Googles formålsparagraf, «to organize the world’s information and make it universally accessible and useful», er svært ambisiøs og omfattende. Likevel er den i ferd med å bli for liten. Larry Page, toppsjef og medgründer i selskapet, ønsker å utforske enda mer ambisiøse prosjekter. Derfor overlot han nylig mye av ansvaret for dagens virksomhet i Google til Sundar Pichai.

I et langt intervju med Financial Times utdyper Page disse planene, samtidig som han framstår som like idealistisk og altruistisk som da selskapet vær ungt og umodent.

– Vi kan trolig løse en rekke av problemene vi har som mennesker. Det primære målet vårt er det samfunnsmessige. Vi har alltid forsøkt å fortelle dette med Google. Jeg synes ikke vi har lykkes så godt med det som vi hadde ønsket, sier han til Financial Times.

Målet til Page framover, er ifølge Financial Times å bruke pengene som strømmer inn fra annonsevirksomheten til å investere i framtidsrettede næringer, inkludert bioteknologi og robotikk. Dette er dog Google godt i gang med, gjennom investeringer, oppkjøp og egne etableringer i virksomhet som ligger langt unna selskapets kjerneområder. Ved utgangen av forrige kvartal inneholdt Googles pengesekk mer enn 62 milliarder dollar, hvorav minst 20 milliarder er satt av til oppkjøp av ikke-amerikanske selskaper. Ifølge Dividend.com har Google det siste tiåret brukt omtrent 27 milliarder på oppkjøp.

– Vi er i et litt ukjent terreng, som vi forsøker å finne ut av: Hvordan bruker vi alle disse ressursene … og får en mye mer positiv innvirkning på verden?, sier Page, som antyder at noen av investeringene vil være svært langsiktige – kanskje så mye som hundre år.

– Noen er nødt til å gjøre det, sier Page, som bemerker at de fleste av investeringene som for tiden gjøres i Silicon Valley, framstår som kortsiktige.

– Du kan lage et internettselskap med ti personer, og det kan ha milliarder av brukere. Det krever ikke mye kapital, og det kaster mye penger av seg – virkelig mye penger – så det er naturlig for alle å fokusere på dette, sier Page. Men det betyr at det er få igjen til å investere i gjennombruddsteknologier som har potensial til å endre hvordan vi lever. Ifølge Page skyldes ikke dette ikke mangel på penger eller uoverstigelige, tekniske hindringer, men utilstrekkelige ambisjoner og at ikke mange nok, spesielt myndighetene, tenker tilstrekkelig ekspansivt.

I intervjuet uttaler Page seg også mange mennesker frykt for ny teknologi, ikke minst teknologi som kan føre til at jobbene deres forsvinner.

– Jeg tror at folk ser de radikale endringene, men de forstår ikke helt det positive. De ser ikke på det som noe som er livsforvandlende, sier Page. En viktig konsekvens av at arbeidsplasser erstattes av roboter og andre maskiner, er ifølge Page prisene på det man trenger for å leve et komfortabelt liv, blir mye lavere.

Problemet for Page vil også i framtiden være at han ikke rekker å følge opp alt det Google ønsker å utforske. En tilnærming som selskapet i økende grad har begynt å forfølge, er å etablere mer eller mindre frittstående virksomheter, som eies av Google, men som styres av relativt uavhengige ledere. Smarthjem-selskapet Nest, bioteknologiselskapet Calico og til dels også Google X, er eksempler på dette.

Den neste utgaven av Internet Explorer, som antagelig før versjonsnummeret 12, er så langt bare mulig å teste dersom man installerer den tidlige testversjonen av Windows 10. Microsoft har ikke sagt noe om når den neste utgaven av Internet Explorer vil bli lansert. Men IE11 er mer enn et år gammel, og Windows 10 kommer angivelig først neste høst. Det bør bety at «IE12» bør bli utgitt Windows 7 og nyere lenge før Windows 10 er klar.

Mens Google, Mozilla og Opera gir ut mange små oppdateringer i løpet av året, holder Microsoft og Apple seg til den tradisjonelle strategien med å levere få utgivelser og mange endringer på en gang. Begge metoder har sine fordeler, en for webutviklere kan en stor nettleseroppdatering bety søvnløse netter dersom man ikke er forberedt. Derfor er det viktig at betautgaver av kommende nettlesere gjøres tilgjengelige for webutviklere, slik at de kan forberede nettsteder på nettleserendringene som kommer.

Dette er relativt uproblematisk med nettlesere som tilbys til stort sett alle plattformer. Verre er det med plattformspesifikke nettlesere som Internet Explorer, og ikke minst «IE12» som bare er tilgjengelig i forhåndsutgaven av Windows 10. Ikke alle ønsker eller har mulighet til å installere Windows 10 bare for å teste nettleseren.

