Lærerløftet

Norske elever skal lære mer

I Lærerløftet lanserer regjeringen flere reformer som til sammen skal skape en skole hvor elevene lærer mer. Målet er faglig sterke lærere, en attraktiv lærerutdanning av høy kvalitet, læring og flere karriereveier for lærere.

Kunnskapsdepartementet

Skjerper opptakskravene til lærerutdanningene

Regjeringen vil skjerpe karakterkravet i matematikk fra 3 til 4 for søkere til lærerutdanningene. –Vi har høye ambisjoner for fremtidige lærere og for elevenes læring, og skjerper derfor opptakskravene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Kunnskapsdepartementet

Masterutdanning vil på sikt øke kvaliteten i skolen

Utdanningsforbundet mener masterutdanning for lærerstudenter vil øke kvaliteten i skolen og løfte lærerprofesjonens status. Men det vil ikke løse utfordringene i skolen alene.

Utdanningsforbundet

Hvor skal faglige karriereveier gå?

– Faglige karriereveier kan være veldig positivt, dersom de blir utformet på lærerprofesjonens premisser, sier nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

Utdanningsforbundet

Lærerløftet lansert på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mente HiOA var stedet å lansere strategien som skal styrke kunnskapsskolen.

Høgskolen i Oslo og Akershus

–––––––––––

THE (Times Higher Education)

Universitetet i Oslo er framleis det beste universitetet i Noreg

Universitetet i Oslo er framleis det beste universitetet i Noreg, og er nummer 186 i verda, ifylgje den siste universitetsrangeringa til Times Higher Education.

Uniforum

Rektor: – Universitetet i Oslo burde liggja blant verdas 15 beste

– Dersom me tenkte oss at det fanst ei ideell rangering som spegla heile samfunnsoppdraget vårt, så burde UiO liggja blant dei 15 beste i verda på denne lista. Det seier rektor Ole Petter Ottersen i ein kommentar til at UiO er på 186.-plass i verda på Times Higher Educations universitetsrangering.

Uniforum

NTNU havner bak UiO og UiB

UiO er eneste norske representant på listen over de 200 beste universitetene i verden.

Universitetsavisa

Delt tredjeplass – i Norden

Danmark har tre universiteter inne blant de 200 beste i verden, Sverige har fem. Norge og Finland har kun ett hver inne på siste internasjonale rangering.

På Høyden

–––––––––––

Strukturendringer

Tre teknologiske høgskoler er interesserte i fusjon med NTNU

Rektor Gunnar Bovim la frem tre alternativer for fremtidig struktur på styremøtet onsdag. Fusjonering med høgskoler uten at Hist er med, ser han ikke som aktuelt.

Universitetsavisa

Tettere og sterkere bånd mellom Sintef og NTNU

Båndene mellom NTNU og Sintef skal bli tettere og sterkere. Prosjektet «Sterkere sammen» skal løfte kvaliteten på forskningen og gi større muskler til å konkurrere med.

Universitetsavisa

Krymper, legger ned, gjør om og lager nytt

I dag vedtar NTNUs styre nye endringer i universitetets studieprogram. Noen fag krympes, andre legges ned eller gjøres om – og noen helt nye ser dagens lys.

Universitetsavisa

Ser lenger enn til naboen

Rektorer i østlandsområdet advarer mot fusjoner i universitets- og høyskolesektoren på grunnlag av geografisk nærhet.

Forskerforum

Begeistring og skepsis rundt gigantfusjon

Mens Uni Research og Christian Michelsens Research ikke klarer å holde tilbake sin begeistring, er det skepsis som preger ledelsen ved Nansensenteret.

På Høyden

Dekaner positive til felles helseutdanning

 –  Fusjonsmodellen ville vært interessant for våre to helseutdanninger, mener Kristin Ravnanger, dekan ved Høgskolen i Bergen. 

På Høyden

Stord/Haugesund byr Stavanger opp til dans

Høgskolen i Stord/Haugesund inviterer Universitetet i Stavanger til fusjonssamtaler. Hva nå for HiB og HiSF? —Saken er åpen og lever fra dag til dag, sier Åse Løkeland, rektor ved Høgskolen i Sogn og Fjorande. Hun inviterer til ekstraordinært styremøte.

På Høyden

–––––––––––

Etikk

Rektor Gunnar Bovim svarer om oljens plass på NTNU.

– Jeg ser ironien

Universitetsavisa

Kritisk til nytt masterprogram

Studentrepresentant i NTNU-styret, Per Christian Tangene, er kritisk til et av de nye studieprogrammene. Styreleder Svein Richard Brandtzæg varsler større diskusjon om etikk etter kritikken.

Universitetsavisa

Kampanje for et mer etisk oljefond

Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) vil sette fokus på hvordan Oljefondets investeringer i Latin-Amerika bryter med urfolksrettigheter, og lanserer derfor kampanjen «Ta først, spørre etterpå».

Khrono

Dokumenterer overtramp mot tilsette i akademiske institusjonar

Svenske Academic Rights Watch har dei to siste åra registrert fleire titals overtramp mot tilsette i akademiske institusjonar. – Vi ser den same utviklinga i Noreg, seier Kristian Gundersen.

Forskerforum

Endring i prisen på registerdata: Uten samfunnsdata, ingen samfunnsforskning

Dramatisk endring i prisen på registerdata, påvirker forskningens kvalitet, skriver prorektor Anne Lise Fimreite. Hun foreslår abonnementsordning for dataleveranser.

Forskerforum

– Uheldig at forsking i arkiv, bibliotek og museum ikkje blir målt

Det er uheldig at forsking i arkiv, bibliotek og museum ikkje blir målt, meiner forskarar i sektoren. Kulturdepartementet vender det døve øyret til.

Forskerforum

–––––––––––

Utdanning

Tisa-forhandlingene: Ingen fri flyt av utdanning

Norsk forsknings- og utdanningssektor er godt vernet i de pågående Tisa-forhandlingene, ifølge Åshild Olaussen i Unio.

Forskerforum

Ynskjer meir fleksibel praksisordning for lektorar

– Det er naudsynt å gjera noko med dagens Praktisk-pedagogiske utdanning (PPU). Den må bli både meir fleksibel og meir praksisnær, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Uniforum etter å ha lansert lærarløftet i formiddag.

Uniforum

Stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo: – Eg er ikkje forskar, eg er kunstnar

Thomas Kvam er biletkunstnar og har vore stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), avdeling Kunstakademiet. Nyleg heldt han ein disputas med tittelen «Artistic Research for Dummies», i form av ei framsyning som var gjennomsyra av kritikk mot samanblandinga av kunst og forsking.

Forskerforum

Ynskjer nasjonal satsing på språkfag

Fredag vart den europeiske språkdagen markert over heile landet, også ved UiB. Språkfaga har lenge slite med rekrutteringa og no ynskjer dei ei nasjonal satsing på lik linje med realfaga.

