Helt siden de vant frekvensblokkene i 800, 900 og 1800 MHz har ICE hatt en plan for å bygge et landsdekkende mobilt LTE-nett i Norge. Fra før har de skaffet seg over 100 000 kunder i 450 MHz, men her har de benyttet CDMA 2000 som er en variant av den 3G-teknologien vi har benyttet i Europa.

Ny LTE-giv
Når de nå har valgt franskamerikanske Alcatel-Lucent skal de ulike frekvensene fylles med LTE. Og bare LTE. CDMA 2000-teknologien som de bruker i de 550 basestasjonene sine skal byttes ut og arbeidet starter ganske raskt.

– De andre konkurrentene har valgt kinesisk, vi ville være annerledes. Og det skal går raskt. Vi regner med å være ferdige med teknologiskiftet allerede neste år. På 450 MHz vil det betyr en svært betydelig økning i den tilgjengelige datahastigheten, samtidig som vi beholder den store rekkevidden. Allerede i dag dekker vi 75 prosent av det norske landarealet. Det er det ingen som kan konkurrere med, sier sjefen for ICE i Norge, Eivind Helgaker.

Mange frekvenser
Samtidig med at dagens basestasjoner med 450 MHz konverteres til LTE begynner også arbeidet med å utruste dem med de andre frekvensene de har skaffet seg. Resultatet er en betydelig økning i kapasiteten. ICE forhandler også med Tele 2 om overtakelse av deres rundt 2200 basestasjoner. Hvis Tele 2 blir kjøpt av TeliaSonera blir det de overflødige og ICE fremstår som den eneste aktuelle kjøperen.

– Vi jobber også med hvordan vi skal kunne radioplanlegge disse stasjonene inn i vårt nett, men vi må først vente og se om konkurransemyndighetene tillater kjøpet. Det jeg kan love er at vi skal bygge overlegen dekning og kapasitet. Vi har planer og ambisjoner og skal bite skikkelig fra oss. Det skal vi gjøre på tale også. Vi jobber med hvordan vi skal rulle ut VoLTE i nettverket, sier han.

Kundene må også bytte
Alle ICE kunder i dag har en eller annen form for mottakerutstyr. Enten i form av en ruter eller et USB-modem. Utordringen er at alle disse må bytte ut utstyret når de bytter til LTE-teknologi.

– Vi har en plan for hvordan vi skal gjøre det også, men det er for tidlig å avslære hvordan vi har tenkt å gjøre det, sier Helgaker.

Gladgutt
Norgessjefen for Alcatel-Lucent, Bjørn Rydland, er naturlig nok i godt humør.

– Denne kontrakten betyr naturlig nok mye for oss. Vi har utviklet en avansert LTE-teknologi som vi har fått svært god uttelling for i USA. Vi har vært både først og størst hos AT&T og Verizon og de har gjennomført enorme utbygginger. Nå tror vi vi har mye å tilby i Europa også. Spesielt i de tilfellene der det er snakk om rene LTE-nett som det ICE bygger ut i Norge. Her kan vi trekke på all den kompetansen vi har på IP og fra fibersiden.

Fra før har de fått en rammeavtale hos Telenor på LTE. Det betyr ikke at de har fått konkrete ordre, men at de får være med å tilby når Telenor skal bygge ut i de ulike markedene deres rundt om i verden.

The Times They Are A-changin.

De har bidratt til åpen kildekode i en årrekke, men verdens største programvareselskap tar et sjumilssteg med ny strategi.

Bombe
Microsoft detonerer en bombe når de velger å gi ut kildekoden til sitt .NET-rammeverk, støtte Linux og Mac OS X. Samtidig gir de bort utviklerverktøyet Visual Studio gratis til alle.

– Bakgrunnen for dette går mange år tilbake, tenker jeg, men spesielt viktig og spennende var det når vi bestemte oss for at vi ikke er et selskap som jobber for å beholde 90 prosent markedsandel, men at vi har 14 prosent og ønsker å vokse, sier Børge Hansen.

Han er teknologidirektør i Microsoft Norge og viser da til en ganske ny tilnærming IT-giganten har valgt.

Med den enorme fremveksten av smartmobiler og nettbrett, områder der Microsoft fortsatt har mye å bevise, er det de konkurrerende plattformene Android og iOS som har spist seg store.

