Kompetansesenteret for fri programvare, Friprog, har vært i hardt vær flere ganger. Sist for to år siden ble senteret reddet i omtrent siste liten, der det ble funnet penger til organisasjonen i statsbudsjettet for 2013.

I år er situasjonen dramatisk annerledes, og Friprog-senteret er nå strøket fra statsbudsjettet for 2015.

Digi.no ringte en tydelig preget direktør Morten Amundsen, som forholdt seg relativt ordknapp:

– Jeg har én kommentar – jeg er sjokkert og veldig overrasket. Vi må nå se hvilken vei vi skal ta fremover. Vi skal gjøre det sammen med styret så fort som mulig, sier Amundsen til digi.no.

Hva betyr det for friprog-miljøet i Norge?

– Som sagt, jeg er passelig sjokkert, vi må nå finne ut veien videre, er alt Amundsen velger å si i denne omgang.

Direktør for næringsutvikling Fredrik Syversen i IKT-Norge melder dette i en epost angående strupingen av Friprog-senteret:

– Vi registerer at Friprogsenteret er strøket fra budsjettet. Senterets arbeidet har vært viktig for å se på alternative forretningsmodeller i det offentlige programvaremarkedet. Vi ser dette i sammenheng med at det også er gjort en god jobb med å etablere forståelse for dette i markedet.

– Som en av eierne er vi nå mest opptatt av å ta vare på den kompetansen som de ansatte besitter og forventer at departmentet også ser denne verdien. Det kan være natulig å vurdere om Difi og/eller KommIT kan ha nytte av den kompetansen senteret besitter.

Symantec ser ut til å følge i fotsporene til stadig flere storselskaper som strømlinjeformer virksomheter ved å dele seg opp i mindre deler.

Oppstykkelsen er ikke bekreftet, men Bloomberg siterer sine kilder på at prosessen kan bli kunngjort i løpet av et par uker.

Det er snakk om å dele Symantec opp i to, der det ene selskapet vil jobbe med sikkerhetsprogramvare, og det andre med datalagring.

Ingen flere detaljer er kjent – men det er en tydelig trend at store teknologiselskaper velger å dele seg opp, for bare få dager siden ble det kjent at giganten HP skal dele seg i to, og nylig valgte også eBay å kvitte seg med PayPal og gjøre nettbetalings-tjenesten til en separat enhet.

Symantec har hatt noen røffe år i det siste, med dårlige resultater, som kulminerte i at sjefen Steve Bennett fikk sparken tidligere i år, og først nå i september kom en ny sjef permanent på plass. Selskapet har vært en pionér innenfor sikkerhet, men har ikke helt klart å tilpasse seg den moderne informasjonsalderen, til tross for at mengden dataangrep og andre sikkerhetsutfordringer fortsetter å øke. Nylig tok Symantec tak og bekreftet at deres antivirus-programvare skal bli ryddigere, mer strømlinjeformet og minimalistisk.

IKT-Norge med generalsekretær Per Morten Hoff i spissen mener at bevilgningene på drøyt 500 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 er utilstrekkelig til at regjeringen når sine egne mål.

– Det smøres for tynt utover til å gjøre noen forskjell, sier han til digi.no. – Summen på 500 millioner er for liten.

IKT-Norge ønsker derfor at Stortinget gjør regjeringens budsjettforslag mer offensivt innen IKT.

På den positive siden nevner Hoff utvidelsen av Skattefunn, hvor regjeringen utvider foretakenes fradragsmuligheter for forskning og utvikling i foretakene. Beløpsgrensen for kostnader til egenutført FoU foreslås økt fra 8 til 15 millioner kroner, mens beløpsgrensen for kostnader til innkjøpt FoU foreslås økt fra 22 til 33 millioner kroner.

– IKT-næringen vil forsyne seg godt av dette, sier Hoff.

Selv om lettelser i den statlige formueskatten på 0,25 prosentenheter er omstridt, mener Hoff at det er et bra tiltak for IT-gründere.

