Det har knyttet seg stor spenning til hvilken teknisk leverandør norske Ice kommer til å gå for når de setter i gang utbyggingen av sitt bebudede 4G-nett.

I dag bekrefter Alcatel-Lucent at det er de som skal levere LTE-infrastrukturen til Ice, samt Net 1 i Sverige og Danmark. Både Telenor og Netcom har som kjent kinesiske Huawei som hoffleverandør av mobilnett.

Den nye infrastrukturen skal som tidligere varslet være på plass i løpet av 2015. Det skal også erstatte Ice sitt eksisterende CDMA-nett med LTE-baserte 4G.

Les også: Ice kjøper basestasjoner av Tele2

Bestillingen er gjort gjennom eierselskapet AINMT Holdings, som sammen med Alcatel skal rulle ut et av de første 4G-nettene som bruker 450 MHz-båndet, i tillegg til de øvrige ressursene i frekvensbåndene 800 MHz, 900 MHz og 1800 MHz.

Sjefen for Ice.net, Eivind Helgaker, sier i en pressemelding at selskapet blir det første til å rulle ut et 4G LTE-nettverk i 450 MHz-båndet, og det første til å lansere et rent LTE-nettverk i Norge. Det nye nettverket kombinert med de øvrige båndene vil bringe høykapasistets mobilt bredbånd til både kunder og forretninger over hele Norge, oppgis det.

Det ligger i kortene at Ice også skal utvide sin portefølje og tilby mobiltelefoni. Dette må nødvendigvis skje gjennom Voice over LTE (VoLTE).

Selskapet har foreløpig sagt lite om disse planene, men i pressemeldingen står det at Alcatel-Lucent skal foreta utprøving av høykvalitets tale over VoLTE i opptakt til lansering av tjenester i markedet.

Ice var i mange år en ren leverandør av mobilt bredbånd i grisgrendte strøk, levert over de langtrekkende 450 MHz-frekvensene som en gang ble brukt av NMT.

digi.no kommer tilbake med et eget intervju med Alcatel-Lucent og Ice.net.

For fransk-amerikanske Alcatel-Lucent er denne kontrakten en gjennombrudd i Skandinavia.

Mange kjenner allerede til Apples iBeacon-teknologi, som bruker Bluetooth-protokollen til å la små brikker kommunisere med mobiler og nettbrett som kjører iOS 7 eller nyere.

Ideen er at teknologien kan brukes til markedsføring. iBeacon-sendere skal kunne installeres i butikker, og vil kunne sende kundene tilbud og annen informasjon når de fysisk kommer i nærheten av de relevante butikkene. Det krever imidlertid at kunden har installert en app som hører til den gitte butikken.

Det finnes flere muligheter, museer som kan sende ut informasjon om utstillinger man ser på, flyselskaper som holder brukerne oppdatert når de er i nærheten av gaten, og lignende.

iBeacon er foreløpig ikke veldig utbredt, men alternativer er likevel på vei.

Nå har nemlig Apples største konkurrent, Samsung, bekreftet sin variant, kalt Proximity.

Det bygger på samme Bluetooth-teknologi, og konseptet er likt: Brukerne vil få informasjon om tilbud fra butikker, og kan oppdateres på sportsarrangementer, flyplasser, restautaner og lignende.

Den store forskjellen fra Apples løsning er at mens iBeacons fungerer kun mot relevante applikasjoner, skal Proximity kunne nå brukeren på systemnivå. Det vil si at utviklere vil kunne integrere seg dypere inn i Samsung-mobiler, og sende varslinger mer direkte til brukere, uten å gå via en app.

Faren for mer mas er dermed mer tilstede, men man kan selvsagt deaktivere denne typen løsninger om man ikke ønsker dem.

Den siste tiden har det pågått et kappløp mellom flere mobilleverandører om å kunne tilby den nyeste Android-versjonen, Lollipop, som en oppdatering til eldre enheter. Det at Google selv ble forsinket med oppdateringene til de litt eldre Nexus-enhetene, åpnet en mulighet for andre til å innta førsteplassen. Men vinneren ble enten LG eller Motorola.