På Høyden

–––––––––––

Økonomi

Vil ta Uni Research inn i basisfinansieringen

Forskningsrådet anbefaler at forskningsinstituttet Uni Research inkluderes i basisfinansieringsordningen for instituttsektoren. Rammen for ordningen må dermed økes med 31 millioner kroner.

Forskningsrådet

Pengedryss over Uni Research

– Jeg kjenner at jeg ble litt «high» bare av å drikke jus i dag! sier direktør Aina Berg. Hos Uni Research er stemingen på topp etter at de ble godkjent for basisbevilgning i går. Det kan gi 31 millioner kroner mer til forskningen.

På Høyden

Norske forskere over snittet i europeisk IKT-tildeling

Resultatene fra den første utlysningsrunden innen IKT i det europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammet, Horisont 2020, er klar. Norske forskere har en høyere suksessrate enn gjennomsnittet i resten av Europa.

Forskningsrådet

Seks millioner til konkurranse-forskning

Konkurransetilsynet lyser ut forskningsmidler på inntil 6 millioner kroner til forskning om konkurranse.

NTB

Finans-kort holdes tett til brystet

Utvalget som skal se på nytt finansieringssystem for UH-sektoren, vurderer om en del av finansieringen skal knyttes til spesifikke satsinger, eller avtaler med, hver enkelt institusjon.

Khrono

–––––––––––

Prisutdelinger

Studentenes fredspris 2015: Aayat Alqormozi er vinneren

Fengslet og mishandlet for regimekritiske dikt.

Universitetsavisa

Stolt rektor

– Som rektor er jeg stolt over at våre studenter støtter medstudenter rundt om på kloden, som kjemper for demokrati og menneskerettigheter, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim.

NTNU

– En modig, ung kvinne

Bondevik, Bovim og menneskerettighetsforkjempere gratulerer vinneren av Studentenes fredspris 2015.

Universitetsavisa

Forsker Grand Prix-seier til livredder

Arne Skulberg er Norges beste forskningsformidler. Selv er NTNU-forskeren mest opptatt av å redde liv.

Forskningsrådet

Vant pris for master om boliglån

Studenter har undersøkt hvordan lånetakere øker lånebeløpet i takt med verdistigning.

Universitetsavisa

Norsk 19-åring fikk spesialpris i europeisk forskningsfinale

Sander Coates fra Bergen skal delta på en stor romfartskonferanse i regi av ESA.

Forskningsrådet

Gulluglen delt ut for fyrste gong

Ein hyllest til matematikkfaget skulle vise seg å vere den filmen som begeistra juryen for Gulluglen aller mest. Olivier Peyon sin film «How I came to hate math» vart dermed den fyrste vinnaren av Gulluglen på Bergen internasjonale filmfestival (BIFF).

På Høyden

–––––––––––

Student

Sykestipend for studenter blir utvidet

Fra neste sommer vil sykemeldte studenter med deltidsjobb også kunne få sykestipend fra Lånekassen.

Khrono

Opprør i Hong Kong

Forrige helg brukte kinesisk politi tåregass mot demonstrerende studenter i Kina. Eksperter tror ikke det vil bli en ny reprise av opprøret ved Den himmelske freds plass i 1989.

Khrono

Utvekslingsstudenter fra Hong Kong samlet seg ved Stortinget

De demonstrerte mot kinesiske myndigheters kontroll over valget i Hong Kong.

Universitas

Advokat: – Oslo har urimelige leiekontrakter for studenter

Samskipnaden krever at studenter som skal leie bolig skriver ny kontrakt hvert år, og leia øker mer enn hvis de hadde hatt lenger kontrakt.

Khrono

Veronica Orderud vil bli studentombud

Hun er blant søkerne på stillingen som HiOAs første studentombud.

Universitas

Sluttet som foreleser i matte for å selge hasj i Amsterdam

– Matte og cannabis har mye til felles, sier tidligere universitetslektor ved NTNU, Janne Svensson.

Universitetsavisa

Sosiologifestival 2014 ble arrangert i Trondheim.

– Dere er den kjedeligste, mest anonyme generasjonen norsk sosiologi har hatt noensinne.

Universitetsavisa

–––––––––––

Ymse

Gustav Fridolin ny utdanningsminister i Sverige

Gustav Fridolin fra Miljøpartiet blir ny utdanningsminister i den rødgrønne regjeringen i Sverige.

Utdanningsnytt

Suksess med likestillingstiltak

Mer selvtillit, motivasjon og flere publikasjoner er resultatet når et universitet og et forskningsinstitutt satte i gang tiltak for bedre kjønnsbalanse blant forskerne.

Ressursbank for likestilling i forskning

Den åttende europeiske likestillingskonferansen

Det er 15 år siden gender mainstreaming ble et begrep i EU, men fortsatt er det stor kjønnsubalanse i forskning og høyere utdanning i hele Europa. Kan Horisont 2020 ordne opp?

Ressursbank for likestilling i forskning

Hver femte syk av arbeidsbelastning

Forskere i instituttsektoren er utsatt for uvanlig stort arbeidspress, konkluderer ny rapport.

Forskerforum

NTNU vurderer Brussel-kontor

NTNU vil ha meir ut av forskingssamarbeidet med EU. Eige kontor i Brussel er eitt av fleire moglege tiltak.

Forskerforum

Forbud mot all bruk av elektroniske sigaretter ved Universitetet i Agder

Forbudet gjelder for elektroniske sigaretter både med og uten nikotin, og er innført av Arbeidsmiljøutvalget ved UiA.

Universitetet i Agder

Forsker bak ebolamedisin kommer til Ås

Charles Arntzen er mannen bak teknologien som brukes i ebolamedisinen ZMapp, som er blitt gitt til flere smittede under utbruddet i Vest-Afrika. Bioteknologirådet har invitert den verdenskjente forskeren til Ås, Oslo, Trondheim og Bergen for å snakke om sitt arbeid.

Bioforsk

Velkommen til frokostseminar: Luftforskning fra pol til pol

I dette frokostseminaret i regi av CIENS forteller seniorforsker Chris Lunder fra Norsk institutt for luftforskning (NILU) om hvordan måling av partikler, klimagasser og miljøgifter i luft foregår ved klodens ytterpunkter.

Norsk institutt for luftforskning

Av reiselivsforsker Xiang Mei, Østlandsforskning

Utenlandske turister aksepterer at det er dyrt i Norge, så lenge de får valuta for pengene. Reiselivsutdanningen må på banen for å gjøre noe med servicenivået.

Det er to ting som går igjen når vi får tilbakemelding fra utenlandske turister: Norge er dyrt og servicen er dårlig. Mange turister sier at de var

kjent med det høge prisnivået i Norge på forhånd, men at de likevel velger å komme hit. Det som sjokkerer dem, er den lave kvaliteten på servicen de opplever. Den er så dårlig at ikke engang unik natur og unike attraksjoner kan kompensere.

