I dag la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fram langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Der skisserer han en tiårsplan, med seks prioriterte områder:

• Hav
• Klima, miljø og miljøvennlig energi
• Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester
• Muliggjørende teknologier
• Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv
• Verdensledende fagmiljøer 

– Områdene som ikke faller innunder de seks, vil bli nedprioriterte, sier Isaksen til forskning.no.

Regjeringen gir for eksempel lite penger til transportforskning, selv om den prioriterer samferdsel sterkt i neste års statsbudsjett.

– Ikke rask nok opptrapping

De neste fire årene er det foreslått å bevilge 1,4 milliarder kroner. Langtidsplanen legger opp til at målet om at myndighetene skal bruke én prosent av BNP til forskning av utvikling skal nås innen 2019-20.

I løpet av perioden 2015–2018 vil regjeringen blant annet:

• Opprette 500 nye rekrutteringsstillinger.
• Gi 400 millioner mer til forskningsinfrastruktur.
• Trappe opp bevilgningene for å stimulere til deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon med 400 millioner kroner mer.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, mener langtidsplanen er for lite ambisiøs.

– Det trengs en langt raskere opptrapping, sier han til forskning.no.

– Regjeringen tenker riktig i prioriteringene, men følger ikke opp med nok penger.

Et eksempel er antallet doktorgradsstipendiater. Langtidsplanen foreslår 500 stillinger over fire år. Men en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet (UHR) beregnet i 2012 at samfunnet har behov for 350 nye doktorer hvert år.

– Da er ikke forslaget i planen godt nok, sier Ottersen.

Partiet Venstre synes antallet stipendiater er tafatt, og mener langtidsplanen generelt kunne budt på mer.

– Det er mye bra politikk her, men ut fra de forventningene som er skapt burde det vært en enda større satsing. Det er en del ting vi vil jobbe videre med for å sette et Venstre-stempel på dette budsjettet, skriver Iselin Nybø i Stortingets kirke-, forsknings- og utdanningskomité i en e-post til forskning.no.

Mindretallsregjeringen er avhengig av støtte fra Venstre og Krf for å få gjennom statsbudsjettet.

Bygninger forfaller

Det er ikke klart hvor mye penger som skal gis hvert år, det skal avgjøres i de årlige statsbudsjettene. Rundt 700 millioner av opptrappingen kommer neste år.

– Regjeringen har skapt store forventninger. Vi føler ikke at neste års statsbudsjett lever opp til de forventningene, sier Ottersen.

– Den største elefanten i rommet er penger til bygninger, sier han.

På neste års statsbudsjett får institusjonene til sammen 85 millioner til å ruste opp byggene.

– Bare ved UiO har vi et etterslep på vedlikehold på rundt seks milliarder, sier Ottersen.

Universitetet i Bergen melder at de må stenge det naturhistoriske universitetsmuseet for publikum fordi de ikke får penger til vedlikehold neste år.

Vil ha flere Nobelpriser

Kunnskapsminister Isaksen vil ha mer spissing av kompetansen i forskningsmiljøene.

Han viser til ekteparet May-Britt Moser og Edvard Moser, som denne uka ble Norges første nobelprisvinnere i medisin.

– Det er en historie om grensesprengende forskning, men også om et forskningssystem som har vært i stand til å gi dem rammebetingelsene som trengs for å lykkes i Norge, sa Isaksen under presentasjonen av planen på Universitetet i Oslo i ettermiddag.

– Det er dette regjeringen vil ha mer av. Vi skal satse på verdensledende miljøer i Norge. Vi skal satse på kvalitet.

Men neste års statsbudsjett følger ikke opp ambisjonene, mener flere.

Fem universiteter får til sammen 70 millioner til en elitesatsing.

NTNU får rundt 16 millioner kroner til å utvikle ledende miljøer, skriver NRK. Men Moser-miljøet alene koster NTNU rundt 30 millioner i året, påpeker NTNU-rektor Gunnar Bovim.

– Dette er en riktig satsing og vi støtter intensjonene bak dette. Men det er ikke en veldig stor satsing sett ut ifra våre øyne, sier Bovim til NRK.

– Det er åpenbart et behov for enda mer penger, men det er en anseelig sum, svarer Isaksen.

Han mener institusjonene selv også må våge å prioritere internt.

Får mindre penger

Institusjonene forventes også å spare inn penger brukt på administrasjon framover.

– De må se på hvordan de kan drive organisasjonen sin mer effektivt enn i dag, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

For NTNU betyr det at de forventer kutt i lønns- og priskompensasjonen på 21 millioner kroner. I tillegg regner universitetet med å tape 11 millioner kroner på at det foreslås å innføre studieavgift for utenlandske studenter som kommer fra land utenfor EØS.

NTNU taper i praksis på regjeringens budsjett neste år.

– Trekker man fra plusser og minuser på statsbudsjettet så får vi en nedgang på 1,5 prosent. Vårt budsjett for 2015 vil bli strammere enn for 2014, sier rektor Bovim til NRK.

Forskere i FNs Klimapanel viser at to graders økning er grensen for hva naturen kan tåle før klimaendringene blir alvorlige og ukontrollerbare.

Kristin Halvorsen, direktør i Cicero, Senter for klimaforskning, mener dette ikke er et statsbudsjett som går i riktig retning for å nå dette målet.

