Torkel Brekke startet en debatt om alkoholbruk blant ungdomsskoleelever på Oslo Vest ved å kalle ungdomskulturen råtten. Hasj og fyll er det normale, hevdet han. Å være hjemme i helgene er unormalt. Problemet er verre nå enn før, skrev han.

Jeg kritiserte Brekke for ikke å basere seg på fakta og forskning. En spørreundersøkelse blant 10 000 Oslo-ungdommer viser et helt annet bilde, at alkoholbruken er på vei nedover, også på Oslo vest.

Nå svarer Brekke med å vise til generell forskning om ungdom og alkohol i Norge. Han skriver at norsk ungdom ligger på verdenstoppen i fyllekuler, og drikkemønsteret skader. Dette er det viktige i saken, skriver han.

Forskningen viser at det er all grunn til å ta norsk ungdoms alkoholforbruk på alvor. På forskning.no kan Brekke lese enda mer om forskning på alkohol, ungdom og skadevirkninger.

Ikke likegyldig hvordan man reiser en debatt

Men dette er ikke en debatt for eller mot om vi skal gjøre noe med norsk ungdomsfyll. Den bør alle voksne ta på alvor.

Men hvis vi alle er enige om at ungdomsfylla er et problem, hvorfor da kritisere Brekkes påstander om ungdommen i Oslo vest, der tross alt fire av ti drikker, mot tre av ti i Oslo generelt? Han tar hardt i, men formålet er jo godt?

1. Fordi bildet han gir av omfanget på problemet ikke er sant.

Den første kronikken til Brekke handler om 14- og 15-åringer. Han skriver at blant ungdomsskoleelever i Oslo vest er hasj helt normalisert. Fyllekuler, smuglersprit, stjeling og ljuging har blitt normen, kulturen er råtten. Og de som ikke er med på dette, er de sære og kjedelige avvikerne.

Brekke skriver at utviklingen går feil vei, proporsjonene er større: «Det har tatt fullstendig av».

Nå, etter å ha blitt kritisert for manglende dokumentasjon, viser Brekke til forskning som gjelder all norsk ungdom, men som ikke sier noe om 14-15-åringene på Oslo vest. Han skjøt med kanoner mot ungdomsskoleelever. Nå bruker han forskning på ungdom i alle aldre som faktagrunnlag.

Det gagner ikke arbeidet mot rusbruk blant ungdom å si noe som ikke er sant, og deretter si: jeg ville bare ta opp et problem.

2. Hvis du synes et problem er viktig, er det ikke likegyldig hva du sier om det.

Brekke distanserer seg nå fra sitt utgangspunkt. Det handlet bare om spissformuleringer og ønske om å reise debatt, hevder han nå. Og jeg er enig i at formålet – bekjempelse av ungdomsfylla – er godt. Så hvorfor er det så nøye om han kaller ungdomskulturen i Oslo vest for råtten?

Jeg mener at det ikke er likegyldig hvordan man reiser en debatt.

Egne erfaringer må brukes med vett og forstand

En ting er at det ikke er fornuftig og effektivt å generalisere problemet ut av proporsjoner, slik Brekke gjør når han blåser egne erfaringer opp til å gjelde hele bydeler. Det er bra å bruke egne erfaringer i debatten, men de må forankres i kunnskap og brukes med vett og forstand.

Fokus på utsatt ungdom og målrettede tiltak er nok også mer effektivt enn allmenne debatter basert på feil utgangspunkt.

For det andre tror jeg det er fornuftig å ta utgangspunkt i den positive utviklingen, og forsterke den. I tillegg til å ha gode tiltak for barn som drikker, kan vi også styrke og forebygge ved å se på de 87 prosentene av niendeklassingene i Oslo som IKKE har vært fulle. Urealistisk skremselspropaganda kan ha den virkningen at problemet blir avfeid fordi få kjenner seg igjen. 

Du gagner rett og slett ikke arbeidet mot alkoholisme i Norge, ved å si at alle nordmenn er fylliker. 

Melatonin er et hormon som spiller en nøkkelrolle i døgnrytmen vår. Det gjør oss søvnige.

Hormonet  gjør at vi får jetlag når vi flyr på tvers av tidssoner. Mørket sender nemlig signaler til hjernen om å produsere melatonin, mens dagslys sender motsatt signal, og vi kvikner til igjen fordi melatoninproduksjonen stopper.

• Les også: Døgnrytmer styrer musetissing

Så godt som alle dyr har dette hormonet, ikke bare virveldyr.

Men hvilken rolle spiller melatonin hos andre organismer? De som ikke finner seg en krok og snorker seg gjennom natta. Og hvordan utviklet hormonet seg til å bli det søvndyssende hormonet det er i oss?

For å bli klokere på dette har forskere ved European Molecular Biology Laboratory i Tyskland studert aktiviteten i gener involvert i produksjonen av melatonin i larvene til Platynereis dumerilii, en dyreplankton som finnes i alle verdens hav. Den er en svært gammel organisme, ansett som en levende fossil.

Gjennom døgnet forflytter larvene seg fra havbunnen opp til overflaten og ned igjen ved hjelp av flimmerhår som beveger seg i en rytmisk bevegelse.

De er nærmest overflaten på natten for å spise, og synker ned til bunnen før solas farlige UV-stråler tar tak.

Larvenes indre klokke

Forskerne oppdaget at larvene produserer melatonin kun på natten, ikke når de ble eksponet for lys, akkurat som vi.

– Vi fant at en gruppe multifunksjonelle celler i larvene, som både registrerer lys og lager melatonin, sier Detlev Arendt i en pressemelding.

Disse cellene bruker melatonin for å regulere aktiviteten i noen andre nerveceller, de motoriske nervecellene, de som styrer fimmerhårenes bevegelser.

• Les også: Genetisk søvnfølsomhet

Spesialiserte nevroner

Maria Antonietta Tosches, også en av forskerne bak studien, oppdaget en gruppe spesialiserte nerveceller som reagerer på melatonin.

Med hjelp av molekylære sensorer har hun sett på aktiviteten i disse nevronene i larvens hjerne, og sett at den forandres drastisk mellom natt og dag.

Nattproduksjonen av melatonin gjør at det går lenger og lenger tid mellom hvert slag fimmerhårene tar. Larven synker sakte men sikkert mot havbunnen.

På dagen produseres ikke melatonin, og flimmerhårene tar ikke disse pausene, larven begynner sakte ferden oppover igjen – og er fremme ved solnedgang.

• Les også: Blind hulefisk har sær døgnrytme

Får jetlag

– Når larvene eksponeres for melatonin på dagen, skifter de over til natt-rytme, akkurat som om de hadde jetlag, sier Tosches.

Forskerne mener dette tyder på at de melatonin-produserende cellene i larvene er evolusjonære sletninger med cellene som styrer døgnrytmen i våre hjerner.

Celler som altså først oppsto i havet, hundrevis millioner av år siden – på grunn av behovet for å skjerme seg mot sola.

Referanse:

Maria Antonietta Tosches m. fl.:Melatonin signaling controls circadian swimming behavior in marine zooplankton (2018) Cell, doi.org/10.1016/j.cell.2014.07.042