Høy pris kan ingen gjøre noe med, sier turistene. God service, derimot, er opp til den enkelte medarbeider og reiselivsbedrift. Reiselivsnæring er en arbeidsintensiv næring som krever innsats fra menneskene som jobber i sektoren. Det er menneskene som skal levere servicen, ikke maskiner. Spørsmålene som bør stilles er om vi har de rette menneskene som jobber i vår reiselivsnæring? Utdanner vi de rette folkene? Er reiselivsutdanningen tilpasset reiselivsnæringens behov?

For ordens skyld fokuserer jeg her på en 3-åring bachelorgrad utdanning på høgskole eller universitetsnivå som en del av en formell kompetanse.

Som foreleser ser jeg hele tiden halvmotiverte studenter. Det er de som skal bli våre framtidige reiselivsmedarbeidere, altså de som skal yte den beste servicen til turistene. Nå, som et nytt skolesemester er godt i gang, ser jeg forelesningssalene blir tommere og tommere. Hvor er studentene? Hvorfor gidder de å ta en 3-åring bachelorgrad når de ikke engang gidder å dukke opp til forelesning?

Selvfølgelig vet jeg at det finnes flinke reiselivsstudenter, som blir flinke reiselivsmedarbeidere. Spørsmålet er bare hvor lenge de blir i næringen. Som forsker ser jeg at mange reiselivsjobbene er ansett som lavstatusjobber, med dårlig lønn og krevende arbeidstid. I min tid som resepsjonsmedarbeider har jeg også sett flere av mine flinke eks- kollegaer bli helt utbrente. De har forlatt reiselivsnæringen for godt. Ville de ha anbefalt andre til å satse på reiseliv og reiselivsutdanning? Tvilsomt!

Kan den lave statusen til reiselivsyrket ha en sammenheng med at «alle» kan ta en reiselivsutdanning? Det finnes ingen andre opptakskrav enn generelle kompetanse. Så lenge det er plass, kan alle komme inn. Og hva gjør det med statusen når til og med de halvmotiverte studentene får lov? De som egentlig ikke vil jobbe i reiseliv, som ikke engang vet hva reiseliv går ut på? De kom kanskje ikke inn andre steder, og må fornøye seg med det de får? Eller vil de kanskje bare ta det de tror er en «lett» grad, det er jo tross alt en bachelorgrad.

Dessuten er det slik at man egentlig ikke trenger en bachelorgrad for å jobbe i reiselivsnæringen. I flere tilfeller har jeg opplevd at næringen verdsetter praktisk erfaring mer enn formell kompetanse, selv om mange sier det motsatte. Det er nok lettere å ansette en resepsjonsmedarbeider som har stått i resepsjon i flere år enn å ansette en fersk uteksaminert reiselivsstudent uten praktisk erfaring.

I tillegg må reiselivsstudentene ikke bare konkurrere med de som har praktisk erfaring uten en bachelorgrad, men også med de som har formell kompetanse i andre fag, som for eksempel i markedsføring. Til og med Innovasjon Norge ønsker å ha kandidater med markedsføringsbakgrunn når de skal ansette nye medarbeidere til sin reiselivsavdeling. Reiselivskunnskap? Den virker ikke så farlig, så lenge man har markedsføringskunnskap. I Australia for eksempel, der jeg har bodd og utdannet meg i 7 år, rekrutterer Tourism Queensland nesten utelukkende bare de med reiselivsbakgrunn og reiselivsutdanning til deres reiselivsavdeling.

Den rette utdanningen

Tilbake til reiselivsutdanningen. På tross av stor vekst i reiseliv på verdensbasis, er det overraskende lite kritisk gjennomgang og evaluering av reiselivsutdanningen som tilbys, ikke bare i Norge, men også ellers i verden. Forbereder utdanningen studentene på den virkelige verden? Eller tror studentene at de får lederstillinger med en gang de er uteksaminert? Næringen ønsker mer praksisopplegg i studietiden. Utdanningsinstituttene nøler, de er jo akademiske institusjoner, ikke fagskoler! Men kanskje praksisopplegg kan vise studentene den virkelige verden?

Det er ingen tvil at utdanningsinstitusjonene må forstå behovet i næringen bedre, mens næringen må mene det de sier. Hvis de sier de vil ha flere medarbeidere med formell kompetanse, da må de ansette dem- ikke de uten. Hvis reiseliv er vår fremtidsindustri, da må næringen og utdanninginstitusjonene snakke sammen. Ikke bare om reiselivsforskning, men også om hvordan utdanningen skal være.

Nå som Norge har hatt en knallsesong i sommer 2014, er det fare for at utfordringene blir glemt. Men de kommer aldri til å forsvinne. Vi kan ikke la turistene akseptere at ‘det bare er sånn i Norge’: et land med unike landskap og natur, men dyrt og med dårlig service. Vi kan begynne med å tiltrekke og utdanne de rette folkene til å bli våre reiselivsmedarbeidere. Med å stille krav. Med å gi yrket status. Og med å tilby en reiselivsutdanning som forbereder på den virkelige verden.

—————-

Om bloggeren: 

Xiang Mei har en doktorgrad i reiseliv fra University of Queensland, Australia, og arbeidserfaring innenfor reiselivet og i serveringsbransjen. Hun jobber som forsker i Østlandsforskning og er foreleser på Høgskolen i Hedmark. Tidligere var hun foreleser på Høgskolen i Buskerud.

Jeg møter mange spennende personer og opplever stadig nye situasjoner i jobben min. Sist uke spiste jeg middag på restaurant Procope i Paris. Restauranten, som er fra 1686, var en gang en populær plass for kjente kulturpersoner som Jean de La Fontaine, Voltaire, Jean-Jacques Rousseau, Honoré de Balzac og Victor Hugo.

Under middagen satt jeg ved siden av lederen for forskningsrådet i Slovenia, Franci Demsar. Han var på samme møte som meg, og jeg hadde ikke pratet med han tidligere. Det viste seg at vi begge i unge dager hadde hatt forskningsopphold innen bildediagnostikk på University of California San Francisco (UCSF). Franci Demsar er fysiker og hadde jobbet med MR.

Etter den tid hadde han vært både vært statssekretær for forskning og teknologi, forsvarsminister og ambassadør til Moskva i fire år. Han hadde også vært en habil sjakkspiller før han valgte en akademisk karriere. Jeg synes det er utrolig lærerikt å kunne få muligheten til å diskutere alt fra forskning til politikk med personer jeg møter, slik som Franci Demsar.