Dessuten kan det nevnes at 20 prosent av alle virtuelle instanser som kjører i Microsoft nettsky Azure faktisk er Linux. Microsoft har lagt sin «elsk» på Linux, noe som ville vært utenkelig for noen år siden.

Microsoft har forlatt den gamle tilnærmingen der Windows skulle være navet i alt de gjorde. Bevares, Windows er fortsatt svært viktig for Microsoft, men nå legger de for første gang til rette for at utviklere, partnere og kunder kan velge en hvilken som helst, også konkurrerende, plattform.

– Vi er offensive på egne vegne. Denne lanseringen gjelder ikke bare Microsoft, men vi ønsker å ha med oss alle partnere og utviklere med inn i fremtiden, sier Hansen.

Windows er fortsatt grunnsteinen i alt de gjør, legger han til.

– Vi fortsetter å utvikle en strategi de vi sier at Office, Windows og Azure er plattformene vi skal bygge selskapet ut fra. Windows er i aller høyeste grad fortsatt i førersetet.

Sjokket
Han betegner utviklerverktøyet de nå for første gang gir bort, Visual Studio, som et av de beste, om ikke det beste i verden.

Det er riktig at dette produktet har høstet gode skussmål blant utviklere gjennom mange år, og nå skal det kunne brukes også på Linux og OS X, samt for å skape programvare til for eksempel Apples iOS eller Android.

.NET blir åpnet opp under en MIT-lisens, som ifølge Børge Hansen er en anerkjent open source-lisens.

– Mange vil nok være litt sjokkert når vi lar .NET ligge på GitHub som åpen kildekode, og at vi gir bort Visual Studio, som normalt har vært et premium utviklerverktøy, sier Hansen, som presiserer at det er fullversjonen og ingen lettutgave de byr på.

Selv om mange lar seg overraske, understreker han at Microsoft har bidratt til åpen kildekode-miljøer lenge. Men det har gått under radaren for en del.

– Vi har nok fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder hvordan vi blir oppfattet.

Selv lot ikke teknologidirektøren seg overraske spesielt mye det Microsoft nå gjør.

– Nei, i grunnen ikke. Det går litt tilbake til det vi har snakket om tidligere i år, om at vi er åpne og lærer og bidrar mer inn i denne sfæren enn det folk kanskje tror. Den virkelig positive overraskelsen for meg var at det kom så mange ting på en gang.

Kode med barberblad
Det er en kjensgjerning, sier Hansen, at alle utviklere vil lage løsninger for kundene på de plattformene de er til stede på.

– Utviklere vil kode med et barberblad hvis det er det de må for å treffe kundene sine. Men Visual Studio har lenge vært anerkjent som et av de beste utviklerverktøyene. Nå kan du nå både Linux, Mac, Android og iOS fra samme verktøy.

Microsoft Norge opererer med tall som sier at det eksisterer cirka 30.000 profesjonelle .NET-utviklere i Norge i dag, selv om de medgir at det ikke er noen eksakt viten. De vil nok sette pris på mulighetene som nå åpner seg.

Æren tilfaller ikke bare Nadella
Allerede før gårsdagens nyhet kom, stod det klart at Microsoft har endret seg kraftig på 9-10 måneder. Selskapet har byttet toppsjef fra den karismatiske selgertypen Steve Ballmer, til den mer pragmatiske teknologen Satya Nadella.

Satsingen på egen maskinvare (devices) er tonet mer ned, mens selskapet nå oftere og oftere snakker om «mobil først, nettsky først». Selv kontorpakken Office, en av Microsofts viktigste seddelspresser, er gitt bort gratis til iOS og Android – før de har laget en berøringsvennlig versjon av Office til Windows.

– Hvor mange av endringene vi ser Microsoft gjør nå bør vi tilskrive den nye toppsjefen Nadella, eller hvor mye har ligget i pipeline fra tiden med Steve Ballmer ved roret?

– Jeg tror at mange av disse tingene har ligget i kortene lenge. Du snur det ikke rundt så fort. Nadella overtok for under ett år siden, men han har nok vært en aksellerende faktor. Det er det ingen tvil om. Han har satt krav til oss om at vi må tilpasse oss raskere til markedet, sier Børge Hansen.