Allerede tirsdag denne uken kunngjorde LG at selskapet var aller først ute – riktignok bare i Polen og med toppmodellen G3. Men da digi.no den samme dagen spurte produktspesialist i selskapet, Susanne Persson, om oppdateringen faktisk var tilgjengelig, kunne hun ikke svare helt konkret på dette.

– Jeg vet ikke om den allerede er tilgjengelig eller om det skjer i løpet av uken, sa Persson.

I går kunngjorde Motorola at selskapet har startet utrullingen av Android 5.0 til modellene Moto X og Moto G, men bare i USA.

Noe senere i går kveld ble det klart at utrullingen av Lollipop til i alle fall noen utgaver av Nexus 5, 7 og 10, ikke kom til å bli mer forsinket, men i stedet hadde startet. Opprinnelig skulle utrullingen ha startet for en uke siden, men en feil som førte til begrenset batteritid, gjorde at utrullingen ble utsatt med en uke.

Les også: Android 5.0-utrulling trolig utsatt

#AndroidLollipop rollout has started and will soon be available on most #Nexus devices. Dessert is served. pic.twitter.com/XVFX2tEbHv

— Android (@Android) November 12, 2014

Samtidig med at utrullingen startet, ble avbildninger av operativsystemet gjort tilgjengelige for nedlasting til Nexus 5 og 10, samt WiFi-utgaven av Nexus 7. Det tyder på at Android 5.0 ennå ikke er klar for Nexus 7 med støtte for mobilnett og Nexus 4.

Dersom man laster ned en slik avbildning, er det mulig å installere den på enheten. Da slipper man å vente på tur i køen for OTA-installasjon (Over The Air). Ulempen ved å gjøre dette selv, er at alt innhold på enheten slettes når man installerer et «factory image». Dessuten er det litt jobb. En oppskrift ble publisert av Ars Technica i går.

Godkjenning i mange ledd
Susanne Persson i LG forklarer til digi.no hvorfor datoene som oppgis for utrullinger av oppdaterte Android-utgaver, ofte er litt vage.

– Det er veldig vanskelig å angi nøyaktig dato for utrullingen av oppdateringer fordi oppdateringen skal godkjenner i flere ledd, inkludert intern testing i HQ, intern testing i Europa, intern, lokal testing i Norden, samt operatørtesting. Det man gjør er å planlegge deadlines for godkjenning i hvert ledd. Om ingen problemer oppdages, rulles oppdateringen ut som planlagt. Men det om det oppdages et problem, så må det løses, og deretter er en ny runde med godkjenninger, skriver Persson i en e-post.

– Flere land kan dele samme programvare, så dersom for eksempel en operatør i ett land som har samme programvare oss, oppdager noe som gjelder deres nett, så blir det en ny runde for alle land med den programvaren.

Årsaken til at Polen ble første land ut, var at oppdateringen til de polske G3-kundene allerede var blitt godkjent i alle ledd.

– I Norden og flere andre land i Europa er utrullingen planlagt i desember. Mye testing har blitt gjennomført allerede, og det ser bra ut, men vi kan ikke si noe mer nøyaktig om når den kommer, avslutter Persson.

De to store kabelselskapene i Norge bryter loven når potensielle kunder er nødt kjøpe TV-abonnement for å få bredbånd, mener Forbrukerombudet.

Ombudet reagerer nå mot det som kalles tvungent koblingssalg, og har sendt brev til de to kabelgigantene med beskjed om at praksisen er i strid med markedsføringsloven. Selskapene pålegger forbrukere som vil inngå avtale om internettilgang også å betale for TV-signaler, selv om forbrukeren verken trenger det eller ønsker det.