Demsar og jeg var på et møte i European Science Foundation (ESF). Jeg var observatør på Governing Council i funksjon som leder av The Scientific Review Group of Biomedical Sciences (SRG-MED). SRG-MED ivaretar medisinsk forskning i ESF etter at European Medical Research Sciences (EMRC), ble nedlagt i 2012. For dere som leser bloggene mine så vet dere at ESF snart er historie (mandat ut 2015) og at Science Europe er etablert i Brussel for å videreføre den forskningspolitiske innsatsen til organisasjonen.

Jeg holdt et innlegg på vegne av SRG-MED. Vi har prøvd å holde på tradisjonene fra EMRC i denne perioden med god forankring i forskningsrådene og god kontakt med det europeiske forskersamfunnet.

Jeg nevnte i innlegget mitt noen av de viktige sakene innen medisinsk forskning som vi har arbeidet med, som EUs «Clinical Trials Directive» og «Animal Directive», og hvordan vi har påvirket europeisk forskningspolitikk gjennom «Position Papers and Forward Look reports». Vi har i det siste arbeidet for at Science Europe kan overta rollen som en sterk europeisk stemme innen medisinsk forskning. Derfor var det synd at jeg måtte fastslå at «Science Europe still lacks the capacity and power to take the actions needed ».

I innlegget nevnte jeg også noen av de store utfordringer vi står overfor: «the risk that animal use in biomedical research is banned, human stem cell research is at risk, bioethical issues are rising from the new emerging technologies such as synthetic biology, nanotechnologies, 3D bioprinting, transgenic technologies, cloning, and information and communications technologies applied to health». For å møte disse utfordringene er det viktig at Science Europe lykkes i fortsettelsen.

I likhet med de andre «Scientific Review Groups» så tror vi i SRG-MED også at det er negativt at noen av ESFs finansieringsordninger forsvinner. Både «Exploratory Workshops» og «Research Networking Programs» har vært viktige og relativt billige program for å fremme europeisk forskning og ikke minst forskningssamarbeid.

Det var vemodig å være til stede på møtet i Paris. Medlemsorganisasjonene som var samlet på møtet har også vært med på å vedta at organisasjonen skal nedlegges. Det ble sikkert den siste gangen jeg får en mulighet til å snakke til Governing Council, og slik ble innlegget mitt en «tale ved reisens slutt». Nå arbeides det riktignok med å videreføre organisasjonen med et helt annet mandat, andre medlemmer og et annet navn.

Jeg hadde stor glede av å snakke med Franci Demsar. Det var ikke minst interessant å høre hans betraktninger rundt konflikten mellom Russland og Ukraina, og posisjonen de vestlige landene har valgt å ta. Som tidligere ambassadør i Russland var han overbevist om at den nåværende politikken fra de vestlige landene er feil og driver Russland bort fra det europeiske fellesskapet som de egentlig ønsker å tilhøre. Han sa at selv om størstedelen av landet ligger utenfor Europa, bor de fleste i den europeiske delen av landet.

Vi får håpe at det europeiske fellesskapet i fremtiden også vil inkludere Russland, at vi i fortsettelsen klarer å samle europeiske forskere og forskningsråd til felles innsats for fremme god vitenskap, og at Science Europe fyller rollen organisasjonen er tiltenkt.

Når forskarar skal undersøkje kor vått og tørt det blir i framtida, brukar dei gjerne målingar som skildrar klimaet over havet.

Desse målingane viser at våte område blir våtare og tørre område blir tørrare (DDWW-prinsippet).

Sidan det er mindre vatn i lufta over land enn over havet, har det vore vanskeleg å bruke same målingane på klimaet over land.

Derfor har forskarar ved den tekniske høgskulen i Zürich (ETH) i Sveits no undersøkt dei særskilde eigenskapane til klimaet over landm, fortel eurekalert.org.

• Les også: FN: Ozonlaget er på bedringens vei

Verken vått eller tørt

Dei har målt kor mykje det regnar, kor mykje vatn som faktisk fordampar, og kor mykje vatn det potensielt kan fordampe.

Resultata frå desse målingane samanlikna dei med målingar gjort i 1948, 1968, 1984 og 2004. Dermed kunne dei studere endringane i kor fuktig og tørr ein region har vore.

For heile 75 prosent av landsområda dei undersøkte, er det ikkje noko som peikar mot enten tørrare eller våtare klima.

Av dei resterande 25 prosent av landsområda, er det berre halvparten (ein åttandedel av totalen) som følgjer DDWW-prinsippet.

Den andre halvparten viser det motsette.

• Les også: – Nok tompreik om mikroskopiske klimatiltak

Éin regel, mange unntak

Nokre stader som er våte i dag og som skulle blitt våtare ifølgje DDWW-prinsippet, har tidlegare gått frå å vere våte til å bli tørrare.

Det gjeld område i Amazonas-jungelen, Sentral-Amerika, tropiske strøk i Afrika og Asia.

Like eins viser studien at tørre område som skulle blitt tørrare, har blitt våtare i tidlegare tider. Til dømes sentrale delar av Australia, Midtvesten i USA og delar av Sør-Amerika.

Vått-blir-våtare-regelen gjeld derimot for austlege delar av USA, Nord-Australia og nordlege delar av Eurasia. Tørt-blir-tørrare-regelen gjeld for den arabiske halvøya, og delar av Vest-Afrika, Sentral-Asia og Australia.

– Resultata våre viser at me ikkje kan stole for mykje på forenkla prinsipp når me skal undersøkje om det blir våtare eller tørrare klima framover, seier Peter Greve som leier forskingsgruppa ved ETH.

Sitter du på trikken og strikker? Eller lar du blikket flakke fritt på bussen mens du blar litt i en bok? Da er du helt ute. Når vi reiser kollektivt, er de fleste av oss travelt opptatt med å kommunisere elektronisk, enten med smarttelefon, nettbrett eller PC.

Vi har alltid brukt reisetiden til andre aktiviteter, som kortspill og avislesing. Men ny teknologi har endret aktivitetene.

- Nå benytter vi transport-etappen til å oppdatere oss på nyhetsbildet, pleie kontakten med venner på sosiale nettverk, svare på e-post og konsumere kultur som film eller musikk, skriver forskerne i en ny rapport fra Transportøkonomisk Institutt. 

Åtte av ti som reiser med trikk, t-bane, buss eller tog, har med seg smarttelefon, viser undersøkelsen. Bare to prosent reiser kollektivt uten følge av noen tekniske kommunikasjonsmidler, viser undersøkelsen som er foretatt blant 1650 reisende i Oslo og Trondheim. 

De som daglig reiser kollektivt, er utstyrt med flere og nyere teknologiske duppeditter enn bilistene.

Sender beskjeder og leser nyheter

Å sende og lese tekstmeldinger er fremdeles det mest populære gjøremålet for reisende. Tre av fire angir at de vanligvis sender eller mottar tekstmeldinger underveis. Deretter følger vanlige telefonsamtaler, lesing av nyheter, e-post og sosiale medier. 

Halvparten leser nyheter på nettet, og en av tre holder seg oppdatert på sosiale medier mens de er på farten.

