig ingen som følger med dem lenger. Da finner de nye venner. Som studenter får man billigere alkohol og lettere tilgang til den og aksepten for å drikke mye i denne perioden er stor.

– Det er oppskriften på økt alkoholkonsum, sier forskeren.

Samfunnsvitenskapen har dominert

Rusforskningsmiljøet i Norge har vært sterkt preget av samfunnsvitere. Dette mener Ystrøm er noe av forklaringen på at forskningen har vektlagt miljømessige årsaker framfor genetiske.

Han synes det er uheldig at Helsedirektoratet i stor grad har basert sine kampanjer på disse resultatene.

Sosiolog Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo er en av de rusforskerne i det samfunnsvitenskapelige miljøet som Ystrøm mener har preget kampanjene for mye.

Samfunnsviteren er enig

Pedersen synes Ystrøms studie er viktig. Han gir ham rett i at en nok har overvurdert den miljømessige sammenhengen mellom tidlig alkoholdebut og alvorlige alkoholproblemer senere i livet.

Selv mener han at hans egen studie, som kom for mer enn 15 år siden, var nokså åpen i konklusjonen.

Dessuten mener Pedersen det fortsatt er god grunn til å skjerme unge mot tidlig alkoholdebut.

 –  Norge tilhører «fyllebeltet» som går fra Russland over de baltiske land via Skandinavia til England. 

Forskning viser at risikoen for at menn begår selvmord øker i takt med et stadig høyere alkoholkonsum, særlig i de nordiske landene.

– Fylla gir større akutte skader enn folk flest er klar over, ikke minst blant de yngste. Det står ikke skrevet i genene våre at drikkemønstrene våre må være slik. Vi bør fortsatt arbeide for at ungdom utsetter alkoholdebuten og drikker med måte, sier sosiologiprofessoren. 

Løsningen som er blitt til i laboratoriene til Sintef og NTNU skal gjøre hverdagen tryggere for eldre og såkalt fallutsatte personer.

Og testutgaven er enkel: En mobiltelefon som kan programmeres til å registrere fall, festes i et hoftebelte. Hoftebeltet festes til personen som trenger alarmen – og vips – alarmen går om bestemor er uheldig og faller i trappen.

Nå testes den ut i praksis ved to ulike helse- og velferdssentere i Trondheim kommune.

Samler data

– Det høres enkelt ut, men den virkelige løsningen vil bli litt mer komplisert, sier Yngve Dahl, interaksjonsdesigner og IKT-forsker ved Sintef.

Han har spesialisert seg i relasjonen mellom menneske og maskin, og det kommer godt med i dette prosjektet.

• Les også: 400 årsaker til fall

Målet er å utvikle en dings som er litt mer praktisk og funksjonell enn en mobiltelefon som er sydd inn i et belte. Kanskje får sensorpakken plass i en løsning som kan fungere som et plaster, og som kan kommunisere med personens mobiltelefon.

Beltet som nå testes ut, har imidlertid en viktig funksjon i utviklingsarbeidet:

– Nå får vi testet hvordan våre fallberegninger passer med virkeligheten. Dataene som benyttes i dag er nemlig basert på simuleringer av fall.

– En sentral del av denne testen er derfor å samle realistiske data for hva som skjer når eldre faller i virkeligheten, forklarer Dahl.

Bevegelse og fart

De nye dataene skal brukes til å finjustere dataprogrammet som beregner fallene, et program som for øvrig måler både bevegelser og fartsendringer.

–  Til sammen gjør dette at vi får en klar indikasjon på at noe ikke er som det skal med en pasient gjennom at det går en alarm automatisk, sier Dahl.

Med dagens trygghetsalarmer er det personen selv som aktiverer knappen. Det forutsetter at personen er i stand til å trykke, og ikke minst har på seg alarmen når uhellet er ute.

• Les også: Forebygging av fall lønner seg

– Samtidig er automatiseringen en utfordring: Det er svært viktig for oss at løsningen ikke bidrar som støy i en allerede travel hverdag for de som jobber på sykehjemmene.

– Vi må sikre oss at det ikke ropes «ulv», når det ikke er noen ulv i sikte, sier forskeren. – Derfor er testene som pågår nå svært viktige for oss.

