Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare blir avviklet. Skjebnen ble forseglet da regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram for under to uker siden.

De ansatte fikk oppsigelsen fredag, kan digi.no nå avsløre.

– Vi har bestemt oss for ikke å drive videre. Det er ulike grunner til det, men vi visste at hvis finansieringen ble stoppet så ville eierne trekke seg, sier daglig leder Morten Amundsen.

Eierne er de samme seks som var fødselshjelpere i 2007. Det vil si Buskerud fylkeskommune, Rådet for Drammensregionen, Høgskolen i Buskerud, Troms fylkeskommune, KS og IKT-Norge.

Nedleggelsen skjer mens Friprogsenteret har en rekke søknader om alternativ finansiering ute. Det har vært jobbet for å få prosjektmidler, flere millioner kroner samlet, blant annet med søknader til Innovasjon Norge, Norad, Kavli-stiftelsen og NUUG.

Det kunne blitt en redningsplanke, men dessverre ble det for knapp tid. De ansatte fikk også tilbud om å kjøpe firmaet, men knapp betenkningstid gjorde det vanskelig.

– Det var usikkerhet forbundet med inntektsgrunnlaget med tanke på om vi fikk lønnet de ansatte. Vi fikk også for kort tid på å bestemme oss, sier Amundsen.

Hva mener han blir konsekvensen av at senteret forsvinner?

– Vi har hele tiden prøvd å spre informasjon om fri programvare, og har som det står i vårt mandat bygget opp et internasjonalt nettverk. Det vil nå forsvinne ut i intet. Det synes jeg er synd, for kontaktene vi har opprettet mot EU, USA og Storbritannia seg jeg på som viktig for hvordan offentlig sektor i Norge kan utvikle seg.

Beskjeden fra regjeringen om at støtten forsvant var ikke det som sjokkerte Friprogsenteret. Snarere var det måten det skjedde på, uten noen forvarsel, som overrasket.

Senest i september var Amundsen og styreleder Rune Kjølstad, som også er ordfører i Røyken kommune, på møte hos Kommunaldepartementet for å legge fram halvårsrapporten.

– Der diskuterte vi senterets fremtid, om nye ben å stå på, og vi ba nok en gang om beskjed i god tid hvis finansieringen forsvant. Det fikk vi ikke. Det er spesielt. Antakelig var statsbudsjettet allerede lagt under det møtet. Vi burde fått bedre tid, kanskje også en nedtrapping slik at vi kunne fått inn budsjettmidler, sier Kjølstad, som tydelig mener at regjeringen her har forhastet seg.

Statsbudsjettet ble lagt fram 8. oktober. Dermed havnet Friprogsenteret i en umiddelbar knipe, som innebærer at de trolig ikke en gang har penger til å lønne de ansatte ut oppsigelsestiden, som for senterets ansatte er tre måneder, seks måneder for daglig leder.

– Det er veldig vanskelig. Derfor har jeg nå sendt en henvendelse til departementet der jeg ber om iallfall noe mer midler slik at avviklingen kan gå ryddig for seg, sier Kjølstad.

Ifølge ham vil Friprogsenteret antakelig bli nedlagt fra 1. januar.

– Flinke folk
– Jeg synes det er veldig trist. Dette er noe som vi har trodd på, og som vi mener har vært veldig viktig. Friprogsenteret har gjort en stor jobb. De ansatte innhar en betydelig kompetanse, det er jo det som har vært essensen deres. Det er å håpe at denne kompetanen kan brukes videre av det offentlige Norge, enten at Difi eller andre ser at dette er flinke folk som kan bidra til nytenkning, sier styrelederen.

Seniorrådgiver Christer Gundersen har jobbet i Friprogsenteret helt siden etableringen i 2007. Han mottok sin oppsigelse på e-post sent fredag. Også for ham kom dette som lyn fra klar himmel.