Selv om regjeringen kutter kraftig i subsidiene til bredbåndsutbygging, mener Hoff at regjeringens erklæring om å fjerne hindre for bredbåndsutbygging er viktigere.

– Det vil kunne fjerne crazy graveregler i mange kommuner.

Derimot er Hoff skuffet over at det ikke tas større grep innen digitale læremidler. IKT-Norge mener at det det bær opprettes et digitalt læremiddelfond på minst 50 millioner kroner som setter av penger til kjøp av digitale læremidler, og med det utgangspunkt at skolene får tilbakebetalt 50 prosent av investeringene ved kjøp av digitale læremidler i markedet. Hoff nevner også det uheldige ved at det er moms på digitale læremidler, men ikke på bøker.

Hoff gleder seg også over forslaget til nøytral merverdiavgift i statlig sektor. Dette fordi statlige virksomheter ofte konkurrerer med private om salg av tjenester, men kan selge disse uten merverdiavgift.

– Dette er en viktig sak for konkurranseevnen til våre medlemmer, sier Hoff.

Han avslutter med å fortelle at han hadde ventet et mer ekspansivt budsjett for hva vi skal leve av i framtiden, i stedet for stadig å øke tilskuddene til gamle næringer som ikke greier seg uten.

I en separat kommentar til digi.no sier Heidi Arnesen Austlid, viseadministrerende direktør i IKT-Norge, at organisasjonen mener at bevilgningen på en halv milliard er sandpåstrøing og for lite til å nå totalmålene om effektivisering. IKT-Norge mener det derfor må stilles digitalkrav til den økte overføringen på 6,2 milliarder kroner til kommunene.

Bouvet kunngjorde i går ettermiddag at en avtale med Capgemini Norge AS om overtakelse av Capgeminis regionskontor i Trondheim. Avdelingen har 40 ansatte som nå blir en del av Bouvets Region nord, som fra før betjener kunder i Midt- og Nord-Norge. Med oppkjøpet får selskapet hundre ansatte med base i Trondheim, noe som ifølge selskapet selv gjør det til det største rene konsulentselskapet innenfor IT og digital kommunikasjon nord for Dovre.

Bouvet vil som en del av avtalen tre inn i Capgeminis kundeoppdrag i Trondheim. Målet er å sikre en sømløs overgang for kundene. Avtalen ventes å tre i kraft i løpet av et par uker.

Noe av årsaken til overtakelsen, er de to selskapenes temmelig forskjellige strategier.

– I Capgemini orienterer vi oss i retning større oppdrag som har en offshoringkomponent som utføres i India, sier administrerende direktør Ola Furu i Capgemini Norge, i en pressemelding.

– Vårt kontor i Trondheim har en lang tradisjon med å betjene mindre og lokale kunder. Det var derfor strategisk riktig å selge vårt regionskontor i Trondheim. Vi har vært opptatt av å finne en god løsning for våre ansatte i Trondheim. Bouvet er et selskap som passer godt med hensyn til kultur og kompetanse, og vi er derfor glade for at vi har funnet en god løsning i samarbeid med dem, sier Furu.

– Denne overtagelsen er i tråd med vår regionale strategi, sier Sverre Hurum, administrerende direktør i Bouvet, i en pressemelding.

– Vi bygger kompetanse i Skandinavia og legger vekt på å forstå kundenes språk, kultur og forretning. Sterk lokal tilstedeværelse er derfor viktig, avslutter han.

Regjeringen la i dag fram sitt forslag til statsbudsjett for 2015. Kommunal- og moderniseringsdepartmentet har gitt ut en tabell over det som framstår som samtlige nye IKT- og digitaliseringstiltak i offentlig sektor i 2015.

– Bruk av IKT er en forutsetning for å oppnå målsettingene i regjeringsplattformen. Ett av målene er å utnytte IKT til å skape et enklere møte med en døgnåpen offentlig sektor. For å få dette til, skal forvaltningen og offentlige tjenester digitaliseres, heter det i proposisjonen fra Kommunal- og moderniseringsdepartmentet.

