Microsoft kunngjorde i dag at forholdet mellom to av selskapets kommunikasjonsplattformer, Lync og Skype, skal gjøres enda tettere.

Mens Lync er selskapets plattform for kommunikasjon i bedrifter, er Skype åpent for alle. Riktignok er det mulig å bruke Lync-klienten til å kommunisere med Skype-brukere ved hjelp av lynmeldinger og tale, men for eksempel videosamtaler støttes ikke på tvers av tjenestene.

I løpet av første halvdel av 2015 skal Microsoft erstatte Lync med Skype for Business og dermed for alvor forene de to plattformene.

Ifølge Microsofts kunngjøring vil Skype for Business-klienten ligne mer på dagens Skype-klient enn det Lync-klienten gjør, inkludert ikoner for sentral funksjonalitet. Som antydet over blir det støtte for videotelefoni, samt tilgang til Skypes brukerkatalog.

Samtidig skal den Lync-spesifikke funksjonaliteten beholdes og forbedres. Blant annet skal det bli langt enklere å overføre samtaler.

Nyheten innebærer at bedrifter som har Lync Server 2013 installert, må oppgradere denne til Skype for Business Server. Office 365-kunder skal få oppgraderingene automatisk.

Den siste uken har Wall Street Journal gjengitt ubekreftede meldinger om at Elon Musk er involvert i en omfattende satsing på satellittbasert internettaksess. I natt, norsk tid, bekreftet Musk engasjementet i en twittermelding, som er gjengitt nedenfor.

Musk, som er mest kjent for å ha grunnlagt Tesla Motors og bygget opp PayPal før betalingstjenesten ble kjøpt av eBay, står også bak SpaceX, et nå tolv år gammelt selskap som har etablert seg om en privat leverandør av transporttjenester til verdensrommet. Ifølge Musk er det dette selskapet som nå er involvert i utviklingen av det han kaller for mikrosatellitter. Det loves en offisiell kunngjøring om dette om to-tre måneder.

Det Musk ikke omtaler, er hvem SpaceX angivelig samarbeider med.

Ifølge Wall Street Journal er det nemlig selskapet WorldVu Satellites som står bak prosjektet. WorldVu ble nylig etablert av Greg Wyler, som allerede i 2007 etablerte O3b Networks for å tilby å tilby satellittbasert internett-aksess. O3b Networks sendte opp sine første satellitter i fjor sommer. Omtrent samtidig skal Wyler ha forlatt selskapet for å lede et omfattende satellittprosjekt hos Google. Dette ble dog først offentlig kjent tidlig i sommer.

SpaceX is still in the early stages of developing advanced micro-satellites operating in large formations. Announcement in 2 to 3 months.

— Elon Musk (@elonmusk) November 11, 2014

Men allerede i september skrev Wall Street Journal at Wyler har forlatt Google igjen. Han skal også ha tatt med seg rettighetene til å bruke et visst frekvensområde som er egnet for satellittbasert internettaksess. I hvilken grad dette påvirker Googles prosjekt, er uklart, men det betyr i alle fall at WorldVu nå har tilgang på disse rettighetene.

Men ifølge Wall Street Journal er det betingelser knyttet til disse rettighetene. Dersom Wyler ikke tar frekvensene i bruk innen utgangen av tiåret, vil han trolig miste dem. Derfor skal det haste for ham å få utviklet og bygget satellittene.

Det skal ikke dreie seg om ordinære kommunikasjonssatellitter, men satellitter som er svært små etter dagens standard. De skal veie i underkant av 110 kg. Dette kan gjøre satellittene billigere, både å bygge og å sende opp i bane. Planen skal være å sette ut omtrent 700 slike satellitter. Det er trolig et oppdrag SpaceX også kan utføre.

En uskyldig e-post kan være den første og enkleste veien inn til et datainnbrudd. Det kan få uante konsekvenser. Den nye mørketallsundersøkelsen avdekker at norske virksomheter står overfor stadig større sikkerhetstrusler.