Forskerne skal også samle inn erfaringer med beltet gjennom intervjuer av både forsøkspersoner og pleiepersonell i etterkant av forsøksperioden.

Hva med en innebygget støtdemper?

Dahl ser for seg at det kan knyttes flere løsninger inn i beltet. En mulighet er å benytte GPS, slik at den også virker utendørs. Det vil gjøre det tryggere for mange å ferdes utendørs på egen hånd.

– Vi jobber også med utviklingen av en hoftebeskytter som skal hindre hofte- og lårbensbrudd. Det er fullt mulig å se for seg at disse to løsningene kan integreres i hverandre, sier Dahl.

– Det viktigste er at vi klarer å utvikle løsninger som ikke bare fungerer rent teknisk, men som de eldre selv er villige til å bruke i praksis. Så langt har vi bare fått positive tilbakemeldinger fra både brukere og pleiepersonell, tilføyer forskeren.

En stor andel av dem som overlevde 22. juli-angrepet på Utøya følte skam og skyld etter den tragiske hendelsen. Det fremgår av en studie med intervjuer av 325 av de 490 overlevende etter Utøya-angrepet, skriver Dagens Medisin.

44 prosent sier i undersøkelsen at de har opplevd skyldfølelse, og 30 prosent har skammet seg over noe av det som skjedde på Utøya.

Forskerne har også brukt en sjekkliste for å avdekke symptomer på posttraumatisk stress. Da de så på gjennomsnittskår på sjekklisten for de 325 deltakerne og holdt dette opp mot rapportert opplevelse av skyld og skam, fant de en tydelig sammenheng.

– Det var et mindretall som opplevde skyld og skam, men vi fant at disse var mer utsatt for posttraumatisk stress. Denne studien kan ikke si noe om årsakssammenheng, men vi fant at jo mer skyld og skam, dess høyere symptomskår, sier psykolog Helene Flood Aakvaag, som mener det er viktig å formidle funnene til helsevesenet.

– Mens vi vet fra forskning at voldsofre sliter med skam og skyld, er vår studie en av de første som viser at det samme kan være tilfelle for terrorofre, og dette er det viktig at klinikkene er klar over, sier hun.

De aller fleste av oss har fått med oss at fem porsjoner med enten grønnsaker eller frukt, kan være et godt bidrag til en sunn fysisk helse.

Og bedre skal det bli.

Nå ser det nemlig ut til at en fem om dagen-prinsippet også kan være sunt for vår mentale helse.

Jo mer, jo bedre

En undersøkelse av psykisk helse i England, viser at det kan være en sammenheng mellom en god mental helse og mengden frukt og grønnsaker man spiser.

Tidligere er det også funnet en sammenheng mellom lav IQ og usunn mat.

14 000 deltakere, kvinner og menn i alderen 16 år og over, ble undersøkt i forbindelse med studien.

Tallene viste at de med best psykisk helse ofte hadde høyest inntak av frukt og grønt, mens de med dårlig psykisk helse ofte spiste mindre. Alkoholinntak og overvekt hadde ingen direkte sammenheng med deltakernes mentale helse.

- Våre funn tyder på at jo høyere et individs frukt- og grøntinntak er, jo lavere er sjansen for at de har dårlig psykisk velvære, sier Dr Saverio Stranges, én av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Tidligere forskning har vist at mange med psykiske lidelser også er overvektige, og at den psykiske helsen også har godt av å gå ned litt.

Potensiell hjelp

Forskerne bak studien trekker fram hvordan et slikt funn kan være et enkelt, men effektivt bidrag til en forbedret mental helse. En god psykisk helse bidrar til optimisme, selvtillit og gode forhold til andre, skriver de.

Dårlig psykisk velvære er derimot ofte forbundet med andre sykdommer.

I en norsk-dansk bok har forskere også funnet en sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykisk velvære.

- Psykiske lidelser koster både individet og samfunnet mye. Mens psykisk velvære kan motivirke flere fysiske sykdommer, usunne livsstiler og sosiale ulikheter innenfor helse, sier Sarah Stewart-Brown, en annen forsker som har jobbet med studien.

- Det har blitt uhyre viktig at vi begynner å undersøke de faktorene som gir mennesker muligheten til å vedlikeholde en følelse av velværenhet, understreker hun.