Hver femte passasjer har med bærbar PC på fanget eller i vesken. En av syv har med nettbrett. 

Hver sjette som reiser kollektivt, har ikke smarttelefon. De aller fleste av disse har en gammeldags mobil uten tilgang til nett. 

Kjønns- og aldersforskjeller

Det er betydelige ulikheter mellom menn og kvinner når det gjelder hva de bedriver på mobilen, nettbrettet eller den bærbare PC-en. 

Menn bruker oftere e-post og leser mer nyheter. Kvinner skriver og mottar mer tekstmeldinger, er mer på sosiale medier og lytter mer til musikk. Det er også klare aldersforskjeller. Jo yngre passasjerene er, jo flere aktiviteter oppgir de at de holder på med underveis.

Studenter er mer aktive enn ansatte og hjemmeværende/pensjonister, og oppgir hyppigere bruk av flere aktiviteter relatert til teknologi. 

Aktiv og sosial eller jobb og nyheter

Forskerne delte inn passasjerene i fire grupper med felles kjennetegn. Her kan du se hvilken gruppe du passer best inn i:

• Tilgjengelig underveis: Denne gruppen har smarttelefoner, men bruker dem mest til å snakke med andre, sende meldinger og surfe litt på nettet. Disse bruker ofte bil daglig. 
• Jobb og nyheter: Disse personene er godt utstyrt med mobil teknologi, og er aktive brukere underveis. De foretrekker i stor grad funksjonelle aktiviteter som epost, tekstmeldinger og lesing av nyheter. Og til litt surfing på nett og bruk av sosiale medier. Disse bruker også bil mye. 
• Aktiv og sosial: Dette er yngre personer som er ivrige brukere av sosiale nettverk, underholdning og musikk. Reiser mye med kollektivtransport.  
• Teknisk uavhengige: Hver femte reisende har mobiltelefoner uten internett. Bruker den som regel til samtaler og tekstmeldinger.

Tre av fire har reise-app

Tre av fire smarttelefon-brukere har lastet ned en eller flere reise-apper på sin telefon. I Oslo har halvparten lastet ned Ruters reiseapplikasjon som viser rutetider, etterfulgt av NSBs billettapp.

I Trondheim er AtB sine billett- og reiseapplikasjoner mest populær.

De fire definerte passasjergruppene skal brukes videre til uvikling av nye mobile applikasjoner på en egen digital innovasjons-workshop. 

Kilde: 

Tom Erik Julsrud m.fl.: Bruk av mobilt kommunikasjonsutstyr underveis. Hva skjer med reiseopplevelsen? TØI rapport.

– Året i år er ekstremt, sier Lavrans Skuterud, forsker i Statens strålevern.  

I september ble det målt 8200 becquerel per kilo av det radioaktive stoffet Cesium-137 i reinsdyr fra i Våga reinlag AS i Jotunheimen.

Til sammenlikning var maksimumsverdien samme sted på 1500 becquerel i reinsdyrene i september 2012.

• Les også: Teller fortsatt becquereler

Også i sau ble det målt mye radioaktivitet i år.

Både i Valdres og Gudbrandsdalen ble det på det meste målt rundt 4500 becquerel per kilo sauekjøtt.

Ekstremt soppår

Strålevernsforskeren er ganske sikker på årsaken.

– I år har det vært ekstremt mye sopp. Soppsesongen har i tillegg vart lenge. Og soppen har vokst høyt til fjells.

Særlig rimsopp er et problem. Dette er en god matsopp, både for mennesker og dyr. Men den har én dårlig egenskap, den kan ta opp svært mye radioaktivitet.

Nedfôring av sau

Reineierne i Vågå har sendt mellom 800 og 900 dyr ut igjen på beite etter å ha målt for mye radioaktivitet i de til at de kunne slaktes.

– Disse kan sannsynligvis slaktes til vinteren da radioaktiviteten er mindre, forteller Skuterud, men det medfører tapte inntekter og ekstra kostnader for tamreinlaget.

Både i Valdres og Gudbrandsdalen er det mye sau på nedfôring før slakt. Dette innebærer at de blir inngjerdet og spiser mindre forurenset fôr før de slaktes. Det radioaktive stoffet har en halveringstid i sau og rein på to til tre uker. 

600 becquerel per kilo er det maksimale som er tillatt for sauekjøtt som skal selges.

–  Jeg er overrasket

Forskerne har ikke problemer med å forstå hvorfor det er så mye radioaktivitet i dyrene i år.

Likevel er han noe overrasket over de høye nivåene i år.

– Tsjernobyl-ulykken skjedde i 1986. Det er snart 30 år siden, minner han om.

Reaktoren i Tsjernobyl var laget for å være billig og effektiv i drift. Dessverre var den også grunnleggende ustabil, og en vårdag i 1986 gikk det riktig galt.

30 års halveringstid

Cesium-137 har en fysisk halveringstid på 30 år. Om to år skal altså halvparten av det radioaktive støvet som kom inn over Norge etter den dramatiske vårnatten i 1986, være borte.

– Nivået i miljøet går likevel fortere ned enn dette. Noe vaskes ut, og det meste bindes i jorda. Bare en liten del er i omløp i næringskjeden. Når vi ser på verdiene i beitedyra om høsten spretter den opp og ned, og det kan se ut som om dette skal vare evig. Men når det gjelder vinterverdiene i rein ser vi heldigvis en stabil nedgang, forteller forskeren.

Begynte å måle radioaktivitet på 1960-tallet

Norske strålevernmyndigheter begynte å måle radioaktivt cesium  i de som driver med reindrift allerede i 1965. Målingene begynte på samer i Kautokeino, som en følge av prøvesprengningene av kjernevåpen på 1950- og 1960-tallet.

• Les også: Hvor farlig er kjernekraft?

Etter Tsjernobyl har det også blitt foretatt målinger av dem som driver med rein i de områdene som ble hardest rammet i Norge, nemlig Midt-Norge og Sør-Norge.

– Før Tsjernobyl var vi aldri oppe i slike nivåer som vi ser i dag, selv da prøvesprengningen var på det mest intense på 1960-tallet, forteller Skuterud.

Disse sprengningene foregikk så høyt oppe i atmosfæren at radioaktiviteten ble spredd og fikk ikke slike konsentrasjoner som noen områder fikk etter Tsjernobyl.

Sørsamene mest forurenset i verden

Samene i Sør-Norge er sannsynligvis blant de mest radioaktive i hele verden, mener Skuterud.

Helseeffekten av dette vet vi strengt tatt svært lite om.

– Vi skulle gjerne gjort helseundersøkelser i denne gruppen. Men utfordringen er blant annet at dette er en svært liten befolkningsgruppe, så statistikken blir usikker. Men ut fra det vi vet om konsekvenser av slike stråledoser, forventer vi ikke helseeffekter.