– I dag trenger alle nettilgang, men for mange er ikke TV lenger et nødvendig gode. Det er urimelig at forbrukerne ikke kan velge bort ekstrakostnaden for TV-signalene, sier forbrukerombud Gry Nergård.

93 prosent markedsandel
Rundt halvparten av dem som i dag får levert bredbånd hjem til seg, får det gjennom kabel-TV. Det har gjort sitt til at Get og Canal Digital i dag har en markedsandel på 93 prosent av kabelnettet, ifølge tall fra Post- og teletilsynet.

Canal Digital går til dels med på virkelighetsbeskrivelsen Forbrukerombudet legger til grunn, men benekter overfor NTB at selskapet begår lovbrudd. Også Get avviser overfor NTB at de bryter markedsføringsloven.

Det er teknisk umulig å skille nett- og TV-signaler i det gamle, analoge nettet Canal Digital benytter seg av, ifølge informasjonssjef Catharina Kokkim.

– Så lenge vi har analoge signaler, kan vi ikke tilby bredbånd uten at kundene også får TV-kanaler. Og vi kan ikke kutte ut TV-signalene uten at vi samtidig sørger for at de som ønsker kanaler også får et skikkelig tilbud, sier hun.

Krever nye løsninger
Canal Digital jobber med løsninger for «internett only», men ifølge Kokkim er dette teknisk komplisert og det vil ta tid før løsningen er på plass.

– Get har ikke gitt signal om det samme, og vi varsler derfor selskapet om at også det må avslutte den ulovlige praksisen, sier Nergård.

Hos Get sier direktør for samfunnskontakt, Øyvind Husby, at selskapet nå vil gå gjennom Forbrukerombudets brev, og at de ser fram til å svare på dette.

– Vi mener dagens ordning ikke er brudd på Markedsføringsloven, og at dagens praksis ikke skal endres på grunn av dette, men at nye kundeløsninger skal komme gjennom konkurranse mellom tilbyderne og dialog med kundene, sier Husby i en epost til NTB. (©NTB)

Utenlandsetterretningstjenesten i Tyskland, Bundesnachrichtendienst (BND), ønsker å bruke 300 millioner euro de neste fem årene for bedre å kunne dekryptere internett-trafikk og overvåke sosiale nettverk, vel å merke på utsiden av Tyskland. Det er amerikanske PCWorld som skriver dette, basert på nyhetsmeldinger i blant annet Süddeutsche Zeitung og Der Spiegel.

Informasjonen stammer fra et konfidensielt dokument hvor BND ber en konfidensiell del av budsjettkomiteen i Forbundsdagens om 28 millioner euro til dette overvåkningsprogrammet i 2015.

En talsmann for den tyske regjeringen skal ha bekreftet programmet, som kalles for Strategische Initiative Technik (SIT). Han forteller at hovedmålet med programmet er å bygge et system for tidlig varsling av kyberangrep.

Ifølge de tyske avisene skal det i første omgang dreie seg om et system som overvåker offentlig tilgjengelige data på blant annet Twitter og blogger. En prototype av dette systemet skal være klart i juni 2015. Programmet skal filtrere vekk informasjon skrevet på tysk.

Knekking og sårbarheter
Det stopper dog ikke her. BND ønsker også å bruke 4,5 millioner euro på å knekke og overvåke kryptert webtrafikk, altså HTTPS, i perioden fram til 2020. For å oppnå dette, ønsker man å bruke deler av beløpet på å kjøpe nyoppdagede sårbarheter i krypteringsteknologier som TLS og SSL.

Nå skal det sies at en annen etat i Tyskland, Bundesamt für Sicherheit in der Informationstechnik (BSI), inngikk en kontrakt med franske Vupen, som er blant de mest kjente aktørene innen kjøp og salg av IT-sårbarheter, allerede i 2014. Der Spiegel skriver at BSI har oppgitt at hele hensikten med den kontrakten er å beskytte myndighetenes egne nettverk.

Les også: Slik kjøper NSA sårbarheter.

