Philae, landingssonden til den europeiske kometjegeren Rosetta har landet på kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko! Det er aller første gang i historien at en romsonde lander på en komet.

Litt over klokken 17 kom de første signalene inn om at landingen hadde gått bra, 500 millioner kilometer ute i solsystemet mellom Mars og Jupiters bane.

- Dette er et stort øyeblikk for den menneskelige sivilisasjon, sa ESAs generaldirektør Jean-Jacques Dordain, og ga gruppen som har stått for landingen skryt ved å si at de fikk det til å se lett ut.

TV-sending fra ESA om landingen vises live her.

Etter 9 år på planleggingsstadiet, 10 år på reise i rommet, en dvale, flere kompliserte manøvrer, og fotografering av kometen på bare 8 kilometers avstand, er den historiske landingen endelig fullført.

Signalet om at Philae hadde landet på kometen 67P kom inn like over klokken 17 norsk tid. Da stod jubelen i taket  kontrollrommet og blant gjestene.

Forskere ved Universitetet i Bergen var med på å beregne de første banene til Rosetta-ferden. Mer informasjon om Rosetta og en tidslinje over ferden på norsk finner du her.

Klokken 16 viste bilder og telemetri fra Rosetta fanget inn av ESAs bakkestasjoner over hele verden at Philae var i rett posisjon for landingen. 

Like etter ble de første bildene av Philae tatt av Rosetta etter at landingssonden var satt fri vist frem.

Artikkelen oppdateres jevnlig i løpet av dagen.

Sakte landing

De siste forberedelsene før landingen begynte allerede tirsdag kveld. Da ble Philae slått på og varmet sakte opp.

Gjennom hele natten og tidlig om morgenen onsdag 12. november ble Philaes instrumenter aktivert en etter en. Flere sjekkpunkter for om landingen kunne settes i gang eller ikke ble passert.

Her er en animasjon av landingen og det Philae skal gjøre like etterpå:

Det oppstod en del nervøsitet da det viste seg at de små rakettmotorene som skulle hjelpe til med å holde Philae nede på overflaten under og like etter landing ikke virket.

Nå måtte Philae stole på at harpunene og skruene ombord var nok til å forhindre den fra å sprette ut i rommet igjen etter at den først tok overflaten.

På tross av dette fortsatte forberedelsene til landingen. Det endelige sjekkpunktet for landingen ble forbigått klokken 8.35. Deretter ble de siste instrumentene slått på, samt mekanismen som satte Philae fri fra Rosetta.  

Selve landingen startet klokken 9.33. Da var Rosetta i akkurat rett posisjon for Philae å nå landingsstedet på den andeformete kometens “hode”. Rosetta satte Philae fri fra litt over 22 kilometers høyde slik at den kunne begynne å falle sakte ned mot kometen.

Signalene for at frisettingen var utført kom frem til ESAs kontrollrom i Darmstadt i Tyskland klokken 10, til stor jubel for de ansvarlige for landingen, ESA-sjefer og forskere på besøk, andre gjester og presse.

Klokken 12 fikk Rosetta igjen kontakt med jorda og kunne bekrefte at frisettingen av Philae hadde gått bra.

Philae på sin side tok bilder av Rosetta for å vise at den var i svevet. De første bildene og dataene fra Philae ble mottatt rundt klokken 14.

70 prosents sjanse

Hele landingen tok 7 timer. For det er ikke lett å lande på et bekmørkt himmellegeme som bare er noen kilometer på det lengste, snurrer rundt langt ute i rommet, og er full av kratere, klipper, sprekker og kampesteiner.

Det tok en milliard beregninger å finne et sted på 67P som var flatt nok, slett nok, og hadde lys nok til at Philae hadde en god sjanse til å klare landingen. Og selv da mente forskerne at sjansen for en vellykket landing var på 70 prosent.

Nedenfor er et bilde av 67P som modersonden Rosetta tok da den var bare 10 kilometer fra overflaten. De 10 beste bildene fra 10 kilometers avstand finner du her.

Mens Philae dalte sakte ned målte instrumentene ombord støvet, plasmaet og magnetfeltet rundt kometen og tok bilder av overflaten.

All denne informasjonen ble sendt til Rosetta, som overførte den videre til jorda slik at disse dataene var sikret.