Mindre kreft blant samer

Det er derimot gjort undersøkelser av kreftforekomsten i den nordsamiske befolkningen etter nedfallet på 1950- og 1960-tallet.

Denne viste at den samiske befolkningen hadde betydelig lavere krefthyppighet enn den øvrige befolkningen.

Dette skyldes sannsynligvis at samer lever sunnere enn andre, mener Skuterud.

– De er i mer fysisk aktivitet og reinsdyrkjøttet, som de fortsatt spiser mye av, er magert og sunt. Samer spiser også mye fisk og bær, sammenliknet med den øvrige befolkningen.

Men strengt tatt gir det oss likevel ikke svar på hvilken langtidseffekter nedfallet kan ha hatt, mener forskeren.

Etter Tsjernobyl har det vært sterke kostholdsråd om hvor mye reinsdyrkjøtt man bør spise hver dag. Samene har vært svært bevisst faren ved radioaktivitet.

Store forskjeller i grenseverdiene

For å holde kontroll på folks årlige inntak av mat som inneholder cesium-137, er det laget nasjonale grenseverdier. Disse varierer sterkt fra land til land. 

Det er enighet om at man skal avgrense inntaket til befolkningen til 80 000 bequerel i året. Årsaken til forskjellene mellom land handler blant annet om forskjeller i kostholdet mellom land og hvor mange av matvarene som er forurenset i de enkelte landene.

– Etter atomulykken i Fukushima i Japan i 2011 har problematikken rundt grenseverdier fått ny vind i seilene, og det foregår i dag et internasjonalt arbeid på dette, forteller Skuterud .

I Norge har vi ekstremt høye grenseverdier sammenliknet med hva som er satt i Japan etter ulykken der.

• Les også: Tunfisk tok med seg radioaktiv stråling over Stillehavet

Mens verdien i vanlige dagligvarer er satt til 600 becquerel per kilo i Norge, er det satt en grense på 100 becquerel i Japan.

For mat vi spiser mindre av, for eksempel ferskvannsfisk og vilt, er den japanske grensen på 500 og den norske på 3000.

Det handler også om politikk

Mange vurderinger ble gjort i Norge i forbindelse med høye grenseverdien etter Tsjernobyl-ulykken, og til syvende og sist var beslutningen politisk, sier forskeren.

– I Norge ble grenseverdiene på denne kategorien mat satt høyt fordi vi hadde en urbefolkning som levde av reindrift og kunne miste sitt levebrød hvis grenseverdiene ble satt for lavt. Det ville fort kunne få større helsekonsekvenser enn det den radioaktive forurensningen alene ville gi.

– Forholdene i høst har vært ideelle for mange av de uvanlige soppartene vi er på jakt etter, forteller Tor Erik Brandrud, soppekspert og forsker i NINA.

En av soppene Brandrud refererer til er osloslørsoppen. Den er ikke registrert noe annet sted i verden enn på noen få kalkrygger langs indre Oslofjord og Tyrifjorden, og regnes som en av de mest sjeldne slørsoppene i Europa.

Men i år har det også dukket opp en annen overraskelse. Funn i den spesielle kalklindeskogen rundt Oslofjorden tyder nemlig på at forskerne har fått napp på ytterligere én særnorsk art. 

Denne ble funnet på to lokaliteter i 2014, er sannsynligvis ny for vitenskapen og er eksklusivt knyttet til kalklindeskogen rundt Oslofjorden.

Ventet i over 6000 år

Nå venter forskerne på en genetisk analyse for endelig å bekrefte at denne er ny og ukjent. Trolig har arten ventet i 6000-8000 år i kalklindeskogen på å bli oppdaget. 

- Så den greier sikkert å vente noen måneder til for å få et endelig, korrekt, vitenskapelig navn, sier Brandrud, som likevel har et forslag:

– Kanskje den blir hetende reliktslørsopp, som henspiller på tilknytningen til de urgamle restforekomstene av lindeskog, sier han. 

Han påpeker at i år som dette oppleves kalklindeskogen som et overflødighetshorn av sjeldent mangfold, og slutter aldri å overraske.

Vokser i Oslos urnatur

Sammen med flere andre rødlistete sopparter lever altså osloslørsoppen i kalklindeskog, en naturtype som er nesten like sjelden som soppen selv.

I den varme perioden etter siste istid dominerte disse skogene store deler av området. Men som en følge av at mye av naturen har endret seg siden varmetida, og etter hvert som byene vokste fram, står det i dag kun små restforekomster igjen av denne urskogen.

– De eldste lindetrærne vi har rundt oss er kanskje så mye som 6000-7000 år gamle, sier Brandrud.

Lindetrær er nemlig udødelige, i følge forskeren. Når en stamme går over ende kommer det alltid nye skudd fra rota. Til gjengjeld har lind nesten ingen evne til å spre seg til nye lokaliteter. Derfor er lindeskogen også svært sårbar.

Osloslørsoppen kan antas å ha vært i området like lenge som kalklindeskogen.  Den lever i tett samliv med lind, og danner det som kalles mykhorriza, eller sopprot. Det vil si at soppen beskytter treet mot parasitter, og bidrar med vann og næringsstoffer som treet selv ikke er i stand til å ta opp. Til gjengjeld får den næring i form av sukker fra treet. 

Ti år mellom hver gang den viser seg

Siden Norge utgjør hovedområdet for kalklindeskog i Europa har vi et internasjonalt ansvar for å ta vare på skogen. Både som naturtype og som levested for spesielle arter.

Den japanske filosofen Minao Kukita fra Nagoya University har vurdert om roboter kan overta jobben med å henrette mennesker.

I Japan har de fortsatt dødsstraff, og man har valgt å ha tre bødler som utfører jobben på skift.

– Da jeg kom på ideen med å bruke en robot som bøddel, hadde jeg først ingen motargumenter. Den ville kunne redde folk fra å havne i psykisk belastende situasjoner, sa Kukita på konferansen Robo-Philosophy som nylig ble holdt ved Aarhus Universitet i Danmark.

Kukita har imidlertid kommet frem til at robotbødler er en dårlig idé.

– Det er viktig at vi reflekterer over handlingene våre. Når vi plasserer det konkrete ansvaret for å ta et menneskeliv i hendene på en robot, skaper vi en større fysisk og psykisk avstand mellom oss og det bøddelen gjør. Det er lettere å få noen andre til å utløse en bombe enn å gjøre det selv.

Distanserer oss fra drapshandlingen

Gjennom årtusener har vi mennesker langsomt blitt mer og mer distansert fra de drapene vi begår. Det skjer med utviklingen av nye våpen.

Før vi fikk våpen, måtte man bruke sine bare never til å ta livet av andre. Man kunne merke livet forsvinne fra kroppen. Den gjerningen man hadde begått, var veldig konkret.

Så fant opp man kniver. Det er fortsatt en veldig konkret handling, men litt mer distansert.

