Antall barnefødsler i Norge har vært gjenstand for store variasjoner. Det samme har tidspunktet for når kvinner velger å få barn. Ikke minst har abortloven påvirket det siste. 

I sin doktoravhandling har Eirin Mølland sett nærmere på fertilitetsendringene i Norge de siste 150 årene. 

Hun gir både en detaljert oversikt over fødselstallene, og ser videre på hvilke effekter adgang til legal abort har hatt på unge norske jenter.

– Perioden før 1900 var preget av høy fruktbarhet. Mange fikk fem til seks barn, men dette endret seg rundt århundreskiftet. Da begynte norske kvinner å føde færre barn. Denne endringen er ofte referert til som en del av den første demografiske transformasjonen: overgang fra høye til lave fødselsrater, sier Mølland.

Fruktbarhetsmønster før og etter baby boomen

Perioden etter andre verdenskrig og fram til slutten av 1960-tallet var preget av høye fødselstall, som følge av baby boom i etterkrigstiden. 

På slutten av 1960-tallet begynte fødselstallene å falle.

– Jeg var interessert i å se på hvordan fruktbarhetsmønsteret endret seg blant kvinner som hadde tilgang til legal abort og moderne prevensjonsmidler, som p-pillen, sammenlignet med kvinner som ikke hadde tilgang til disse midlene, sier Mølland.

Både p-pillen og økt tilgang til legal abort gjorde det lettere å planlegge barnefødsler. For å se nærmere på dette har Mølland sammenliknet fruktbarhetsmønsteret før og etter baby boom- perioden.

Liberalisering i Oslo

På syttitallet, med nedgang i antall barnefødsler, endret holdningene til abort seg, og tenåringsjenter fikk i større grad adgang til å ta abort.

Abortloven av 1960 tillot sykehus å utføre abort dersom en nemnd av leger godkjente inngrepet.

Legal abort kunne altså tillates i tilfeller der kvinners liv sto i fare, og i tilfeller der kvinnen kunne få alvorlige fysiske eller psykiske lidelser hvis de fullførte svangerskapet. I abortnemndene satt to leger med makt til å avgjøre hvilke kvinner som skulle få abort, og hvilke kvinner som måtte fullføre graviditeten.

Utover på sekstitallet pågikk det en liberalisering i nemndene. Det gjorde at tenåringsjenter lettere fikk medhold til legal abort.

– Dette skjedde først i Oslo. På seksti- og begynnelsen av syttitallet var det vanskeligere å få innvilget abort i distriktene enn det var i hovedstaden, sier Mølland.

Tilgang på abort gir høyere utdanning

Forskjellene mellom Oslo og resten av landet ble store. Hovedstaden fikk en stor nedgang i antall tenåringsfødsler sammenliknet med andre deler av landet. Fødselsraten blant tenåringer sank i Oslo, mens den steg i resten av landet.

– Vi finner at tilgangen til abort som tenåring fører til at sannsynligheten for å bli tenåringsmor synker. Kvinnene utsetter første fødsel, men får totalt sett ikke færre barn. Resultatene viser også en positiv effekt på utdannelsesnivå, sier Mølland.

Jenter som hadde tilgang til abort som tenåringer tok i større grad høyere utdanning.

Kvinnene får ikke færre barn enn andre, men barna kommer litt senere i livet. Det at disse kvinnene tar høyere utdanning virker også inn på barna.

– Vi ser at deres barn i større grad velger studiespesialiserende retning på videregående skole. Dessuten hadde de sterkere jobbtilknytning da de var i 30-årsalderen, og var da mindre avhengig av sosiale stønader, sammenliknet med barn til kvinner som ikke hadde tilgang til abort som tenåring.

- Dagens fødealder ikke spesielt høy

I dag er kvinners fødealder stadig oppe til debatt. Under baby boom-perioden var det svært mange tenåringsfødsler, som førte til lav gjennomsnittsalder for førstegangsfødende. Men i tiårene forut for andre verdenskrig var kvinnene eldre.

– Leser du avisartikler om kvinner og fødealder, ser det nesten ut som om vi har blitt steingamle når vi får barn i dag. Det er fordi mange sammenligner dagens fødealder med baby boom-perioden. Sammenligner du med perioden før, er ikke dagens fødealder spesielt høy. Det som har skjedd er at de høyt utdannede kvinnene venter enda lenger enn de med lav utdannelse med å få barn.

Gapet mellom de to gruppene har blitt større.

– Men vi får ikke færre barn av den grunn, sier Mølland.

Eirin Mølland har vært stipendiat ved Universitetet i Agder. I 2010 ble hun tatt opp på doktorgradsprogrammet ved Institutt for samfunnsøkonomi (NHH) med professor Kjell G. Salvanes som hovedveileder. Hun disputerte ved NHH 10. oktober.

