Årets økonomipris til minne om Alfred Nobel i 2014 til den franske økonomen Jean Tirole, får applaus fra både Konkurransetilsynet og Norges Handelshøyskole. 

Tirole får prisen for sin analyse av markedsmakt og kontroll.

Professorens bøker er kjernepensum for norske økonomistudenter ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Bransjer som kan utnytte kunder

Jean Tirole er en av dagens mest innflytelsesrike økonomer. Hovedbegrunnelsen for prisen er at han har avdekket hvordan man skal forstå og regulere bransjer med noen få mektige selskaper.

- Tirole har utviklet spesialisterte analyseverktøy for å forstå ulike bransjer, som er veldig nyttig for å vurdere konkurransen i blant annet bankbransjen og telekom-sektoren, sier professor Eirik Gaard Kristiansen ved institutt for samfunnsøkonomi ved NHH  til forskning.no.

Tirole er professor ved Université Toulouse 1 Capitole, og har hatt innflytelse på utviklingen av regelverk i blant annet banksektoren i Europa.

Faren ved dominerende aktører 

I mange bransjer har en enkelt monopolist eller et lite antall store selskaper en dominerende stilling. Dette gir store muligheter for den dominerende aktøren til å stikke kjepper i hjulene for konkurrenter og utnytte kundene.

- For at du skal få ut de gode sidene av konkurranse, kan man ikke la noen aktørers mulighet til profitt få gå ut over forbrukerne, slik at de blir utnyttet, forklarer Kristiansen. 

Tirole har utformet spesialiserte analyseverktøy for hvordan man setter priser og hvordan man kan regulere naturlige monopol som for eksempel strømmarkedet, telekommunikasjon og offentlige kommunikasjonsmidler. Tirole har utviklet ny forståelse for hvordan konkurranse virker i konkrete markeder og gjort det mulig å utforme regulering og økonomisk politikk som er markedstilpasset. 

Målet er å bedre konkurransen og hindre utnyttelse av kundene. 

Hvordan tøyle markedsdominans

Hvis dominerende selskaper overlates uten regulering kan de ofte produsere uønskede resultater for samfunnet. 

Det kan bety at prisene vil være høyere enn kostnadene rettferdiggjør, eller at bedrifter hindrer nye og mer produktive bedrifter fra å gå inn i markedet.

- Tirole har analysert hvordan bankreguleringer virker, og konkurransen i finansmarkeder og telekomsektoren, forteller Kristiansen.

Bank- og telekom-konkurranse

Tirole har analysert betalingssystemer i bankvesenet, som hvordan plattformer for kredittkort finansieres. Han har også levert analyser av hvordan konkurransen i telekom-sektoren fungerer, der lisensauksjoner kan få betydning for prisen ut til kundene. 

- En dominerende markedsaktør som har monopol på systemer kan jo sette prisen så høyt for andre aktører at det er umulig å få til reell konkurranse, forklarer professoren ved handelshøyskolen. 

Her vil myndighetenes fastsettelse av konsesjonskrav og priser, få betydning for kundene. Tirole har også laget modeller som viser hvordan moms virker inn på bransjer som har to finansieringskilder, som for eksempel mediebransjen som har reklameannonser og abonnementsinntekter, sier Kristiansen. 

Tiroles analyser av bedrifter med markedsmakt har skapt en helhetlig teori med adresse til sentrale politiske spørsmål, skriver vitenskapsakademiet i en pressemelding – Hvordan skal myndighetene håndtere fusjoner og karteller? Hvordan skal de regulere monopoler?

Konkurransetilsynet: Velfortjent

Konkurransetilsynet synes det er strålende og vel fortjent at Tirole har fått økonomiprisen.

- Dette er vel fortjent. Generelt er Tiroles bidrag svært verdifulle når det gjelder forståelsen og analysen av konsentrerte markeder og markeder hvor det er selskaper som har en dominerende stilling, og hvor man trenger virkemidler for å hindre uønsket adferd, sier Kjell Sunnevåg, direktør for eksterne relasjoner i Konkurransetilsynet til forskning.no.

Også hans bidrag innen industriell økonomi og spillteori har vært viktig for konkurranseanalysen, sier han. 

Konkurranse for motor og vekst

Konkurransetilsynet håper at prisen gjør at konkurransepolitikken får enda mer oppmerksomhet, og at den kan være en kilde til å se på konkurransen som en motor for vekst og produktivitet i Norge.

- Vi har et lovverk som forbyr prisdiskriminering og misbruk av dominans når en aktør får for stor markedsdominans. Hans tenking reflekteres i mye av det arbeidet vi gjør, ikke minst i dagligvaremarkedene og telemarkedene, sier Sunnevåg. 