Så kom økser, lanser, spyd og buer. Hele tiden kom vi fysisk lenger vekk fra den vi drepte. Det fortsatte da forfedrene våre fant opp skytevåpnene.

Senest har vi fått raketter og droner som nærmest gjør drap til et dataspill.

– Vi befinner oss i en prosess hvor vi hele tiden har skapt en større distanse mellom oss selv og offeret. Det skjer via nye former for våpen. Med roboten kan vi bli fullstendig distansert, sa Kukita.

– Man kan forestille seg et system hvor roboten alltid står klar til å henrette en fange når ministeren signerer dødsdommen. Da er det bare statsapparatet som kan få moralske skrupler, sa Kukita.

Dansk forsker: Det er som med krigsroboter

Anne Gerdes forsker på etikken rundt krigsroboter. Hun arbeider ved institutt for design og kommunikasjon på Syddansk Universitet. Hun trekker en parallell fra bøddelen til bruken av roboter i krig.

– Kukita tar utgangspunkt i debatten om krigsroboter og overfører den på eksempelet med en robotbøddel. Både han og jeg konkluderer med at vi ikke skal la roboter drepe mennesker. Vi skal ikke delegere det ansvaret til dem – heller ikke i andre sammenhenger enn krig.

– Det vil føre til en dehumanisering som man ikke kan være tjent med i et sivilisert samfunn, sier Gerdes.

Også Minao Kukita mener at det er problematisk hvis det ikke er mennesker som står ansikt til ansikt med den som skal dø.

– Vi må se hva handlingene våre fører til. Å bruke roboter kan distansere oss så mye at moralen blir satt ut av spill. Vi må passe på at mulighetene ikke blender oss, sa Kukita på konferansen Robo-Philosophy.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Kvinnelige spillere velger mannlige avatarer og kjønnsnøytrale navn. De velger ikke å snakke når de spiller med headset, eller de bruker stemmeforvrenger. Og de nekter å svare på personlige spørsmål.

For konsekvensen av å være åpen om sitt kjønn kan være omfattende trakassering. I verste fall også utefor spillverdenen.

Rundt halvparten av kvinnene i en ny undersøkelse om seksuell trakassering i dataspill på nettet, har aktivt skjult at de er kvinner for personene og miljøene de spiller med.

Å markere at man er en kvinnelig spiller er å be om ekstra oppmerksomhet, mener en mannlig spiller som er intervjuet i undersøkelsen.

‒ Man er mann til det motsatte er bevist i mange spillmiljøer. Noen spillmiljøer tvinger rett og slett kvinner inn i skapet, sier Kristine Ask.

Hun er selverklært gamer og universitetslektor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Sammen med forsker Stine Helena Bang Svendsen publiserte hun nylig rapporten “Bug or feature?” Seksuell trakassering i online dataspill.

Som to kvinnelige gamere har de selv erfart mye av det rapporten avdekker.

‒ Prosjektet startet som en diskusjon om hvordan vi opplevde bruk av skjellsord i World of Warcraft ulikt.

Halvparten av spillerne er jenter

Stereotypien om at unge gutter spiller mest dataspill står sterkt. Det til tross for at 48 prosent av spillerne, ifølge The Entertainment Software Association, er kvinner. Dessuten er de fleste av dem voksne, ikke tenåringer.

Noe av forklaringen til hvorfor dataspill fortsatt ses på som en guttegreie finner forskerne i utformingen av spillene og markedsføringen. For til tross for at den typiske gameren oppfattes som en ung, kvisete og nerdete gutt, så er spillverdenen overdrevent maskulin, ifølge Ask.

• Les også: Jenter speler også skytespel

Rapporten beskriver spillmesser der spill promoteres av halvnakne kvinner uten åpenbar tilknytning til produktet. Halvnakne seksualiserte kvinner pryder også gjerne spillcover.

Spillfigurene er som regel menn. En kvinnelig spillfigurs rustning kan se ut som en bikini, mens den mannlige figuren får heldekkende brynje. Kvinnen er sexy og har store pupper, mannen er hvit og muskuløs.

‒ Spill med sexistisk design og stereotype framstillinger gir lavere terskel for seksuell trakassering, sier Ask, men understreker at spilldesign alene ikke løser problemet.

Vanlig å trakassere

Ask og Svendsen har fått inn 935 svar på en spørreundersøkelse, og har også intervjuet tre kvinner og fem menn. Deltakerne i studien er mellom 18 og 40 år gamle, og de er alle aktive spillere. To tredjedeler er menn, en tredjedel er kvinner.

Nesten 80 prosent av dem har sett ordene «gay» og «retard» brukt som skjellsord. Litt over halvparten av dem har også sett «whore», «pussy» og «fitte» bli brukt, i tillegg til «rape» og andre uttrykk som inneholder voldtektstrusler.

Men det viktige funnet er ikke nødvendigvis at trakasserende ordbruk er utbredt. Det interessante er, ifølge forskerne, spillernes forklaring til hvorfor det er sånn.

‒ Halvparten mener at det ikke er noe problem, fordi dette bare er en del av spillet. Den andre halvparten mener at det er et problem, forteller Ask.

‒ Ikke overraskende er det flere kvinner enn menn som mener det er et problem.

• Les også: Nye damer i spillverdenen

Ødelegger spillgleden

– Det er viktig å forstå de som forsvarer trakasseringen, mener Ask.

Argumentene går ut på at trakasseringen er en del av kulturen, og av fantasien. Den som tar seg nær av å bli kalt hore eller retard, har ikke skjønt spillkulturen. Den som tar til motmæle ødelegger fantasien og spillgleden.

‒ Det å gå inn i en rolle som ikke er sosialt akseptert i det virkelige liv ser ut til å bidra til spillgleden for mange, sier Ask.

Og hun skjønner appellen.

– Det er en fantastisk frihet å ha et sted der man kan gjøre og si hva man vil, uten at det har konsekvenser.

En informant mente for eksempel det var absurd å jobbe for å endre trakasserende språkbruk, all den tid spillet gikk ut på å ta livet av den andre virtuelle figuren. Akkurat som det å ta livet av noen i et spill ikke fikk ettervirkninger, mente han at trakassering ikke burde få det heller. Fordi:

«Den verden er så annerledes, og det er en fantasi. På samme måte som jeg hater vold i virkeligheten. Jeg elsker eksplosjoner og motorsager i spill og på film. Fordi det er dritkult, det er kjempegøy og det er en trygg måte å utfolde sine mørke fantasier på.»

Trakasseres også i den virkelige verden

‒ Men argumentene holder ikke vann, konstaterer Ask.

‒ For trakasseringen flyter over fra spillenes fantasiverden og inn i den virkelige verden.