Sikkerhetsmiljøene må styrkes og det er på tide med økt risikoerkjennelse hos bedriftsledere og i styrerom.

Informasjonsmengdene hos bedrifter, organisasjoner og myndigheter dobles hver 18. måned, viser tall fra analysebyrået IDC. Stadig mer sensitiv informasjon går over internett fordi behovet for rask tilgang på data øker. Dette medfører at trusselen fra kriminelle, industrispioner og fremmed etterretning vil øke i tiden fremover. Aktiviteter fra nevnte trusselaktører kan fort føre til tap av kontrakter, kompromitterte informasjonssystemer eller omdømmetap.

Åpenhet er viktig
Gjennom mediene får vi stadig påminnelser om at dataangrep ikke bare skjer i utlandet. Blant annet Telenor og Ulstein Gruppen har vært åpne om angrep som har rammet dem. Evry ser hver dag forsøk på angrep på norsk infrastruktur, angrep rettet både mot store og små virksomheter. Mørketallsundersøkelsen 2014 som nylig ble fremlagt fra Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) viser at i 50 prosent av bedriftene Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har samarbeid med, er det oppdaget datainnbrudd. Mnemonic melder at 444 av de 670 selskapene de jobber med har hatt datainnbrudd.

Åpenhet er viktig for å forstå truslene vi står overfor. Det bidrar til at virksomheter og myndigheter bedre forstår hele trusselbildet. Sterke og kompetente fagmiljøer, kombinert med god ledelse, er en forutsetning for å lykkes i dette arbeidet som er kritisk for både enkeltbedrifter og samfunn. Evry mener det er en rimelig investering å ha god oversikt over trusler og sårbarheter, og gjennom godt risiko og sikkerhetsarbeid er det mulig å få kontroll på risikobildet.

Bedriftsledere kjenner konsekvensene av brann, flom, strømbrudd, men der trusselen er i en digital form blir det vanskeligere å identifisere. Hvilke konsekvenser har det at noen har kopiert informasjon fra våre servere, at noen har tilgang til våre e-poster eller i verste fall har rot-tilgang til bedriftens systemer. Mørketallsundersøkelsen 2014 dokumenterer at det er langt flere digitale hendelser enn fysiske.

Må forsterke og koordinere
Med dette bakteppet ser vi behovet for en sterk risikoerkjennelse overfor de trusselaktørene som nå benytter internett som kanal for å skaffe seg tilgang til verdier. Ofte gjennom å utnytte intetanende ansatte i den første fasen av et dataangrep. En uskyldig e-post kan være den første (og enkleste) veien inn til en virksomhets verdier. Konsekvensene ved et vellykket angrep kan få meget store konsekvenser hvis ikke sikkerhetsarbeidet er en integrert del av virksomhetens arbeid.

Regjeringen har nylig nedsatt et nytt sårbarhetsutvalg som også Evry ønsker velkommen. Det er nå viktig med tydelige signaler fra myndighetene om en forsterket og koordinert satsing på informasjonssikkerhet. Det er et stort behov for samarbeid for å bekjempe den stadig økende trusselen fra trusselaktørene. Norske virksomheter kan gjøre mye men det er også behov for styrking av det offentliges innsats for blant annet å kunne etterforske og pådømme de som står bak. Mørketallsundersøkelsen viser at det dessverre er alt for få saker som kommer frem til politiet og at henleggelsesprosenten for de saker som blir anmeldt er for stor.

Evry mener det generelt er behov for å styrke sikkerhetsmiljøene i Norge med bredde og dybde i kompetansen til å møte økte trusler. Et godt samarbeid mellom ulike aktører er også viktig for å hindre at verdier i form av sensitiv informasjon ikke kommer på avveier.