Referanse:

Stranges, S. samaraweera, P.C. Taggart, F. Kandala, N. Stewart-Brown, S. Major health-related behaviours and mental well-being in the general population: the Health Survey for England. BMJ Open (2014)

En stor andel av dem som overlevde 22. juli-angrepet på Utøya følte skam og skyld etter den tragiske hendelsen. Det fremgår av en studie med intervjuer av 325 av de 490 overlevende etter Utøya-angrepet, skriver Dagens Medisin.

44 prosent sier i undersøkelsen at de har opplevd skyldfølelse, og 30 prosent har skammet seg over noe av det som skjedde på Utøya.

Forskerne har også brukt en sjekkliste for å avdekke symptomer på posttraumatisk stress. Da de så på gjennomsnittskår på sjekklisten for de 325 deltakerne og holdt dette opp mot rapportert opplevelse av skyld og skam, fant de en tydelig sammenheng.

– Det var et mindretall som opplevde skyld og skam, men vi fant at disse var mer utsatt for posttraumatisk stress. Denne studien kan ikke si noe om årsakssammenheng, men vi fant at jo mer skyld og skam, dess høyere symptomskår, sier psykolog Helene Flood Aakvaag, som mener det er viktig å formidle funnene til helsevesenet.

– Mens vi vet fra forskning at voldsofre sliter med skam og skyld, er vår studie en av de første som viser at det samme kan være tilfelle for terrorofre, og dette er det viktig at klinikkene er klar over, sier hun.

De aller fleste av oss har fått med oss at fem porsjoner med enten grønnsaker eller frukt, kan være et godt bidrag til en sunn fysisk helse.

Og bedre skal det bli.

Nå ser det nemlig ut til at en fem om dagen-prinsippet også kan være sunt for vår mentale helse.

Jo mer, jo bedre

En undersøkelse av psykisk helse i England, viser at det kan være en sammenheng mellom en god mental helse og mengden frukt og grønnsaker man spiser.

Tidligere er det også funnet en sammenheng mellom lav IQ og usunn mat.

14 000 deltakere, kvinner og menn i alderen 16 år og over, ble undersøkt i forbindelse med studien.

Tallene viste at de med best psykisk helse ofte hadde høyest inntak av frukt og grønt, mens de med dårlig psykisk helse ofte spiste mindre. Alkoholinntak og overvekt hadde ingen direkte sammenheng med deltakernes mentale helse.

- Våre funn tyder på at jo høyere et individs frukt- og grøntinntak er, jo lavere er sjansen for at de har dårlig psykisk velvære, sier Dr Saverio Stranges, én av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Tidligere forskning har vist at mange med psykiske lidelser også er overvektige, og at den psykiske helsen også har godt av å gå ned litt.

Potensiell hjelp

Forskerne bak studien trekker fram hvordan et slikt funn kan være et enkelt, men effektivt bidrag til en forbedret mental helse. En god psykisk helse bidrar til optimisme, selvtillit og gode forhold til andre, skriver de.

Dårlig psykisk velvære er derimot ofte forbundet med andre sykdommer.

I en norsk-dansk bok har forskere også funnet en sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykisk velvære.

- Psykiske lidelser koster både individet og samfunnet mye. Mens psykisk velvære kan motivirke flere fysiske sykdommer, usunne livsstiler og sosiale ulikheter innenfor helse, sier Sarah Stewart-Brown, en annen forsker som har jobbet med studien.

- Det har blitt uhyre viktig at vi begynner å undersøke de faktorene som gir mennesker muligheten til å vedlikeholde en følelse av velværenhet, understreker hun.

Referanse:

Stranges, S. samaraweera, P.C. Taggart, F. Kandala, N. Stewart-Brown, S. Major health-related behaviours and mental well-being in the general population: the Health Survey for England. BMJ Open (2014)

Gull, sølv,sink og kobber til en verdi av 1000 milliarder kroner kan ligge langs Antlanterhavsryggen mellom Jan Mayen og Svalbard. Det viser estimater som forskere har gjort. Norge som nasjon må sette i gang forskningsprosjekter for å verifisere funnene.