Den største bevilgningen er på 150 millioner kroner. Den går til utvikling av et nytt fagsystem for særavgifter Skatteetaten og nødvendige systemtilpasninger i Toll- og avgiftsetaten. Systemet vil erstatte dagens TVIST-system.

En rekke av bevilgningene vil komme politiet til gode. Det foreslås bevilget 100 millioner kroner til tilpasning av IKT-systemer til struktur for politidistrikter. 16,5 millioner kroner er satt av til mobile enheter i politiet. Dessuten er det foreslått bevilget 27 millioner kroner tik en ny kontrollapplikasjon og håndholdte enheter som skal gjøre det mulig for politiet å bruke slike enheter til ID-kontroll. Også et styringssystem for informasjonssikkerhet i Politidirektoratet er inkludert i denne summen.

19,5 millioner er satt av til modernisering og utvikling av IKT-systemer i Arbeidstilsynet.

15 millioner planlegges brukt på ByggNett, elektronisk samhandling i byggesektoren. Dette gjøres for å øke graden av digitalisering i denne sektoren.

10 millioner kroner settes av til tiltak for å fulldigitalisere, forenkle og automatisere plan- og byggesaksbehandlingen i kommunene.

Regjeringen bevilger 11 millioner kroner til felles infrastruktur for e-handel og digitale adresseregistre. Dette inkluderer digitalisering av anskaffelsesprosesser og videreutvikling og styrking av driften av det sentrale adresseregisteret ELMA.

21 millioner er satt av til deltakelse i CEF Digital (Connecting Europe Facility), EU-programmet for etablering av digital infrastruktur for enklere utveksling av data innen EØS-område.

20 millioner bevilges utredning og forberedelser til innføring av IKT-løsninger i helsesektoren slik at pasienter får én journal, uavhengig av hvor pasienten er blitt behandlet. Det bevilges dessuten 30 millioner til utvikling av registre for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

10 millioner kroner er satt av til utvikling av nytt saksbehandlingssystem for erstatningssaker etter naturskadeloven. Et tilsvarende beløp foreslås bevilget til utvikling av nytt og heldekkende kontroll- og tilsynssystem for akvakulturtilsyn og ressurskontroll.

Til sammen er de foreslåtte bevilgningene innen disse områdene på 553,2 millioner kroner.

Sikker, digital e-post
Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til ny løsning for sikker digital post. Denne skal være klar til bruk i slutten av 2014. Ifølge regjeringen skal dette være hovedkanalen for digital post fra forvaltningen til innbyggerne. Dette skal gjøre det mulig for forvaltningen å sende vedtak og andre viktige henvendelser digitalt.

Avgiftsfri import
Regjeringen bekrefter at den ønsker å øke grensen for avgiftsfri import av varer for privatpersoner fra 200 til 500 kroner. Det foreslås samtidig at frakt- og forsikringskostnadene inkluderes i vareverdien, slik den generelle regelen er ved import. Regjeringen skriver at det på svært usikkert grunnlag kan det anslås at forslaget gir et provenytap på om lag 180 millioner kroner påløpt og 150 millioner kroner bokført i 2015. Det antas at økt netthandel fra utlandet kan gi et større provenytap på lengre sikt.

For å forenkle tollbehandlingen, foreslår Regjeringen at grensen for når distribusjonsselskaper skal kunne få benytte seg av en forenklet tollprosedyre, økes fra 1 000 kroner til 3 000 kroner.

Regjeringen vil styrke Cyberforsvaret. Selv om denne våpengrenen har hatt et stort investeringsnivå de siste årene, mener regjeringen at de mange nye systemene som tas i bruk vil medføre et høyere utgiftsnivå i 2015.

Regjeringen foreslår å styrke etablerertilskuddsordningen under Innovasjon Norge med 110 millioner kroner i 2015.

Det foreslås å bruke 10 millioner kroner til å videreutvikle samarbeidet mellom Universitetet i Oslo, Simula Research Laboratory og University of California, San Diego, og blant annet 100 millioner kroner til å utvikle flere verdensledende fagmiljøer i høyere utdanning og forskning.