En wiki med mye informasjon om signal- og kommunikasjonsetterretning, finnes her. Den inneholder blant annet en liste over selskaper som leverer teknologier og tjenester til fil etterretningstjenester over hele verden.

Men også dette er kontroversielt

– Det å støtte sårbarhetsmarkedet er fra et offentlig synpunkt en ekstremt dårlig idé, sier Michael Waidner, leder for Fraunhofer-instituttet for sikker informasjonsteknologi, til Spiegel.

Den verdenskjente, tyske hackergruppen Chaos Computer Club (CCC) fordømmer på sin side BNDs planer om å kjøpe sårbarheter, og kaller en slik utnyttelse av sårbarheter for uakseptabel og en alvorlig krenkelse av fundamentale rettigheter.

Dessuten mener CCC at prisene på sårbarheter vil stige dersom flere etterretningstjenester nå begynner å handle i dette markedet. CCC oppgir sårbarheter omsettes for euro-beløp med mellom seks og åtte sifre. For å kunne delta i dette markedet, vil BND og andre måtte delta i en budkrig med skattebetalernes penger. Samtidig har man ingen garanti for at den samme sårbarheten ikke selges også til andre.

Lederen for partiet Die Grünen sier til Der Spiegel at det er fullstendig ironisk at sikkerhetshull med vilje holdes åpne og tilbakeholdt, i stedet for å gjøres kjente for offentligheten.

Det at Google har planer å bygge en fullverdig, abonnementsbasert musikktjeneste rundt YouTube har vært snakket om lenge, og Google selv har mer eller mindre bekreftet dette flere ganger.

Men nå er altså YouTube Music Key offisielt.

Tjenesten bakes inn i eksisterende Google Play Music, som er et Spotify-aktig abonnementstjeneste og som koster 99 kroner i måneden. Poenget er at de enorme mengdene med musikk som finnes på YouTube har vært vanskelige å få spilt av hvis man ikke er pålogget YouTube og spiller av den tilhørende videoen.

Med Music Key skal det være mulig å spille av disse YouTube-låtene selv om man låser skjermen på enheten, bytter til en annen applikasjon – eller går offline. Ønskede låter kan merkes med offline-avspilling, og lastes da ned. Avspillingen vil også være helt reklamefri.

Man vil også kunne se mange offisielle musikkvideoer direkte i Google Play Music-appen.

Music Key vil først betatestes og det er litt uavklart når tjenesten blir tilgjengelig i Norge.

I tillegg til betal-tjenesten får også vanlig YouTube mer musikk-fokus. Allerede i dag får YouTube-forsiden (samt iOS og Android-appene) en egen fane for musikk, der det ligger mikser baserte på artister man har hørt på, forslag til andre videoer, oversikt over hva man har sett i det siste og generelt populære videoklipp.

Det vil også bli lettere å høre på fulle album i stedet for enkeltlåter, der fulle diskografier fra diverse artister skal legges ut på YouTube, og være tilgjengelige i rekkefølge, med videoer og høykvalitetsmusikk tilgjengelig.

Markedet for musikkstrømming tilspisser seg stadig, og når Google og YouTube nå kommer skikkelig på banen, kan hverdagen bli problematisk for mindre aktører. Nå er spørsmålet bare når Apple velger å rulle ut sin Beats-baserte strømmeløsning.

Mozilla er virkelig i en kreativ modus nå som Firefox-nettleseren feirer ti år. Ikke bare har organisasjonen sluppet en nettleser designet spesielt for utviklere, de kommer nå også med et nettsted som fokuserer på virtuell virkelighet og teknologiene rundt dette.

Mozilla kom tidligere i år med en eksperimentell versjon av Firefox med støtte for Oculus Rift-headsettet, slik at utviklere kunne eksperimentere med virtuell virkelighet på weben.

Nå tar Mozilla det er par skritt videre. Først og fremst lanserer de en nettside kalt MozVR.com, og denne skal brukes til å vise frem eksperimentell utvikling, dele ressurser, og gi støtte til andre utviklere.