- Her trengs noen spilleregler, og prisen til Tirole gjenspeiler forståelsen for at de må brukes, sier han. 

Pristak ikke alltid bra

Før Tirole kom på banen lette forskere og beslutningstakere etter universelle prinsipper som gjelder på tvers av alle bransjer. De forfektet enkle regler for politikk, som for eksempel å sette pristak for monopolister, å forby samarbeid mellom konkurrenter i samme marked, men tillate samarbeid mellom bedrifter i ulike stadier av verdikjeden. 

Tiroles analyser viste at disse reglene fungerer bra under visse betingelser, men gjør mer skade enn nytte i andre. 

Maksimalpriser kan gi dominerende bedrifter sterke insentiver til å redusere sine kostnader – til nytte for samfunnet – men kan også tillate overskytende overskudd – til skade for samfunnet. 

Samarbeid om priser i et marked er vanligvis skadelig, mens samarbeid om patenter kan gagne alle involverte. Fusjon mellom et selskap og en leverandør kan føre til raskere innovasjon, men også virke konkurransevridende.

Behov for sektor-regler

Den beste reguleringspolitikken bør derfor være nøye tilpasset de spesielle forholdene i hver enkelt sektor, ifølge Tirole. 

Han har i en serie av artikler og bøker presentert en generell ramme for å utforme en slik politikk, og i tillegg brukt den i en rekke bransjer, fra bank til telekommunikasjon. Boken The theory of Industrial Organisation er kjernepensum på NHH. 

Ved hjelp av den innsikten kan myndighetene bedre oppmuntre kraftige bedrifter til å bli mer produktive, og på samme tid hindre dem fra å skade forbrukere og konkurrenter.

Jean Tirole er fransk statsborger, født i 1953 (61 år) i Troyes, Frankrike. Han tok en PhD i 1981 ved Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, MA, USA. Han er vitenskapelig direktør ved Institut d’Economie Industrielle, Toulouse School of Economics, Université Toulouse 1 Capitole, Frankrike.

Premiebeløpet er 8 millioner svenske kroner og gis av fra Sveriges Riksbank.

Se mer: Kungliga vetenskapsakademien.

Det viser seg nemlig at voldstrusler nesten alltid inneholder ord som «jeg», «vi» eller et aggressivt ord som «drepe», «utrydde» eller for eksempel «balltre». Målet for trusselen er også gjerne med: «innvandrerne», «svina» og lignende.

Det er forsker Hugo Lewi Hammer ved Høgskolen i Oslo og Akershus som har funnet ut dette da han leste seg gjennom 25 000 setninger fra kommentarfeltene på YouTube. Av disse identifiserte han 1500 trusler eller sympatier med vold. 

Dette materialet brukte han deretter til å lære datamaskiner å oppdage nettrusler automatisk.

– Dette er et viktig arbeid blant annet fordi slike ytringer er ulovlige, både etter norsk og internasjonal lov, sier han. 

Enorme mengder tekst på kort tid

Bakgrunnen for arbeidet er at forskeren med bekymring har sett hvordan hat og diskriminering, for eksempel mot minoriteter, i økende grad har hardnet ordskiftet på nettet. 

– Det er nærmest umulig å holde oversikt over uønsket og ulovlig aktivitet ved å lese seg gjennom innholdet på internett, fastslår forsker Hugo Lewi Hammer ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Han håper at metoden hans kan bety slutten på internett som friområde for hatefulle ytringer og trusler om vold.

Datamaskiner kan lete gjennom enorme mengder tekst på kort tid, hvis man lærer dem hva de skal lete etter. Det er nettopp dette Hammers metode benytter seg av.

– Kjernen i metoden ligger i å la datamaskinen lære hva slags ord og setningsstrukturer som typisk karakteriserer trusler om vold, utdyper Hammer.

Treffsikkerhet på over 90 prosent

Metoden er ikke ufeilbarlig, men på materialet fra YouTube klassifiserte metoden feil i mindre enn én av ti tilfeller. Hammer understreker likevel at metoden ikke kan erstatte menneskelig intelligens.

– Den kan både klassifisere en voldstrussel som ingen trussel, og klassifisere en harmløs setning som trussel. Men feilklassifiseringen er altså under ti prosent for begge disse feiltypene. 

Hovedhensikten, forteller forskeren, har vært å utvikle en metode som kan bistå politi, frivillige organisasjoner, moderatorer og andre som er opptatt av komme netthets til livs. Metoden kan raskt filtrere bort en svært stor andel av materialet på Internett som med stor sikkerhet ikke inneholder trusler om eller sympatier med vold.