RemoteApp
Derfor har i alle fall Microsoft nå gjort det mulig for webutviklere og andre å teste den uferdige IE-utgaven uten å måtte installere et helt operativsystem. I stedet tilbys RemoteIE, som i praksis kjøres på en server i Microsofts nettsky og som er tilgjengelig for brukerne ved hjelp av Microsofts Azure RemoteApp-teknologi, som blant annet støttes av Remote Desktop-lignende applikasjoner til flere plattformer.

Dette betyr at den nyeste testutgaven av IE kan testes fra både Android, iOS, OS X, Windows 7 og nyere, samt Windows RT.

Det er dog en rekke begrensninger ved denne utgaven, sammenlignet med en nettleser som er lokalt installert. Dette og mer informasjon om den nye løsningen, er oppgitt i dette blogginnlegget.

Stockholm (NTB-TT): Fredrik Neij, en av grunnleggerne av fildelingsnettstedet Pirate Bay, er pågrepet på grensa mellom Laos og Thailand.

Neij ble pågrepet av immigrasjonspolitiet mandag klokka 12.30 da han skulle kjøre over grensa sammen med sin kone, som er fra Laos. Han hadde på seg samme skjorte som på bildet på den internasjonale etterlysningen, skriver den thailandske avisa The Nation.

Immigrasjonspolitiets regionale leder, generalmajor Chartchai Iamsalaeng, sier ifølge avisa at Neij innrømmet at han var samme person som på etterlysningen.

Neijs fulle navn er Hans Fredrik Lennart Neij. Han er også kjent under aliaset TiAMO.

Utlevering trolig i vente
Det svenske utenriksdepartementet bekrefter overfor avisa Expressen at en svensk mann i 35-årsalderen er pågrepet i Thailand.

– Vår ambassade følger saken, sier pressetalsmann Johan Tegel.

Ifølge utenriksdepartementet er det foreløpig ikke avklart om Neij vil bli utlevert fra Thailand til Sverige.

– Det finnes ingen utleveringsavtale med Thailand, men land kan samarbeide uten avtale, sier Tegel.

Neijs advokat Jonas Nilsson sier til Sveriges Radio at han har vært i kontakt med sin klient.

– Jeg ble oppringt av Fredrik i går, og da fortalte han at han befant seg i Bangkok, og at han var pågrepet, sier Nilsson tirsdag.

Ifølge forsvareren har Neij fått beskjed om at Thailand vil utlevere ham til Sverige.

Fire dømt
I november 2010 ble Neij sammen med Carl Lundström og Peter Sunde dømt til fengsel imellom fire og ti måneder for sin rolle i Pirate Bay. I dommen i Svea hovrätt, tilsvarende lagmannsretten i Norge, ble de tre også dømt til å betale erstatning på rundt 46 millioner kroner.

Lundstrøm har allerede sonet sin straff, mens Sunde sitter fengslet etter å ha blitt pågrepet i Skåne i mai i år.

En fjerde tiltalt, Gottfrid Svartholm Warg, møtte aldri i hovrätten. For ham ble dermed dommen fra tingsrätten, på ett års fengsel og drøyt 30 millioner kroner i erstatning, stående. Han la på flukt, men ble utlevert fra Kambodsja i 2012.

I forrige uke ble Svartholm Warg dømt i en domstol i Danmark til tre og et halvt års fengsel for datakriminalitet. Han har varslet en anke.

Neijs sak ble avvist i svensk høyesterett. Neij tok i 2012 saken videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstol, men ble avvist også der. (©NTB)

Oppdatert klokken 10.36: Saken er utvidet.

KOMMENTAR: Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor (NOKIOS) – gikk av stabelen for 8. gang i Trondheim i forrige uke. Konferansen samlet flere deltagere enn noen gang – over 500 – som ble møtt med et innholdsrikt og spennende program.

Blandingen av verksted («workshops»), tradisjonelle foredrag og to spennende paneldebatter ga utvilsomt deltagerne stort utbytte av konferansen. Arrangementet er initiert av informatikk-miljøet ved NTNU. Presentasjonene blir lagt ut her.

Selvsagt var det ikke bare faglig påfyll og spennende diskusjoner som ble servert. Også festivitas hører med, og hyllest til de som lykkes og som fortjener å bli løftet frem.

Denne gangen gikk den såkalte Fyrlyktprisen til SvarUt-systemet som nå brukes av 75 kommuner.