Hun mener at klimainnsatsen i forskningsbudsjettet er langt svakere enn man kunne forventet.

 – Det er vanskelig å se at summen av de klimasatsingene som ligger i budsjettet bringer oss nærmere togradersmålet. Ikke når vi ser på hele bildet i budsjettet, satsingen på vei og reduserte bilavifter i forhold til innsatsen knyttet til CO2-fangst og lagring.

Heller ikke direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, Tore Furevik, er imponert over det han leser ut av budsjettet.

– Her er det mange ting som har vært viktigere for politikerne enn klimaforskning. For eksempel skattelette, veiutbygging og reduksjon av avgifter.

Han mener det gir et dårlig signal at Klima- og miljødepartementet er et av to departementer som opplever reelle kutt.

I dag er det først og fremst og Kunnskapsdepartementet som finansierer klimaforskning, sammen med Klima- og miljødepartementet.

– Klimautfordringene er alvorlige. Men det er vanskelig å se at dette budsjettet fører oss i riktigere retning fort nok. Men det er ikke helt uventet når det kommer fra denne regjeringen, sier han.

Store kunnskapsbehov

Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd,  mener at Regjeringen generelt legger fram et sterkt forskningsbudsjett. 

– Vi ser samtidig at de tematiske satsingsområdene i langtidsplanen i liten grad er prioritert i dette budsjettet, og at noen tematiske forskningsområder kuttes. Dette gjelder ikke minst klima og miljøforskningen, der det er store kunnskapsbehov. 

Mye går til EU-forskningen

Hovedsatsingen av friske penger til klimaforskning går til Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

I statsbudsjettet for 2015 foreslås bevilgningen økt med 115 millioner. Dette skal stimulere til økt deltakelse i EU-programmet hvor en del av midlene vil gå til klima- og miljørelatert forskning.

– For å bygge sterke forskningsmiljøer på disse områdene, kreves også nasjonal innsats, mener Arvid Hallén.

Det mener også Tore Furevik.

–  Mange av de klimaspørsmålene vi vil ha svar på er spesifikk for Norge og norsk natur. Det er derfor mange studier som bør gjøres nasjonalt. Vi kan ikke forvente at denne forskningen skal foregår nede i Europa, sier han.

Kristin Halvorsen mener det er riktig å satse på virkemidler som gjør at norske forskere henter hjem mer penger fra EU. Men hun er spent på hvilke rammebetingelser det får for forskningen her i landet.

– Det er vanskelig å få oversikt over de faktiske konsekvensene av at mye forskning skyves fra nasjonalt til europeisk nivå, mener hun.

Håper på langtidsplanen

Flere forskning.no har snakket med, påpeker på at det er vanskelig å få oversikt over det samlede bildet av satsningen på klimaforskning i dette budsjettet.

I tillegg må satsningene ses i sammenheng med pengene departementene gir i forbindelse med langtidsplanen for forskning. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier regjeringen vil satse mer på hav- og klimaforskning i langtidsplanen for forskning og høyere utsanning. Det er to av seks prioriterte områder de neste ti årene.

Arvid Hallén mener at langtidsplanen for forskning har lagt et grunnlag for opptrapping de neste årene.

Også Kristin Halvorsen har et håp om at denne planen kan gi mer penger til klimaforskningen.

– Jeg er glad for at regjeringen følger opp den tiårige langtidsplanen for forskning. Klima og klimatilpasninger er en vesentlig del av denne langtidsplanen. Som et tverrfaglig forskningsinstitutt kommer vi i CICERO til å nyttiggjøre oss de mulighetene som ligger både i EU og i langtidsplanen, sier Halvorsen.  

Norge faller ut av Copernicus

Øystein Hov, forskningsdirektør ved Meteorologisk institutt, er skuffet over at regjeringen i dette statsbudsjettet ikke prioriterer norsk deltagelse i EUs miljøovervåkingsprogram Copernicus. Dette er en stor satsing fra EU på satellittbaserte observasjoner og tjenester. Den er viktig for vær-, hav- og isvarsling, klimaanalyser, atmosfærisk forurensning og samfunnsikkerhet.

Norske fagmiljøer har i snart ti år deltatt i oppbyggingen av tjenestene som nå skal settes i operativ produksjon gjennom Copernicus-programmet.

Til nå har utviklingsarbeidet vært finansiert gjennom rammeprogrammene for forskning, der Norge deltar.

– Spesielt viktig for oss er at vi har ansvaret for hav-, is- og værvarslingen i Arktis i den marine delen av Copernicus, og samarbeider med Nansensentret for miljø- og fjernmåling og havforskningsinstituttet i Bergen om dette, sier Hov.

Alvorlig at vi ikke deltar

Hov mener det er alvorlig at vi ikke skal delta i programmet lenger.

– Vi kan ikke levere disse tjenestene som vi hadde planlagt. Dette blir overlatt til andre land. Det kan også bety at vi ikke får ta del i viktige satellittdata for å drive videre forskning og presis værvarsling.

Ida Skaar, Veterinærinstituttet

I forrige uke holdt professor Lynne Boddy fra Cardiff University en gjesteforelesning (The 2nd Annual White & Taylor Lecture in Microbial Biology) her på UC Berkeley: Fungus wars: Why and how fungi fight each other. ”Det er en krig der ute” sa hun. ”Sopper er grådige og gjerrige. Dessuten er de noen skikkelige bøller.” Jeezes!