Det er fortsatt uklart om Netcoms morselskap TeliaSonera får sluke Tele2 Norge, mer enn fire måneder etter at partene ble enige om milliardfusjonen.

I går fikk Konkurransetilsynet nye opplysninger som de etter lov er pålagt å ta hensyn til.

TeliaSonera kom mandag med nye forslag til såkalte «avhjelpende tiltak». Tilsynet har derfor utsatt fristen for å komme med en avgjørelse til 1. desember.

Avhjelpende tiltak er en mulighet selskaper i en fusjonssak har til å komme med forslag til ting de kan gjøre for å imøtekomme konkurransemyndighetenes bekymringer.

– Jeg kan ikke si noe om innholdet i forslagene. De består i stor grad av forretningshemmeligheter, sier tilsynets avdelingsdirektør Gjermund Nese til digi.no.

Heller ikke TeliaSonera røper hva de nye forslagene går på.

– Jeg kan ikke gå i detalj på det. Nå er vi opptatt av å ha en god og konstruktiv dialog med tilsynet. Dette er et stort oppkjøp. Vi har forståelse for at tilsynet trenger mer tid på saksbehandlingen, sier kommunikasjonsdirektør Severin Roald.

Det er på det rene at Konkurransetilsynet er bekymret for virkningen når to av landets tre største mobiloperatører vil slå seg sammen.

Det er andre gang avgjørelsen er blitt utsatt.

– Saken er under utredning. Det er ikke sånn at Konkurransetilsynet har konkludert på noen måte. Her er vi nødt til å gjøre en veldig grundig vurdering, sier Nese.

Det var i begynnelsen av juli at TeliaSonera varslet kjøp av Tele2 i Norge for 4,6 milliarder kroner.

Blir fusjonen velsignet av myndighetene vil Telenor og TeliaSonera samlet kontrollere 90 prosent av det norske mobilmarkedet.

Tre mobilnett
Samtidig er det sånn at Ice, som i dag er en ren leverandør av mobilt bredbånd over 450 MHz-båndet har avtalt å kjøpe deler av Tele2 mobilnett.

Den avtalen er opplagt en av de såkalte avhjelpende tiltakene fra TeliaSonera som er ment å gjøre fusjonen mulig å svelge for myndighetene.

Ice var den store vinneren under auksjonen på radiofrekvenser i fjor, og har varslet at de vil lansere et rent 4G-nett i løpet av neste år. Det betyr at Norge vil få tre mobilnett også i fremtiden.

Innen 1. desember må enten Konkurransetilsynet godkjenne oppkjøpet av Tele2, eller sende varsel om at de vurderer å stanse fusjonen.

– Hvis Konkurransetilsynet fremdeles er bekymret for at konkurransen vil bli redusert, så vil selskapene da ha nye 15 virkedager til å komme med tilsvar til varselet. Etter det har tilsynet femten arbeidsdager til å treffe en endelig avgjørelse, sier avdelingsdirektør Gjermund Nese.

I teorien betyr det at saken kan bli avgjort først på nyåret, men det kan også komme en avgjørelse før.

Den 9. november 2004 ble den første versjonen av Firefox lansert.

Det var på mange måter en milepæl i internett-historien. Nettleser-markedet hadde for lengst stagnert, etter at Microsofts Internet Explorer fullstendig raserte markedsandelene til Netscape. Explorer ble den dominerende nettleseren som samtidig fremstod som tung, lite kompatibel og med lite rom for innovasjon. Markedet var modent for en frisk pust.

Mozilla-prosjektet stammet fra Netscape, som opprettet denne avdelingen for å jobbe med åpen kilde-versjonen av Netscape Communicator. Etter hvert ble Mozilla til en ikke-for-profitt-organisasjon med bidrag fra mange andre organisasjoner og entusiaster. Det å skape en alternativ nettleser med fokus på åpenhet og fleksibilitet ble hovedmålet. Allerede i 2002 ble den aller første versjonen av Mozilla-nettleseren sluppet, og samtidig ble det jobbet med Phoenix – prosjektet som til slutt skulle bli til Firefox.