Om fem år tenker han seg at vi kan se tilbake på frislippet av .NET under åpen kildekode og den nye tilnærmingen deres på følgende vis:

– Når man ser tilbake om fem år vil vi se at vi høstet anerkjennelse for at vi lot andre være med og bestemme retningen Microsoft skal ta. Vi demokratiserer plattformen og lar flere slippe til. Dette er vår måte å bli bedre til å lytte til de viktigste partnerne våre, utviklere, sier teknologidirektøren.

Bygge tillit
Når selveste Microsoft gjør dette er det sikkert noen som lurer på om selskapet kan ha skjulte motiver. Programvaregiganten fra Redmond, Seattle har en lang historie med taktikkeri og strategier som sto i diametralsk motsetning til åpenheten de nå mener å vise.

– De som er redd for at Microsoft skal ha skulte intensjoner inviterer jeg å komme til oss for å lære mer om hva vi gjøre. Vi kan kun bygge tillit ved å jobbe sammen med andre. I et moderne samfunn hvor vi er så tydelige på hva vi gjør, og hva vi ikke gjør, så har ikke Microsoft råd til å gjøre noen feil. Og vi ønsker heller ikke å gjøre det. Vi forteller hva vi skal og lar andre være med i diskusjonen. Det handler om tillit og det å tilpasse seg markedet, sier Børge Hansen i Microsoft Norge.

Verden har forandret seg.

– Vi er ikke enige med alt Microsoft gjør og det er utvilsomt mange åpen kildekode-produkter som konkurrerer direkte med Microsoft-produkter. Men, det nye Microsoft vi ser i dag er utvilsomt en annerledes organisasjon når det gjelder åpen kildekode, sier Jim Zemlin som leder Linux Foundation i en kommentar.

Ordkrigen mellom Spotify og profilerte artister, særlig Taylor Swift, fortsetter.

Etter at årets absolutt mestselgende musiker i USA, Taylor Swift, trakk tilbake all musikken sin fra verdens største strømmetjeneste, har Spotify forsøkt å forklare hvor mye de egentlig betaler ut til plateselskaper, og hvor mye de brenner for musikk og artistenes interesser.

Spotifys Daniel Ek skrev blant annet at Swift og andre kjente artister kunne fått utbetalt opptil seks millioner dollar i år i strømmeinntekter.

Nå slår Swifts manager tilbake, og sier at virkeligheten er ganske annerledes.

Scott Borchetta, som driver managementselskapet Big Machine, sier til Time at Spotify har betalt mindre enn 500,000 dollar til Taylor Swift i løpet av de siste tolv månedene. Det gjelder bare USA.

Spotify hevder på sin side at Swift skal ha fått utbetalt over to millioner dollar for strømming av hennes musikk globalt.

Ifølge Borchetta var musikkindustrien et mye bedre sted før Spotify ankom bransjen, og Swift tjener mer penger på avspillingen av sine musikkvideoer på Vevo-tjenesten enn hun gjør fra strømmeløsninger. Utbetalingene fra Spotify tilsvarer 50,000 solgte album, sier Borchetta.

Til sammenligning, Swifts nyeste album solgte nesten 1,7 millioner eksemplarer i USA i løpet av de første to ukene. Det gjør at hun er i en unik posisjon som en av de få artistene med såpass store salgstall. Borchettas poeng er at selv om Swift klarer seg fint uten Spotify, er livet mye vanskeligere for mindre artister uten hennes gjennomslagskraft.

For noen uker tilbake bestemte Post- og teletilsynet seg for å legge ned den nyttige tjenesten for sammenligning av forskjellige teleoperatører, Telepriser.no. Det har en forklaring: Tilsynet ønsker å utvikle en helt ny tjeneste som er mer moderne, og fokuserer på dagens brukmønstre, altså i stor grad datatrafikk. Den utgående tjenesten begynte å bli kraftig utdatert, og krevde mye ressurser å holde oppdatert.

Det vil imidlertid ta oppimot et år før en ny versjon av Telepriser er på plass, og i mellomtiden er det fritt frem for andre løsninger fra uavhengige utfordrere.