– Jeg var langt unna på høstferie i Afrika, så dette kom som en overraskelse. Jeg fikk heller ingen forvarsel, sier Gundersen.

Han har på mange måter vært senterets mest synlige ansikt de siste årene, ikke minst her i digi.nos spalter der han har vært intervjuet ofte. Han har også skrevet en rekke kronikker om fri programvare.

– Det er utrolig viktig for meg som har jobbet her i syv, snart åtte år at avviklingen skjer på en ryddig måte. Og at vi etterlater oss et ettermæle vi kan være stolte av, sier Gundersen.

– Kjerringa mot strømmen
Friprogsenteret har ikke bare vært et kompetansesenter, som har drevet prosjekter, gitt råd og vært en alternativ stemme i Norge til et marked som i stor grad er leverandørstyrt. De har i høyeste grad også vært et fyrtårn for fri programvare.

– Hva signaliserer regjeringen ved å fjerne støtten, som ender med at fyrtårnet nå slukkes?

– Det er litt kjerringa mot strømmen. Vi ser at EU og Storbritannia har en enorm satsing på området. Norske myndigheter går motsatt vei og sier «dette har vi ikke noe tro på». Det er litt rart. Jeg vet ikke hvorfor de tenker sånn. Selv internett slik vi kjenner det var bygget på gjenbruk og deling. Det har ikke akkurat vært en dårlig modell, sier daglig leder Morten Amundsen i Friprogsenteret.

The Register skriver i dag at Microsoft trakk tilbake en fersk oppdatering til Windows 7 og Windows Server 2008 R2. Oppdateringen, som gir operativsystemene funksjonalitet knyttet til SHA-2-basert signering og verifisering, skal ifølge Microsoft ha skapt problemer for enkelte brukere. Selskapet anbefaler at brukere som opplever problemer etter å ha installert oppdateringen, som ble tilgjengelig den 14. oktober, avinstallerer den igjen. Det er ikke oppgitt hva slags problemer det er snakk om.

Det er ikke noe oppsiktsvekkende ved at oppdateringer til operativsystemer skaper problemer for enkelte brukere. Windows er blant operativsystemene brukes sammen med mange svært forskjellige kombinasjoner av maskinvare og programvare, og i noen tilfeller oppstår det problemstillinger som man ikke har tatt høyde for. Problemet til Microsoft er at selskapet i det siste året eller så ha gitt ut en rekke oppdateringer som senere har blitt trukket tilbake og gitt ut på nytt etter reparasjoner.

Amerikanske Infoworld har fulgt godt med på denne utviklingen. I en artikkel som også nevner oppdateringen over, listes til sammen fire Windows-oppdateringer fra forrige uke hvor det har kommet brukerrapporter om problemer.

Problemene består først og fremst i at oppdateringene ikke lar seg installere og at systemet automatisk blir rullet tilbake til forrige punkt for gjenopprettelse. Andre skaper problemer for tredjepartsprogramvare fra blant annet Autodesk og VMware.

Infoworld har skrevet om lignende problemer nesten hver måned den siste tiden, blant annet i september og august.

Det er likevel en annen oppdatering som har skapt størst problemer for Microsoft. Den er kjent som KB 2952664, er utgitt til Windows 7 og skal bidra til å forenkle oppgradering av operativsystemet til den nyeste versjonen av Windows.

Tirsdag i forrige uke ble denne oppdateringen gitt ut på nytt. Ifølge Infoworld var dette for sjuende gang siden den først ble utgitt den 16. april. Problemene ser først og fremst ut til å være knyttet til selve installasjonen, som stadig feiler hos enkelte. Innholdet i oppdateringen har ikke blitt endret siden forrige forsøk.

Microsoft har ikke kommet med særlig mye informasjon om denne oppdateringen, men Infoworld siterer andre som mener at oppdateringen er helt unødvendig dersom man ikke planlegger å oppgradere Windows 7 til Windows 8.x eller nyere. Problemet er selvfølgelig at finnes Windows 7-brukere som gjerne vil oppgradere, men som ikke får installert oppdateringen. Disse må vente på at Microsoft gjør ett eller flere nye forsøk på å utgi oppdateringen.