Hele nettsiden er designet til å være en VR-opplevelse, og krever dermed at man bruker en nettleser som støtter VR, samt Oculus Rift-brillene.

Den relevante nettleseren er altså en egen Firefox-versjon som må lastes ned separat.

Mozilla påpeker flere interessante momenter med MozVR – navigasjonen er sømløs, og man skal kunne bevege seg gjennom sidene uten «friksjon». Menyer og lasteskjermer dukker opp som visuelle elementer som ikke skal være plagsomme, og kan enkelt fjernes. Å klikke på lenker skal være som å teleportere seg fra en opplevelse til en annen, uten at det kreves noen plugins eller andre tillegg.

Det er flere demoer allerede tilgjengelige: Fra flyturer over landskapsområder, dokumentarer filmet i Arktis, et talkshow i VR til kunstprosjekter og lignende.

Mozilla lover at nettstedet skal fungere med andre headsett enn Oculus Rift på sikt, og det skal også være mulig å bruke tjenesten med VR-aktiverte versjoner av Chromium-nettleseren.

Blant de mange sikkerhetsoppdateringene Microsoft kom med i går, er en oppdatering til alle nyere Windows-varianter som fjerner en svært alvorlig sårbarhet i Secure Channel (Schannel), en Security Support Provider i operativsystemet som sørger autentisering av identiteter og sikker, privat kommunikasjon ved hjelp av kryptering. I denne komponenten er protokoller som SSL (Secure Sockets Layer) og TLS (Transport Layer Security) implementert. Ifølge Microsoft brukes Schannel primært av internett-applikasjoner som krever sikkerhet HTTP-kommunikasjon.

Sårbarheten som nå har blitt fjernet, åpner for fjernkjøring av vilkårlig kode dersom en angriper sender spesielt utformede pakker til en Windows-server. Det er først og fremst på servere at Schannel kjøres, men komponenten kan også kjøres i klientversjoner av operativsystemet og er i så fall like sårbar der.

I sikkerhetsfiksen har Microsoft korrigert hvordan Schannel håndterer spesielt utformede pakker. Dessuten inkluderer oppdateringen nye TLS-chiffersamlinger som tilbyr mer robust kryptering.

Det skal ikke være noen andre måter å redusere faren ved denne sårbarheten på enn å installere sikkerhetsoppdateringen.

På det tidspunktet da sikkerhetsoppdateringen ble utgitt i går, var Microsoft ikke kjent med angrep som utnytter sårbarheten. Men nå som i alle fall noen detaljer om sårbarheten har blitt gjort kjent, anses det som mer sannsynlig at den vil bli utnyttet. Derfor er det viktig at sikkerhetsfiksen installeres raskt.

For noen uker tilbake lekket det store mengder private Snapchat-bilder, og mange av dem stammet fra norske brukere. Bildene lekket ikke fra Snapchat selv, men fra en tredjeparts-tjeneste som lot brukerne lagre meldinger. Uten Snapchats velsignelse, selvsagt.

Snapchat har lenge advart mot bruken av denne typen tjenester, men nå tar de det enda lenger.

Selskapet skriver i en blogg at de vil fra nå av advare sine brukere, hvis det oppdager at de kobler seg opp til tjenesten via en tredjeparts-applikasjon. Brukene vil få melding om at de bruker en uatorisert tjeneste, og blir bedt om å skifte passord og slutte å bruke denne tjenesten.

Det er imidlertid uvisst hvilke applikasjoner som eventuelt blir svartelistet på denne måten, og om det finnes applikasjoner som Snapchat anser for å være sikre, og dermed ikke advarer brukerne mot.

Windows Phone, for eksempel, har ikke en offisiell Snapchat-applikasjon i det hele tatt, men det finnes flere tredjepartsløsninger. Noen av dem er blitt ganske så anerkjent, også av Microsoft selv.