Måtte klore seg fast

Like over klokken 17 nådde Philae overflaten av 67P. Romsonden lander med en fart på bare 1 meter i sekundet, omtrent like raskt som et voksent menneske går. Men selv det var nok fart til at Philae kunne sprette tilbake ut i rommet, for et lite himmellegeme som en komet har nesten ikke noe tyngdefelt.

Derfor er Philae utstyrt med tre bein som skal dempe spretten i landingen og motvirke et utjevnt underlag, rakettmotorer som skulle ha trykket den ned idet den tok bakken, samt to harpuner som skjøt ut og huket tak i underlaget. Skruer i beina klorte romsonden ytterligere fast.

Forskningen starter øyeblikkelig

Rett etter landingen vil de 10 instrumentene ombord i Philae starte sine undersøkelser av overflaten, de fysiske og kjemiske egenskapene, og magnetfeltet til kometen 67P. Philae skal også ta prøver fra under overflaten ved hjelp av et bor, og måle kometens kjerne med radiobølger.

Philae har strøm nok til 60 timer med forskning, det vil si dens viktigste undersøkelser. Men har landingsstedet sollys nok og ikke dekker Philaes solcellepaneler med støv på en stund, kan Philae forske frem til mars 2015.

Modersonden Rosetta vil gå i bane rundt 67P ut 2015 og følge den inn mot sola og tilbake ut mot Jupiters bane igjen.

Her er en kort film om Rosettas reise så langt:

Rosetta og Philae vil lære oss masse om kometer generelt og om hvordan solsystemet var da kometer ble dannet for rundt 4,5 milliarder år siden. Kanskje vil de to romsondene også gi svar på de store spørsmålene om hvor vannet og livet på jorda kommer fra.

Det er bare å følge med, for det blir mange flere nyheter fra Rosetta og Philae også fremover.

Her er en oversikt over tidspunktene for landingen og mer informasjon om Rosetta og Philaes instrumenter.

Tekst: Frode Ødegaard

Det er med sann glede vi har sett at humlene nå har inntatt Norge på en måte vi aldri før kunne drømme om. Humlene har inntatt vår bevissthet. Med økt interesse og oppmerksomhet, strømmer det også på med ønsker om lett tilgjengelige og gode løsninger for å dekke det humleelskende folkets umettelige kunnskapsbehov. Vi håper nå at lanseringen av «Humler på nett» blir nektar for folket.

Humlerevolusjonen

Interessen for bier og humler og andre pollinerende insekter har eksplodert både i Norge og internasjonalt de siste årene ettersom man har innsett hvor viktige våre flyvende hjelperne er for verdens matvareproduksjon. I Norge har spesielt interessen for humler nådd uante høyder. Ikke så rart siden dette er dyr som alle har et forhold til, og som har et uvanlig rikt mangfold fra sør til nord og fra kyst til høyfjell på våre breddegrader.

Humlerevolusjonen har faktisk medført en forskjell. Forskere og humlekjennere har kommet på banen og produsert humlestoff i form av bøker, hefter, nettsider, foredrag og avisartikler på løpende bånd. Humler registreres som aldri før over hele landet, by og land hand i hand, og kunnskapen om humlenes utbredelse og status øker i takt. Humlebølgen har også nådd til topps i det politiske system både gjennom kampanjer for summende hager og heftig debatt om importerte humler. Selv markedskreftene er på humlenes side. Humlevennlige planter, har nå blitt bestselgere på gartneriene.

Nye humlesider

Trenger vi da enda mer humlestoff? Selvfølgelig gjør vi det: mye vil ha mer og gjerne enda bedre.  NINA presenterer nå gjennom Artsdatabankens løsning «Arter på Nett» alle de 35 norske humleartene i bilder og tekst på en helt ny plattform. Gjennom avansert fototeknikk er alle dronninger og hanner fotografert i helfigur slik at detaljer kommer fram på en ulik måte. I tillegg presenteres detaljerte foto av kroppsdeler som er avgjørende for artsbestemmelse. Nå han du skille lapphumle fra berghumle og alpehumle fra polarhumle gjennom bilder at strukturer som aldri før er vist. Gode karakterer for å skille de vanskelige artsparene enghumle-gresshumle og trehumle-barskogshumle har også lenge vært etterlengtet. Og har du noen gang sett bilder av de tre flotte underartene av åkerhumle som finnes i Norge?