Flere relativt kjente videobloggere opplevde i forrige uke å få sperret enkeltvideoer og å få reduserte privilegier på Google-eide YouTube. Årsaken var at YouTube hadde mottatt såkalte DCMA-henvendelser (Digital Millennium Copyright Act) fra Microsoft om disse videoene. Slike henvendelser innebærer at nettstedet, i dette tilfellet YouTube, må fjerne innholdet umiddelbart. Eventuelle klager behandles i ettertid.

I de fleste tilfeller mottar YouTube og andre videotjenester slike henvendelser fordi videoene inneholder innhold som noen andre enn utgiveren eier rettighetene til, for eksempel musikk. Men det skal ikke ha vært tilfellet for videoene som ble stoppet forrige uke. Felles for de fleste av videoene var at de handlet om Windows eller Microsoft.

To av videobloggerne som ble rammet, er Chris Pirillo, kjent for kanalen LockerGnome’s Geek Lifestyles og en serie med TLDR-videoer – og Eli Etherton, som har kanalen Eli the Computer Guy.

#Microstopped
Pirillo har blitt trukket fram fordi han lagde hashtaggen #microstopped på Twitter i forrige uke, mens Etherton har publisert en grundig gjennomgang av hva dette betyr for ham. Videokanalen er nemlig det han lever av. Han forteller at han tjener et sekssifret dollar-beløp i året på videokanalen og at DCMA-henvendelser kan være ødeleggende for virksomheten hans. Det er mer enn 400 000 YouTube-brukere som abonnerer på videoene hans.

I alle fall Etherton forsto lite av at hans videoer skulle bli rammet av slike henvendelser, siden ifølge ham selv ikke inneholder noe som kan være et brudd på opphavsretten.

En annen som ble rammet i samme omgang, er Scott Hanselmann, som er ansatt i Microsoft.

So Microsoft did a copyright takedown on my “How To use Windows 8.1″ @youtube video. I kind of work for Microsoft. https://t.co/SDsFAJGbQr

— Scott Hanselman (@shanselman) 14. oktober 2014

Etter at saken begynte å få oppmerksomhet i pressen i forrige uke, kom Microsoft med en klargjøring som er offentliggjort her av Geekwire.

– Mens vi fortsatt etterforsker de nylige avviklingsbeskjedene, ser det ut til at noen av disse videoene uaktsomt ble innstilt for sletting fordi det var oppgitt stjålne produktnøkler i kommentarseksjonen til disse videoene. Vår intensjon var ikke å angripe legitimt YouTube-innhold, og vi er lei for konsensene dette har hatt. Vi har allerede tatt grep for å gjeninnsette legitimt videoinnhold og jobber mot en bedre løsning for å utpeke immateriell eiendom som har blitt stjålet, mens vi respekterer legitimt innhold.

Ifølge Etherton ble hans video gjort tilgjengelig igjen torsdag i forrige uke. Han er likevel ikke blidgjort.

– […] det er rett og slett er skremmende å se at det hele kommer i fare fordi Microsoft og Google ikke virkelig bryr seg om sine brukere, støttespillere og menneskene som hjelper dem med å tjene penger, skrev Etherton på onsdag.

Lørdag kom han med en ny video hvor han oppsummerer hva som har skjedd.

– Selv om jeg ikke anser for å være tungt ansvarlige for akkurat dette angrepet, understreker det svakheten til plattformen og at Google ikke gjør med, dersom noe i det hele tatt, for å beskytte skaperne som bruker mye tid og energi på å gjøre selskapet sine verdifulle, skriver Etherton i innledningen til videoen. Han opplyser at han derfor planlegger å etablere en FTP-server for videodistribusjon som en plan B.