En av disse er Mobiltelefoni.no, som nå har rullet ut sin løsning for sammenligning av priser for forskjellige abonnementer.

digi.no har vært i kontakt med en av grunnleggerne av tjenesten, Gulbrand Øverbye, og spurte om motivasjonen bak nylanseringen:

– Grunnen til at vi startet Mobiltelefoni.no er først og fremst at vi ville løse et problem: Vi synes det var for vanskelig å orientere seg i telemarkedet, og alle oss som står bak tjenesten har gått på minst en blemme hver, enten det var å bomme helt på abonnement eller kjøpe en mobil til 1 krone som viste seg å bli dyrere enn forventet, forteller Øverbye til digi.no.

– Vi er lidenskapelig opptatt av brukervennlighet og irriterer oss sikkert over snittet mye når en tjeneste for eksempel ikke fungerer på mobil eller ikke er enkel og intuitiv. Selv om det var andre løsninger for sammenligning av abonnement fra før synes vi selv de var for knotete i bruk eller for vanskelig for gjennomsnittsbrukeren å forstå, sier Øverbye.

Løsningen har vært utviklet med fokus på brukervennlighet, og poenget var å få mest mulig sømløs flyt på bruksmønsteret. Nettsiden er for øvrig responsiv, med innhold som tilpasser seg forskjellige enheter.

Øverbye innrømmer at nettsiden så langt er et tapsprosjekt, men de håper å bli lønnsomme på sikt. De har blant annet avtaler med de fleste operatørene om en viss sum hvis en bruker bestiller abonnement hos dem via Mobilpriser.no. Sorteringen skal likevel være helt uavhengig og upartisk. Øverbye og hans kolleger har tidligere jobbet med tjenesten Pant Mobilen, og sier at de lærte en hard lekse at en tjeneste må ha en kommersiell side for å være levedyktig på sikt. – Vi tror vi har funnet en modell som vil fungere uten at vi må ofre noe på brukervennlighet, avslutter Øverbye.

Mens Telepriser.no ligger på is, ønsker også Post- og teletilsynet konkurransen velkommen: – PT ønsker velkommen alle tjenester som kan gjøre forbrukerhverdagen enklere. Det vi er opptatt av, er at forbrukerne får valg som er reelle, og der aktuell informasjon ikke blir skjult. Det er positivt at flere aktører ønsker å gi forbrukere bedre oversikt i et til tider komplisert marked, skriver assisterende direktør Elisabeth Aarsæther i en e-post til digi.no

Mobilutgaven av hackerkonkurransen Pwn2Own ble arrangert av HP ZDI i Tokyo tidligere denne uken. Målet for deltakerne er å kompromittere utvalgte enheter ved å utnytte til nå ukjente sikkerhetshull.

Konkurransen varte i to dager. I alt sju deltakergrupper forsøkte å knekke sikkerheten til flere kjente smartmobiler.

Alle de fem første forsøkene var vellykket. lokihardt@ASRT-gruppen fra Sør-Korea gjennomførte et vellykket angrep mot iPhone 5S ved hjelp av en kombinasjon av to sårbarheter, hvorav den ene gjorde det mulig å trenge helt gjennom sandkassen til Safari-nettleseren.

NFC
Team MBSD fra Japan lyktes med en angrep mot Galaxy S5. NFC ble brukt som angrepsvektor for å utløse en «deserialiseringfeil» i Samsung-spesifikk kode.

Jon Butler fra sørafrikanske MWR InfoSecurity angrep også NFC-funksjonaliteten i Galaxy S5 og lyktes med å utnytte en logisk feil som kan utløses på denne enheten.

NFC var også utgangspunktet for et angrep mot LG Nexus 5. Adam Laurie fra britiske Aperture Labs greide å gjennomføre et angrep som tvinger fram Bluetooth-paring mellom telefoner ved å utnytte en kombinasjon av to sårbarheter. Det bemerkes at noe tilsvarende har blitt vist i tv-serien «Person of Interest».

Amazons første Fire Phone har ikke vært noen stor suksess rent salgsmessig, og den lyktes heller ikke å stå imot angrepet fra tre andre ansatte i MWR InfoSecurity, Kyle Riley, Bernard Wagner og Tyrone Erasmus. Disse utnyttet tre ulike sårbarheter i et angrep rettet mot enhetens nettleser og lyktes med dette.