Jeg visste vel egentlig at sopp ikke er særlig høflige. Mange av soppene som trives godt i mat og drikke for folk og fe produserer giftstoffer (mykotoksiner). Og hvorfor gjør de det? Det er jo ikke pent å forgifte dyr og mennesker som får i seg muggsoppen, men det er neppe hovedhensikten heller. Mykotoksinene produseres nok først og fremst for å holde konkurrenter unna, det kan være bakterier, men oftere andre sopp. Soppene vil ha matfatet for seg selv. Det er selvsagt forståelig, men særlig høflig er det ikke.

Når muggsopper møtes på skålene våre i laben ser vi ofte at det dannes en steil front mellom dem. Det er tydelig at de ikke akkurat inviterer hverandre over på en matbit, men oppfører seg mer som når Vålerenga møter Lillestrøm. Det er ikke et hjertelig møte, men de er ikke direkte morderiske heller. Trodde jeg. Til i forrige uke da jeg så heftige videoer av hvordan soppene direkte utraderte hverandre mens slagmarken ble farget blodrød av pigmentene de produserte i kampens hete. 

Krigsstrategiene er selvsagt dynamiske, men det er alltid den sterkestes lov som gjelder. Og det er alltid den svakeste som angripes først. Deretter den som er nest svakest. Og sånn ryddes altså slagmarken helt systematisk før hovedslaget skal utkjempes. Bøllefrø og mobbere!

Hvem som er sterkest er imidlertid nokså uforutsigbart. Dersom vi for enkelhets skyld lar soppartene få bokstavnavn, kan det være sånn at A alltid er sterkere enn B og C, og B ruler over C. Men hvis D kommer inn kan den være sterkere enn A, men svakere enn C. Og hvis de i tillegg holder seg med husdyr kan bildet kompliseres ytterligere. Dersom skrukketroll, nematoder eller spretthaler beiter på mycelet kan noen sopper nemlig respondere med å speede opp veksthastigheten og lage tykkere hyfer. Og da kan dynamikken mellom soppene endres helt.

Når soppene kommer over en kilde for skikkelige godbiter, særlig nitrogen og fosfor, er de absolutt ikke innstilt på å dele, men suger til seg mest mulig. Men når det er slag på gang ser det ut til at hyfene blir lekke. På den måten kan de effektivt distribuere våpnene sine, enzymer og  ymse metabolitter, langs hele hyfens lengde. Baksiden av medaljen er at de da ikke håndterer alt de har klart å karre til seg, for også næringsstoffene siver ut. Det er en slags moral i det, men den er helt klart bortkastet i soppriket. 

Nå skal de sies at Lynne Boddy jobber med mikrobeøkologi på sopper som vokser i jord ute i naturen. Vi i Mykoklanen jobber med helt andre sopper. Hva som skjer i mat og i kroppen når soppene herjer der er fortsatt i stor grad upløyd mark. Men jeg betviler at våre sopper er mer siviliserte. De tar nok heller ingen smålige hensyn, men følger taktikken til det strategiske geniet Hannibal (247-182 f.Kr), han som med sin hær over Alpene dro, som alltid klarte å finne en ny og uventet vei for å angripe fienden: ”Enten finner vi en vei, eller så bygger vi en.”

Regjeringen foreslår å styrke den såkalte STIM-EU-ordningen med 115 millioner kroner, slik at norske universiteter og høyskoler kan delta mer i europeisk forskningssamarbeid.

Dette er stimuleringsmidler som vil gjøre det lettere for norske forskere å benytte seg av ordningen.  

- Dette er en seier for forskningsmiljøene, som gir forskningsinstitutter en reell mulighet til å delta på verdens største forskningsarena, sier Håkon Haugli,  administrerende direktør i Abelia til forskning.no. Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. 

Forskerforbundet derimot, mener statsbudsjettet ikke lever opp til forventningene.

Henter tilbake mer EU-penger

Opptrappingen av STIM-EU-ordningen vil virke som en katalysator, ved at norske forskere kan hente mer forskningspenger tilbake igjen fra EU-systemet.

- Hittil har forskningsinstitusjonene måttet bruke av egne midler for å benytte seg av dette fondet, forklarer Haugli til forskning.no. Ikke alle institusjonene har av den grunn hatt råd til å bruke ordningen i særlig grad. 

Friske penger til målrettet bruk for deltakelse i slik internasjonal forskning, vil igjen utløse enda mer penger fra EU-systemet, ifølge Haugli. 

- I fjor betalte vi dobbelt så mye penger inn i dette fondet, som vi hentet tilbake igjen. Når det nå bevilges målrettet satsing, vil vi i Abelia si at dette er et godt forskningsbudsjett, sier Haugli. 

Gradvis opptrapping

STIM-EU-ordningen gjelder forskning i ulike sektorer, men det forutsetter at man har en utenlandsbasert partner.

Også Forskerforbundet er positive.

– Målet er at vi skal hente hjem mer midler fra EU. Regjeringen har delvis lagt til rette for at man kan gjøre det gjennom mer penger til STIM-EU, det er positivt, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet.