Ifølge Spotify selv er dette en av de mest etterspurte funksjonene i tjenesten – nemlig muligheten til å dele den samme kontoen med hele familien, samtidig som man ivaretar alle preferansene og spillelistene.

Det fungerer slik at at man kan invitere opptil fire familiemedlemmer til å dele den samme kontoen, og hver av disse får da sin egen underkonto. Det vil si at alle får egne spillelister og egne forslag til musikk.

Alle brukerne får også full premium-funksjonalitet, med offline-spillelister, flere enheter, ingen annonser og så videre.

Man må imidlertid betale for hvert nye medlem – men man får 50 prosent avslag sammenlignet med det en full konto ville kostet. Det betyr at en familie på fem vil betale 299 kroner per måned for full familiedeling.

Tjenesten vil rulles ut til alle brukere over de kommende ukene.

Tjenesten er helt sikkert en velkommen nyhet for mange norske husholdninger: Det ble tidligere i dag meldt at nordmenn er de mest betallingsvillige i Norden for digitale underholdningstjenester. I de fire største nordiske landene har Spotify alene syv millioner brukere.

En ny betaversjon av Firefox legger til en ganske spennende ny funksjon rett inn i nettleseren, nemlig støtte for videosamtaler.

Tjenesten heter Firefox Hello, og åpner for enkle videosamtaler som foregår uten nedlastning av separate programmer, tillegg eller annet oppsett. Man skal heller ikke trenge å lage en egen konto. Alt som kreves er en nettleser som støtter den åpne kommunikasjonsstandarden WebRTC. Det vil si at Firefox Hello fungerer med Firefox, Chrome og Opera, men ikke med Internet Explorer eller Safari.

Samtalen igangsettes ved å dele en link med personen man vil kommunisere med, vedkommende klikker deretter på lenken og tilkoblingen opprettes.

Mozilla anbefaler likevel at man oppretter en Firefox-konto, slik at man kan kommunisere med sine kontakter enda enklere, uten å måtte dele lenker.

Det er også bedre oversikt og mer funksjonalitet i kontakt-appen, det blir lettere å importere kontakter fra for eksempel Google-kontoen.

Firefox Hello bygger altså på WebRTC-standarden, og ble utviklet sammen med den spanske teleoperatøren Telefonica og deres underselskap TokBox.

Interessant nok har også norske Telenor utviklet en lignende løsning: appear.in, som også baserer seg på WebRTC og fungerer på tilsvarende måte.

Firefox Hello skal rulles ut til betabrukerne av Firefox over de kommende ukene.

Norge står overfor store utfordringer i fremtiden med en eldrebølge og store velferdstiltak. Imidlertid må en rekke velferdstiltak utsettes på grunn av manglende IKT-løsninger i Nav:

• Oppfølgingen av kronisk syke pasienter blir vanskeliggjort grunnet manglende IKT-system.
• Forslaget om å innføre graderte sykemeldinger som skal senke sykefraværet kan ikke gjennomføres på grunn av manglende IKT-system.
• Det samme gjelder forslaget om å forlenge arbeidsgiverperioden for sykemeldinger. Det kom aldri til politisk behandling fordi Nav ikke ville kunne realisere det grunnet manglende IKT-system.
• Og så videre…

Bakgrunnen er at Nav i dag har 12 ulike IKT-systemer, med 240 ulike undersystemer på til dels ulike teknologiske plattformer, de eldste fra 1978. NAV er resultatet av en sammenslåing av de statlige organene Arbeidsformidlingen og Trygdeetaten, samt den kommunale sosialtjenesten; Samordning av IKT-systemer var ikke noe tema den gangen dette ble politisk vedtatt i 2005.