Black smokers

Dypt nede på havbunnen, langs ryggene der hvor kontinentalplatene skilles, finnes det undersjøiske vulkaner – på fagspråket kalt  «black smokers». 

Gjennom åpninger på havbunnen trenger havvann inn og siver langt nedover før den møter flytende magma på i jordens indre. Trykket som oppstår presser mineralrik magma opp til havbunnen. I møte med havvannet avsettes mineraler og metalliske sulfider rundt åpningen på disse vulkanene. Det er akkurat her det finnes verdifulle mineraler som gull, sølv, kobber og sink – marine mineraler.

Gull, sølv, sink og kobber

Det er gjennomført et ressursestimat langs den delen av den midt-Atlantiske ryggen som faller innenfor norsk sone. Ressursestimatet har kvantifisert de uoppdagede mengdene av kobber, sink, sølv og gull. Metoden som er brukt er den samme som anvendes for å estimere mengde uoppdagede olje- og gassressurser på norsk kontinentalsokkel.Den totale forventede metallmengden er estimert til 6.4 millioner tonn kobber, 6.5 millioner tonn sink, 170 tonn gull og nær 10000 tonn sølv. På grunn av manglende leteaktivitet langs denne sonen er usikkerheten stor og det er kvantifisert et stort oppsidepotensial. Det er således en 5 % sjanse at det de reelle tallene er 20 millioner tonn kobber, 21 millioner tonn sink, 652 tonn gull og 32883 tonn sølv. Den forventede bruttoverdien til denne ressursen er 71 milliarder US$, mens oppsidepotensialet er på 229 milliarder US$. Med en dollarkurs på 6 tilsvarer dette henholdsvis 430 milliarder og 1300 milliarder NOK. Bruttoverdien tar ikke hensyn til kostnader. Fremtidig leteaktivitet vil bekrefte eller avkrefte tilstedeværelsen av disse ressursene.Se animasjon av hvor de marine mineralene ligger her:

Teknologiske utfordringer

Før det kan bli aktuelt å hente opp de store verdiene som ligger på havbunnen på norsk sokkel, er det mange teknologiske utfordringer som må løses: Utvinningsmetoder, prosessering, marine operasjoner og konstruksjoner, leting og karakterisering og marin miljøteknologi. Flere andre land er i gang: Canada har kommet langt og Kina og Russland er i gang. Internasjonalt er det arbeid i gang som tar sikte på å utvinne forekomster fra 6000 meter dyp, det er dobbelt så dypt som ressursene på Atlanterhavsryggen ligger.

Norge har omfattende kunnskap gjennom olje- og gassindustrien som kan løse mange av de teknologiske utfordringene, og ved NTNU har vi mange fagmiljøer som kan bidra med kunnskap og forskning: Institutt for geologi og bergteknikk, Institutt for marin teknikk, Institutt for biologi, Institutt for petroleumsteknologi og flere andre institutter. NGU og SINTEF er også naturlige samarbeidspartnere i arbeidet med å finne de beste teknologiske løsningene.

Nytt industrieventyr

Ressursestimatene viser at dette kan bli et nytt norsk industrieventyr. Kartleggingen av havbunnen er gjort ved Statoils visualiseringslab i Trondheim. Dette er bare et eksempel på at kunnskap og forskning som er samlet gjennom mange år i olje- og gassindustrien gjør at Norge har gode muligheter til å få en posisjon også innenfor marine mineraler. I Norge er det NTNU, Statoil og det norske selskapet Nordic Ocean Resources AS som har gått sammen om forskningsprosjekter som har som mål å undersøke hva som finnes av havmineraler langs Atlanterhavsryggen. Analysen er basert på publisert materiale fra universitetet i Bergen og Data fra Oljedirektoratet.

Hvis verdiene faktisk finnes kan Norge på nytt ha trukket vinnerloddet, men skal vi på sikt kunne utnytte dette verdipotensialet må det forskning til. 

Vi på NTNU er klare til å bidra – gjerne gjennom opprettelsen av et senter for marine mineralressurser i Trondheim.

Gull, sølv,sink og kobber til en verdi av 1000 milliarder kroner kan ligge langs Antlanterhavsryggen mellom Jan Mayen og Svalbard. Det viser estimater som forskere har gjort. Norge som nasjon må sette i gang forskningsprosjekter for å verifisere funnene.