En av mennene i studien forteller om en jente som ikke var så veldig frampå i spillet, men som fikk mye oppmerksomhet fordi hun var jente. Hun hadde sped stemme og hørtes søt ut, og et par av de andre i spillgruppa fikk tak i facebookprofilen hennes og bilder av henne. Da hun forlot gruppa som følge av dette satte de i gang en leteaksjon.

‒ Påstanden om at trakasseringen forblir i spillet fremstår som svært lite troverdig i lys av slike episoder, sier Ask.

Over halvparten av deltakerne i undersøkelsen har dessuten hørt om folk som blir sjekket opp når de spiller på nett. 15 prosent av dem har selv opplevd å bli spurt om å møtes og ha sex gjennom online-spill. 36 prosent av mennene syntes dette var plagsomt, mot hele 87 prosent av kvinnene.

Seksualiserte hatkampanjer

Ask og Svendsen trekker frem to ekstremtilfeller for å illustrere poenget: Spillkritiker Anita Sarkeesian og spillskaper Zoey Quinn har mottatt dødstrusler som gjorde at de i august måtte forlate hjemmene sine.

Sarkeesian for sin feministiske kritikk av fremstillingen av kvinner i dataspill, og Quinn fordi en eks-kjæreste anklaget henne for å tilby sex i bytte for positiv omtale av et spill hun hadde utviklet.

De to kvinnene har blitt utsatt for store hatkampanjer både på nettet og i livet utenfor. Sarkeesian fikk blant annet stadig tilsendt manipulerte bilder av seg selv der hun blir voldtatt av kjente spillfigurer, og et spill ble utviklet der hvert klikk på ansiktet hennes representerte et slag.

Omfanget og grovheten til hetsen har gitt opphav til begrepet «Anitas ironi»: Nettdiskusjoner om sexisme og kvinneforakt vil raskt føre til uforholdsmessige mengder sexisme og kvinneforakt.

Under hashtaggen #gamergate har debatten om kvinner og spillkultur gått varmt de siste månedene, blant annet som følge av disse to tilfellene.

‒ Gamergate og trakasseringen av markerte kvinnelige spillpersonligheter er betydelig verre og mer omfattende enn det vi har studert, understreker Ask.

‒ Men det viser igjen at det som foregår i spillfantasien ikke er løsrevet fra virkeligheten.

– Trakasseringen av de to kvinnene handler tydelig om kjønn – truslene er seksualiserte og kommentarene handler om kropp og utseende. Den er også uttalt anti-feministisk, forteller forskeren.

Og likevel, trakasseringen til tross: Også i Gamergate er synet splittet på om slik trakassering er en del av spillet, eller noe som må bekjempes.

Gameridentitet i endring

Debattene forteller oss at gameridentiteten er i endring, mener Ask.

Å spille har blitt allment, og det er vanskeligere å holde på identiteten som subkultur.

‒ Mange mannlige spillere opplever nok dette rommet for fri fantasi som truet, tror Ask.

• Les også: Professor alv og horden

‒ Gamerne var aldri så homogene som de trodde. Men ganske lenge har de som ikke er hvite, heterofile menn holdt kjeft om det. En viktig effekt av den seksuelle trakasseringen er jo nettopp at man opprettholder myten om at det er likhetstegn mellom gamer og heterofil mann.

Gamere og forskere Ask og Svendsen tilhører den halvparten som mener spillkulturen bør endres. At avatarene må bli mindre kjønnsstereotype og mer mangfoldige, historiene mer varierte, og at mulighetene for å rapportere dårlig oppførsel må bli bedre.

Kritikken gir bedre spill

Mens nesten 60 prosent av deltakerne i spørreundersøkelsen hadde reagert på sexistiske og stereotype fremstillinger av kjønn i spillene, hadde bare 15 prosent reagert på rasisme i spillene.

Evnen til å gjenkjenne etniske eller rasebaserte stereotypier er generelt lav i Norge og Norden, mener forskerne.

‒ Debatten om kjønn og spill har vært av og på de siste 20 årene, og det at vi har diskutert det gjør at flere ser det, sier Ask.

‒ Vi har ikke hatt en tilsvarende debatt om rase og etnisitet. Men jeg håper det kommer.

En amerikansk undersøkelse kom frem til at 80 prosent av spillfigurene var hvite, og fremstillingen av ikke-hvite er like stereotype som de brystfagre halvnakne kvinneavatarene.

Den gode nyheten er at kritikken har en effekt, mener Ask.

‒ Særlig uavhengige utviklere ser ut til å ta til seg budskapet om inklusjon som innovasjon, så det nytter å si ifra.

Referanse:

Ask og Svendsen: Rapport om seksuell trakassering trakassering i onlinedataspill av. Finansiert av Rådet for Anvendt medieforskning

Peanøttallergi er en av de vanligste matvareallergiene hos barn og ungdom. Noen ganger kan den allergiske reaksjonen være livstruende.

Matvareallergier er stort sett de samme i Vesten og i Øst-Asia. Med unntak av peanøttallergi. Å være allergisk mot peanøtter er mye vanligere i Vesten enn i Øst-Asia. Til tross for at inntaket av peanøtter stort sett er likt i de to delene av verden.

Nå mener britiske forskere ved University of Oxford at de kan forklare hvorfor.

Her i Vesten er nemlig de fleste peanøttene vi spiser ristet eller tørristet.

Endrer strukturen i nøtta

Jo lenger øst vi kommer i verden, jo oftere får du peanøtter servert råe, kokte eller stekte. Og der er altså mennesker mindre allergiske mot disse nøttene.

Forskerne forklarer forskjellen mellom øst og vest med at det sannsynligvis er selve risteprosessen som gir immunologiske reaksjoner i menneskekroppen. Når man rister peanøttene kommer de opp i en temperatur på 160-170 grader. Da skjer det strukturelle forandringer i proteinene i nøttene, og det er dette som gir en allergisk reaksjon.

Forskere har tidligere funnet ut at det er større risiko for alvorlige allergiske reaksjoner på mat som peanøtter og hasselnøtter hvis du er kvinne, ung eller drikker alkohol.

Har studert mus

I de nye forsøkene har forskerne gitt peanøttproteiner fra ristende og råe nøtter til mus. Så har de sett hvordan musenes immunforsvar har reagert når de ble senere utsatt for det samme proteinet.

Resultatene deres tyder på at ristede peanøtter gir større risiko for allergi enn råe, kokete og stekte. 

– Dette er første gangen, det vi kjenner til, at noen har vist hva som faktisk trigger en allergisk peanøttallergi, sier professor Quentin Sattentau i en pressemelding. 

Fra før av er det vist at stress forverrer og forlenger allergiske reaksjoner, og at det å eksponere barn for ulike matvarer tidlig kan forebygge allergier.

Kilde:

Amin E. Moghaddam: Dry roasting enhances peanut-induced allergic sensitization across mucosal and cutaneous routes in mice, Journal of Allergy and Clinical Immunology, september 2014