Flere tidligere statsråder er i Dagens Næringsliv 6. oktober i år, oppgitt over at viktige velferdstiltak stanses på grunn av IKT i Nav. Rigmor Aasrud (Ap) som var fornyningsminister i Stoltenbergs andre regjering sier at «dette er noe politikerne må leve med…På en måte har vi ikke noe særlig valg, hvis vi skal ha det løst i it-systemene. Alternativet er å bygge manuelle systemer inntil man har it-systemer som kan takle det».

Selvsagt kan man ikke leve med at IKT setter stopper for viktige velferdstiltak. Da har man et demokratisk problem.

Riksrevisjonens rapport for 2013
Forrige uke kom Riksrevisjonens rapport. Det er Arbeidsdepartementet og Nav som får mest kritikk for sin manglende styring av IKT-prosjekter. Det dreier seg i hovedsak om to forhold:

Moderniseringsprogrammet skulle gi «en fullverdig, moderne og integrert ikt-løsning som understøtter etatens arbeidsprosesser og oppgaver». Dette har vært en forutsetning fra Stortingets side for å nå de velferdspolitiske mål og tiltak som en har i dag – og vil komme i fremtiden. Uten en slik modernisering vil ikke Stortinget kunne vedta og å få gjennomført fremtidige regelendringer og reformer, og risikoen er stor for at Nav foretar feil i beregninger og utbetalinger i pensjon og sosiale ytelser.

Til tross for omfattende kvalitetssikring av prosjektet, måtte det stoppes kort tid (et drøyt år) etter at det hadde startet. Over 700 millioner ble i mellomtiden brent av på dette prosjektet. Dette er penger som Riksrevisjonen mener er gått tapt. Årsakene er ifølge Riksrevisjonen:

• Undervurdering av kompleksiteten og kostnadene ved moderniseringsarbeidet.
• Mangelfulle avklaringer av grensesnitt, samhandling og avhengigheter mellom eksisterende og planlagte IKT-løsninger.
• Mangelfull kompetanse og ikke tilstrekkelig robuste arbeidsprosesser i organiseringen av moderniseringsarbeidet.
• Urealistiske planer.
• Lavere produktivitet enn forutsatt.

Departementets svar er at den (sic!) som har funnet sted – nemlig å flytte systemet for utbetaling av uføretrygd til et allerede eksisterende system (PESYS – Navs system for pensjonsberegning og utbetaling) – ifølge statsråden «trolig vil gi en løsning som er bedre, mer vedlikeholdsvennlig og mer kostnadseffektiv for uføretrygd». Hvilken troverdighet ligger det i et slikt utsagn basert på det som har skjedd til nå?

Nav har i dag ansvaret for utbetaling av slike ytelser til svært mange mennesker som har dette som eneste eller viktigste inntektskilde. Det er dermed i høyeste grad politisk risikosport de her bedriver.

A-ordningen
Et annet forhold som Riksrevisjonen retter kritisk søkelys mot er den såkalte A-ordningen. Den går ut på at arbeidsgivere fra årsskiftet 2015 skal kunne innrapportere opplysninger om inntekt og arbeidsforhold samlet til så vel skatteetaten, arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå. Målet med ordningen er å forenkle arbeidsgiveres rapportering og å effektivisere forvaltningen. Prosjektet springer ut av EDAG-systemet som skatt har hatt ansvaret for, og som forventes å gi en gevinst på 500 millioner kroner.

Her er det flere forhold som fører til at ordningen ventelig blir utsatt for Navs del:

• Det ene er manglende harmonisering av regelverket, spesielt knyttet til begreper. For eksempel har «lønn» minst 24 ulike betydninger. (Dette har man begynt å se på først nylig – våren 2014 – til tross for at dette har vært en kjent problemstilling i mange år, og Difi har utarbeidet en veileder på dette området i 2011).
• Informasjon fra denne ordningen skal brukes i en rekke ulike ytelsesområder (25 i alt), men foreløpig er det bare ett område som er planlagt – uføretrygd. For å få gjennomført dette må en rekke IKT-systemer endres.
• Statens Pensjonskasse (SPK) har et tilsvarende system som fungerer. Men de er ikke blitt involvert i prosessen. De er ikke engang blitt kontaktet, ifølge Riksrevisjonen. Selv om SPK ba om å bli involvert allerede i 2008 da EDAG-prosjektet startet opp. Det fører til at en ventelig får to systemer som gjør samme oppgave i fremtiden. Dette medfører selvsagt unødige merkostnader for samfunnet.

