Philae er «stabil», skriver BBC.

Sonden skulle fortøyes med harpuner som ble skutt inn i kometen, men i timene etter den historiske landingen var forskerne fra Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) usikre på om sonden satt godt nok fast i kometen.

Informasjon fra romsonden tyder på at den måtte lande tre ganger før den fikk skikkelig feste.

Harpunene man fryktet ikke fungerte, ble testet i Stavanger for 21 år siden.

– Dette er veldig kjipt, for det var jo det nærmeste vi kom en teknologi som vi var med på, sa administrerende direktør Brage W. Johansen i Zaptec – som i dag blant annet leverer teknologi til NASA – til NRK da det var usikkert om harpunene ble skutt ut som de skulle.

Moderfartøyet Rosetta ble skutt opp i mars 2004, og landingssonden Philae landet på kometen 67P/Tjurjumov-Gerasimenko 510 millioner kilometer fra Jorda onsdag. Aldri tidligere har en romsonde foretatt en kontrollert landing på en komet.

Målet med ferden er å undersøke kometens støv og is for å finne partikler fra solsystemets dannelse. Forskerne håper den vil være i drift i minst en uke. Går alt som det skal, kan den imidlertid fungere i månedsvis.

Av Bjørn Økland, Skog og landskap

Furubukk er relativt ubetydelig fra et skogbruksperspektiv, men med klimaendringer kan arten bli bærer av en mikroskopisk skapning med et enormt destruktivt potensial.

Vanlig furubukk (Monochamus sutor) er rundt 2 cm lang, med imponerende lange antenner. Den lever både på furu og gran i det meste av landet, og larvenes dype ganger innover i veden kan gi teknisk skade på virket. Furubukken regnes likevel ikke blant skogens verste skadegjørere fordi den helst går på tømmer eller trær som er betydelig svekket av for eksempel skogbrann. Den viktigste grunnen til å være oppmerksom på furubukken er at den kan bli bærer (vektor) for den fryktede furuvednematoden (Bursaphelenchus xylophilus) dersom denne skulle komme til Norge. Til tross for sin mikroskopiske størrelse (< 1 mm) kan denne marklignende nematoden føre til omfattende skogskader, og den er avhengig av furubukker i slekten Monochamus for å spre seg fra tre til tre.

I Japan, der furuvednematoden ble introdusert for mer enn 100 år siden, regnes den som landets verste skogskadegjører. Infiserte trær visner og dør i løpet av kort tid. Nematoden gjør også stor skade i andre land hvor den har blitt introdusert, som Kina, Korea og Taiwan. I Europa ble furuvednematoden påvist for første gang i 1999, da i et område sør for Lisboa i Portugal. Der spres den dødelige nematoden med kronefurubukk (Monochamus galloprovincialis), som også finnes lokalt i Østfold. Tross omfattende mottiltak har nematoden spredd seg til andre deler av Portugal og over grensen til Spania. I Norge og flere andre europeiske land gjennomføres det årlige prøvetakinger for å undersøke om furuvednematoden er blitt introdusert. Dersom furuvednematoden etablerer seg vil det få store økonomiske konsekvenser, både fordi den kan drepe trær og ikke minst fordi all tømmereksport fra infiserte områder blir stanset.

Klimaet ser ut til å avgjøre om furuvednematoden vil opptre som en alvorlig skadegjører i Europa. Svenske studier har vist at dagens klima i Skandinavia som oftest vil være for kaldt til at furuvednematoden skal forårsake visnesyke hos oss. Nematoden kan likevel tenkes å overleve i Norge ved spredning i dødt trevirke, og den kan trolig være tilstede i levende trær i mange år uten å gi symptomer. På denne måten kan nematoden vente tålmodig til klimaendringene gir høyere temperaturer og mer gunstige forhold for utvikling av visnesyke. Mildere klima vil også kunne bringe mer sørlige furubukkarter til landet, og disse kan være enda mer effektive vektorer for furuvednematoden enn vår hjemlige furubukk.

Av professor Einar Uggerud og doktorgradsstipendiat Glenn Miller, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

En tilfeldig idé vi fikk på labben kan ha ført til at vi har fanget et nøkkelmolekyl i fotosyntesen, som er grunnlaget for alt liv. Tiden vil vise om vi har rett.

Proteinet som det finnes mest av på jorda har det pussige navnet RuBisCo. Vi finner det i gress, blader og alger, og det er ansvarlig for at CO₂ fra lufta omdannes til sukkermolekyler gjennom fotosyntesen. Denne kjemiske prosessen danner som kjent grunnlaget for vår eksistens.