Regjeringen vil bruke én prosent av bruttonasjonalproduktet på forskning og utvikling (FoU), og tar sikte på at målet kan nås i perioden 2019-2020.  Regjeringen trapper opp bevilgningene langsiktig innen disse prioriterte områdene: 

Verdensledende fagmiljøer, muliggjørende teknologier, et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv. I tillegg hav, klima, miljø og miljøvennlig energi, fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester.

- Dette er en gledelig, kraftig opptrapping i langtidsplanen, sier Håkon Haugli i Abelia.

Men regjeringen legger også om støtten til høyskoler og universiteter ved å kutte i driften, og åpner for at utenlanske studenter kan kreves for studieavgift.

Lager landsomfattende etablererstøtte

Regjeringen foreslår økte bevilgninger til landsdekkende og generelle ordninger for innovasjon og næringsrettet forskning under Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

Forslaget innebærer en vridning av næringsstøtten fra ordninger rettet mot enkelte bransjer eller geografiske områder, til landsdekkende og generelle ordninger med høyere innovasjonseffekt, ifølge en pressemelding. 

En slik vridning kan være positivt for effektiviteten ved at prosjekter på tvers av næringer og geografi må konkurrere om de samme midlene, mener Regjeringen.

Regjeringen foreslår å øke bevilgingene med 110 millioner kroner til etablerertilskudd og 50 millioner kroner til miljøteknologi under Innovasjon Norge.

90 millioner til bedriftene

Videre foreslås 70 millioner kroner til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og 20 millioner kroner til Forny2020 under Norges forskningsråd. BIA er et av Forskningsrådets største programmer, og er en viktig samarbeidspartner for næringslivet. BIA finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier.

- Det er svært gledelig at regjeringen øker tilskuddene til nyskaping gjennom blant annet FORNY-programmet og Innovasjon Norges etablerertilskudd, men det er langt fra nok. 

- Dette er bra, men skal vi gi det innovative næringslivet en reell sjanse, må sterkere virkemidler til, sier Haugli. 

Etterlyser mer til nyskaping

Abelia er likevel skuffet over regjeringens satsing for å ta forskningen i bruk  i bedriftene. 

- De kunne gjort mer for å legge til rette for å etablere nye norske vekstbedrifter basert på gode forskningsresultater. Ideene må tas i bruk, sier Haugli. Det er synd at den ønskede økningen i antall studieplasser på IKT-utdanning glimrer med sitt fravær. Dette har  næringslivet innstendig bedt om, sier Haugli.

Mangelen på spisskompetanse innen teknologi truer både utviklingen av en bærekraftig norsk IT-næring og nødvendig omstilling i næringsliv og offentlig forvaltning, ifølge Abelia. 

- Mange virksomheter strever allerede med å få tak i folk som kan utvikle og ta nødvendig verktøy i bruk, påpeker Håkon Haugli.

Nylig utlyste Konkurransetilsynet inntil 6 millioner forskerkroner til forskning på konkurranse, blant annet i netthandelen.

I neste års statsbudsjett foreslår regjeringen å bevilge 30,9 milliarder kroner til universitet og høgskoler. Det er en realvekst på over to prosent fra 2014. Samtidig tas 150 millioner kroner fra driftsbudsjettet.

– Vi hadde forventet en større satsing fra en regjering som sier at kunnskap er den nye oljen. Selv om det er en reell økning i bevilgningene, ser vi at skattelette og samferdsel er prioritert på bekostning av forskning og utdanning. Nå setter vi vår lit til at samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti vil rydde opp, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, til forskning.no.

Mindretallsregjeringen er avhengig av støtte fra samarbeidspartiene for å få gjennom budsjettet. Venstres Iselin Nybø lover tøffe forhandlinger.

– Det endelige budsjettet som skal vedtas i desember må se annerledes ut. Venstre vil ha et budsjett som prioriterer forskning høyere, uttaler Nybø, nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, i en e-post til forskning.no.

Må spare penger

Institusjonene er forventet å spare inn penger gjennom mer effektiv drift.

– Høgskolene og universitetene får et økt effektiviseringskrav i budsjettet. Samtidig vet vi at institusjonene burde hatt flere midler til å kunne prioritere bedre studier og mer forskning. En generell økning for universitetene og høgskolene er nødvendig, sier Nybø.

Samtidig foreslår Regjeringen å bevilge 100 millioner kroner til blant annet rekruttering av internasjonale toppforskere.

70 millioner går til fem norske universiteter øremerket ledende forskningsmiljøer: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, NTNU og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Styrker fremragende forskning

– Vi satser på noen områder. Regjeringen vil prioritere utviklingen av verdensledende fagmiljøer og tiltrekke oss fremragende forskere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til forskning.no.

Universitetet i Bergen er ett av fem universiteter som får elitepenger. Rektor Dag Rune Olsen er fornøyd med satsingen.

– Vi ser en vilje til å satse sterkere på fremragende forskning. Dette er et skritt i riktig retning, sier Olsen i en pressemelding.

Han påpeker imidlertid at regjeringen sender brorparten av den økte satsingen på forskning til EU og programmet Horisont 2020.

I Regjeringens plattform flagges høye ambisjoner for kunnskapssamfunnet, men det forslås ingen vesentlig økning i budsjettforslaget for 2015, mener UiB-rektoren.

– Mye penger til EU

Elitesatsingen er ikke god nok, mener Forskerforbundet.