Ordningen skulle være ferdigstilt i høst, noe som neppe vil skje.

Denne ordningen skulle medføre samhandling mellom flere etater og omfatte flere tjenester. Departementet har ikke en gang klart å samordne innenfor egen sektor.

Riksrevisjonens «løsning»
Riksrevisjonens forslag til tiltak er at departementet må sørge for bedre oppfølging av Navs IKT-prosjekter. Dette er i samsvar med eksisterende styringsstruktur bygget på «ministeransvaret».

Men Ressursnettverk for eForvaltning og Avdeling for rettsinformatikk gjorde i 2011 en undersøkelse basert på intervjuer og gjennomgang av budsjettdokumenter og tildelingsbrev, av hvordan denne styringsformen fungerte. Det har riktignok i de senere år skjedd en sterkere oppfølging av underliggende etater fra departementenes side når det gjelder oppfølging av etatenes IKT-prosjekter i form av større krav til bruk av tildelingsbrev og i styringsdialogen.

Men dette har vist seg ikke å være tilstrekkelig.

Ressursnettverket foreslår derfor å styrke departementenes kompetanse på dette området, men også å utvide deres rolle, ikke bare begrenset til generelle mål og rammer for prosjektene, men større grad av strategisk styring (blant annet å bidra til regelforenkling, finansiering av fellesprosjekter, etc.), men også den operative oppfølgingen av prosjektene i form av bistand under utvikling og implementering, for eksempel i forhold til eksterne leverandører.

Dette vil utvilsomt gi bedre styring og eierskap til slike prosjekter fra departementenes side, samtidig som det vil være til hjelp for etatene selv; Mange undersøkelser viser at slike prosjekter ofte støtter på problemer som ikke etatene selv kan løse, men som må adresseres oppover i systemet (behov for rettslige endringer, budsjettfleksibilitet er noen av temaene).

En slik endring er ikke blitt gjennomført. Det er også tvilsomt om dette vil være farbar vei. Det kan stilles spørsmål om departementene generelt sett har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til en slik aktiv oppfølging. I tillegg kommer at nåværende regjering ønsker å legge mer eierskap og ansvar til etatslederne. Det vil i dette tilfelle si Nav-direktør Joakim Lystad.

Behov for åpen høring i Stortinget
Riksrevisjonens rapport tilsier at det er behov for åpen høring i Stortinget om dette. I regi av Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Ikke bare fordi det er brent av mye penger forgjeves – legger man til den budsjettsprekk Autosys- systemet i Veidirektoratet har på 300 millioner – står man i 2013 overfor en dataskandale på 1 milliard kroner. 1 milliard – 1000 millioner kroner – det er mye penger, og er en selvstendig grunn til at Stortinget som kontrollorgan skal engasjere seg.

I tillegg kommer det at det hele stopper opp på grunn av manglende utvikling og tilpassing av regelverket, harmonisering av begreper etc. Dette er en juridisk – og ikke en teknologisk – utfordring, og faller derfor helt og holdent tilbake på politikerne og lovgiverne selv.

Så kommer manglende initiativ til samordning selv innenfor egen sektor. Krav til samordning har vært et tema i alle Riksrevisjonens rapporter de 10 – 15 siste årene, og er nedfelt i mange Stortingsmeldinger.

Til sist – hvordan kan det ha seg at en brenner av 2 millioner kroner dagen (!) på et system (moderniseringsprogrammet) som åpenbart er så dårlig kvalitetssikret, samtidig som det er så vesentlig for utviklingen av velferds-Norge i årene fremover?