Vi er to nysgjerrige fyrer som arbeider ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. For en tid siden fikk vi en spennende, men ukonvensjonell idé. Utgangspunktet var vissheten om at binding av CO₂ krever tilførsel av to elektroner, samt tilstedeværelse av et magnesium-ion. Magnesium-atomet er sentralatomet i RuBisCo, og stedet der CO₂-binding skjer. Vi så for oss den enklest tenkelige modellen for denne bindingsformen, og gikk i gang med å lage vannløsninger av magnesiumklorid og oksalsyre for deretter å elektrospraye løsningene inn i et vakumkammer. Ved hjelp av et massespektrometer kunne vi observere molekyler med grunnformelen MgCO₂, men eksperimentene kunne ikke avsløre hvordan atomene er bundet sammen. Vi tok derfor kontakt med kolleger i Berlin som har det nødvendige utstyret.

Ved Fritz-Haberinstituttet i Berlin har professor Knut Asmis og medarbeidere nylig koplet et liknede, men mer avansert vakumkammer til et massespektrometer og til den splitter nye frielektronlaseren (FEL). Dermed gikk vårt norsk/tyske forskerlag i gang med forsøk på å bestråle det nye molekylet med den avanserte FEL-laseren. FEL-anlegget fyller hele nabobygningen og strålingen føres inn i laboratoriet gjennom et snedig rørsystem. Ved systematisk å variere bølgelengden til den infrarøde strålingen fra FELen, registrerte vi at molekylet kun påvirkes ved helt bestemte bølgelengder, og på en måte som bare kunne passe med at atomene i molekylet er bundet sammen i en drakeformet firkant, som vist i figuren.

I dette arbeidet har vi dessuten hatt stor nytte av å gjøre nøyaktige kvantekjemiske beregninger for å simulere strukturen og egenskapene til molekylet. Det simulerte spekteret er identisk med måleresultatet, hvilket gir stor tiltro til fortolkningen av eksperimentene.

Det viser seg at dette og liknende molekyler (som kalles oksykarbener)  er uvanlig skjøre, ved at de reagerer svært hurtig med ulike organiske forbindelser og med vann. Derfor kan de kun studeres når de isoleres fra andre molekyler, det vil si i et vakumkammer. Det gjenstår å se om molekylet faktisk spiller en nøkkelrolle ved fotosyntesen. I så fall gir studien et viktig og unikt øyeblikksbilde. Molekyler av dette slaget kan også dannes ved menneskeskapte prosesser for CO₂-fiksering, blant annet ved elektrokjemisk reduksjon av CO₂. 

–––

Arbeidet er nylig publisert i Angewandte Chemie, og er den første publikasjonen der stråling fra FEL-anlegget i Berlin har blitt brukt. Prosjektet gjennomføres takket være støtte fra Norges forskningsråd gjennom CTCC (et Senter for fremragende forskning) og NOTUR (infrastruktur for bergningsvitenskap i Norge).

Kneleren beveger seg sakte framover langs en gren. På kanten sitter en sommerfugl. Ytterst på vingene er det sorte, runde flekker med en hvit prikk i midten. Kneleren tar sikte, og griper etter de skjøre vingene. Men kneleren bommer, og sommerfuglen flyr raskt avsted.

En annen sommerfugl var ikke like heldig. De grå vingene uten mønster skilte seg ikke særlig ut og gir heldigvis god beskyttelse fra fuglene ovenfor. Men kneleren har allerede fått øye på insektet, griper fatt i kroppen dens, og gjør kål på den lille sommerfuglen.  

Feil mønster til feil tid

Det har lenge vært antatt at sommerfugler har store øye-lignende merker på vingene for å distrahere sultne rovdyr.

I en studie nylig publisert i Proceedings of the Royal Society B, har forskere greid å demonstrere den åpenbare fordelen de mønstrede vingene gir.

- Å ha rett type mønster til rett tid gav sommerfuglene mulighet til å leve lenger, legge flere egg og ha flere avkom i den neste generasjonen, sier Katy Prudic i en pressemelding.

Hun har undersøkt hvilken nytte det gir sommerfugl-arten Bycylus anyana å ha store mønster på vingene.

- Hadde de feil mønster til feil tid, ble de raskt utryddet av knelere, fortsetter Prudic.

Se hvordan sommerfugler med og uten “øyne” takler et kneler-angrep:

Med og uten øyne

Det var ingen tilfeldighet at studien undersøkte nettopp Bycyclus anyana. Arten, som produserer avkom gjennom hele året, har en genetisk forutsetning som gjør at de utvikler ulike mønster avhengig av når på året de klekker.

Er det varmt, utvikler de store “øyne” på vingene, mens i kaldere sesonger utvikler de knapt mønster. Det henger sammen med hvilke rovdyr som trives best i ulike sesonger. Kneleren trives best når det er godt og varmt ute.

De sorte øynene fungerer som matadorens røde kappe, de drar oftere angrep mot seg, men angrepet går vekk fra kroppen og ut til vingene. Dermed kan de komme seg enklere unna, i verste fall med noen rifter i vingene.

