Penger og betalingskort er bare noe av det folk oppbevarer i lommeboka. ID-kort, billetter, kvitteringer, bleiekort, brødkort og alskens andre rabatt- eller lojalitetskort er andre eksempler.

Derfor er det også en feilslutning å tilby et digitalt alternativ som bare lar deg betale, mener Lars Sandtorv, medgründer og sjef i Meawallet.

Han argumenterer for at mobil lommebok både kan og bør tilby mer. Etter å ha arbeidet med dette i mange år hevder han ubeskjedent at det nå ligger an til revolusjon.

Sandtorv har forsøkt seg som entreprenør også tidligere, under de glade dotcom-tidene rett før årtusenskiftet.

– Den gangen ble jeg ikke rik. Det har jeg tenkt å bli nå. Vi er ikke tammere enn at vi mener vi har laget en revolusjon, fortalte han IBM-konferansen Business Connect på Fornebu forrige uke.

Meawallet har utviklet en NFC-basert løsning for smartmobilen. Den skal kunne brukes til alt fra betaling til ID-løsning, lojalitetskort, for å låse opp inngangsdøra di og en hel del annet.

– I vår tredje release, som kommer i desember, har vi 500 tjenester som skal lanseres i 10 forskjellige land.

Near Field Communication brukt til kontaktløs betaling er et over ti år gammelt konsept, men står nå foran et gjennombrudd.

Apple har fått på plass NFC-brikke i iPhone, lenge etter konkurrentene, men det er flere forhold som nå drar utviklingen i denne retningen.

I USA må butikker skifte til EMV-standarden (Europay, MasterCard og Visa) for sikker betaling senest i oktober neste år, som det siste landet i verden. Inn kommer terminaler som støtter chip og kontaktløs betaling med NFC. Riset bak speilet er at det blir butikken, ikke kortutstederen som blir ansvarlig ved kortsvindel.

I Norge og Norden faller brukerstedprovisjonen, på fagspråket kalt interchange, beløpet som butikken må betale når du som kunde trekker kortet. Interchange går fra 1,5 prosent til 0,3 prosent, også dette ventes å øke utbredelsen av terminaler med NFC-støtte.

Apple, Google, kortselskap og banker verden over, men også en rekke andre aktører, har laget eller jobber med ulike løsninger for å dekke mulighetene som åpner seg.

– Det mest unike med det vi gjør er at løsningen vår blir levert som en tjeneste. Skal bankene lage noe tilsvarende selv vil det koste flere titalls millioner kroner, hevder Sandtorv.

Den største kunden er IT-giganten Tieto, som igjen har samarbeid med 200 banker. Det er også et par serbiske banker på kundelisten, forteller han. Meawallet kan tilby sin løsning også som et white label-produkt, altså at andre kan sette sitt navn på løsningen.

– Vi regner med å få 15 millioner brukere i Canada og USA gjennom vårt samarbeid med ABnote, som allerede er signert.

Har dere noen norske banker på kundelisten ennå?

– Nei, ikke ennå, men vi jobber med det.

Dere satser først i utlandet. Vanskelig å bli profet i eget land?

– Norge er for lite. Det er rett og slett et for lite marked. Her kommer vi aldri til å tjene nok på det med de investeringene vi gjør. Men det er også derfor vi har bygget løsningen på internasjonale standarder, for å kunne replikere løsningen til USA, Canada og så videre. Ved hjelp av mange store partnere, det er ekstremt viktig.

«Har ikke livets rett»
Alt de trenger er nettopp avtale med bankene. Mens de før var avhengige av simkort og mange andre ting, kan de i dag gjøre alt gjennom nettskyen. Det driver også prisene kraftig ned, mener Lars Sandtorv.

– Vi kan levere dette 80 prosent billigere enn alle andre, hevder han.

Det Telenor og DNB har gjort i Norge er å samarbeide om en egen NFC-basert løsning kalt Valyou, men dette prosjektet levner ikke Sandtorv stort håp. – Det har ikke livets rett, sier han rett ut.

– Selskaper som Telenor har glemt at bank bør være bank. Teleoperatør bør være teleoperatør. De prøver bare å låse deg inn (lockin). Valyou er i og for seg et bra produkt, men de har gjort det feil. Det er en gammeldags løsning som er altfor dyr. Dessuten mener vi det må støtte mye mer enn bare betaling. Og det har vi lagt til rette for.

Apple er «vriene»
Meawallet-gründeren forteller at de har inngått avtaler med Google og Android, og også egen avtale med Samsung. De jobber også mot alle de andre produsentene av håndsett.

– Men i foredraget ditt fortalte du at Apple er vriene?