IKT-utviklingen i Nav er i ferd med å bli en politisk risikosport for Regjeringen og arbeidsminister Robert Eriksson.

Forrige uke ble den nyeste versjonen av Mac OS, Yosemite, rullet ut for Mac-brukere, samtidig som iMac-serien ble oppdatert med en ny modell som har en svært høyoppløselig skjerm.

En ting som imidlertid er tydelig er at alle Mac-modellene, uansett om de er stasjonære eller bærbare, holder seg til det tradisjonelle tastatur/mus-grensesnittet – mens iPhone og iPad setter berøring i fokus. Det til tross for at iOS og Mac OS nærmer seg hverandre i funksjonalitet og design og er mer sammenkoblet enn noensinne.

Etter presentasjonen forrige uke snakket nettstedet Cnet med Apples visesjef for programvareutvikling, Craig Federighi, og spurte nettopp om planene for eventuelle berøringsskjermer i Mac-maskinene.

Federighi mener at det ikke er det riktige grensesnittet, og at Macene fungerer best når man sitter ned foran dem. Det er ifølge Federighi ukomfortabelt og merkelig å nå ut til skjermen med hendene stadig vekk, og motsatt av opplevelsen på iPhone eller iPad.

Apple-sjefen sier videre at de fokuserer først og fremst på å bygge de beste trackpadene de kan, slik at maskinene blir komfortable å bruke. Han innrømmer også at de har eksperimentert med berøringsteknologier over årene, men fant ut at det ikke var godt nok, og Apple er ikke spesielt interessert i dette lenger.

Det er klart at ikke alle er enige, og Windows 8 har hatt bakt inn støtte for berøring siden lansering. Det finnes nå et stort utvalg av både bæbare, stasjonære og hybridmaskiner med støtte for berøringsgrensesnitt, selv om det er tydelig at Microsoft vil forsøke å vinne mus- og tastaturbrukere tilbake med Windows 10.

Det er heller ingen garantier for at Apple aldri kommer med et produkt bare fordi de sier det akkurat nå. Trender forandrer seg og teknologier utvikles.

Alle 6000 ansatte i flyselskapet Norwegian skal over på Microsofts skybaserte samhandlings- og kontorpakke Office 365.

Det gjelder alt fra piloter til kabinpersonale, administrasjon og bakkemannskap, både i Norge og internasjonalt. Norwegian vokser for tiden med rundt tusen medarbeidere i året, opplyser selskapet til digi.no.

Partene melder mandag om en større avtale, selv om migreringen av e-post skjedde allerede tilbake i mai.

– Vi så at den eksisterende Exchange-løsningen ikke var i stand til å håndtere den kommende veksten i antall ansatte. Da vi implementerte Office 365 med ny Exchange-løsning benyttet vi samtidig anledningen til å flytte ut i skyen, og å standardisere videokommunikasjon på Lync, sier IT-direktør i Norwegian Per Ivar Gjørvad.

Fortsatt er ikke omleggingen ferdig. Det oppgis at tusen bakkeansatte nå har både desktop- og nettversjoner av Outllok og Office med Lync, mens personell i luften logger inn via nettleser.

Noe driftes på egne servere hos en driftspartner, men flyselskapet sier de har ambisjon om å flytte så mye som mulig ut i nettskyen på sikt. Det inkluderer blant annet også bruk av Sharepoint, for å dele rutiner og dokumenter i organisasjonen.

Ingen av partene oppgir avtalens verdi, men det er på det rene at Norwegian opplever at de har fått en gunstig pris.

– Vi har fått en gunstig pris, en introduksjonspris. Det dreier seg om en totalpakke inkludert konsulentbistand for å komme i gang, utdyper Gjørvad overfor digi.no.