Black smokers

Dypt nede på havbunnen, langs ryggene der hvor kontinentalplatene skilles, finnes det undersjøiske vulkaner – på fagspråket kalt  «black smokers». 

Gjennom åpninger på havbunnen trenger havvann inn og siver langt nedover før den møter flytende magma på i jordens indre. Trykket som oppstår presser mineralrik magma opp til havbunnen. I møte med havvannet avsettes mineraler og metalliske sulfider rundt åpningen på disse vulkanene. Det er akkurat her det finnes verdifulle mineraler som gull, sølv, kobber og sink – marine mineraler.

Gull, sølv, sink og kobber

Det er gjennomført et ressursestimat langs den delen av den midt-Atlantiske ryggen som faller innenfor norsk sone. Ressursestimatet har kvantifisert de uoppdagede mengdene av kobber, sink, sølv og gull. Metoden som er brukt er den samme som anvendes for å estimere mengde uoppdagede olje- og gassressurser på norsk kontinentalsokkel.Den totale forventede metallmengden er estimert til 6.4 millioner tonn kobber, 6.5 millioner tonn sink, 170 tonn gull og nær 10000 tonn sølv. På grunn av manglende leteaktivitet langs denne sonen er usikkerheten stor og det er kvantifisert et stort oppsidepotensial. Det er således en 5 % sjanse at det de reelle tallene er 20 millioner tonn kobber, 21 millioner tonn sink, 652 tonn gull og 32883 tonn sølv. Den forventede bruttoverdien til denne ressursen er 71 milliarder US$, mens oppsidepotensialet er på 229 milliarder US$. Med en dollarkurs på 6 tilsvarer dette henholdsvis 430 milliarder og 1300 milliarder NOK. Bruttoverdien tar ikke hensyn til kostnader. Fremtidig leteaktivitet vil bekrefte eller avkrefte tilstedeværelsen av disse ressursene.Se animasjon av hvor de marine mineralene ligger her:

Teknologiske utfordringer

Før det kan bli aktuelt å hente opp de store verdiene som ligger på havbunnen på norsk sokkel, er det mange teknologiske utfordringer som må løses: Utvinningsmetoder, prosessering, marine operasjoner og konstruksjoner, leting og karakterisering og marin miljøteknologi. Flere andre land er i gang: Canada har kommet langt og Kina og Russland er i gang. Internasjonalt er det arbeid i gang som tar sikte på å utvinne forekomster fra 6000 meter dyp, det er dobbelt så dypt som ressursene på Atlanterhavsryggen ligger.

Norge har omfattende kunnskap gjennom olje- og gassindustrien som kan løse mange av de teknologiske utfordringene, og ved NTNU har vi mange fagmiljøer som kan bidra med kunnskap og forskning: Institutt for geologi og bergteknikk, Institutt for marin teknikk, Institutt for biologi, Institutt for petroleumsteknologi og flere andre institutter. NGU og SINTEF er også naturlige samarbeidspartnere i arbeidet med å finne de beste teknologiske løsningene.

Nytt industrieventyr

Ressursestimatene viser at dette kan bli et nytt norsk industrieventyr. Kartleggingen av havbunnen er gjort ved Statoils visualiseringslab i Trondheim. Dette er bare et eksempel på at kunnskap og forskning som er samlet gjennom mange år i olje- og gassindustrien gjør at Norge har gode muligheter til å få en posisjon også innenfor marine mineraler. I Norge er det NTNU, Statoil og det norske selskapet Nordic Ocean Resources AS som har gått sammen om forskningsprosjekter som har som mål å undersøke hva som finnes av havmineraler langs Atlanterhavsryggen. Analysen er basert på publisert materiale fra universitetet i Bergen og Data fra Oljedirektoratet.

Hvis verdiene faktisk finnes kan Norge på nytt ha trukket vinnerloddet, men skal vi på sikt kunne utnytte dette verdipotensialet må det forskning til. 

Vi på NTNU er klare til å bidra – gjerne gjennom opprettelsen av et senter for marine mineralressurser i Trondheim.