– Det jeg mener med det, er at sånn er Apple. De har sin kake og deler ikke kaker. Da må vi finne andre forretningsmodeller. Vi tror at når vi har nok brukere, så blir de interesserte i få disse brukerne inn på Apple (iPhone) også. De er nødt til å gjøre en backend-integrasjon et eller annet sted, og det er der vi bruker IBM som samarbeidspartner, for å kunne håndtere et høyt volum.

Så gjenstår det å se om det norske initiativet har livets rett.

København (NTB-Ritzau): To menn, blant dem en av grunnleggerne av nettstedet Pirate Bay, ble torsdag kjent skyldig for datainnbrudd i de danske politiregistrene i 2012.

Påtalemyndigheten har kalt saken «dansk histories største hackersak» og har gjennom hele rettssaken forsøkt å tegne et bilde av to farlige kriminelle, skriver avisa Politiken.

Den 30 år gamle svenske internettpiraten Gottfrid Svartholm Warg, som i sin tid var med på å starte fildelingstjenesten Pirate Bay, er funnet skyldig i hacking av statens IT-leverandør CSC og grovt hærverk. Han ble imidlertid frikjent for å «medvirke til vesentlig forstyrrelse», som han også var tiltalt for.

Den medtiltalte danske 21-åringen er funnet skyldig i medvirkning til forsøk på hacking.
Gjennom datainnbruddet skal hackerne ha fått tilgang til blant annet politiets kriminalregister, førerkortregisteret og registeret over etterlyste personer i Schengen.

Den danske og den svenske hackeren har sittet varetektsfengslet i henholdsvis 17 og 11 måneder. Begge har nektet straffskyld i saken. (©NTB)

Heartbleed-sårbarheten i kryptobiblioteket OpenSSL ble oppdaget i begynnelsen av april i år. Den åpnet for avlytting av kryptert datatrafikk. Sårbarheten ble ansett som svært alvorlig, noe som førte til at svært mange måtte oppgradere IT-systemene og sikkerhetssertifikatene sine på kort tid. I tillegg valgte mange IT-brukere å følge oppfordringene om å bytte passordene de bruker til å logge inn på sine kontoer hos nettbaserte tjenester.

Blant dem som kom med slike råd, var Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som anså sårbarheten som svært alvorlig.

Nå har det gått et halvt år. I går kom NSM med en kort statusrapport om Heartbleed. Generelt mener NSM at norske virksomheter har håndtert Heartbleed på en god måte.

– Vi er fornøyd med måten norske virksomheter håndterte denne saken på. I begynnelsen var litt over 10 prosent av systemer med OpenSSL sårbare. Dette ble redusert til rundt 3 prosent etter 14 dager. Det er i dag snakk om veldig lave tall på hva som er sårbare systemer, sier avdelingsdirektør Hans Christian Pretorius i Operativ avdeling i NSM, i en kunngjøring.

Han legger til at alle de store aktørene i Norge var raske med å oppdatere de sårbare systemene. Likevel var andre raskere på ballen.

– Hvis vi ser på nabolandene våre, blant annet Finland, så var det under en halv prosent sårbare systemer i Finland allerede tidlig i mai. Antallet systemer i Norge med denne sårbarheten er i dag på et lavt nivå, men sårbarheten har vært lukket i en saktere tempo enn i vårt naboland. Allikevel har de store aktørene gjort noe med dette nå, og det er vi godt fornøyd med, sier Pretorius.

Brønnøysundregistrene har satt i gang en pilottjeneste med åpen tilgang til alle data.
Først ut er Enhetsregisteret.

Det inneholder nøkkelinformasjon om blant annet bedrifter, stiftelser og konkursbo er i hovedsak snakk om bedrifter.

Den første uken er det registrert drøyt 19.000 oppslag.

Verdiskaping
Staten har et mål om at mest mulig data som er samlet inn på fellesskapets regning skal være tilgjengelig for alle.

Hensikten er å bidra med råvarer til ny verdiskaping i form av tjenester og verktøy, som denne.

– Å gjøre rådata tilgjengelig og knytte dem til andre data, gir kundene våre nye analysemuligheter. Det fører til verdiskaping i form av innovasjon, nye tjenester og applikasjoner som kan baseres på de frigjorte datasettene, sier direktør Lars Peder Brekk ved Brønnøysundregistrene i en pressemelding.

Denne bør du se: Vegvesenet skal høste 10.000 datameldinger om trafikken hvert sekund hele året

M2M
Åpne data fra Enhetsregisteret omfatter strukturert informasjon som er gjort tilgjengelig slik at den kan leses og tolkes av både maskiner og mennesker.

Det vil si at du kan gjøre ordinære søk og oppslag. I tillegg er det åpnet for å laste ned komplette datasett med et utvalg av informasjon om alle enhetene i registeret.

Filene med komplette datasett blir produsert hver natt.