– Dermed kan de som daglig ser etter hatefull aktivitet på Internett nøye seg med å fokusere på en langt mindre del av innholdet på Internett, noe som vil gjøre deres hverdag mye lettere, sier forskeren.

Håper på et mer gjennomsiktig nett

Så langt ser Hammers metode på setninger isolert, men forskeren mener det er et stort potensial for forbedringer og utvikling. Ved å også ta for seg annen informasjon fra kommentarfeltene og diskusjonene, som brukernavn, utvikling til diskusjoner over tid, temaet som diskuteres og lignende, kan metoden bli enda mer treffsikker.

– Sammen med kolleger på HiOA, ønsker jeg også å utvikle metoden slik at den kan oppdage andre typer hatefulle ytringer, som for eksempel rasisme, legger Hammer til.

Kombinerer man dessuten Hammers forskning med andre metoder og annen teknologi, ser forskeren for seg store muligheter. Han trekker blant annet frem web crawlere, som er dataprogrammer som automatisk beveger seg rundt på internett og samler inn relevant tekst.

– I kombinasjon med en web crawler, kan metoden potensielt oppdage nye steder på Internett med store mengder hatefulle ytringer som ellers ville være svært vanskelig å oppdage, tror Hammer. 

Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel er en pris som utdeles årlig for fremragende bidrag til faget økonomi.

Hvordan tøye mektige foretak

Professor Jean Tirole ved Toulouse School of Economics får årets pris for sin analyse av markedsmakt og regulering. 

Hans arbeid har betydd mye for mulighetene til å tøyle mektige foretak, heter det i begrunnelsen.

Store firmaer kan misbruke sin markedsmakt. Tirole har bidratt med ny viten om hvordan vi kan regulere bedrifter som får stor markedsmakt. Et av problemene er asymetrisk informasjon, som ofte er hovedproblemet med mektige foretak som får monopolistisk makt. 

Økonomiprisen

Prisen ble innstiftet av Sveriges Riksbank ved dens 300 års jubileum i 1969.

Økonomiprisen ble ikke etablert etter Alfred Nobels testament, men vinnerne mottar et diplom og en gullmedalje fra den svenske monarken under den samme seremonien som nobelprisvinnerne i fysikk, kjemi, fysiologi/medisin og litteratur.

Pengebeløpet som tildeles er også det samme som gjelder for Nobelprisene. Prisvinnerne blir valgt ut av Kungliga Vetenskapsakademien som også velger ut nobelprisvinnerne i kjemi og fysikk.

I et brev Fiskarlaget sendte NIVA 25. september, stilles det spørsmål ved NIVAs kompetanse når det gjelder overvåking av sjømattryggheten i Vatsfjorden og Yrkjefjorden i Rogaland, skriver Dagbladet.

NIVA har blant annet vært engasjert for å overvåke selskapet AF Decoms demontering og destruering av oljeplattformer fra Nordsjøen ved Raunes i Vatsfjorden, en liten fjordarm utenfor Haugesund.

– NIVA har ikke klart å skape den nødvendige tilliten. Det er veldig viktig å forebygge utslipp av miljøgifter i dette fjordsystemet. Vi snakker om en viktig fiskefjord som nasjonalt sett også er et viktig gyte- og oppvekstområde, sier assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen i Norges Fiskarlag til avisen.

Dagbladet skrev i september at mens NIVA har funnet svært lave konsentrasjoner av miljøgiften PCB i fisken nær opphoggingsanlegget, har Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning funnet mer PCB i fisken enn det som noen gang tidligere er målt i området.

NIVA-direktør Greta Bentzen skriver i et svarbrev til Fiskarlaget at de er opptatt av objektivitet og redelighet, og at konklusjonene er basert på anerkjente metoder.

– Vi registrerer at Norges Fiskarlag og deler av pressen er svært aktive med å så tvil om kvaliteten til NIVAs arbeid og til vår kompetanse og integritet. Det synes vi er beklagelig, skriver hun.

Av: Dan Atar, forskningsleder ved Medisinsk klinikk, Oslo universitetetssykehus; professor i kardiologi ved Universitetet i Oslo | Steinar Heldal, administrativ koordinator ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Forskningen har alt å vinne på tverrfaglighet. Dette blir det store fokusområdet for forskningen ved Medisinsk klinikk i årene fremover.

Tverrfaglig forskning er viktig

I helsetjenesten og på sykehusene ser vi tverrfaglighet i praksis når ulike typer fagfolk og spesialister daglig samarbeider om behandling og pasientgrupper.