I et av studiens forsøk, festet forskerne “øyne” på vingene hos de mønster-løse sommerfuglene. Da så de at sommerfuglene unngikk angrep på samme måte som sine flekkede slekninger.

Referanse:

Prudic, K.L (et.al) Eyespots deflect predator attack increasing fitness and promoting the evolution of phenotypic plasticity. Proceedings of the Royal Society B (2014)

Da romsonden Philae landet på kometen onsdag, 510 millioner kilometer unna jorda, var hendelsen uten sidestykke i historien.

– Hvis vi ser på hele romalderen under ett, så var ikke dette like stort som landingen på månen. Men for ubemannet utforskning av universet, er dette noe av det største som har hendt, sier romfartsekspert Erik Tandberg til NTB.

Jubelen sto i taket i hovedkvarteret til Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) i den tyske byen Darmstadt, men snart kom bekymringen for om romsonden er skikkelig fortøyd.

Frykter feil

Philae skulle fortøyes til kometen med harpuner som skytes inn i kometen. Men ESA-forskerne frykter at det kan ha vært en feil på harpunene.

– Det er enkelte indikasjoner på at de kanskje ikke er blitt avfyrt, sier Stehan Ulamec fra ESA.

I så fall er ikke romsonden ankret fast i kometen som planlagt.

«Jeg er på overflaten, men harpunene mine ble ikke skutt ut. Teamet mitt jobber nå hardt for å finne ut hvorfor,» het det i en melding på Twitter-kontoen «Philea Lander» onsdag kveld.

Ifølge Ulamec er man i gang med å analysere nøyaktig hvor landingen skjedde og hvordan. Om få timer vil man vite mer, framholder han.

– Utrolig prestasjon

Reisen har tatt ti år, fem måneder og fire dager og har kostet nesten 1,4 milliarder euro, tilsvarende over 10 milliarder kroner.

– Det var utrolig spennende. Det var ting ved landingssystemet som ikke virket som det skulle, så jeg var engstelig for at den ikke skulle få forankret seg, sa Tandberg til NTB før det ble meldt om problemer med harpunene.

ESA-direktør Thomas Reiter hadde tidligere på dagen anslått at det var 50 prosent sjanse for å lykkes. Natt til onsdag ble det oppdaget en feil på motoren som skulle hjelpe sonden på plass på kometoverflaten, men man valgte likevel å gjennomføre landingen.

– Stort skritt

– Dette er et stort skritt for menneskeheten, sa Jean-Jacques Dordain, ESAs generaldirektør like etter landingen.

– Jeg gjentar det jeg sier etter hver suksess: Det største problemet med suksess er at det ser lett ut. Når man legger sammen alle som har bidratt til dette, så vet man at det ikke kommer av seg selv. Det er resultatet av hardt arbeid og ekspertise, sa han.

Ekspertenes største frykt var at romsonden skulle treffe en kampestein eller et krater og gå i tusen knas idet den landet.

Forsker på urtåken

ESA, der Norge er et av medlemslandene, godkjente prosjektet i 1993, og sondene ble sendt av gårde med en Ariane-rakett fra Fransk Guyana i 2004. I august var Rosetta framme ved målet, en komet som ble oppdaget i 1969 av sovjetiske forskere.

Siden har Rosetta langsomt gått i bane rundt kometen, mens forskerne har valgt ut en passende landingsplass.

Sonden skal etter planen bruke avanserte instrumenter til å sende tilbake bilder og data. Kometer er romobjekter på evig vandring blant planetene og kan inneholde støv og is fra den kosmiske urtåken som solsystemet ble dannet av for 4,6 milliarder år siden. Philae skal finne ut mer om dette «urmaterialet» for å gi oss ny forståelse av solsystemets opprinnelse.

Amazon.com er blant butikkene som utnytter brukeres søke- og kjøpshistorikk, ifølge en ny studie. Prisstyringen betyr at nettbutikken tilpasser rekkefølgen av tilbud du søker på ut fra personopplysningene dine og hvilke andre nettsider du har besøkt. Dermed vises ofte de dyreste varene og tilbudene øverst blant søkeresultatene.

Det gjør at noen betaler mer enn andre for samme vare.

Den nye studien ble gjennomført med støtte fra 300 tilfeldige personer rekruttert gjennom tjenesten Amazon Mechanical Turk. I tillegg opprettet forskerne ved Northeastern University i Boston falske brukere. Studien er gjort i det amerikanske nettmarkedet.

- Jeg mener det er uheldig om prisforskjeller som dette går for langt. Vi får et helt annet marked om man skal få en pris ut fra hvem man er, fremfor produktenes kvalitetskostnader, sier Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet.