Ikke helt vellykket
Det sjette angrepet, som ble utført under dag to av arrangementet, var rettet mot Nokia Lumia 1520. Nico Joly som er tilknyttet franske Vupen, lyktes derimot ikke helt med sitt angrep mot den Windows Phone-baserte enheten. I angrepet forsøket Joly å trenge inn via nettleseren. Han oppnådde å få tilgang til dataene i cookie-databasen, men sandkassen sto imot, slik at Joly ikke fikk full kontroll over systemet. Derfor regnes angrep bare som delvis vellykket.

Enda dårligere gitt det i det sjuende forsøket. Deltakeren var Pwn2Own-veteranen Jüri Aedla, som i våres lyktes med å angripe Firefox. Han forsøkte nå å utnytte WiFi-funksjonaliteten til en Nexus 5-enhet, greide ikke å oppnå heve privilegiene sine til et høyere nivå enn det som var utgangspunktet.

Ingen av flere detaljer om sårbarhetene som ble utnyttet i konkurransen, vil bli offentliggjort før leverandørene av enhetene har gjort sikkerhetsfikser tilgjengelige for brukerne.

Microsoft kunngjorde i går at hele serverside-delen av .NET skal gjøres til åpen kildekode. Dessuten skal .NET utvides til å kunne kjøres på Linux og OS X. Dette ble kjent under konferansen Connect (); som Microsoft arrangerer i New York denne uken. Samtidig kom selskapet med en ny gratisversjon av Visual Studio – Visual Studio Community 2013.

Microsoft har de senere årene gitt ut en hel del utviklerverktøy som åpen kildekode. Dessuten er det klart at selv om Windows fortsatt er viktig for Microsoft, så er et minst like viktig å kunne tilby selskapets løsninger så bredt som mulig. «Services and Devices», og «Cloud first, Mobile first» er uttrykkene selskapets toppsjef har gjentatt oftest de siste årene.

– Med milliarder av enheter på markedet i dag, trenger utviklere verktøy som kan treffe mange ulike formfaktorer og plattformer, sier S. Somasegar, sjef for Microsofts utviklerdivisjon, i en pressemelding.

– Gjennom Visual Studio og .NET leverer vi en storstilt ende-til-ende-løsning for utviklere for å bygge og administrere applikasjoner på tvers av mange enheter og plattformer.

Les også: Microsoft etablerer .NET-stiftelse

Med den fulle .NET serverstakken, som nå altså gjøres til åpen kildekode, mener Microsoft blant annet ASP.NET, .NET-kompilatoren, .NET Core Runtime, Framework og Libraries. Alt skal gjøres tilgjengelig gjennom .NET Foundation, som ble etablert tidligere i år. Stiftelse har allerede ansvaret for omtrent 30 åpen kildekodeprosjekter, stort sett utgitt med Apache-lisens eller MIT-lisens. Det ser ut til at det er primært er MIT-lisensen som skal brukes nå.

I et blogginnlegg forklarer Microsofts Scott Guthrie at det er en offisiell distribusjon av .NET Core som skal lages for Linux, men også for Mac.

– Dette vil gjøre det mulig å bygge .NET-baserte server- og nettskyapplikasjoner og kjøre dem både på Windows Server og Linux. Det vil gjøre det mulig for alle utviklere – uavhengig av hvilket operativsystem de bruker eller sikter mot – å benytte .NET, samt å gjøre dette på en runtime med helt åpen kildekode, skriver Guthrie.

Mono
Nå finnes det allerede en åpen kildekode-basert .NET-implementering til Linux, nemlig Mono. Det er ingenting som tyder på at det prosjektet nå blir lagt ned.

– Vi vil samarbeide tett med Mono-fellesskapet mens vi fullfører for portering til Linux. Mono-fellesskapet har gjort en flott jobb med å forbedre .NET og Linux det siste tiåret. Å utgi .NET Core-kildekoden under en åpen kildekode-lisens vil gjøre det mulig for å samarbeide mye tettere framover. Det er mange Linux-forbedringer Mono har bygget, som vi ønsker å benytte, og tilsvarende er det forbedringer Mono nå vil kunne dra nytte av ved å kunne benytte .NET-kildekoden, skriver Guthrie.

The Register har intervjuet Miguel de Icaza, som startet Mono-prosjektet, om hva gårsdagens nyhet betyr for Mono.