I dagens pressemelding er det mest fleksibiliteten som nettskyen kan gi en bedrift som rekrutterer mange nye ansatte som fremheves (det hevdes at «Microsofts løste voksesmerter for Norwegian»), men IT-direktøren legger ikke skjul på at det også er en økonomisk side som har spilt inn.

– Hva vi betaler for dette ønsker vi ikke å gå ut med, men det er gunstigere for oss å bruke skyen økonomisk sett, vedgår han.

Migreringen over til ny plattform har ifølge ham gått «over all forventning».

– Det har gått veldig bra. Vi oppdaget at det har sine utfordringer å få inn konsulenter som ikke kjenner oss i innledningsfasen, men brukerne har ikke klaget. Det halve året vi har vært operative på ny løsning, du kan si det har gått over all forventning, forteller Per Ivar Gjørvad til digi.no.

Det er en stor avtale for Microsoft Norge, men ikke den største. I forrige måned ble det kjent at Hydro bytter fra Lotus Notes til Office 365 for alle sine 12.500 ansatte.

Nylig ble det kjent at Google har planlagt å fjerne støtten for filsystemene ext2, ext3 og ext4 på SD-kort og andre eksterne lagringsenheter gjennom en oppdatering til Chrome OS. Forslaget om å fjerne støtten kom for nærmere et år siden og ble begrunnet med at lite brukt funksjonalitet som dette gjør det vanskeligere å implementere funksjonalitet som virkelig betyr noe.

Nå har Google Chrome-teamet revurdert betydning av støtte for disse filsystemene, som brukes mye i forbindelse med Linux.

Årsaken til snuoperasjonen er liten storm av klager fra brukere og andre på blant annet Slashdot og i Googles eget utviklerforum.

Til å begynne forsøkte et teammedlem å forklare at det noen ganger er nødvendig å ta produktavgjørelser som vil være uønskede for noen brukere, men at økt mengde med funksjonalitet fører til økt kompleksitet, større vedlikeholdskostnader, redusert utviklingstakt og økt angrepsflate.

Men protestene fortsatte og det ble etter hvert også kjent at det var medlemmer av Chrome OS-teamet som var uenige med avgjørelsen.

Etter noen dagers betenkningstid kunne et medlem av teamet kunngjøre at støtten for filsystemene skal gjeninnføres i den neste, stabile utgave av operativsystemet.

– Takk for all feedbacken deres om denne saken. Vi har hørt dere klart og tydelig, skriver han.

Avgjørelsen har selvfølgelig ikke redusert diskusjonen om temaet på Slashdot.

Nettstedet Forbes siterer troverdige kilder på at Microsoft gjør seg klare til å vise frem sin første smartklokke.

Det er ikke første gang man har hørt rykter om kroppsnær teknologi fra Microsoft, men nå skal altså produktet nærme seg en kunngjøring. Det vil i såfall være første gang den nye toppsjefen Satya Nadella står for en ny produktkategori.

Smartklokken skal være helsefokusert, med sensorer som kan lese hjerterytme. Det som skiller den fra konkurrentene er at den skal fungere med flere mobile plattformer, ikke bare med Windows Phone – de fleste andre smartklokker er tross alt gjerne knyttet til ett operativsystem.

Dessuten skal batterilevetiden være på to dager, noe som også er hakket bedre enn mange konkurrenter, som gjerne trenger å lades opp daglig.

Det har tidligere blitt sagt at Microsofts ingeniører har blant annet brukt Kinect-teknologi i klokkens sensorer, men det er ellers uvisst hvilken øvrig funksjonalitet den skal by på.

Et viktig poeng er at klokken mest sannsynlig vil fungere med både Android, iOS og Windows Phone, noe som tyder på større villighet fra Microsoft til å jobbe med alle de store plattformene.

Forbes mener også at smartklokken vil ankomme butikkene allerede før jul, kort tid etter kunngjøring, og dermed foreligge til salgs tidligere enn Apple Watch, som fremdeles har «tidlig 2015» som lanseringstidspunkt.