Viste du at humlenes hannlige genitalier er alle unike og de fremstår som kostbare kunstskulpturer med sine kompliserte strukturer i polert kutikula? Sniktitt på alle sammen i “Humler på Nett”. Alle artene har også tekster som krydres med bilder av humler i naturen, og som beskriver utseende, levevis, utbredelse og forvekslingsarter på en levende måte. Det er enkelt å navigere mellom de ulike arter og lett og finne de avgjørende karakterene får å sette navn på humla som flyr innom hagen eller som er med på fjellturen.

Arter på Nett er et heldigitalt verktøy og stadig i utvikling. Det vil derfor fylles på med nytt stoff etter behov og ønske. En ny og revidert digital humlenøkkel er også under arbeid og vil linkes opp til sidene. Kom derfor gjerne med kommentarer og forslag til hvordan vi kan jobbe mot de perfekte humlesidene.

Gå til Humler på Nett (Artsdatabanken)

Les mer om insekter på bloggen til Frode – beetlebee.me

Vi faller for dem, men er lei. Vi klikker oss inn, selv om vi vet at vi blir skuffet: ”Det denne mannen kan gjøre med navlen er helt sinnssykt!” Og: ”Hun holder om sin døende valp. Det hun gjør etterpå, vil få deg til å gråte.” Helst med store bokstaver.

Dette er medieinnholdet som går best for tida. Det er knapt nok journalistikk, men oppsummeringer av småfilmer på Youtube. 

I forskningsjournalistikken har vi vår egen versjon av det fnugglette stoffet. Men de sakene som virkelig går godt hos oss, er de grundige sakene som gir ny innsikt fra flere kilder og perspektiver. 

Forskningsjournalister har et valg. Vi kan bli med på ”Dette dør du av” og ”Se på denne rare greia her”. Eller vi kan satse på kvalitet, kritikk og grundighet. Forskningsjournalistikken kan og bør være en solid motvekt i denne letthetens tid.  

Les hele kommentaren hos Aftenposten Uviten. 

Forskere i Bergen og Gävle i Sverige har sett på hvilke deler av hjernen som aktiveres når noe krever vår oppmerksomhet, samtidig som vi utsettes for ulike typer støy.

– Vi vet at både flystøy og språklyder kan være forstyrrende, men at de kan forstyrre på ulik måte, sier førsteamanuensis Bjørn Sætrevik ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen til Dagens Medisin.

Han gjennomførte studien sammen med Patrik Sörqvist fra Høgskolan i Gävle. Studien ble nylig publisert i Scandinavian Journal of Psychology og er finansiert av det svenske og det norske forskningsrådet.

Forskerne ønsket å se hvordan arbeidsminnet, det vi ofte tenker på som oppmerksomheten, påvirkes av ulike typer støy.

– Vi fant at når personene ble utsatt for støy i form av tale, aktiverte dette mer av de fremre delene av hjernen enn når de ble utsatt for flystøy. Det viser at det kreves mer mental energi for å holde på oppmerksomheten når vi forstyrres av talestøy enn av andre typer støy, sier Sætrevik.

Grønn stær, eller glaukom, er en øyelidelse som forekommer hos rundt 1,7 prosent av befolkningen over 40 år, og flere tusen nordmenn kan ha det uten å vite om det. Tilstanden er ikke reversibel, og kan i verste fall føre til blindhet.

Men om lidelsen oppdages tidlig, kan synstapet motvirkes med behandling.

I en liten studie har forskere nå vist at de kan påvise grønn stær bare ved å kartlegge måten du ser på TV på.

Tidlige symptomer

Grønn stær er en samlebetegnelse på flere lidelser hvor synsnervene blir skadet. For mange som utvikler grønn stær, kan forløpet skje sakte nok til at man først ikke oppdager at synet er svekket.

- Så snart skaden er gjort, kan den ikke repareres, så tidlig diagnostisering er nødvendig for å identifisere en lidelse som vil bli mer vanlig etter hvert som befolkningen vokser, sier David Crabb i en pressemelding.

Crabb og hans kolleger er nå i ferd med å utvikle en enkel fremgangsmåte for å nettopp kunne diagnostisere slike lidelser. 