Talegjenkjenning
Regjeringen foreslår bevilge 13 millioner kroner til utvikling av talegjenkjenningsprogram på norsk. Regjeringen ser for seg at programmet vil kunne brukes til å styre datamaskiner og diktere tekst ved hjelp av tale, men også være til nytte for skoleelever med lese- og skrivevansker, samt kunne brukes til teksting av direktesendte TV-programmer.

Regjeringen har ikke flertall alene på Stortinget, noe betyr at foreslagene vil måtte få støtte også hos andre partier for å bli vedtatt.

Vi kommer tilbake med flere detaljer og kommentarer.

NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia, er generelt sett middels fornøyd med statsbudsjettet for 2015, men finner flere av poengene gledelige.

I en pressemelding fra organisasjonen skrives det at Norge trenger mer næringsrettet forskning, flere studieplasser innen teknologi og en tydelig satsning på virkemidler for å bygge opp nye norske vekstnæringer. Abelia mener at det er dette budsjettet som er regjeringens anledning til å få på plass avgjørende byggeklosser for fremtidens Norge.

Det mest essensielle er utdanning av mange nok med teknologikompetanser og bedre tilretteleggelse for innovasjon og gründerskap, ifølge Abelia.

Statsbudsjettet åpner for mye av dette, og responsen fra Abelia er positiv. Finanseringsordningen for forskningsinstitutter (STIM-EU) økes med 115 millioner kroner, og det loves en kraftig opptrapping av langtidsplanen, og Abelia applauderer dette.

– Dette gir våre forskningsinstitutter en reel mulighet til å delta på verdens største forskningsarena. Resultatene av dette vil hentes hjem og stimulere til enda sterkere og mer konkurransedyktige forskningsmiljøer her hjemme, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.

Abelia mener at regjeringen må prioritere mer enn forskning, det er også nødvendig å investere i virkemidler for mer innovasjon, slik at ideene kan tas i bruk i praksis. Der er foreningen mindre fornøyd med statsbudsjettet – næringslivet har lenge bedt om en økning i antall studieplasser på IKT-utdanning, og dette skjer ikke i denne omgang.

– Mangelen på spisskompetanse innen teknologi truer både utviklingen av en bærekraftig norsk IT-næring og nødvendig omstilling i næringsliv og offentlig forvaltning. Mange virksomheter strever allerede med å få tak i folk som kan utvikle og ta nødvendige verktøy i bruk, sier Haugli.

Abelia har også bedt om 500 millioner kroner til gründere i såkalt pre-såkorn-kapital, der private investeringer matches av staten. De kaller det en «pengebro over dødens dal», som skal gjøre det lettere for nyetablerte norske selskaper å vokse ut av landet. Regjeringen øker nå tilskuddene til nyskapning gjennom blant annet FORNY-programmet og Innovasjon Norges etablerertilskudd, men det er langt fra nok, mener Abelia.

– Regjeringens satsing på nyskaping er bra, men skal vi gi det innovative næringslivet en reell sjanse må sterkere virkemidler til. Det som haster nå er å etablere en konkurranseutsatt pre-såkornordning som mobiliserer privat risikokapital og får flere bedrifter gjennom «dødens dal». Stortinget ba i fjor regjeringen om å vurdere en ny ordning. Nå forventer vi at Stortinget følger opp dette i budsjettforhandlingen, sier Håkon Haugli i pressemeldingen.

LYSAKER, BÆRUM (digi.no): I Østfold bygges det nå et stort og moderne sykehus på Kalnes utenfor Sarpsborg. Under et pressemøte arrangert av Microsoft Norge fortalte Terje Gårdsmoen, teknologi og IKT-direktør ved helseforetaket Sykehuset Østfold, om noen av løsningene som sykehuset kommer til å innføre når de ulike avdelingene flytter gradvis inn fra og med mai 2015. Ifølge Gårdsmoen er planen at sykehuset skal bli blant de mest moderne og innovative i Nord-Europa.