En del av veksten i Kunnskapsdepartementets budsjett er 700 millioner til EUs rammeprogram for forskning, der norske institusjoner må søke om penger i likhet med andre europeiske institusjoner.

– Elitesatsingen på norske institusjoner blir liten sett i forhold til hvor mye som går til EU, det er usikkert hvor mye Norge får igjen for disse pengene, sier Aaslestad.

Han legger til at Regjeringen er et skritt på veien om å hente hjem flere forskningsmidler gjennom styrking av programmet EU-STIM.

– Vi er nødt til å gjøre universitetene i stand til å hente disse midlene tilbake. I dag får vi igjen 60 øre per krone, det er penger ut av vinduet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til forskning.no.

Færre forskningsmiljøer

Regjeringen ønsker seg større og sterkere universiteter og høyskoler, og foreslår mer penger til miljøer som slår seg sammen og samarbeider.

De vil gi til sammen 75 millioner kroner for å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren.

Institusjoner som utnytter ressursene mer effektivt skal få en samlet økning på 25 millioner kroner.

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om strukturen i universitets- og høgskolesektoren i 2015.

Vil satse på lærere

I budsjettet foreslår regjeringen å øke videreutdanning for lærere med 500 nye plasser i vikarordningen og 1 000 nye plasser i stipendordningen. Fra høsten 2015 kan 5000 lærere få tilbud om videreutdanning, over 3000 flere enn i dag.

Totalt foreslår regjeringen å bruke én milliard kroner på videreutdanning for lærere.

– Det er positivt at det er satt av en halv milliard ekstra til etterutdanning av lærere. Men vi kan ikke se at universiteter eller høgskoler er satt i stand til å ta imot disse studentene, sier Aaslestad.

Sykepleiere og ingeniører

Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner årlig til utstyr til sykepleier- og ingeniørutdanningene.

Den vil også gi 57 millioner kroner til nye rekrutteringsstillinger, primært i profesjonsutdanningene.

Dessuten skal 85 millioner settes av til oppgradering av universitetsbygg.

Prisen går til Eric Betzig ved Howard Hughes Medical Institute i USA , Stefan W. Hell ved Max Planck Instiuttet for biofysisk medisin og William E. Moerner ved Stanford University.

Vinnerene får prisen for deres bidrag til superoppløst fluorescensmikroskopi, som har tillatt oss å se den mikroskopiske verden på en helt ny måte.

I 120 år har man trodd at optiske mikroskoper ikke kunne se noe mindre enn en halv lysbølgelengde, noe prisvinnernes arbeid har motbevist.

Disse mikroskopene bruker fluoriserende lys istedenfor reflektert lys, og prisvinnerne har bidratt til å gjøre at mikroskoper blant annet kan observere levende celler, noe som for eksempel ikke er mulig i elektronmikroskop.

– Takket være prisvinnerne kan vi se e.coli bakterier i levende livet under mikroskopet, sier Sven Lidin, leder av kjemikomiteen ved det Kungelige Vetenskapsakademien.

Stefan Hell vant Kavli-prisen i Nanovitenskap tidligere i år, som han blant annet delte med norske Thomas Ebbesen.

Regjeringen foreslår å åpne for å innføre studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits. Det er opp til hver enkelt institusjon å kreve eventuell egenbetaling fra studentene fra disse landene.

Innføringen av ordningen blir fulgt av et kutt i institusjonenes rammer på 80,5 millioner kroner i 2015.

Dette kan få uheldige følger for universiteter og høgskoler, mener Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet.

– Det er mindre sannsynlig at studentene vil komme til Norge dersom de må betale avgifter. Det er derfor mulig at det vil bety et reelt inntektstap for institusjonene, sier han til forskning.no.

– Norge vil tape

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, mener Norge vil gå glipp av mange talenter.

– Ved UiB har vi i dag cirka 600 studenter som blir berørt. Jeg håper virkelig ikke at dette går gjennom i Stortinget, sier Olsen i en pressemelding.

Også Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer på forslaget.

– Gratis høyere utdanning er et av våre fremste konkurransefortrinn og bidrar til å trekke studenter med høy kompetanse til norsk høyere utdanning. Dette forslaget vil Norge tape på, sier Anders Kvernmo Langset, leder i NSO, i en pressemelding.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener på sin side at vi bør tenke nytt om internasjonalisering.

– Spørsmålet er om vi skal tiltrekke oss studenter fordi det er gratis, eller fordi vi har miljøer og utstyr som gjør at folk har lyst til å komme, sier han til forskning.no.

Avstanden mellom barna i søskenflokken, ser ut til påvirke risikoen for å få et barn med autisme. Barn som ble unnfanget mindre enn etter år etter forrige fødsel, hadde høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med autisme.

Det samme gjaldt barn som ble unnfanget mer enn fem år etter tidligere søsken. 

Det viser en ny studie blant finske barn som nylig ble publisert i Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry.

Mindre enn ett år ga økt risiko

En gruppe forskere analyserte data om 7371 barn født mellom 1987 og 2005 i Finland. Omtrent en tredjedel av barna hadde blitt diagnostisert med autisme, mens resten ble trukket blant andre fødsler i samme tidrom og på lignende steder. 