Visual Studio
Visual Studio Community 2013 er ifølge Guthrie et fullverdig IDE med støtte for ulike prosjekttyper og betydelige utvidelsesmuligheter, inkludert VSIX-utvidelser som Xamarin, ReSharper og VsVim. Det kan benyttes av «non-enterprise» virksomheter med fem eller færre utviklere som samarbeider om kommersielle eller ikke-kommersielle prosjekter. Det kan også brukes til akademiske forsknings- og undervisningsformål, av utviklere som bidrar til åpen kildekode-prosjekter, samt av individuelle utviklere, uavhengig av formål.

Den nye gratisversjonen av Visual Studio er allerede tilgjengelig her.

2015
Microsoft avduket i går også Visual Studio 2015 og .NET 2015. Hovedbudskapet under denne presentasjonen var «bygg for enhver enhet». Visual Studio 2015 Preview, som er tilgjengelig her, skal ha innebygd støte for utvikling til både iOS, Android og Windows.

For ytterligere støtte for kryssplattform mobilutvikling med .NET, skal Visual Studio senere i år få støtte for Xamarin Starter Edition.

Også ASP.NET 5.0 er nå tilgjengelig i en tidlig utgave. Den skal være optimalisert for både server og nettsky.

Somasegar har skrevet et blogginnlegg med langt flere detaljer om hva som er i vente.

Susan Hauser i Microsoft er kanskje ikke så kjent, men rundt halve omsetningen til IT-giganten er under hennes ledelse. Hun bærer tittelen Corporate Vice President i Worldwide Enterprise & Partner Group og er sjef for 20 000 av selskapets ansatte som tar seg av 12 000 kunder i 105 land. Og det er ikke småkunder vi snakker om. Det er de største selskapene i verden som står på denne lista.

På tide å endre seg
Vi traff Hauser hos Microsoft i Norge der hun var innom for å snakke med noen av kundene her på berget.

– Jeg har vært i Microsoft i 25 år og har aldri opplevd en så interessant tid som nå. Nå dreier det seg ikke lenger om å skifte ut litt teknologi her og der, men å endre den fundamentale forretningsmodellen i selskapene. De er nødt til å tenke helt nytt i hvordan de forholder seg til ansatte, kunder og leverandører. Den nye digitale teknologien gir dem fantastiske muligheter for å forbedre produktivitet, men også utfordringer som sikkerhet og nye konkurrenter, sier hun.

Microsoft har tatt sin egen medisin, sier Hauser og viser oss hvordan mobilen og nettbrettet, en Surface 3 selvfølgelig, har fjernet papiret hun brukte å trekke rundt på.

– Det handler jo selvfølgelig ikke om å bli papirløse, men å muliggjøre alt som digital informasjon kan tilby. Så lenge alt finnes i nettskyen kan vi ta beslutninger i et helt annet tempo enn bare for noen år siden. Vi snakker om timer i stedet for måneder. Når vi hadde en kampanje gående så vi resultatene etter noen måneder. Nå ser vi det i løpet av timer og kan justere innretningen. Det er forskjell det, sier hun.

I heisen
Hauser forteller at Microsoft utfordret en av de store kundene sine i Tyskland, heisprodusenten Thyssen Krupp, for et år siden. De ville inn det virkelig store heismarkedet i Kina, som nå er på en halv million per år, og de ville gjerne ha hjelp til å effektivisere måten de jobbet på. I løpet av åtte uker utviklet Microsoft en prototyp som kunne hente data for heisene deres og analysere dem i en nettskyapplikasjon.

– Alle sensordataene fra de enkelte heisene, og analyse av enorme mengder slike data fra alle heisene deres, kunne fortelle dem når de ville trenge ettersyn. Vi eliminerte rutinekontroller som ofte ikke resulterte i noe, men sørget for at fagfolkene var til stede når de trengtes. De kan også bruke systemet til utdannelse og gi teknikere bedre innsyn i hva som skjer. Dette er et eksempel på de nye mulighetene som nå åpner seg når nettskyen kobles til den enkelte sensor og til brukernes telefoner, nettbrett og PC-er. Det er mye snakk om dette nå, men vi er helt i starten, sier Hauser.

Maskinlæring
Hun tror kombinasjonen av Internet of Things og maskinlæring er et viktig fundament for fremtiden. Men det kan ikke skje effektivt uten nettskyen og det retter Microsoft Azure inn på. De har bestemt seg for å lede utviklingen innen IoT.