Snapchat har tidligere lovet en offisiell API som andre applikasjoner kan bruke, slik at deres tjenester også blir sikrere, men foreløpig finnes det ikke.

Som nyutdannet systemutvikler jobbet jeg med digitalisering av post og brev, først i MaXware, så i Telenor. Jeg husker fortsatt min bestemors ord når jeg i Trondheim viste henne en e-post fra Hellas som ble sendt for et minutt siden: «Magi».

Det å kutte skriftlig kommunikasjon fra dager til sekunder har hatt en dramatisk påvirkning ikke bare på bedriftene, men i alle deler av samfunnslivet. Takket være digitaliseringen av brev kan vi ha hjemmekontor eller jobbe mot utlandet nesten like naturlig som nabokontoret. Verden er blitt mindre. Elektronisk kommunikasjon har også hatt negative konsekvenser for en rekke yrkesgrupper. Posten har måtte nedbemanne, og vi har redusert antallet sekretærer. Selv om e-postens popularitet er fallende til fordel for smartere kommunikasjonsformer og samhandlingsplattformer, så vil ikke de nye ha like stor påvirkning på samfunnet som den opprinnelige digitaliseringen.

Det mest påfallende med digitaliseringen av post er de enorme indirekte effektene. Tiden man bruker på å ta beslutninger er kuttet dramatisk, og kommunisert ut til de ansatte raskere enn vi kan si «nedbemanning». Ledere har lenge ledet ansatte over e-post, og saksbehandlere samarbeider ofte seg imellom eller mot kundene over dette enkle elektroniske formatet. Sammenligner man moderne selskaper med et fra 1980-tallet, så er dagens selskaper overlegent mer fleksible og effektive. Man kan si at e-posten har kraftig påvirket det moderne Norge.

Men det å lede et moderne og kommuniserende selskap ser ut til å henge igjen i gamle og ubevisste rollemodeller hvor kontroll og styring var mantraet.

Fra 1900 og helt til 1980-tallet var bedriftskommunikasjon så tungvint at dette var en lederjobb som tok mye tid. Man kunne ikke anta at de ansatte hadde det fulle og hele bildet, og jobben med å gi han det var ikke sett på som viktig. Brev fra mange til mange var naturlig nok ikke praktisk mulig, så sjefen var avdelingens kommunikasjonssentral. Som vi vet så «gir kunnskap makt», og sjefens rolle var viktig og riktig.

Fortsatt ledes vi av sjefer som tror at kontroll og styring er hans viktigste jobb. Men til forskjell fra 1980-tallet, så er det de ansatte som sitter på informasjonen og kunnskapen. Tverrfaglig mange-til-mange-dialoger som i løpet av timer kan åpne muligheter og løse problemer for kunden er en av de viktigste faktorene til fortsatt effektivisering.

Derfor undrer jeg meg hver gang jeg møter på sjefer med kontrollbehov som fortsatt skal ta alle detaljbeslutninger mange dager for sent.

Flaskehals
Fra å være et informasjonsnav er sjefen blitt en beslutningsflaskehals, og mange ansatte sitter akkurat nå på LinkedIn mens de venter på en «go» eller «no go» på sin lille idé fordi sjefen ikke har tid til å svare på e-post.

Moderne ledelse er tilpasset denne nye verdenen. Det handler ikke lenger om å kontrollere eller styre, men å være til støtte når de ansatte står fast. Siden en avdeling har potensial til å kommunisere meget effektivt, må en leder forankre en robust og felles hensikt blant alle. Ansatte som forstår avdelingens mål samt sin egen rolle for å oppfylle målet, vil kunne jobbe uten å støtte seg på en overarbeidet sjef i tide og utide. En moderne leder sørger for flyt i sin avdeling hvor kollektiv effektivitet ikke blir stoppet av egoistiske lederes hang til møter og kontroll.

Tilgjengelige sjefer som svarer på minutter er derfor den nye rollemodellen på gode sjefer.