Forskerne sammenlignet hvor lang tid det hadde gått mellom graviditeter for barn som hadde blitt diagnostisert med autisme og de som ikke hadde blitt det, ved å bruke informasjon fra flere nasjonale registre. Tidligere studier har vist at et hormon kan hjelpe autistiske barn.

Risikoen for en autisme-diagnose hos barn var én og en halv gang så høy dersom det var unnfanget mindre enn tolv måneder etter et søskens fødsel, sammenlignet de som var unnfanget etter mellom to og nesten fem år. Det vil si 67 prosent høyere. 

Over fem år ga også økt risiko

Barn unnfanget etter fem til ti år etter nærmeste søsken, hadde nesten 30 prosent økt sannsynlighet for å bli diagnostisert med autisme. Ved avstand mellom søsken på mer enn ti år, var risikoen for autisme over 40 prosent høyere. 

Analysen var kontrollert for visse faktorer som kan forklare sammenhengen, som foreldrenes alder, tidligere antall barn, og foreldrenes eventuelle psykiske lidelser.

- Det var spennende å se at risikoen for autistiske diagnoser var høyere både ved tette svangerskap og der det gikk lang tid mellom svangerskapene, sier Keely Cheslack-Postava i en pressemelding. Hun ledet studien og er forsker ved Columbia University. 

Neppe årsak i seg selv

Hun understreker at de ikke kan si at tiden mellom graviditeter i seg selv er en årsak til autisme, ut fra denne studien.

- Dette er mest sannsynlig en markør for andre faktorer som er mer direkte knyttet til risikoen for at barnet skal utvikle autistiske lidelser. Betydningen av dette funnet ligger i de ledetrådene studien kan ved å forstå hvordan miljøet i svangerskapet henger sammen med utfall etter fødselen, sier Cheslack-Postava. 

Ifølge en tidligere studie starter autisme nemlig allerede i livmoren.

Seniorforfatter av studien, Alan Brown fra Columbia University kommenterer den nye studien slik i en pressemelding:

- Denne studien gir ytterligere bevis for at miljøfaktorer som oppstår under fosterstadiet eller i tiden rundt, spiller en rolle for utvikling av autisme, en alvorlig og invalidiserende tilstand som rammer millioner av enkeltpersoner på verdensbasis og som øker i utbredelse.

Kilde:

Keely Cheslack-Postava m.fl.: Increased Risk of Autism Spectrum Disorders at Short and Long Interpregnancy Intervals in Finland. Journal of American Academy of Child and Adolescent Psychiatry.

Kreft i bukspyttkjertelen er en sjelden kreftform, som svært få overlever. Det var denne kreftformen Apples grunnlegger Steve Jobs døde av. I Norge er krefttypen den tredje mest dødelige. Bare 4,6 prosent av mennene som får diagnosen overlever etter fem år, og bare 5,6 prosent av kvinnene. 

Nå har amerikanske forskere oppdaget et tidlig tegn på utvikling av kreft i bukspyttkjertelen.

Tidlig diagnose viktig

- De fleste som får den vanligste formen for kreft i bukspyttkjertelen, får diagnosen etter at sykdommen har nådd et avansert stadium. Mange dør innen ett år etter diagnose, sier medforfatter og lege Brian Wolpin ved Dana-Farber Cancer Institute i en pressemelding. En studie fra tidligere i år viser at denne svært dødelige kreftformen øker i Europa.

Oppdager man sykdommen tidligere i utviklingen, kan det forbedre forskernes mulighet til å finne en behandling som virker. 

Forskerne var derfor på jakt etter tidlige sykdomstegn. De lette etter tegn på endringer i måten kroppen bruker energi og næringsstoffer, som kan oppdages før sykdommen blir diagnostisert. Dette er såkalte metabolske endringer.

Ved å analysere blodprøver fra et stort antall mennesker, fant de et oppsving i visse aminosyrer før sykdommen ga symptomer. Aminosyrene er byggesteiner i proteiner. 

- Vi fant høyere nivåer av forgrenede aminosyrer hos dem som senere utviklet kreft i bukspyttkjertelen, sammenlignet med hos dem som ikke utviklet sykdommen, sier Wolpin i en pressemelding.

Forskerne fant at økningen skyldtes nedbryting av muskelvev. 

Avmagring og kraftløshet

Funnet tyder på at bukspyttkjertelkreft endrer måten resten av kroppen håndterer næringsstoffer. Resultatene kan hjelpe forskere til å forstå bedre hvordan bukspyttkjertelkreft påvirker resten av kroppen, sier Brian Wolpin.

Avmagring, kraftløshet og sterkt nedsatt almentilstand er blant de tidlige symptomene på kreft i bukspyttkjertelen. Denne tilstanden av muskelsvinn, kan være dødelig i seg selv. 

En tidligere studie viser at yoga kan hjelpe kreftpasienter.

- Det ser ut til nedbryting av muskelproteiner begynner mye tidligere i sykdomsprosessen enn tidligere antatt, bemerker Matthew Vander Heiden, forsker ved Dana-Farber Cancer Institute, Massachusetts Institute of Technology, i en pressemelding.

Funnene gir et viktig innblikk i hvordan bukspyttkjertelsvulster samhandler med pasientenes normalt vev, ifølge forskerne.