På samme måte integrerer tverrfaglig forskning ulike faglige tilnærminger i hele eller deler av et forskningsprosjekt. Ulike teoretiske eller metodiske utgangspunkt utfyller og utfordrer hverandre.

Tverrfaglig forskning kan skje både på tvers av vitenskapsområder (f.eks. medisin og juss), på tvers av ulike medisinske fagfelt (f.eks. farmakologi og indremedisin), og på tvers av disipliner innen samme fagfelt. Eksempel på det siste kan være en nyrespesialist som bedriver indremedisinsk forskning sammen med en hjertespesialist.

Målet med tverrfaglig forskning er at kombinasjonen av kompetanse, erfaring og perspektiver fra ulike utgangspunkt skal føre til at vi finner nye, flere eller bedre svar innen medisinen. Potensielt kan vi håpe på store gjennombrudd som kommer pasienter og samfunn til gode.

Et eksempel: Positive resultater for pasienter med leddgiktssykdommer

Ved Hjertemedisinsk avdeling i Medisinsk klinikk fant forsker Kristin Angel gjennom sitt doktorgradsprosjekt at moderne betennelsesdempende behandling, typisk brukt mot revmatologiske sykdommer, er gunstig for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom hos pasienter med kroniske leddgiktssykdommer.

Pasienter med leddgiktssykdommer slik som revmatoid artritt har økt risiko for å få hjerte- og karsykdommer. Angel fant at betennelsesdempende behandling med medikamenter bedrer hovedpulsårens funksjon og reduserer åreforkalkningsforandringer i halspulsårene.

Funnet var muliggjort ved å ha en tverrfaglig tilnærming til problemstillingen, og ved å samarbeide på tvers av disipliner. Dette var og er et svært viktig funn. Vi ønsker oss flere slike gjennombrudd med utspring fra tverrfaglig forskning.

Vårt utgangspunkt og våre tiltak

Medisinsk klinikk har 26 forskningsgrupper. Samlet sett består de av nesten 300 aktive hovedmedlemmer i full- og deltidsstillinger ved Oslo universitetssykehus og/eller Universitetet i Oslo. Noen av gruppene er tverrfaglige. Andre grupper driver på sin side mer rendyrket disiplinforskning. Begge deler er viktige – og begge deler skal beholdes.

Samtidig er vi sikre på at det er mye å hente gjennom økt tverrfaglig forskning, og vi tror økt samhandling, bevisstgjøring og tilrettelegging kan øke forskernes interesse. Men tverrfaglighet kommer ikke av seg selv. Gjennom et knippe av ulike tiltak jobber vi hardt for å komme dit.

Et godt eksempel på et slikt tiltak er utviklingen av en overgripende biobank. En slik biobank med navn «Den akutte indremedisinske pasient» er derfor satt på agendaen hos oss.

Det ligger nemlig et enormt forskningspotensiale gjennom å samle inn og lagre biologisk materiale (hovedsakelig blod og vevsprøver) fra pasienter som kommer til Akuttmottaket. Disse pasientene har ofte sammensatte diagnoser, og gjennom systematiske analyser og sammenlikning av deres prøver kan man kanskje finne nye koblinger mellom ulike lidelser, utvikle nye og mer effektive behandlingsmåter og behandlingsmønstre med mere.

Mer tverrfaglig forskning i fremtiden?

Vi tror og håper det blir mer tverrfaglig forskning i fremtiden, både i Medisinsk klinikk og andre steder. Vi tar gjerne imot gode forslag til tiltak som kan fremme tverrfaglighet i forskningen.

Hver tredje nordeuropeer har en medfødt genetisk variant som ser ut til å beskytte mot den potensielt dødelige virussykdommen hepatitt C.

Det kommer fram i en nordisk studie.

Forskere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland undersøkte genene til nærmere 400 personer som hadde blitt behandlet for hepatitt C.

De visste allerede at en tredjedel av oss nordboere har en defekt i genet ITPA.

Nå fant de at disse drar mer nytte av behandlingen mot hepatitt C enn andre.

Lurer viruset

Dermed har de større sjanse for å bli helt friske fra sykdommen. Selv når medisiner tar knekken på viruset, dukker nemlig infeksjonen opp igjen hos om lag en femtedel av pasientene.

Pasientene med den spesielle genvarianten hadde fem ganger lavere risiko for tilbakefall etter behandling.

Genvarianten gjør at enzymet som heter ITPas fungerer dårligere enn det skal.

Enzymet «rydder bort» genetiske byggesteiner som cellene våre ikke bruker.