Følg blikket

I et forsøk ble 32 eldre mennesker med normalt syn og 44 mennesker diagnostisert med grønn stær, vist et filmklipp. Samtidig ble blikket deres fulgt av et spesiallaget redskap.  

- Vi gjør omtrent tre til fire bevegelser med blikket i sekundet. Vi har trukket en linje mellom hver fiksering, forklarer Crabb i en epost til forskning.no

I løpet av et tretti minutters filmklipp sitter man igjen med omtrent seks tusen linjer, som naturlig nok gir et litt kaotisk sluttresultat.

- Vår metode bruker en matematisk teknikk som nøster opp i alle disse linjene, som da ender opp i en signatur. Det virker som om disse signaturene har visse trekk som gir oss muligheten til å skille pasientene fra de med normalt syn, fortsetter Crabb.

Se hvordan blikkene ble kartlagt her:

Tidligere enn hos legen

Forskerne bak mener denne fremgangsmåten kan være til fordel for flere. Særlig for de som har tidlige symptomer.

- Omtrent én tredjedel av de vi undersøkte i denne studien hadde tidlige tegn på glaukom. Mange av disse menneskene ville ikke nødvendigvis blitt oppdaget av fastlegen eller av en optometrist, mener Crabb.

Han poengterer likevel at denne fremgangsmåten fortsatt er i startfasen.

- På sikt er testen vår svært lovende, særlig fordi den er så enkel å gjennomføre. Tross alt trenger du jo bare å få noen til å se på TV, sier Crabb.

Referanse:

Crabb, D. (et.al) What’s on TV? Detecting age-related neurodegenerative eye disease using eye movement scanpaths. Frontiers in Aging Neuroscience (2014)

Rundt 10 millioner mennesker sitter i fengsel i hele verden, ifølge World Prison Population List, og enda flere straffedømte er frikjent. Av alle de innsatte, sitter nesten halvparten i USA, Russland og Kina. 

En ny studie utført av forskere ved Karolinska Institutet, viser at fengselsstraff øker risikoen for selvmord med hele 18 ganger, sammenlignet med befolkningen generelt. Da studiens femårsperiode var over, hadde 920 av deltagerne dødd. 130 av disse begikk selvmord.

Forskerne har funnet ut at faren for selvmord er aller høyest i løpet av de første månedene etter løslatelsen, spesielt de fire første ukene. Rusmisbrukere og personer som tidligere har forsøkt å ta selvmord er også svært utsatt for å ta sitt eget liv.

Undersøkelsen viser at alder og kjønn ikke påvirker risikoen for selvmord, men viser at løslatte med ruslidelser og psykiske diagnoser er hardest rammet.

– Denne studien gir ingen svar på hva dette kan skyldes. En mulig forklaring er at de som satt i fengsel, ikke hadde søkt eller mottatt behandling for å bli kvitt depresjonen, sier Axel Haglund i en pressemelding. Han er konsulent i psykiatri og doktorgradsstudent ved Institutt for klinisk nevrovitenskap ved Karolinska Institutet og er en av forskerne bak studien.

Han forteller også at rusmisbruk kan være en mulig årsak til selvmord hos personer som avslutter bare én fengselsstraff. 

– Dette er det grunn til å studere videre i fremtidige studier, sier Haglund. 

Flere faktorer

Finn Gjertsen, forsker ved Folkehelseinstituttet, sier dette resultatet er i samsvar med blant annet en studie fra England og Wales. Gjertsen har jobbet med forekomsten av selvmord i Norge. Han har også skrevet om psykisk helsevern. 

Forskerne fant også her at risikoen for selvmord var vesentlig høyere i de første fem ukene etter løslatelsen fra fengsel, sammenlignet med risikoen i befolkningen generelt. 

Gjertsen er ikke kjent med at tilsvarende studier er gjort i Norge. 

Årsakene til selvmord er komplekse og det er nok som oftest et resultat av flere faktorer, forklarer han. Forskningen viser at forskjellige typer av traumer tidlig i livet, tidligere selvskading med eller uten intensjon om å dø, stoff- og alkoholavhengighet og relasjonsbrudd, er noen faktorer som gir økt risiko. 

 –  Slike forhold kan gi økt sårbarhet og følelse av håpløshet i møte ved vanskelige livssituasjoner, sier Gjertsen.