Ikke grunnlag for test

Økningen av disse aminosyrene er ikke stor nok til å gi grunnlag for en ny test for tidlig påvisning av sykdommen. Tiden det tok før de som hadde denne økningen ble diagnostisert med kreft i bukspyttkjertelen, varierte fra to til 25 år, viser studien. 

- Studien kan likevel føre til fremgang i det videre arbeidet med å oppdage bukspyttkjertelsvulster tidligere og identifisere nye behandlingsstrategier for dem med sykdommen, mener forskerne.

Forskere er på sporet av en test som kan vise hvilke pasienter cellegift ikke virker på.

Kilde:

Jared R Mayers m.fl.: Elevation of circulating branched-chain amino acids is an early event in human pancreatic adenocarcinoma development. Nature Medicine

Det kan nesten virke som om småkrypene som er over alt i sommermånedene, plutselig forsvinner på mystisk vis når høsten er her. Hva gjør egentlig marihøna når kulden kommer? Og hva med billene i blomsterbedet? Eller bladlusa?

Ifølge insektekspert Nina Svae Johansen fra Bioforsk Plantehelse har de ulike insektartene en rekke lure overlevelsesstrategier.

Kulden en utfordring

Vinteren hos oss er kald. Dette gir en utfordring for insektene i dobbelt forstand – de må takle de lave temperaturene og det finnes ikke mat.

Insekter er vekselvarme, noe som betyr at omgivelsene styrer kroppstemperaturen og at de i liten grad kan regulere den selv. Dette er en utfordring for de insektene som skal overvintre i hagen vår her i Norge.

Insektenes kropp må ha en viss temperatur, kalt terskeltemperatur, for å være i stand til å ta til seg næring, vokse, utvikle og formere seg, for at de skal klare å fly, lete opp vertsplanter og jakte på byttedyr.

For eksempel må lufttemperaturen være minst 8–9 grader for at rosebladlusa skal utvikle seg, og det må være må være rundt 15 grader for at bringebærbilla skal kunne fly. Blir temperaturen lavere enn terskeltemperaturen, blir insektene inaktive og utviklingen deres stopper opp. Dessuten tåler ikke cellene deres å fryse til is.

For å klare seg har insektene utviklet flere strategier for å overleve kulden og matmangelen om vinteren.

De insektene som er tilpasset vårt klima, akklimatiserer seg til å tåle vinteren, finner seg egnede overvintringssteder og utvikler spesielle overvintringsstadier som det å gå i diapause, en hviletilstand, om høsten.

Fryser i hjel

Men det er også mange insekter som fryser i hjel og dør om vinteren, påpeker Svae Johansen:

– Det er særlig de som fysiologisk sett ikke har rukket å forberede seg på vinteren. De insektene som har akklimatisert seg utover høsten og gjort seg klare for overvintring, tåler kulda mye bedre, og som regel overlever de fint. Det ser vi jo når de myldrer fram fra overvintringsstedene i hagen neste vår.

Men blir vinteren veldig hard kan også en del av disse fryse i hjel selv om de har forberedt seg aldri så mye. Og blir det store temperatursvingninger utover ettervinteren, kan insektene i varme perioder bli lurt til å tro det er vår for tidlig og så stryke med når vinterkulda setter inn igjen for en stund før våren endelig kommer for godt.

Akklimatisering

På slutten av sommeren og utover høsten blir insektene gradvis akklimatisert til lavere temperaturer. På kroppen har de sanseceller som oppfatter temperatur og antall timer sola er oppe per dag.

Disse registrerer at dagen blir kortere og at temperaturen blir lavere og gir beskjed til insektene om at vinteren nærmer seg. Da skjer det fysiologiske endringer i insektet som herder dem bedre mot kulda.

– De fleste insekter som lever naturlig ute i norsk natur går i diapause for å overleve vinteren, forteller Svae Johansen. 

Denne vinterdiapausen settes i gang av hormoner, og er en hviletilstand der insektene ikke tar til seg mat, utviklingen stopper opp og stoffskiftet holdes på et minimumsnivå som kun er tilstrekkelig til å holde liv i insektkroppen gjennom vinteren.

Samtidig er våre insekter fysiologisk tilpasset til å tåle de norske vintertemperaturene.

Produserer «frostvæske»

Dersom vannet i cellene til insektene fryser til iskrystaller, blir cellene ødelagt og insektet dør. Dette problemet løser de ved at de fjerner partikler som fremmer isdannelse i cellene og produserer alkoholer som glyserol, sukker og aminosyrer som fungerer som frostvæske når vinteren nærmer seg.

Dette gjør at kroppsvæsken holder seg flytende selv om temperaturen synker under frysepunktet.

– Da kan insektene tåle temperaturer helt ned til mellom 20 og 50 kuldegrader, avhengig av art. Noen bladlussnylteveps og stor kålsommerfugl har for eksempel underkjølingspunkt mellom 25 og 30 kuldegrader, opplyser Svae Johansen.

Hun forklarer også at noen insektarter skiller ut vann fra kroppen slik at kroppsvæsken blir mer konsentrert. Slik kan de senke kroppsvæskens smeltepunkt slik at det står i likevekt med temperaturen i omgivelsene. Dermed unngår de at cellene fryser.

– Insekter som er tilpasset et svært kaldt klima, slik det gjerne blir i høyfjellet og i arktiske strøk, kan til og med tåle en form for kontrollert frysing ved at de har utviklet en mekanisme som gjør at vannet fryser utenfor cellene der iskrystallene ikke gjør skade, legger hun til.