Referanse:

Eirin Mølland. Teen Fertility and Family Planning. Doktorgradsavhandling, Norges Handelshøyskole. 2014

Et barn får en morsom leke. En voksen reagerer med sinne. Barnet nøler med å ta i bruk leken etterpå.

Dette er kort fortalt resultatet av et forsøk med barn som bare var 15 månender gamle. Forsøkene ble gjort på University of Washington i USA.

I følge en nyhetsmelding fra universitetet er forsøkene de første bevis på at spebarn er i stand til å oppfatte følelser og forstå motivene til andre mennesker.

Forsøkene viste at selv så små barn er i stand til å ha kontroll over egen oppførsel, men variasjonen fra barn til barn var stor. De mest impulsive barna hadde minst selvkontroll.

Sint voksen

I forsøkene satt en jevn blanding av smågutter og småpiker på fanget til foreldrene sine. De så en voksen på andre siden av bordet som viste hvordan forskjellige leker kunne brukes. Lekene hadde bevegelige deler og laget morsomme lyder. Barna så ivrig på, og lente seg fram og pekte noen ganger ivrig.

Så kom en annen voksen inn i rommet, og satte i gang en krangel med den som hadde vist fram leken. Den sinte voksne kalte bruken av leken for irriterende og plagsom.

Nølte når den sinte så på

Så inntok den sinte en av fire posisjoner. Enten forlot den sinte rommet, eller snudde seg vekk, eller satt vendt mot barnet men leste i et blad, eller satt og så på barnet. Hva ville så barnet gjøre med lekene?

I de tilfellene hvor den sinte så på barnet, nølte det i gjennomsnitt fire sekunder. Når barnet omsider tok leketøyet, var det ikke så ivrig etter å etterligne den voksne som hadde brukt det først.

Selvkontroll er viktig

Forskerne lot også foreldrene fylle ut et spørreskjema om hvor impulsivt barnet var. Svarene viste at de mest impulsive barna brydde seg minst om den sinte voksne.

Forskerne tror at disse resultatene fra 15 måneders alder kan få betydning for hvordan barnet utvikler seg videre, til og med skolemodningen. Derfor gjør de nå nye forsøk på de samme barna, som har kommet i skolealder.

- I siste instans ønsker vi barn som er velregulerte, som kan bruke flere typer påvirkning fra andre for å hjelpe dem å bestemme seg for hva de skal gjøre og ikke gjøre, sier førsteforfatteren bak studien, Betty Repacholi i nyhetsmeldingen.

Lenke og referanse:

Toddlers regulate behavior to avoid making adults angry, nyhetsmelding fra University of Washington

Betty M. Repacholi et.al: Infant, control thyself: Infants’ integration of multiple social cues to regulate their imitative behavior, Cognitive Development, vol. 32, okt-des 2014, pp. 46-57, DOI: 10.1016/j.cogdev.2014.04.004

Men vil du ta den i øyesyn må du ha mer enn vanlig flaks. Den er svært sjelden, og bare funnet to steder i Norge.

Tårekjuka (Inonotus dryadeus) er en parasitt på svære, eldgamle eiketrær, og vokser nederst på stammen eller røttene til disse. For eiketrærne er tårekjuka overhode ikke godt nytt.

Soppens hvitråte kan med tiden ta knekken på selv de største trær. Men angrepet er langsomt, og det kan ta mange tiår, eller til og med over hundre år, før treet dør.

Fruktlegemet, eller hatten, til tårekjuka er ettårig. Den er først svampaktig og myk, men blir etterhvert hardere og får en fløyelsaktig, jevn, brun overflate. De vakre «ravtårene» som har gitt arten navn, skilles ut fra hattens overflate når soppen er i voksefasen.

Tårekjuka kan bli opp til 30 centimeter i diameter og er lett å få øye på. Å finne den er likevel ikke så lett – for å si det forsiktig. Den er kresen med hensyn til habitat og trives bare på store, gamle eiketrær på rik mark.

Lenger sør i Europa finnes arten også på andre lauvtrær enn eik. Så langt er tårekjuke bare funnet to steder her til lands – i Fredrikstad og i Arendal.

Fordi det er veldig få tårekjuker i Norge og fordi populasjonene er isolerte, er arten i Norsk rødliste 2010 vurdert til å være kritisk truet. En antar også at arten er i tilbakegang fordi de eldgamle eiketrærne som arten er avhengig av, blir gradvis færre.

Alkoholisme blir som regel beskrevet som en avhengighet som blir dannet i hjernen. Nå viser forskning at bakterier i tarmen også kan spille en rolle.