Gårdsmoen innledet det hele med å legge seg på en seng og deretter ramle ut av denne. Samtidig kunne publikum se bevegelsene hans gjengitt på en skjerm, hvor det også stod en rekke tall som gjenga avstanden mellom ulike punkter på kroppen til Gårdsmoen og gulvet.

Hensikten systemet er å kunne registrere om pasienter som ikke skal ut av sengen, har ramlet ut. Det hele er basert på Microsofts Kinect-sensor. Gårdsmoen forklarer at Kinect er valgt fordi det er billig og enkelt å bruke og å installere i ettertid, lenge etter at planleggingen av sykehuset startet.

– For oss er innovasjon å gjøre noe nytt og spennende, men også å gjøre ting enklere. Vi ser på hvordan eksisterende teknologi kan brukes på nye måter, sa Gårdsmoen. Han forteller at helseforetaket bruker mye spillteknologi og -metodikk for å forberede innflyttingen. Blant annet ved å simulere akuttmottaket og hendelser som kan skje der.

Det er naturlig nok valget av Windows som plattform hele veien, som er årsaken til at presentasjonen skjedd hos Microsoft Norge. Dette gjelder både på klient- og serversiden.

Hvorfor?

– Fordi de har teknologien, forklarte Gårdsmoen. Dessuten er Sykehuspartner tjenesteleverandør for det nye sykehuset.

Dette innebærer at de ansatte ved sykehuset i stor grad vil bruke Windows-baserte nettbrett og smartmobiler i sitt arbeid.

Apper
Sykehuset er nå ferd med å skaffe 1300 Windows-baserte smartmobiler, som vil utstyres med spesielle apper. Dette inkluderer blant annet apper for medisinering, hvor mobilen kan brukes til å skanne pasienter og medikamenter. Håpet til sykehuset er at dette skal redusere risikoen for feilmedisinering, som er blant de hyppigste dødsårsakene på norske sykehus.

Også i forbindelse med labprøver planlegges det bruk av egne apper. Gårdsmoen nevner også en ambulanseapp fra Bliksund som gir tilgang til pasientjournal i bilen.

En annen app kan brukes til å laste ned all tilgjengelig beredskapsinformasjon for sykehuset ned til mobilen, slik at det også skal være tilgjengelig offline.

På møte- og vaktrom vil det være store, elektroniske tavler med et system for pasientflyt levert av Imatis i Skien. Ifølge Gårdsmoen vil det jobbes med en tilnærming til Lean-konseptet, hvor de sykehusansatte har «tavlemøter» hvor man blant annet planlegger undersøkelser og utskrivning av pasienter, prioriterer legetilsyn, og mye annet.

Slike tavler er allerede i bruk av Ahus og St. Olavs hospital, men løsningen som tas i bruk i Østfold skal ha mer integrasjon med systemene bak, og den skal dessuten være tilgjengelig også på nettbrett, mobiltelefoner og pc-er.

Selvbetjening
Tavler eller nettbrett skal også kunne brukes for selvhåndtering av pasienter, for eksempel ved ankomst til en avtale ved poliklinikken. Da kan de sjekke inn ved hjelp av en kode de tidligere har fått oppgitt, omtrent som slik man sjekker på automatene på en flyplass.

De sykehusansattes smartmobiler vil vise rollebasert informasjon, for eksempel basert på hvilke pasienter den enkelte har ansvar for. Dersom en pasient for eksempel faller ut av sengen, som nevnt tidligere i saken, vil sykepleieren først bli varslet på sin mobil. Dersom vedkommende ikke responderer på alarmen innen en viss tid, kan for eksempel en alarm i korridoren utløses. Ifølge Gårdsmoen vil dette gi et roligere sykehusmiljø enn det som er tilfellet i dag.

All teknologien til tross – Gårdsmoen påpekte at den kun er et verktøy, ikke et mål i seg selv. Han understreket dessuten at det ikke hjelper med teknologi dersom brukerne ikke får den nødvendige opplæringen.