– Vi har bare så vidt begynt å hente resultater fra den enorme informasjonsmengden bedriftene samler i nettskyen. Men det kommer og det vil endre bedrifter og det offentlige i årene fremover mer enn vi har sett noen gang. Folk vil få anledning til å arbeide med det de er gode til og de vil få en oversikt som de aldri har hatt før. Men all den nye teknologien stiller også krav til den enkelte av oss. Vi må henge med, sier hun.

Sikkerhet
Sikkerhet er den mørke delen av nettskyen. Hauser utsteder ingen garantier, en mener Microsoft er bedre rustet enn de fleste til å håndtere utfordringene. De har vært tiår i bedriftsmarkedet og vet hvor skoa trykker.

– Jeg vil påstå at ingen har så stort fokus på sikkerhet som oss. Vi har en enhet for digital kriminalitet som overvåker trusselbildet og som utvikler løsninger for kunder. Men det er vi nødt til skal kundene ha tiltro til oss. Jeg vil også peke på at når vi lagrer kundenes data så misbruker vi dem ikke til å tjene penger eller til annonsering. Det er deres data og det tar vi hensyn til, sier Hauser.

Microsoft mener en hybrid nettsky er veien fremover. Noen vil ha alt hos seg selv, noen vil blande og noen vil sette ut alt.

– Det er slik vi bygger opp vår Azure-løsning. Vi tar også hensyn til lovverket i ulike land. Noen vil ikke at kritiske data skal lagres utenfor landet. Det sørger vi og partnerne våre for, sier hun.

Ny tid
At Microsoft er i rask endring er holdningen til konkurrentene et eksempel på. Den nye sjefen Satya Nadella har et mye mer pragmatisk syn på slikt. Han er opptatt av at Microsofts løsninger skal være over alt og ikke bare på Windows. De siste dagene har Office dukket opp både for iOS og Android. Helt gratis.

(De åpner også kildekoden til .Net-rammeverket, vil støtte Linux og OS X for utviklere og gjør Visual Studio gratis for alle utviklere. digi.no kommer med en egen sak om dette.)

– Vi kommer aldri til å dominere verden alene, men vi er opptatt av å gjøre vår plattform tilgjengelig for alle. Det betyr ikke at vi skal interessere oss mindre for telefoner og nettbrett. Faktisk har vi ganske stor fremgang på begge områder. Spesielt Windowstelefoner selger svært godt i markeder hvor pris er den viktigste faktoren, og i den andre enden selger nye Surface 3 svært godt i markeder hvor pris ikke betyr så mye.

Hun peker på at Microsoft nå gjør store anstrengelser for å gjøre Windows til et mye mer homogent miljø. Det skal fungere på samme måte fra vaskemaskiner, via telefoner, nettbrett og PC-er til servere.

– Det skal være lettere å utvikle, men samtidig er det også helt nye tanker rundt brukeropplevelse. Ordren kommer helt fra toppen. Nå er ikke det noe som legges til på slutten av utviklingen. Brukeropplevelsen skal komme først og så må utviklingen tilpasse seg hvordan den er, sier Hauser.

Den svenske produsenten av telekomutstyr varsler nye kostnadskutt. Det ble klart under selskapets kapitalmarkedsdag i Stockholm i dag.

Kostnadene skal reduseres med 9 milliarder svenske kroner, hvert år. Dette vil ha effekt fra 2017. Spareplanen omfatter en ennå ikke tallfestet nedbemanning, ifølge kunngjøring.

Før kuttene iverksettes har Ericsson drøyt 110.000 ansatte.

Planen er å styrke seg på kjernevirksomhet, det vil si innen løsninger for transmisjon, radio- og kjernenett. Samtidig skal selskapet gire opp virksomheten innen utvalgte områder som blant annet nettsky, IP-nett, TV og media, med tilhørende nye kundegrupper fra teleoperatører.

De siste femten årene har Ericsson opplevd at andelen maskinvare har falt fra 73 prosent til 34 prosent av selskapets virksomhet. Programvare og tjenester er blitt viktigere.

– Det har skjedd en dramatisk forandring, også på konkurransesiden. Det gjelder både de siste ti årene, samt det siste året. Blant annet med de kinesiske leverandørene, sier konsernsjef Hans Vestberg, ifølge Computer Sweden.