Når enzymet er defekt, er det ikke er like ivrig på ryddejobben. Da blir det flere ustabile byggesteiner i omløp, som hepatitt C-viruset kan ta til seg.

Viruset blir «lurt» til å bruke de ubrukelige byggeklossene i sine gensekvenser.

Det kan gjøre viruset ustabilt, og mer følsomt for antivirale legemidler, tror forskerne.

Dermed virker medisinene bedre.

• Les også: Hva er virus?

Vil lage ny medisin

Forskerne håper kunnskapen kan bidra til å utvikle nye legemidler som hemmer ITPas-enzymet.

Man bør nok ikke sette enzymet helt ut av spill. Forsøk på dyr viser at de dør uten enzymet. Men en medisin kan gi effekt om den bare delvis blokkerer enzymet over en kortere tidsperiode, tror forskerne.

Det kan hjelpe dem som har et ITPas-enzym som oppfører seg normalt, altså de to tredjedelene blant nordeuropeerne som mangler den hjelpsomme genfeilen.

I dag får slike pasienter nytte av medisinen Ribavirin. Men den gir mange bivirkninger, og kan skade fostre i mors mage. Derfor håper forskerne at den nye kunnskapen kan brukes til å utvikle medisiner med færre bivirkninger.

Beskytter også mot ebola?

– Vi vil nå gå videre og undersøke om disse genvariantene også beskytter mot andre alvorlige virusinfeksjoner, skriver Martin Lagging, en av forskerne bak studien, i en e-post til forskning.no.

Han er infeksjonslege og professor i klinisk virologi ved Göteborgs universitet.

Dersom man klarer å utvikle et legemiddel som demper ITPas-enzymet, kunne det i teorien også hjelpe mot andre virus, som Ebola, tror Lagging.

Hjelpsomme genfeil

Det finnes ulike varianter av hepatitt C-viruset i verden, noe som også har betydning for hvor stor effekt pasienten har av behandling.

De nordiske forskerne har studert variantene 2 og 3. Genotype 3 er vanligst i Norge, mens det er variant 1 som er mest vanlig i verden. Dermed kan forskerne ikke si noe om sammenhengen mellom gener og behandlingen av den mest utbredte typen hepatitt C. Men ifølge Lagging viser andre studier at nedsatt aktivitet i ITPas-enzymet kan være gunstig også mot viruset av genotype 1.

Flere elementer som finnes naturlig i kroppen kan virke beskyttende mot hepatitt C. Amerikanske forskere fant tidligere i år at forhøyede nivåer av et protein øker motstandskraften mot viruset.

Annen forskning viser at også andre sykdommer møter motstand i genene, en genfeil kan beskytte mot hiv.

• Les også: Sleipe virus forandrer genene dine

• Les også: Virus – dødt eller levende?

Referanse:

Rembeck, K., m.fl.: Variants of the inosine triphosphate pyrophosphatase gene are associated with reduced relapse risk following treatment for HCV genotype 2/3. Hepatology, vol 59, nr. 6, juni 2014.

For første gang viser nå forskere fra Østerrike og Spania hvordan roboter kan klare tilpasse seg den kaotiske, fysiske verden ved å utnytte kvantedatamaskinenes evne til å behandle enorme mengder data samtidig.

Skogtur krever mer enn sjakk

For oss mennesker kan den fysiske verden virke mye enklere enn abstrakte problemer. Vi må konsentrere oss hardt for å forstå teorier, eller for eksempel å spille sjakk.

Å gå en tur i skogen virker som en lett oppgave i sammenligning, i alle fall for hjernen. Vi kan la tankene vandre mens beina finner stien.

I virkeligheten krever skogturen langt mer av hjernen enn sjakkproblemet. Øyene skal vurdere avstand til steiner og røtter, og føttene skal hele tiden tilpasse seg, samtidig som musklene i kroppen må samarbeide for å opprettholde balansen.

Rask tilpasning

Først når vi forsøker å lære roboter å gå skogtur i ulendt terreng, forstår vi hvor vanskelig oppgaven er. Selv om den billigste PC kan slå de fleste i sjakk, ville den vært hjelpeløs hvis den skulle styre en robot ut på søndagstur, særlig hvis det begynte å regne og steinene på stien ble glatte.

Slike uventede situasjoner mener forskerne fra Universidad Complutense de Madrid og Universität Innsbruck at kvantedatamaskiner kan lære å tilpasse seg raskt nok.

For hastigheten er en viktig faktor. Hvis robotbeina sklir på en sleip stein, kan ikke robothjernen bruke fem sekunder på å regne ut responsen.