Den har en lang dødsliste på samvittigheten. Pestbakterien Yersinia pestis står nemlig bak Svartedauden som førte til at en stor andel av Europas befolkning døde.

Etter å ha kommet gjennom nåløyet og sikkerhetsklarert hos FBI, har professor i medisin Egil Lien, fått adgangskort til laboratoriet hos University of Massachusets i USA, der han undersøker hvordan bakterien går frem for å drepe. Og der har han oppdaget noe nytt.

Svulmer opp til mørke byller

Men først litt om massemorderen Yersina pestis.

Bakterien forårsaker tre sykdommer du aldri bør få hvis du er langt unna en lege: byllepest, lungepest og septikemisk pest. Byllepest blir ofte overført til mennesket fra mus og rotter gjennom bitt fra lopper.

Etter å ha kommet inn i kroppen, transporteres bakterien til en lymfeknute som svulmer opp til mørke byller i armhulene, lysken og på halsen.

Ubehandlet byllepest har sannsynligvis en dødelighet på over 50 prosent.

Lungepest smitter direkte fra menneske til menneske ved dråpesmitte, og ubehandlet dreper den opp til 100 prosent av de smittede i løpet av to til tre dager.

Septikemisk pest er en form for blodforgiftning hvor mennesker smittes av et insekt, hvorpå bakterien går direkte inn i blodet og formerer seg der. Ubehandlet vil man dø etter få dager i opp til 100 prosent av tilfellene.

– Svartedauden var sannsynligvis en kombinasjon mellom de ulike pestformene, sier Lien, som til vanlig jobber ved forskningssenteret CEMIR ved NTNU. 

Det er anslått t så mye som halvparten av befolkningen i Norge døde av denne pesten. 

Et gruvesamfunn fikk en pestepidemi

I dag infiserer bakterien fortsatt flere tusen mennesker hvert år. De fleste i land som Madagaskar og Kongo. For noen få år siden fikk et gruvesamfunn i Kongo en lungepestepidemi, og mange døde.

– Bakterien kan bekjempes ved hjelp av antibiotika, men før vi fikk antibiotika var folk flest forsvarsløse mot pesten, forklarer Lien.  

Som følge av at den globale antibiotikaresistensen er sterkt økende, så dør det nå flere av resistente bakterier i Europa enn av trafikkulykker.

Dag Berild, førsteamanuensis ved infeksjonsmedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, uttalte til Aftenposten tidligere i år at hvis økningen av resistens fortsetter, er vi på vei mot en verden uten antibiotika.

– Enkelte antibiotika-resistente versjoner av pestbakterien er funnet, men de har heldigvis ikke spredd seg, sier Lien.

Frykt for bioterror

Frykten er likevel at bakterien skal bli brukt i bioterror. 

Derfor tok det nesten et halvt år før Lien ble godkjent av FBI til å forske på dødsbakterien. Funnene viser imidlertid en nokså krigersk bakterietype. 

Det har tidligere vært uklart hvilke mekanismer pestbakterien bruker for å drepe cellene våre.

- Vi fant ut at den samme mekanismen som ble brukt for å drepe immuncellene våre, også blir brukt for å gi beskjed til immunsystemet, forklarer Lien.

Virus og bakterier oppfører seg på hver sin spesielle måte når de kommer inn i kroppen. Noen gjemmer seg, mens andre er gode til å forstyrre.

Lurer kroppen til å tro at den er en annen

Pestbakterien går hardt til verks, og dreper like godt celler som kroppen bruker i immunsystemet, og andre celler. Den er også veldig god til å lure kroppen til å tro at den er den en annen gjennom å endre overflaten sin.

Lien og hans kolleger fant også ut av pestbakterien bruker signalveier i kroppen vår, som egentlig er mest kjent for å bli brukt av virus. Og de oppdaget også at mangel på sentrale proteiner i cellene gjør mus mye mer mottagelige for en pestinfeksjon.

- Dette tyder på at medikamenter som kan stimulere disse proteinene, kan være nyttige for å utvikle nye behandlinger, og kanskje bedre vaksiner. Arbeidet vårt gir også ny kunnskap om grunnleggende immunforsvarsmekanismer mot bakterieinfeksjon. Et amerikansk legemiddelfirma er nå interessert i våre funn, sier Lien.