Derimot er søk og oppslag mer ferskvare: De blir gjort direkte mot Brønnøysundregistrenes databaser.

Nye tjenester
Bruksområdene kan være flere:

• Nedlasting av datasett for kvalitetssikring av opplysninger i egne systemer, som kundelister.
• Web-grensesnittet kan brukes av journalister som verktøy i dataanalyser.
• Datasettene gir muligheter for kommersielle produkter og tjenester, som kan hente ut opplysninger i maskinlesbart format direkte fra tjenesten og sette dem sammen med data fra andre kilder.
• Du kan sette opp en automatisk spørring maskin til maskin, som daglig henter ut alle nyregistrerte aksjeselskap – som en ny tjeneste.

Les også: Nav betaler 29 millioner kroner for Altinn uten å bruke plattformen

Uviss utvikling
Hvor populær tjenesten vil bli, er uvisst.

Brønnøysundregistrene har valgt ikke å sette seg noen forventninger.

– Dette er en ny tjeneste, så vi har ikke satt oss noen konkrete mål. Vi har jo ikke noe å sammenligne med, sier sier underdirektør Arnt Kristiansen ved Enhetsregisteret.

Trafikktall fra torsdag morgen viser:

• Totalt antall oppslag: 19.000
• Antall direkte oppslag mot API: 8810
• Nedlastinger komplett datasett (hovedenheter): 79
• Nedlastinger komplett datasett (underenheter): 19

Registersjefen syns tallene så langt gir et positivt signal.

– Det blir spennende å følge utviklingen, sier Arntsen.

I neste omgang skal data fra Regnskapsregisteret “slippes fri”. Det er ikke satt noen tidsplan for dette.

Les også: Eksperter fra Nav, Altinn og sykehusene skal få orden på data i Politiet

Pengene triller inn til Opera Software, som trass rekorder ikke leverte godt nok sett med investorenes øyne i tredje kvartal.

Innektene er opp 84 prosent til 138,8 millioner dollar, tilsvarende 934 millioner kroner. Driftsresultatet (EBITDA) justert for utgifter til aksjekompensasjon endte på 33,9 millioner dollar eller 228 millioner kroner, opp 51 prosent mot samme periode i fjor.

Begge deler er rekord, rekorder som kommer til å ryke allerede inneværende kvartal.

Likevel falt Opera-aksjen da Oslo Børs åpnet torsdag morgen, i skrivende stund er kursen ned 3,47 prosent. Oppdatert kl 11: Nå ned 6,6 prosent.

– Jeg tror det skyldes, som ofte med Opera, at forventningene tidsvis er skrudd ganske mye opp. Da holder det ikke å levere godt. De leverer greit på topplinjen, men var 2 prosent under på EBITDA. Aksjen sto også veldig nær all time high, men selv om Opera som alltid er fremoverlente på presentasjonen, så kom de kanskje ikke med nok håndfast. Opera har også oppjustert årsguidingen fra 117-124 til nå 120-124 millioner dollar, men konsensus ligger enda høyere med 127 millioner dollar, sier analytiker Espen Torgersen i Carnegie til digi.no.

Regnskapstallene som ble lagt fram torsdag morgen er i tråd med det nettleserbedriften tidligere har varslet, driftsresultatet helt i øvre del av prognosen.

Pen mobilvekst
Opera har truffet meget godt på den sterke mobiltrenden globalt, takket være investeringene de har gjort i egne annonsenettverk. Annonser på mobil er på få år blitt selskapets gullkalv og overlegent viktigste inntektskilde.

I perioden som ble avsluttet 30. september sto dette for 86,9 millioner dollar – en økning på solide 193 prosent. Samlet utgjør annonsering nå 63 prosent av Operas totale inntekter, mot 39 prosent i fjor på samme tid.

Innen «mobile forbrukere», altså der kunden velger å installere nettleser selv, er omsetning økt 68 prosent til 12,8 millioner dollar. Her fremhever Opera de nye lisensavtalene med Microsoft og med brikkeprodusenten MediaTek.

Inntekter fra mobiloperatører og desktopforbrukere faller litt eller står på stedet hvil med henholdsvis 17 millioner dollar (ned 1 prosent) og 13,9 millioner dollar (flatt).

Annonseløsning for smarte tv-er har bidratt til å øke inntektene fra enhetsleverandører med 17 prosent til 8 millioner dollar i tredje kvartal.

Opera regner med å levere nye rekorder i årets siste kvartal. Prognosen de presenterte i dag var på omsetning i størrelsesorden 159 til 169 millioner dollar og et justert driftsresultat på mellom 36 og 40 millioner dollar.

For året som helhet er det teknologiselskapets prognose at inntektene blir på mellom 485 og 495 millioner dollar, med et driftsresultat på 120-124 millioner dollar.

Saken blir oppdatert.