– Resultatene våre viser at alkoholavhengighet ikke bare er en hjernesykdom, sier Fredrik Bäckhed, som er professor i mikrobiologi ved Göteborgs Universitet. 

– Hos noen kan det være koblet til en ubalanse i tarmbakteriefloraen.

Har færre tarmbakterier

I en ny undersøkelse, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS, har Fredrik Bäckhed og kolleger fra Belgia og Sverige analysert tarmbakteriene hos 60 alkoholikere.

Alle ble plassert på skalaer som viser depresjon, angst og trang til alkohol. Alle hadde et forbruk av alkohol som var cirka like høyt.

Forskerne satte forsøkspersonene på alkoholavvenning i 19 dager. 

26 av de 60 hadde utette tarmer, også kalt tarmpermeabilitet. Det fører ofte til betennelse, for eksempel Chrons sykdom. De fysiske plagene og risikoen for tilbakefall var altså forbundet med miljøet i tarmsystemet.

Disse personene hadde like mye depresjon, angst og alkoholtrang etter avvenningen. Hos de resterende 34 falt nivåene, slik at de var omtrent som hos en kontrollgruppe uten alkoholproblemer.

Kan gi bedre behandling

Testpersonene som scoret høyt på de tre skalaene, hadde også færre bakterier i tarmene. De hadde for eksempel lite av bakterien Faecalibacterium prausnitzii, som er kjent for å dempe betennelser.

Bakteriefloraen er altså en viktig faktor for om en alkoholiker får tilbakefall, konkluderer forskerne.

Ifølge Fredrik Bäckhed kan funnene føre til at man kan utvikle nye medikamenter.

–  Kanskje probiotiske medikamenter, som forbedrer bakteriefloraen, kan øke sjansen for en vellykket avvenning, sier han.

Den svenske professoren er overbevist om at det finnes signalveier mellom tarmsystemet og hjernen.

En rekke studier har i de siste årene vist at tarmbakteriene påvirker risikoen for fysiske sykdommer, men også for psykiske lidelser som depresjon, autisme, stress, ADHD og angst.

– Ikke noe bevis

Professor Ove Schaffalitzky er imidlertid ikke like overbevist.

– Studien viser en korrelasjon, altså et sammenfall, men det er ikke noe bevis, sier Schaffalitzky, som er forskningsleder ved institutt for medisinsk gastroenterologi ved Syddansk Universitet.

– Sammenfallet mellom tarmpermeabilitet, endret bakterieflora og økt hang til alkohol kan skyldes andre faktorer. Kanskje testpersonene hadde et spesielt drikkemønster, ulike matvaner eller medisinske tilstander. Det er mye usikkerhet her, sier han.

– For å bevise at det finnes en sammenheng, må man gjennomføre en intervensjon. Det kan man gjøre ved å endre testpersonenes bakteriesammensetning, for eksempel med antibiotika eller overføring av bakterier.

Forbindelse er ikke klarlagt

Fredrik Bäckhed er enig i at det er behov for flere undersøkelser.

– Det er første gang vi viser en sammenheng mellom trang til alkohol og sammensetningen av tarmbakterier for mennesker – museforsøk har imidlertid tidligere vist lignende resultater, sier han.  

– Men vi vet fortsatt ikke hvordan forbindelsen mellom tarmsystemet og hjernen fungerer, så det er behov for flere undersøkelser.

Den nye undersøkelsen er ledet av belgiske forskere. Fredrik Bäckhed, som normalt forsker på sammenhengen mellom tarmbakterieflora og type 2-diabetes, har hjulpet belgierne med analysene av testpersonenes tarmbakterier. 

Referanser:

Sophie Leclercq m.fl.: Intestinal permeability, gut-bacterial dysbiosis, and behavioral markers of alcohol-dependence serverity, PNAS (2014), DOI: 10.1073. (sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Du har vært i Himalaya, og kan nesten ikke vente til du får møte vennegjengen og fortalt om eksotiske møter med buddhistmunker og den livsfarlige bilturen over Khunjerab-passet.

Risikoen er stor for at du blir skuffet. Dine eksotiske opplevelser blir en stopper, viser amerikansk forskning. Hvis du vil være med i praten, er det bedre å dele slikt som alle i gruppen har opplevd.

Følte seg utafor

Forskerne gjorde eksperimenter på 17 grupper, hver med fire forsøkspersoner. Tre i firergruppa fikk se en gjennomsnittlig god tegnefilm, mens den fjerde fikk en mer unik og spesiell opplevelse: En toppvurdert video av en tryllekunstner.

Alle fikk vite hvilke tre som hadde sett den halvgode videoen, og hvem den ene heldige utvalgte var som hadde sett toppvideoen. Så ble de satt sammen for å snakke om opplevelsen.