Psykiske lidelser

Finn Gjertsen trekker også frem psykiske lidelser som en viktig risikofaktor. I Norge er det over 3600 innsatte, der 95 prosent av disse er menn. I over 20 år har innsattes mentale helseforhold vært et diskutert tema i Norge. 

– Hvis man ser på de som sitter i fengselet, ser man ofte personer som i tillegg til handlingen de er dømt for, sliter med mange av disse problemene, sier han. 

Referanser:

I. Haglund, Axel m.fl.: Suicide After Release From Prison: A Population-Based Cohort Study From Sweden, The Journal of Clinical Psychiatry, 2014 (sammendrag). 

II. Pratt, Daniel m.fl.: Suicide in recently released prisoners: a population-based cohort study, The Lancet, doi:10.1016/S0140-6736(06)69002-8, Juli 2006 (sammendrag). 

Hvis du ønsker å bli valgt til en lederposisjon, kan det være lønnsomt å investere i å se sunn ut.

Lederkandidater med et sunt utseende ser nemlig ut til å bli favorisert ved ansettelser fremfor de som ser intelligente ut, ifølge en ny studie. Ledere som utstråler sunnhet danker ut de som ser smarte ut, med noen få unntak.

Studien er gjort av nederlandske og britiske forskere, og er publisert i tidsskriftet Frontiers in Human Neuroscience. ­­

Forklarer treningshysteri

Studien ble gjort ved at deltakerne skulle si hvilke ledere de ville ansette, basert på bilder de ble vist. De fikk se flere digitalt manipulerte portretter av samme person, slik at personene så sunnere eller mer intelligente ut på noen av bildene.

Deltakerne valgte ansikter som så sunne ut fremfor mindre sunne ansikter i 69 prosent av forsøkene. En tidligere studie viser at ansiktet kan fortelle mye om helsen. 

- Studien viser at det alltid lønner seg for ambisiøse ledere å se sunne ut, noe som forklarer hvorfor politikere og ledere ofte legger stor innsats, tid og penger i sitt utseende, kommenterer Brian Spisak. Han er assisterende professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved VU Universitetet i Amsterdam.

Et sunt utseende hos lederkandidater ser særlig ut til å være viktigere enn å se smart ut, når lederen skal ansettes for å lede generelle utfordringer i bedriften.

Generelt problem i arbeidslivet

Ifølge professor Thomas Hoff ved Universitetet i Oslo er utseendefokuset et generelt problem i arbeidslivet. Han er ekspert på arbeids- og organisasjonspsykologi ved Psykologisk institutt.

- Det er for så vidt en bra ting at kandidaten er presentabel, men det sier selvfølgelig ingenting om hvilke prestasjoner man kan forvente av en leder, sier Hoff. 

Tidligere i år la FAFO frem en studie som viser at magefølelsen til de som ansetter, ofte avgjør hvem som får jobb. 

- I arbeidslivet er det et generelt problem at

magefølelsen legges til grunn for ansettelser. Denne magefølelsen er gjerne basert på førsteinntrykk, der utseende naturlig nok er sentralt, sier Hoff til forskning.no. 

Dette bekreftes av førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. 

- Det er alltid risikabelt å rekrutterere ledere. Folk safer alltid ved å velge den peneste, sier han. 

Grunnen er at sunnhet likestilles med skjønnhet, som igjen inngår i en typisk implisitt ledelsesmodell, sier han. 

Høy intelligens bedre mål

Professor i psykologi Thomas Hoff mener det er viktig å legge objektive kriterier til grunn for å unngå feilansettelser.

- Hva disse kriteriene er, avhenger av hva slags type lederstilling det er snakk om. Generelt kan man si at høy intelligens og en lederstil der lederen er en rollemodell, stimulerer de ansatte intellektuelt, er visjonær, og er en mentor for den enkelte ansatte, vil forutsi at en leder vil prestere godt.

Godt utseende gjør det ikke, dessverre, fastslår Hoff.

Flere amerikanske selskaper forsøker nå aktivt å unngå problematikken med mulige feilansettelser basert på et bra utseende, ved kun å gjennomføre intervju over telefon eller nett, forteller Hoff. 

En annen studie tyder på at den som dropper kleskoden, fremstår som flinkere.