Læring med tilfeldig gange

For å holde roboten på beina og takle nye situasjoner, vil forskerne bruke kvanteversjonen av det de kaller tilfeldig gange, på engelsk random walk.

Tilfeldig gange er en teoretisk modell. Den beskriver hvordan du på en eller annen måte kan skride fram, mens du underveis gjør tilfeldige endringer på sporet du følger. Det betyr at med samme startpunkt, så vil flere tilfeldige ganger lage spor som sprer seg ut i vifteform.

Spor i denne sammenhengen kan også bety framgangsmåter. Et dataprogram som bruker tilfeldig gange for å prøve ut forskjellige framgangsmåter, vil prøve, feile, og noen ganger lykkes tilfeldig.

Dataprogrammet kan lagre de vellykkede framgangsmåtene, og kaste vekk de mislykkede. Slik bygges det sakte, men sikkert opp et kart av gode og dårlige framgangsmåter eller spor i minnet til datahjernen. Med andre ord: Dataprogrammet lærer.

Gjør mange ting på en gang

Kvantedatamaskiner er veldig godt egnet til å gjøre mange slike tilfeldige ganger på kort tid, ifølge forskerne. Hvorfor det?

Kvantedatamaskiner er ikke som andre datamaskiner. En vanlig datamaskin regner egentlig bare med to tall, en og null.

Kvantedatamaskinen utnytter den underlige usikkerheten i den ørlille kvanteverdenen. Derfor opererer ikke kvantedatamaskinen med bits. Den opererer med kvantebits, qbits. En qbit kan være både en og null – samtidig.

Det betyr også at datamaskinen med qbits kan gjøre flere beregninger samtidig, med de samme qbitene. Dette kan for eksempel brukes til å prøve ut veldig mange flere tilfeldige ganger samtidig, slik roboten trenger for å finne riktig framgangsmåte og lære raskt.

Kunstig intelligens nedenfra og opp

De østerriske og spanske forskerne viser også hvordan slike tilfeldige ganger kan være en raskere vei fram mot kunstig intelligens.

Én måte å lage kunstig intelligens på, er nemlig å utstyre et datasystem med enklere systemer som kan lære ved prøving og feiling, for eksempel gjennom tilfeldig gange. Så utvikler de enklere systemene seg selv mot intelligens, uten at dette var programmert bevisst inn på forhånd.

En slik utvikling ligner på den evolusjonen som livet selv har gjennomgått, og som har frembragt oss mennesker med hjerner og bevissthet.

Nytt senter for kvanteintelligens

Kvantedatamaskiner er fortsatt på det teknologiske spebarnsstadiet, med få qubits. Ett viktig problem er å lese av data fra en qbit uten å ødelegge informasjonen den bærer på.

Nå vil trolig utviklingen skyte fart, blant annet fordi Google Research, NASA og Universities Space Research Association har opprettet forskningssenteret Quantum Artificial Intelligence Lab.

Senteret skal nettopp arbeide med maskinlæring, som også vil komme roboter til gode.

Lenke og referanse:

Pressing the accelerator on quantum robotics, Phys.org 5.oktober 2014.

Giuseppe Davide Paparo et.al: Quantum Speedup for Active Learning Agents, Physical Review X, 8. Juli 2014.

– I Norden lar vi babyer sove ute i vogn, også om vinteren, fordi de har godt av den friske luften, men hvorfor er det bare de minste barna som får dette privilegiet, spør professor Anu Valtonen fra Universitetet i Lappland, Finland. 

Valtonen mener vi har utviklet et innendørssamfunn.

– Hvis en ser på vår livsstil i et evolusjonsperspektiv, har vi aldri vært så mye innendørs, sier Valtonen. 

Får ny rytme i kroppen

I en studie av naturturister har hun analysert hvordan turister sover i naturen ved å observere og intervjue en rekke personer og grupper som har overnattet ute i finske Lappland.

Nøkkelen til å klare seg ute både på dagtid og nattestid, er å tilpasse seg tempoet og rytmen, skiftende værforhold, lys og temperatur.

– De går inn i naturens sykliske rytme, vel forberedt og godt utstyrt. Skiftet til naturtid er også det som gjør at folk trives med å være ute naturen i flere dager eller uker.

– De bryter med den lineære tiden slik vi opplever den i hverdagen, ofte med repeterende øvelser som kan være både monotone og utmattende, sier Valtonen.

Hverdagsstress

Når du er fysisk aktiv ute i naturen og når du legger deg til å sove, følger kroppen den naturlige rytmen, ikke hverdagsrytmen som følger av et urbant liv. Tiden og stillheten er totalt annerledes. Dette virker inn på forholdet mellom aktivitet og søvn.