Det viste seg at den heldige utvalgte ikke var så heldig likevel, men tvert imot følte seg mer utafor i samtalen enn de tre som kunne dele opplevelsen av den middelmådige videoen.

Trodde de ville føle seg bedre

Hvorfor fortsetter da folk å komme med sine ekstraordinære historier? Et annet forsøk viser at vi feilaktig tror at vi får uttelling for dem.

I dette forsøket spurte forskerne om hva deltakerne trodde på forhånd. De forutså feilaktig at de som hadde hatt en spesiell opplevelse ville føle seg bedre, også i samtalen etter forsøket.

- Unngå spesielle opplevelser

Studien viser at vi bør bli mer bevisste hvilke opplevelser vi deler med andre, mener Gus Cooney fra Harvard University, som samlet og analyserte data i studien.

Han mener også at vi bør tenke gjennom hva slags opplevelser vi skaffer oss. Eksklusive opplevelser kan gi oss en god følelse når de skjer, men kan seinere gi oss problemer, mener han.

- Hvis en opplevelse gjør deg til en som ikke har noe til felles med andre, så vil den ikke gjøre deg lykkelig på lang sikt, uansett hvor god den var, sier han i en nyhetsmelding fra Psychological Science, tidsskriftet der studien er publisert.

Lenke og referanse:

Trying to Share Our “Epic” Moments May Leave Us Feeling Left Out, nyhetsmelding fra Association for Psychological Science

Gus Cooney et.al: The Unforeseen Costs of Extraordinary Experience, Psychological Science, 1.oktober 2014, doi: 10.1177/0956797614551372 (abstract)

Regjeringen la fram sitt første statsbudsjett onsdag denne uken. Her er hva universitetsmiljøene mener om budsjettet:

Bred front mot Isaksens skolepengeforslag

Da kunnskapsministeren skulle presentere langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, ble han møtt av en bred allianse av skolepengemotstandere. Regjeringen foreslår nemlig å innføre skolepenger for internasjonale studenter fra utenfor EØS. På onsdag protesterte i underkant av 100 studenter, en rektor og studentpolitikere mot forslaget på Blindern.

Universitas 

- 80 prosent av studentene vil forsvinne

Regjeringen vil innføre skolepenger for internasjonale studenter. Forslaget møter skarp kritikk, og norske studenter frykter at de skal tas med i ordningen.

Forskerforum

Langar ut mot forskingssatsinga til regjeringa

Leiaren i Forskerforbundet, Petter Aaslestad er ikkje nådig i sin kritikk av regjeringa si satsing på forsking. – Skulle dei ikkje bygge kunnskapssamfunnet? Vi hadde venta meir frå ei regjering som omtalar kunnskap som vår nye olje, seier Aaslestad i Forskerforbundet si pressemelding.

På Høyden

- Det monner ikke, Isaksen

Til tross for en satsing på videreutdanning og kompetanseheving av læreryrkene, er ikke Utdanningsforbundet særlig imponert over kunnskapsbudsjettet som ble lagt fram i går.

Utdanningsforbundet

–––––––––––––––

Nytt fra akademia

Nye redaktører for tidsskrift for kjønnsforskning

For første gang noensinne har redaktørskapet for Tidsskrift for kjønnsforskning kommet til Tromsø. De to ferske redaktørene Siv Ellen Kraft og Anne Britt Flemmen er begge professorer ved UiT – Norges arktiske universitet.

– Vi skal selvsagt ha artikler fra hele landet, som før – det er ikke et mål at det skal bli mye mer nordnorsk forskning. Men polarforskning og forskning på «det magiske Arktis» er veldig i vinden nå. Vi sitter godt plassert for å fange opp dette, sier Flemmen.

Kilden

Norske forskere får innvilget flere søknader

122 norske søknader ble sendt inn til EUs forskningsprogram og 17 av dem fikk tilslag. Det er tre prosent mer enn gjennomsnittet, som ligger på 12 prosent. Norge hadde altså en høyere suksessrate på 15 prosent i denne tildelingen innen IKT i Horisont 20.

Forskningsrådet

Det blir to universiteter i Nord-Norge

Kunnskapsministeren har bestemt seg for å legge ned diskusjonen om ett eller to universitet i Nord-Norge.  Han sier til NRK at det er en fordel for landsdelen å ha to universitet som kan utfylle hverandre.

Universitetet i Tromsø

— For mange kloke hoder

— Vi har for mange kloke hoder og for få sterke hender, sa Morgenbladet-redaktør Lena Lindgren under lanseringen av verket Profesjonshistorier. Mange av de godt over 100 meget kloke hodene i salen nikket.

Khrono