Peder Inge Furseth, førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved BI, trekker frem at flere norske nettaviser også samler inn kundenes personopplysninger, og sier vi må stoppe utviklingen før det er for sent.

- Jeg får håpe Datatilsynet setter en stopper for aktiviteten så vi ikke får amerikanske tilstander i Norge, hvor man automatisk selger annonser i løpet av et millisekund mens lesere er inne på avisers nettsider, sier Furseth.

Opp mot 500 kroner mer 

De amerikanske forskerne fant eksempler på prisstyring og prisdiskriminering i en rekke store nettbutikker, og forskjellene var på opp mot 100 dollar. Der én Amazon.com-bruker fikk et tilbud på 633 dollar for hotellopphold, fikk en annen en pris på 565 dollar.

Hotels.com og Expedia anbefaler i flere tilfeller de dyreste hotellene øverst på salgssiden hos enkelte brukere. Slik prisstyring øker sannsynligheten for at du velger dyrere varer og tjenester enn du har behov for.

I enkelte tilfeller hadde også hvilket operativsystem (som Windows og OS X) og nettleser (som Safari og Firefox) som ble brukt noe å si for prisnivåer og rekkefølgen i tilbud. Men prisforskjeller i nettbutiker kommer ikke bare av personopplysninger. Geografi og forandring i varelagre er også faktorer som påvirker pris, og dette er også en av studiens svakheter, ifølge forskerne.

Ønsker bedre informasjon

Ifølge Gisle Hannemyr, universitetslektor ved Institutt for informatikk ved UiO, har vi har ingen kunnskap om at norske nettbutikker samler inn informasjon og personopplysninger for å justere pris og rekkefølgen av tilbud. Dersom norske selskaper bruker innsamlede personopplysninger på denne måten, skal de opplyse om det i sin personvernerklæring.

- Datatilsynet har dessuten myndighet til å inspisere norske virksomheters bruk av innsamlede personopplysninger, skriver Hannemyr til forskning.no.

I 2000 ble det avslørt at Amazon.com priset populære DVDer ulikt for ulike kunder. Nettbutikken kom meget raskt med en beklagelse, og sa at det kun var snakk om en test. De betalte også pengene tilbake til de kundene som hadde betalt for mye.

Siden har forskere flere ganger dokumentert at slik prisdiskriminering benyttes av flere velkjente nettbutikker i USA. Hannemyr trekker frem en studie fra 2012 der det også ble fastslått at prisstyring og prisdiskriminering foregikk i amerikanske nettbutikker.

- Det er videre ingen tvil om at de fleste nettbutikker sitter på svært detaljerte kundeprofiler, og derfor rent teknisk er i stand til å benytte avanserte algoritmer for finne “riktig” pris for den enkelte kunde. I USA har man heller ikke noen plikt til å opplyse om hvordan virksomheten benytter de personopplysninger som høstes, skriver Hannemyr.

Furseth ved BI mener mange forbrukere er naive når de gir fra seg opplysninger ved eksempelvis å trykke “liker” på Facebook. Slik informasjon brukes til å sende annonser fra ting forbrukere liker. Han etterlyser bedre informasjon fra Datatilsynet.

- Jeg savner at Datatilsynet skal komme sterkere på banen, både med å informere forbrukere om hvordan data om oss skal utnyttes, men også å gi klare råd til norske bedrifter om hvor grensen går, skriver Furseth til forskning.no.

Furseth kjenner ikke til hvordan eller om norske nettbutikker utnytter persondata til å prise varer og tjenester.

- Datatilsynet er på banen

Ifølge Thon ved Datatilsynet har ikke de vært dårlig på å informere om hvordan personopplysninger lagres og brukes på nett.

- Vi er på banen og var tidligst for et par uker siden ute i media om dette. Vi har fått mange foredragshenvendelser deretter, og det er tydelig at aktører der ute lurer på hvordan de skal innrette seg og hvordan Datatilsynet skal jobbe fremover, sier han til forskning.no.

Thon sier at Datatilsynet ikke har sett spesielt på prisforskjeller på nett, men at det skal fremgå tydelig på selskapenes hjemmeside hva opplysninger om brukere skal brukes til. 

- Dette er like mye et forbrukerspørsmål som et personvernsspørsmål. Slik det er i Norge og Europa så samler bedrifter og selskaper inn personopplysninger etter spesielle formål. Og om nettbutikker skal drive prissegmentering så må de være tydelige på det, sier Thon.

- Jeg mener det er uheldig om prisforskjeller som dette går for langt. Vi får et helt annet marked om man skal få en pris ut fra hvem man er, fremfor produktenes kvalitetskostnader. Men alle selskap har opplysningsplikt etter personopplysningsloven, sier Thon.

Han påpeker at ett av deres hovedprioriterte områder for neste år er personopplysninger på nett.