– Det gir folk anledning til å koble av fra hverdagsstresset, sier Valtonen.

Erfarne naturturister sier at det tar noen dager før de tar inn tempoet i naturen og går ut av hverdagens lineære tidsforståelse og det vanlige sovemønsteret.

Ikke bare gjøre noe

Når kroppen har tilpasset seg takten i naturen, fører stillheten og opplevelsene til en roligere livsstil og til velvære. Selv om de mangler alle fasiliteter som normalt finnes i et soverom, sover de godt.

– Variasjonene mellom årstidene og de langsomme endringene i naturen i løpet av døgnet baner vei for en tilstedeværelse som er vanskelig å oppnå i et hektisk liv.

– Det gir en spesiell mulighet til å være og ikke bare gjøre, og å rette oppmerksomhetene mot fysiske behov og refleksjon, sier Valtonen.

Evnen til å glede seg over å sove i arktisk natur krever erfaring med å sove utendørs. Du må ha kunnskaper om hvilket utstyr som trengs og hvordan du skal bruke det.

Soving svært viktig

Når turistnæringen skal lokke til seg reisende, er sesongvariasjonene noe de bekymrer seg over. De bekymrer seg for at turistene vil synes det er for lyst, for mørkt, for varmt eller for kaldt. Ofte ser de etter løsninger som gjør at sesongpreget blir dempet, slik at turistene ikke skal velge bort destinasjonen.

I stedet for å se på værforhold gjennom årstidene som et problem, velger Valtonen å studere dette med motsatt perspektiv – gjennom øynene til de som vil ha genuine naturopplevelser.

De drar ut selv om det er kaldt eller mørkt. De håndterer elementene på en naturlig måte.

– Spesielt har vi vært opptatt av å finne ut hvordan de opplever soving. Søvn er en iboende og svært viktig del av naturturistenes praksis. Å sove er noe alle gjør for å lade opp og sørge for energi til kroppen, men for de som går eller padler lange turer og legger seg til å sove i telt, iglo eller under stjernene, er det enda viktigere. Søvn er noe de lengter etter og gleder seg over, for søvnens egen del.

Er også forbrukere

I Lappland er det mer enn to millioner overnattinger i løpet av et år, men de som er turister i naturen blir ikke en del av statistikken. De er heller ikke del av diskusjonene når turistnæringen skal lage strategier eller når myndighetene prøver å finne ut hvordan de skal utvikle området. 

– Holdningen er at vi ikke trenger å ta spesielt vare på dem, fordi de ikke gir penger i kassen. Det er forståelig, men det er mange som kan yte service til dem før eller etter turer, sier Valtonen.

Hun understreker at naturturister er en vesentlig del av forbrukerkulturen.

– Det å dra på langtur og skulle overnatte ute, krever mye og ofte dyrt utstyr, og de må tilegne seg kunnskap før de drar ut, sier Valtonen.

Referanse:

Rantala & Valtonen: A rhythmanalysis of touristic sleep in nature, Annals of Tourism Research Volume 47, July 2014, Pages 18–30, doi: 10.1016/j.annals.2014.04.001.

Hva er en planet? Det høres ut som et enkelt spørsmål, men det er ikke så lett å komme opp med en presis definisjon.

The International Astronomical Union (IAU) gjorde et forsøk på å definere det i 2006. Medlemmene ble imidlertid ikke enige, og spørsmålet måtte opp til avstemning. Resultatet var at Pluto ble degradert til en «dvergplanet».

Den nye definisjonen skapte stor debatt, og åtte år senere har den fortsatt ikke lagt seg. I september i år inviterte The Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics tre ledende forskere til en debatt om spørsmålet.

Til slutt kunne de fremmøtte stemme på ulike definisjoner.

Du kan se den én time lange paneldebatten her:

IAU: Oppfører seg ikke som en planet

Gareth Williams, som leder The Minor Planet Center, forklarte IAUs definisjon. En planet skal oppfylle tre kriterier:

• Kretser rundt solen
• Er rund (med små avvik)
• Har stor nok masse til å rydde unna andre himmellegemer i sin bane

Det siste punktet har vært omdiskutert. Mange kritikere mener det er objekter i banene til alle planeter. Williams ville derfor utdype dette punktet.

– Det finnes såkalte trojanske objekter, som kan være asteroider som beveger seg i samme bane som planeten. Men disse objektene har stor avstand til planeten og har en begrenset levetid. Pluto er derimot for liten til å rydde sin egen bane. Derfor er Pluto en dvergplanet, sa Williams.