Phoenix skiftet senere navn til Firebird, før man ble enig om Firefox, og etter en omfattende reklamekampanje ble versjon 1.0 sluppet i november 2004. Resultatet var over 100 millioner nedlastnigner på under ett år.

Man skal ikke undervurdere hvor viktig Firefox-suksessen ble for åpenhet på nettet, og Mozilla minner om at de forblir den eneste utvikleren av nettlesere som er uavhengige og ikke er en del av et priopretært økosystem, samt er genuint opptatt av å gjøre webben bedre for alle.

Det bringer oss til Firefox Developer Edition, som nå er sluppet. Denne hevdes å være den første nettleseren skapt spesifikt for utviklere, og som skal strømlinjeforme prosessene knyttet til utvikling.

Til og med utseendet, med sine mørke farger, skal passe sammen med andre utviklingsverktøy, som gjerne bruker mørke fargetemaer.

Nettleseren inkluderer flere verktøy som skal gjøre utvikling lettere. Valence er verktøyet som knytter utviklingen mot andre nettlesere. Det er fokus på mobil utvikling, og per i dag er Safari på iOS og Chrome på Android støttet, med muligheter for flere nettlesere på sikt. WebIDE gjør det lett å designe apper for Firefox OS, man skal kunne lage nye applikasjoner fra forhåndsdefinerte maler, eller endre på allerede eksisterende kode. Alle prosessene finner sted i én nettleser, i stedet for å kreve eksterne applikasjoner og plugins.

Developer Edition har også innebygd modus for responsivt design, debugging av JavaScript-kode, muligheter til å gå gjennom HTML og CSS av alle nettsider, og mye mer.

Den nye Firefox-versjonen erstatter Aurora-kanalen hos Firefox, og det betyr at nettleseren vil få nye funksjoner hver sjette uke.

Moffett Field-flyplassen ligger et steinkast unna Googles massive hovedkvarter i Mountain View, California.

Flyplassen har en interessant historie, den har blant annet tre hangarer, der en av disse er blant verdens største frittstående anlegg, og de to øvrige er blant verdens største frittstående anlegg bygget i tre. Den største hangaren ble bygd i 1931, de to andre ble bygd i løpet av andre verdenskrig for å brukes som base for luftskip, som skulle søke etter ubåter ved den amerikanske kysten.

I dag eies flyplassen av NASA, som bruker den til mange av sine vitenskapelige flyvninger, og Google har sine privatfly parkert der.

Nå skal Google ta over driften av flyplassen fra NASA, og leaser hele området for de neste 60 årene. Avtalen inngås av Google-eide Planetary Ventures, som vil betale over en milliard dollar i løpet av leasing-perioden.

NASA skriver i pressemeldingen at de ønsker å redusere bruken av strukturer de ikke trenger – mens de utvider sin tilstedeværelse i rommet, vil de minske sitt fotavtrykk på jorda, skriver romfartsorganisasjonen.

Google vil på sin side investere store beløp i Moffett Field. Planen er å bruke 200 millioner dollar på flyplassen, noe som blant annet innebærer full oppussning av den forfalne største hangaren (per i dag står den uten tak), samt forbedringer til de to øvrige.

Hangarene vil brukes til forskning og utvikling, samt testing og konstruksjon, alt dette innenfor romutforskning, roboter, luftfart og andre fremtidsrettede teknologier.

Det skal også åpnes et publikumssenter der det vil være mulig å lære mer om flyplassens historie og teknologiens rolle i Silicon Valley.

Neste år skal Telenor bygge ut 4G på problemstrekninger langs Østfoldbanen.
Også E6 i det samme området skal få en oppgradering.

Samtidig foretar selskapet analyser av tilsvarende prosjekter mellom Oslo og Tønsberg og mellom Oslo og Hamar.