- Den enkelte bedrift skal informere

Datatilsynets informering om personopplysninger på nett har ikke mye å si ifølge universitetslektor Hannemyr. Han sier vi ikke vet særlig om nettbutikker samler inn informasjon og persnopplysninger for å justere pris og rekkefølgen av tilbud også i Norge.

Thon i Datatilsynet sier det er opp til den enkelte bedrift å informere om hvordan brukeres personopplysninger brukes.

- Det er ikke opp til oss. Man skal ikke ha noen forventning om at man skal lete etter den type informasjon på våre sider. Man undergraver at det er den enkelte bedrifts ansvar å oppfylle opplysningsplikten etter personopplysningsloven, sier Thon.

Referanse:

Wilson, Christo and Misolve, Alan m.fl.: Measuring Price Discrimination and Steering on E-commerce Web Sites. Northeatern University Boston, MA (23.10.14) (PDF)

Det er ikke mangel på historier om mennesker som har følt et uforklarlig nærvær av en person eller skapning. I ekstreme situasjoner har overlevende og oppdagelsesreisende kunnet sverge på at de hadde følge av en usett kompanjong.

Velkjente figurer som Sir Ernest Shackleton og Reinhold Messner har begge fortalt om hvordan de hadde et usynlig reisefølge i løpet av perioder i reisen hvor forholdene var mest utfordrende.

Men den samme følelsen har også blitt dokumentert blant mennesker som har psykiske eller nevrologiske lidelser, hvor de ofte opplever et nærvær de ikke kan se, men føle.

Forskere undret om ikke det kunne være en fellesnevner for de ulike hendelsene som kunne forklare fenomenet.  

Gjemt i hjernen

Naturlig nok utpekte forskerne hjernen som årsaken bak det merkelige fenomenet, og mistanken ble etter hvert bekreftet av et finurlig eksperiment.

Resultatet ble nylig publisert i tidsskriftet Current Biology.

Før eksperimentet kunne settes i gang, kartla forskerne hjernen hos tolv personer med nevrologiske lidelser, for eksempel epilepsi, som alle hadde opplevd et slikt fenomen.

Analysen viste at tre områder i hjernen var påvirket. Delene kontrollerer til sammen hvordan vi oppfatter vår egen kropp gjennom ulike sanser.

Dermed bygde forskerne en slags robot som kunne påvirke hjernen hos mennesker uten slike lidelser.

Mante fram ånder

Forsøket begynte med å sette bind foran øynene hos en gruppe friske mennesker. Dermed gikk man inn i et rom og fikk beskjed om å strekke armen fram og bevege den ulike retninger. Bak dem stod roboten og etterlignet bevegelsene med en utstrakt “arm” som berørte deltakernes rygg, synkront med personens egne bevegelser.

Forsøkspersonene var klar over at det var de selv som styrte bevegelsen, og opplevde ikke noe merkelig ved det. 

Men så gjorde forskerne noen små justeringer på roboten, slik at bevegelsene dens ikke lenger var synkrone med forsøkspersonen. Istedet skjedde bevegelsen litt senere.

Plutselig meldte noen av forsøkspersonene, som ikke visste hva hensikten bak eksperimentet var, om at det var en fremmed person som strøk dem på ryggen. Noen meldte også at de opplevde det som om det var flere mennesker i rommet.

- For noen ble følelsen så sterk at de ba om å stanse forsøket, sier Giulio Rognini, som ledet studien, i en pressemelding.

- Eksperimentet vårt skapte for første gang den samme følelsen av et ukjent nærvær, i et laboratorium. Det viser at det kan skje under normale forhold, ved å skape konflikt i sensoriske motoriske signaler, forklarer Olaf Blanke, som også jobbet med studien.  

Ekstreme situasjoner

Hjernen vår greier ikke lenger å forstå alle sanseinntrykkene, som vanligvis gir et samlet inntrykk av hvor kroppen vår befinner seg i et rom. Da tror hjernen heller at det er en annen kropp i rommet, men egentlig er det bare din egen.

Det kan altså se ut til at hjernen vår er ganske lettlurt. Men hvordan kan en slik manipulasjon oppstå i andre omgivelser? Ifølge forskerne bak studien, er det ofte ekstreme forhold som kan utløse en slik reaksjon.

Forskningen gir altså ikke nødvendigvis svar på alle slike fenomener, men det kan peke i retning av en bedre forståelse av hvorfor mennesker oppleverer slike hendelser.  

Referanse:

Blanke, O. (et.al) Neurological and Robot-Controlled Induction of an Apparition. Current Biology (2014)

«Hva som gjør det så bra her? Det må vel være… fellesskapet,” forklarer Maria, Martin og Peter i Sälen.