Kritikere forsvarer Pluto

De to andre ekspertene var imidlertid ikke enige.

Historikeren Owen Gingerich, som selv satt i IAUs komité som skulle definere hva en planet er, var ikke begeistret for at den nye definisjonen utelukket Pluto.

– En planet er et kulturelt definert ord som endrer mening over tid. IAU kan ikke definere fenomenet en gang for alle. Det er et misbruk av språket, sa han.

Dimitar Sasselov, som leder Harvard Origins of Life Initiative, mente også at Pluto kan kalles en planet.

– En planet er det minste sfæriske materialet som er formet omkring stjerner eller rester fra stjerner. Pluto bør få bli en planet igjen, sa han.

Folket har talt

Etter paneldebatten kunne de fremmøtte stemme. Det ble raskt klart at de fleste var enige i Dimitar Sasselovs definisjon, og at Pluto bør anerkjennes som en virkelig planet.

Denne avstemningen fører imidlertid ikke til noen offisiell endring av definisjonen. 

De senere årene er det blitt økt fokus på industriell utnytting av biomasse fra skogen til produksjon av varme og strøm.

Karbonnøytral energi fra trebasert biobrensel spiller en viktig rolle i Norges fremtidige energi- og klimastrategi, og en slik økt satsing gjør det stadig viktigere å sørge for en økonomisk og økologisk bærekraftig utnyttelse av askeressursene fra forbrenningen.

Forskerne i prosjektet AskeVerdi ser nå nærmere på muligheten av å benytte treaske som gjødsel.

– Vi ser for oss at asken kan resirkuleres til gjødselformål, enten i jordbruk eller grøntanlegg, forteller forskeren Janka Dibdiakova ved Norsk institutt for skog og landskap.

Dibdiakova har, sammen med Henning Horn fra Norsk Treteknisk Institutt, utarbeidet den første rapporten fra prosjektet. Her har de sett nærmere på askens kjemiske sammensetning ut fra forskjellig brensel og forskjellige forbrenningsanlegg.

Bunnaske egner seg best

Forskerne har tatt prøver av og analysert 50 treasker fra 19 ulike bedrifter i Norge hvor råstoffet er biobrensel av rent trevirke. Noen forbrenningsanlegg har filtere som skiller såkalt bunnaske, som består av askebiter og askeklumper, fra flyveaske, som bare består av små partikler. Uten slikt filter blir bunn- og flyveaske blandet, og kalles blandaske.

Forskerne har foretatt kjemiske analyser av både bunnaske, flyveaske og blandaske fra forbrenningsanleggene.

Undersøkelser har vist at asken har forskjellige egenskaper avhengig av hvilken type biobrensel som benyttes, samt hvordan forbrenningen foregår og hvordan asken blir behandlet og lagret.

I prosjektet kom det frem at treaske har en varierende sammensetning, men at den inneholder det meste av de viktige næringsstoffene og tungmetallene som fantes i trevirket før forbrenningen. Resultatene viser at det kun vil være bunnaske som er egnet for tilbakeføring i naturen som gjødseltilsetning.

Tester ut i feltforsøk

– En av bunnaskene som ble undersøkt hadde høyt innhold av næringsstoffer, lave konsentrasjoner av tungmetaller, lite uforbrent organisk karbon og en høy pH-verdi. Med hensyn til resirkulering vil denne asken kunne anvendes i grøntarealer og jordbruksarealer, forteller Dibdiakova.

Denne asken ble derfor valgt ut til et feltforsøk i skog som startet opp i mai 2013, der forskerne forsøker å finne den beste forbrenningsteknologien.

Aske er som kalking

Det er ikke bare innholdet av tungmetaller som gjør at tilbakeføring av aske må gjøres i kontrollerte mengder, men også innholdet av kalsium. Kalsium gir en økning i pH-verdien, noe som igjen gir en økning i mikrobiologisk aktivitet og en potensiell mineralisering av nitrogen.

– Resultatene viser at asken kan ha en sterk kalkingseffekt på sur jord. Kalkningseffekten er en av de viktigste målene for å evaluere gjødslingsverdien av aske, forklarer Dibdiakova.

I Norge er det ikke tillatt å tilbakeføre treaske til skog fordi Forskrift om gjødsel varer mv. av organisk opphav fra 2003 ikke definerer skog som et av arealene det kan spres aske på. Dette er en forskrift som for tiden er under revisjon.

Referanse:

Dibdiakova og Henning Horn: Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskaping og bærekraftig skogbruk (askeverdi). Rapport fra Skog og landskap 12/14.