Dødt
I lang tid har både passasjerer og lokale myndigheter etterlyst bedre dekning mellom hovedstaden og Østfoldbyene.

Flere steder er det dødt, mens det aller meste har 2G-dekning eller bare taleforbindelse.
Nødropene har ikke ført til konkret respons, før nå.

En medvirkende årsak er at dette er trafikktunge strekninger med mulighet for å tjene gode penger.

– Kunden skal ha godt mobilnett på offentlig kommunikasjon inn og ut av de store byene, og nå tar vi for oss de mest trafikkerte strekingene inn og ut av Oslo. Her finner vi flest reisende på Østfoldbanen, forklarer dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor Norge.

Den samme strategien ligger bak spleiselaget på t-banen i Oslo.

30 millioner
Selskapets egen analyse viser at det er behov for å investere mellom 20 og 30 millioner kroner i dette første prosjektet.

Det inkluderer deler av E6 og en sentral fylkesvei, som begge delvis kan dra nytte av nye basestasjoner langs jernbanen.

Langs linjen er behovet mellom fem og 10 nye basestasjoner. I tillegg må mellom 10 og 15 basestasjoner oppgraderes.

På E6 er det behov for én eller to nye basestasjoner og oppgradering av 15.
I tillegg byr et par tunneler på litt hodebry.

– I Nordbytunnelen skytes 4G-signaler inn, men de svekkes raskt innover i løpet. Det betyr dårlig kapasitet når to av tre passasjerer på pendlerbussene bruker nettbrett om bord, illustrerer Amundsen.

Ellers er E6 en teknisk grei utfordring. Jernbanen er mer krevende, med flere tuneller og skjæringer i terrenget.

Les også litt om 5G.

Nye frekvenser
I hovedsak er det snakk om opprusting til 4G, men noen strekninger må klare seg med 3G.

Dette blir det første store prosjektet for Telenor med «det nye» mobile bredbåndsnettet på 800 MHz-båndet.

Frekvensene ble ledige etter at tv-kringkasting ble digitalisert, og mobilselskapene kjempet om ressursene i en auksjon på tampen av 2012.

Ikke 20 Mbit/s
– Vi vurderer i hvilken grad vi også skal bruke frekvenser i 1800 MHz-båndet. Det betyr bedre kapasitet, men også tettere utbygging av basestasjoner – som koster mer, sier dekningsdirektøren.

Fasit blir trolig å fylle på med 1800 MHz der det svarer seg.

– Men vi kommer ikke til å satse på at alle skal få mulighet til å streame med 20 Mbit/s, understreker Amundsen.

Det skal uansett ikke så mye til for å merke et løft: Flere steder er uten mobil bredbåndsdekning.

Tidkrevende avtaler
Målet er å gjøre det meste i 2015. Selskapet våger likevel ikke å love at alt går på skinner.

Erfaringene til Telenor tilsier at det kan ta lang tid å få i havn avtaler med grunneiere som skal ha basestasjoner på sin eiendom.

Les også: Utsikten ingen vil ha

NSB uten 4G
NSB har wifi om bord, der mobile bredbåndssignaler hentes fra blant annet Telenors nett.

Signalene formidles med repeatere som i dag ikke takler 4G.

Dermed vil ikke togsurfere på wifi dra nytte av oppgraderingene.

Og NSB vet ikke om utstyret kommer til å bli byttet ut.

– Telenor og NSB er i dialog om oppgradering av repeatere i forbindelse med utbyggingen. I NSB er det ikke fattet beslutning, men jeg vet at vi jobber med å lage et beslutningsgrunnlag for NSBs ledelse i denne saken, er hva kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby kan røpe så langt.

For Telenor kan det bety bedre butikk:

Flere reisende kobler seg på direkte og bruker av egen datakvote.

Les også: Apple fikser iMessage-floke