De er knippe unge sesongarbeidere, som hvert år tilbringer jobb og fritid på kjente vintersportssteder i Norge og Sverige. De er intervjuet i forbindelse med et forskningsprosjekt som tar for seg hvilke motiver disse menneskene har for å jobbe slik de gjør. 

Undersøkelsen er gjort blant 300 respondenter blant sesongarbeidere på to svenske og fire norske vintersportsdestinasjoner, kombinert med gruppeintervjuer i Sälen og Trysil. 

Hva synes de om stedet de bor på noen kalde måneder i året og kunne de tenke seg å bosette seg der permanent?

Snarere en uventet bonus

Politikerne argumenterer ofte med at reiseliv kan være et virkemiddel for å forebygge utflytting og lokke til seg potensielle innflyttere. Næringen skaper jo både arbeidsplasser og et bredt fritidstilbud.

Reiselivsforsker Birgitta Ericsson i Østlandsforskning forteller at dersom sesongarbeidere bosetter seg på stedet, så er det i såfall en uventet bonus. Svarene fra undersøkelsen går nemlig alle i én retning: sesongarbeiderne vil ikke bosette seg for godt.

- De kan nok gi et bidrag til distriktene, siden de unike stedsavhengige opplevelsene trekker til seg folk som har en sterk interesse for ski og friluftsliv. Men i stedet for å fokusere på denne mobile og flyktige gruppen, kan det være nyttig å legge vekt på andre relasjoner mellom turisme og migrasjon. For eksempel ved å se på hvordan eiere av fritidsboliger kan få et mer permanent forhold til stedet, om enn på deltid eller å prøve å få unge voksne til å flytte hjem igjen, sier Ericsson.

Sosiale fellesskap

Respondentene i undersøkelsen beskriver ofte vintersportsstedet som «unikt» på grunn av det sosiale fellesskapet. Å få nye kontakter og et nettverk er for eksempel avgjørende for å søke en jobb i Sälen.

Trysil har derimot et bedre rykte blant sesongarbeidere i forhold til skimulighetene og bedre lønn.

Majoriteten av resondentene er unge menn og kvinner, som søker jobb som skiinstruktører, resepsjonister eller bartendere i Kvitfjell, Skei, Sälen, Branäs eller Trysil.

I Trysil er gjennomsnittsalderen på sesongarbeiderne nesten 30 år, i Sälen ligger den på 22 år. 80 prosent kommer fra Norge og Sverige, resten er fra andre land.

Omflakkende og bofaste

Forskerne identifiserer fire typer av sesongarbeidere: omflakkende reiselivsarbeidere, erfarne sesongarbeidere, midlertidige sesongarbeidere og bofaste sesongarbeidere. Sistnevnte gruppe er lokalbefolkningen på destinasjonene, og som har en annen jobb lokalt om sommeren. I Sälen er dette under 10 prosent, mens nesten 40 prosent av sesongansatte i Trysil har en lokal tilknytning.

Typene reflekterer motivene for at folk søker en midlertidig jobb på disse stedene, og hvor stor sjanse det er for at de blir fastboende.

Det er de omflakkende reiselivsarbeiderne som dominerer på begge destinasjonene. Disse nevner livstilrelaterte motiver som å like å stå eller gå på ski og muligheter for friluftsliv som drivkraft for å søke en sesongjobb i reiselivet, og mange flyter derfor mellom ulike reiselivsdestinasjoner avhengig av sesong.  

En livsfase

- Jobb og fritid veves altså sammen og er viktige elementer for hva svenskene kaller säsongare, sier Ericsson.

I Sälen nevner nesten 70 prosent at de ønsker å være på et populært sted med muligheter for festing og å treffe folk.

Som Stina forteller i gruppeintervjuet:

«Å ha det gøy og møte folk».

Å bli boende kan de fleste likevel ikke tenke seg. De sier at sesongarbeid er del av en livsfase og at de er usikre på framtidig karriere og bosted.

Mangel på interessante helårsjobber er også et avgjørende argument for mange.

«Det er vinteren, og ingenting annet.»  Selv hvis det hadde vært nok helårsjobber sier kun under ti prosent av reiselivsarbeiderne i Sälen at de kunne tenke seg å bosette seg der. Trysil er litt mer populær (20 prosent).

Mange ser heller  ikke for seg en framtid i reiselivsnæringen. I Sverige nevner ungdommene oftere at det betales for dårlig.

Men det er én ting som kanskje ville holdt dem der til evig tid: «Sørg for snø året rundt.»

Referanser:

Birgitta Ericsson, m.fl. Sesong arbeidere på vintersportssteder – En undersøkelse i indre Skandinavia- ØF-rapport nr. 15/2010 

Birgitta Ericsson, m.fl. Seasonal Workers in Swedish and Norwegian Ski Resorts – Potential In-migrants? i Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, Volume 14, Issue 4, 2014. Sammendrag

Det har blitt populært å spise som de gjorde i steinalderen; kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, nøtter, bær og frukt.