Graver seg ned i tide

Temperaturen er med på å bestemme insektenes utbredelse. For eksempel er hageoldenborren bare utbredt et stykke opp i Nordland, mens stor kålsommerfugl er bedre tilpasset et kaldt klima og er utbredt over hele landet.

De ulike insektartene går i diapause og overvintrer i forskjellige stadier: Noen tilbringer vinteren som egg (blant annet kirsebærbladlus og rosebladlus), andre som larve (for eksempel hageoldenborre), puppe (stor kålsommerfugl og bladlusgallmygg) eller voksen (blant annet liljebillen, sjuprikket marihøne og gulløye).

Noen arter overvintrer i flere stadier, slik som bringebærbilla som overvintrer som larve eller voksen i bakken under bringebærplantene.

– Er insektet svært vinterherdig og vil ha en tidlig start om våren, vil overvintring på soleksponerte steder der det blir tidlig varmt være en fordel. Kirsebærlusa bruker en slik strategi. De overvintrer som egg ved knoppene på kirsebærtrærnes greiner, og der kan de første bladlusene begynne å spise på bladene allerede når knoppene sveller om våren, sier insektforskeren.

Andre arter søker seg til overvintringssteder der temperaturen ikke blir så lav. Mange arter graver seg for eksempel ned i bakken hvor temperaturen er høyere enn i lufta. Et godt lag med snø på bakken virker dessuten som en isolerende dyne og kan øke vinteroverlevelsen.

Reiser til Syden

Vi har også arter som overvintrer på vertikale flater som husvegger, gjerder og trestammer slik som stor kålsommerfugl, på loft, under panel og takstein (vintergulløye og to- og sjuprikket marihøne). Marihønene kan også overvintre på bakken under løv og stein, i hulrom i jorda, og i sprekker i trær og stubber. Alperosemellusa tilbringer vinteren på årets vintergrønne blader på rododendronbuskene.

Overvintrende honningbier kan til og med gjøre en aktiv innsats for å holde varmen. Det gjør de ved at tusenvis av bier flakser samtidig med vingene, og denne kollektive vingebevegelsen produserer energi som varmer opp bikuben.

Noen insekter reiser til varmere strøk for å unngå kulda istedenfor å tilpasse seg den norske vinteren, slik som dobbeltbåndet blomsterflue.

Redusere mengden overvintrende skadedyr

Hagearbeid om høsten kan redusere mengden overvintrende skadedyr.

– Spavending eller fresing gjør at skadedyr som overvintrer i bakken blir mer eksponert til kulda og dermed mer utsatt for å fryse i hjel. Fresing vil også drepe en del skadedyr direkte.

– De skadedyrene som kommer til syne under arbeidet med jorda kan plukkes vekk for hånd, og etterpå kan insektetere som løpebiller, edderkopper, spissmus og fugler få forsyne seg, sier Svae Johansen.

Skadedyr som overvintrer grunt i jorda, slik som jordbærsnutebille og liljebille vil ved spavending kanskje havne for dypt i jorda slik at de dør av luftmangel eller for høy fuktighet, eller fordi de får problemer med å komme seg opp igjen om våren.

Voksne jordbærsnutebiller spiser pollen og trenger godt med mat gjennom sommeren for å skaffe nok energi til overvintringen. Dersom jordbærbedene holdes fri for blomstrende ugras gjennom sommeren og høsten får billene mindre mat, og dette kan føre til at flere dør i løpet av vinteren.

Å samle inn og brenne vissent plantemateriale i jordbærbedet om høsten, vil også drepe en del jordbærsnutebiller som har lagt seg til for å overvintre der.

Hjelp nyttedyra å overleve vinteren

Dersom jorda i grønnsaks-, bær- og blomsterbed, og under frukt- og prydtrær dekkes med organisk materiale, kan dette øke mengden nyttedyr som løpebiller og edderkopper. Disse spiser flere forskjellige slags skadedyr som lever på og i bakken, og kan for eksempel ta for seg av rognebærmøllens larver som slipper seg ned fra trekrona for å overvintre under treet.

Jorddekke kan også bedre overlevelsen til de av bladlusas fiender som overvintrer under planter som har hatt bladlusangrep om sommeren, blant annet bladlusgallmygg og bladlussnylteveps.

– Det går også an å lage «insekthotell» for å prøve å trekke nyttige insekter som vintergulløye, marihøner, bier og humler til hagen. Det kan tenkes at et godt insekthotell kan sørge for at flere insekter overlever vinteren.

– Insekthotellene kan ha mange ulike former. Det viktigste er at hotellet er fullt av gjemmesteder av ulik form og størrelse, og at det skjermes for regn, vind og sterk kulde. Gjemmestedene til insektene må heller ikke være for lett tilgjengelig for insektetende dyr og fugler som er ute på jakt etter mat vinterstid, sier Svae Johansen.

Materiale som egner seg til hotellbyggingen kan være stengler, kvister, stokker og stein med sprekker og hulrom, høvelspon, løst pakket tørt gress, tørr mose, kongler eller barkbiter. Dette pakkes inn i en ramme som holder det sammen, for eksempel en trekasse eller et gammel sementrør.