Intelligens viktigst for visse oppgaver

Forsøket ble gjort i flere omganger, hvor deltakerne fikk en stillingsbeskrivelse som spesifiserte konsernsjefens hovedutfordring før hver runde.

Hovedoppgaven til konsernsjefen var henholdsvis å drive aggressiv konkurranse, reforhandle en viktig samarbeidsavtale med et annet selskap, lede selskapets overgang til et nytt marked eller overvåke vedvarende utnyttelse av ikke-fornybar energi.

I studien foretrakk deltakerne bare de mer intelligent utseende kandidatene fremfor mindre intelligent utseende ved reforhandling av en samarbeidsavtale og utforsking av nye markeder.

Det tyder på at intelligens teller mest bare hvis lederstillingen krevde mest diplomati og oppfinnsomhet, som i forhandlinger mellom grupper eller satsing på nye markeder.

Risikovillige mer maskuline trekk

Forskerne fokuserte på ansiktstrekk, fordi de visstnok skal gi informasjon om enkeltpersoner.

Aggressive og risikovillige personlighetstyper har en tendens til å ha høyere testosteronnivå og et mer maskulint ansikt. En tidligere studie har vist at man allerede i barneansikt kan se hvem som har fått mest testosteron. 

Kvinner og menn som er typiske omsorgs- og samarbeidspersonligheter har derimot visstnok statistisk høyere sannsynlighet for å ha et mer feminint ansikt, på grunn av høyere østrogennivå.

Kilde:

Brian R. Spisak m. fl.: A face for all seasons: Searching for context-specific leadership traits and discovering a general preference for perceived health. Frontiers in Human Neuroscience

Et hjerteinfarkt er dramatisk for kroppen når det skjer. Men en del av skadene på hjertet kommer i etterkant av infarktet.

Under et infarkt blokkeres blodårene. Hjertemuskulaturen får for lite oksygen. Når oksygenrikt blod igjen strømmer gjennom årene, kan det føre til store ødeleggelser gjennom betennelse og celledød.

Det helt vanlige stoffet natriumjodid kan derimot redusere skadene i hjertemuskulaturen med inntil 75 prosent, har amerikanske forskere funnet.

Natriumjodid er et stoff som blir tilsatt i små mengder i vanlig bordsalt. Det er altså noe vi ofte spiser.

For mye salt er skadelig

I laboratoriet ble mus utsatt for hjerteinfarkt.

Musene som fikk natriumjodid fem minutter før blodstrømmen startet opp igjen, fikk langt mindre skade på hjertet.

Også når de fikk stoffet i drikkevannet i to dager før det framprovoserte hjerteinfarktet, ble de beskyttet på samme måte.

Det betyr ikke at det er sunt å spise salt mot hjerteinfarkt. Det er fortsatt slik at for mye salt er skadelig for hjertet, det skyldes natrium, som øker blodtrykket.

Det er joden som kan hjelpe hjertet.

Senker stoffskiftet

Hvorfor er jod gunstig for hjertet?

Det vet vi ikke ennå. Forskerne bak studien foreslår at det blant annet kan være slik at store mengder av stoffet kan hemme kroppens egen produksjon av en type hormoner kalt thyreoideahormoner.

Dermed kan det bidra til å senke stoffskiftet i hjertet.

Forskerne fant nemlig ikke samme effekt hos mus med svekket produksjon av disse hormonene.

De undersøkte flere titalls mus i to og et halvt år.

Usikkert om hjelper mennesker

Det er også andre stoffer som kan bidra til at hjertet kommer seg etter et hjerteinfarkt, som sulfid, bromid og selen, ifølge forskerne. Men det er bare jod de vet at er helt trygt å bruke i større mengder.

Norske forskere har tidligere gjort forsøk som viser at hydrogensulfid kan redusere skadeomfanget ved hjerteinfarkt.

Nå håper de amerikanske forskerne å finne ut mer om jodens beskyttende egenskaper.

Det er svært usikkert om den samme gunstige virkningen gjelder for mennesker.

En av forskerne bak studien er involvert i et legemiddelfirma som ønsker å utvikle medisiner når forskningen har kommet lenger.

Referanse:

Iwata, A., m.fl.: Iodide Protects Heart Tissue from Reperfusion Injury. PLOS ONE, 7. november 2014.