En viktig forskjell sammenlignet med moderne kosthold er korn- og melkeprodukter. De drev ikke landbruk i steinalderen.

Men hvor bra er egentlig denne dietten for oss? Forskerne er uenige om steinaldermat er sunt for vår tids kropper.

Noen studier har funnet at steinalderdietten holder folk slankere enn de offisielle kostholdsrådene.

Men en ny svensk studie tyder på at de nordiske myndighetenes anbefalinger fungerer omtrent like godt, i hvert fall for overvektige kvinner etter overgangsalderen.

Spiste så mye de ville

Den svenske doktoravhandlingen sammenlignet effekten av diettene over to år på 70 kvinner.

Den ene gruppa fulgte steinalderdietten, den andre fulgte en diett basert på de nordiske anbefalingene om kosthold og inntak av næringsstoffer (NNR).

Dette er råd utarbeidet av fagfolk fra de nordiske landene, og danner et viktig grunnlag for de offisielle norske kostholdsrådene.

De nordiske rådene er blant annet mer fisk, grønnsaker, frukt og bær, belgfrukter, nøtter og frø. Myndighetene ber oss spise mindre rødt kjøtt, og anbefaler grove kornprodukter, vegetabilske oljer og magre melkeprodukter.

Begge grupper fikk spise så mye de ville.

Smalere midje

Etter seks måneder hadde begge grupper gått ned i vekt, fått mindre kroppsfett og mindre midjemål. Steinaldergruppa hadde størst nytte av kostholdsendringene.

Men etter to år etter var det ingen forskjeller mellom de to gruppene når det gjaldt de tre målene.

– Én forklaring på de positive virkningene på helsen kan være at man generelt tenker mer på hva man spiser og spiser færre kalorier når man går på diett, sier Caroline Mellberg, legen som har tatt doktorgraden på dette ved Umeå universitet, i en pressemelding.

Deltakerne i studien spiste mindre og sunnere enn før de begynte på diett.

Mindre farlig fett

Det var likevel noen fordeler med å velge steinalderkost framfor de offisielle kostholdsrådene.

Kvinnene som spiste steinaldermat hadde lavere nivåer av fettstoffer (triglyserider) i blodet. Høyt fettinnhold i blodet kan bidra til sykdommer.

Etter overgangsalderen har kvinner høyere risiko for å rammes av hjerte- og karsykdommer og diabetes. Det skyldes trolig blant annet at fettet flytter seg fra hoftene og rumpa til magen. Det er derfor viktig å begrense magemålet.

De to gruppene fikk mindre fett i leveren enn før. Det kan være viktig for å forebygge diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Leverens følsomhet for insulin ble også bedre hos begge grupper underveis, men var etter to år tilbake til det opprinnelige nivået.

Steinalderfolk spiste karbohydrater

Sammenlignet med i dag var steinalderkostholdet preget av mye protein og få karbohydrater.

Selv om de ikke spiste korn, steinaldermenneskene fikk likevel i seg karbohydrater. De samlet både røtter og frø.

Arkeologiske utgravinger tyder også på at de kan ha bakt brød av ville vekster.

Referanse:

Mellberg, C.: Effekter av dietintervention på kroppssammansättning och leverfett hos överviktiga kvinnor efter menopaus. Doktoravhandling ved Umeå universitet, Sverige, 2014.

– Vi vil sannsynligvis bli forbløffet over hvor fort verden endrer seg i en klimavennlig retning, når vi først har passert vippepunktet, sier professor Karen O’Brien ved ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo.

Hun tror at helt vanlige enkeltpersoner vil spille en nøkkelrolle.

Den siste delen av FNs klimapanels femte hovedrapport ble nylig lansert, og verdens klimaforskere er sikrere enn noen gang på at vi vil få en endring i verdens klima. Hvor stor endringen blir, kommer an på innsatsen som gjøres av klodens innbyggere.

O’Brien, som er en av rapportens hovedforfattere, mener verden står foran en enorm sosial omveltning, og at vi alle kan bidra – men kanskje på en annen måte enn vi har tenkt på før.

Å endre et system

– Det er viktig at globale ledere setter et ambisiøst, globalt utslippsmål og investerer i effektiv og fornybar energi. Men vi kan ikke bare lene oss på politikere. Vi trenger å forstå hvilken rolle vi selv kan spille. Ser vi historisk på det, har store sosiale transformasjoner begynt i det små. Enkeltpersoner har betydd mye, sier O’Brien.

Hun trekker fram bevegelsen mot slaveriet som eksempel på hvordan en sosial transformasjon kan starte.

For 200 år siden var afrikanske slaver en akseptert arbeidsstyrke i blant annet England, før en liten gruppe i London begynte å stille spørsmål. De arrangerte møter på puber, i kirker, de delte ut flygeblader og dro til parlamentet for å snakke med politikere.

De fikk med seg flere og flere mennesker, og til slutt måtte det politiske og økonomiske systemet respondere. I 2002 slo Den internasjonale straffedomstolen fast at slaveri er en forbrytelse mot menneskeheten.

– Selv om en systemendring kan virke langt borte nå, vil vi sannsynligvis oppleve noe lignende i klimasaken. Vi ser i dag at unge mennesker utfordrer oppfatningen av at vi må ha olje for å klare oss. Besteforeldre engasjerer seg for barnebarna, og forsikringsselskaper er i ferd med å våkne opp, sier O’Brien.

Klimaendringer rundt kjøkkenbordet

Når O’Brien blir spurt om de tre viktigste tiltakene enkeltpersoner kan gjøre i en innsats mot klimaendringer, foreslår hun følgende:

• Vi kan utfordre antakelsene våre om hvordan verden er organisert. Vi tar gjerne dagens systemer for gitt ved å tro at maktkonstellasjoner, finansielle systemer og sosiale hierarkier er uunngåelige. I stedet bør vi se på hvilke interesser som opprettholder dem.
• Vi må oppdatere forståelsen vår av lederskap og innse at alle kan være ledere i enkelte situasjoner og på ulike arenaer. I dag venter vi ofte på at noen andre skal lede an, spesielt autoritetspersoner.
• Vi kan snakke om klimaendringene. La tanker om og bekymringer for framtiden bli et tema sammen med familie, venner, naboer, kollegaer og ukjente. Snakk om det rundt kjøkkenbordet, spør andre hva de synes de selv kan gjøre, eller be om en vegetarrett når du er ute og spiser. Slik kan du skape ringvirkninger, langt utover det du tror du kan påvirke, og tenne gnisten hos andre.

– Det politiske og det personlige henger tett sammen. Akkurat nå lar vi politikere og næringslivsledere bestemme. Mangelen på effektiv dialog fører til polariserte klimadebatter, og temaet blir abstrakt og fjernt fra hverdagen til mennesker, sier O’Brien og legger til:

– Når klimaendringer diskuteres som et sosialt og kulturelt tema, ja til og med et menneskelig tema, vil vi se et mye videre spekter av løsninger.

Må erkjenne at folk er forskjellige

Men hvordan overvinner man sosiale barrierer? Sett at en selv har lyst til å spise mer vegetarisk mat, mens kjæresten sier at han må ha kjøtt for å bli mett. Hva gjør man da?

– Å endre et eksisterende system handler i svært stor grad om relasjoner. Du kan ikke presse noen til å forandre seg, men det du kan gjøre er å påvirke systemet. Du kan også være en leder innenfor ditt eget miljø, der du er et eksempel for andre, sier O’Brien.

Selv blir hun ofte utfordet av dem hun har rundt seg. For eksempel spiser hun helst vegetarmat, men hun har tre barn som er glade i kjøtt. Da lager hun veggieburger til seg selv og kjøtt til resten av familien. Noen dager er det imidlertid for krevende, og derfor beskriver hun seg selv som «flexitarian» heller enn «vegetarian».

– Skal vi få til en systemendring, må vi erkjenne at folk er forskjellige. Vi kan ikke bare se på én stor løsning som skal gjelde for alle. Vi har ulike verdier og verdenssyn, og hvis vi skal løse klimautfordringen i fellesskap må alle må ta utgangspunkt i seg selv.

– Samtidig er klimautfordringen høyst politisk, fordi det handler om å få ulike mål og interesser på bordet og håndtere motsetninger og konflikter.

En kritisk masse

Ifølge samfunnsforskning er det slett ikke slik at alle må overbevises eller stå bak en sosial forvandling. En slik endring handler heller om å få ballen til å rulle såpass fort at den til slutt ruller av seg selv.

– Det ser ut som endringer ofte kommer når du har en kritisk masse som endrer deler av systemet. Det kan faktisk være nok å få ti prosent av befolkningen med på laget, sier O’Brien.

Samfunnsgeografen mener at det ligger et enormt og, frem til nå, ubrukt potensiale i hva enkeltindivider kan gjøre for å få en systemendring. Oppmerksomhet om dette potensialet kan motivere oss til å stille nye spørsmål og tenke på andre måter, tror hun.

– At det er vi selv som forårsaker klimaendringene, er et optimistisk budskap. Det kan gi oss en følelse av makt: vi kan faktisk bidra til å transformere samfunnet i en bærekraftig retning.

– Samtidig innser hver enkelt av oss at det ikke bare er «meg», det er «vi». Vi har et kollektivt ansvar for å engasjere oss, og det kanskje aller viktigste vi kan gjøre, er å la klima bli et menneskelig tema, sier O’Brien.