Noen egentlige nyheter kom ikke frem under konferansen annet enn at ekspedisjonssjef Lars Hjelle, leder for IKT-politisk avdeling i Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD), fortalte at Regjeringen i nærmeste fremtid vil legge frem et program for «strategisk IKT-kompetanse» for ledere i offentlige etater.

I tillegg vil det settes krav til større grad av brukermedvirkning i utviklingen av nye IKT-systemer. Begge temaer har vært opp i diskusjonen i hvert fall det siste året så det kommer ikke som en overraskelse. Men ett spørsmål henger igjen: Er det brukermedvirkning eller økt brukerfokus, altså å se kundens behov ut i fra deres perspektiv, som menes. Tiden vil vise.

En nyhet av mer negativ karakter – for de som ikke har lest statsbudsjettet så nøye – var at utviklingen av det nye Folkeregisteret får en hvilepause i 2015. Finansdepartementet har heller villet fokusere på etableringen av et felles skatte- og avgiftsområde ved å legge Toll og Statens Innkrevingssentral inn under Skattedirektoratet. Det innebærer at en viktig «felleskomponent» for digitaliseringen av offentlig sektor, nå blir forsinket. Dette kan føre til forsinkelser i «digitaliseringen» av hele offentlig sektor. KMD som ønsket fortsatt videreføring av nye Folkeregisteret, tapte åpenbart kampen med Finansdepartementet.

Når det gjelder «felleskomponenter» for øvrig har Difi nå fått laget et veikart for bruk av felleskomponenter som nylig ble vedtatt av samordningsorganet SKATE. Men spørsmålet gjenstår – hvordan skal disse felleskomponentene organiseres, styres og finansieres?

Statssekretær Paul Chaffey var så vidt inne på det i sitt innlegg, men så dette som et spørsmål som må sees i sammenheng med den fremtidige organisering av «digitaliseringsarbeidet» i offentlig sektor, og hvor nå også både Difi og KommIT blir evaluert i forhold til fremtidige utfordringer.

Og når det gjaldt fremtiden, var det flere innspill – både på workshops, foredrag og paneldebatter – som pekte på de utfordringer som offentlig sektor står overfor i årene fremover med reduserte oljeinntekter og eldrebølge.

Deltagerne i paneldebatten fikk lov til å ønske seg noe til jul:

• Lånekassen (LK) ønsket seg klarere regler og formuleringer rundt reservasjonsretten for bruk av digital postkasse; Slik det er utformet i dag må en reservere seg mot alt eller ingenting, Det kan ramme LK da deres opplegg er helt avhengig av det er obligatorisk å bruke digital postkasse. Hun ønsket seg et mer differensiert regelverk.
• KS ønsket seg bedre beslutningsgrunnlag for gjennomføring av IKT-prosjekter initiert av staten, men som må anvendes av kommunene; ikke minst grundigere kostnadsutredninger.
• Departementet (KMD) ønsket at beslutningsgrunnlaget for igangsetting av IKT-prosjekter må bli bedre. (Min kommentar følger i en egen sak på digi.no).
• Andre ønsket seg en bedre oppfølging av forenkling i forskrifter og regelverk; Det er der de fleste IKT-prosjektene strander.

Utviklingen går utvilsomt i riktig retning, selv om mange (de fleste) mener det går for sakte. Men i løpet av kort tid vil så vel Sikker Digital Postkasse (SDP) for innbyggerne, og EDAG – en samordnet innrapportering av inntekst og arbeidsforhold fra arbeidsgiverne, gå «på lufta». EDAG-prosjektet er markedsført som den største IKT-reformen i offentlig sektor i 2014/2015.

Elefanten i rommet
Samtidig representerer hvert av disse tiltakene nye problemstillinger. Og det er påfallende at ingen snakket om «elefanten i rommet», nemlig det faktum at SDP – vedtatt av regjeringen – er en direkte konkurrent til Altinn.

Det sies at dette er supplerende løsninger, men faktum er at de tråkker i hverandres bed – og vil i økende grad gjøre det i fremtiden. SDP er kun en postkasse, mens Altinn har en dialogbasert tjeneste; med andre ord er de «forskjellige». Men hvem tror at leverandørene av SDP – eller Difi for den slags skyld – tror at SDP ikke vil utvikle seg til å bli dialogbaserte tjenester? En av leverandørene, danske e-Boks – som for øvrig er forsinket med sin leveranse, har helt klart en annen ambisjon, og beskriver på sin hjemmeside at de ønsker å bli Nordens digitale infrastruktur.

Et vellykket arrangement! Under overflaten er det en rekke problemstillinger – finansiering og organisering av felleskomponenter, bedre beslutningsunderlag før igangsetting av nye IKT-tiltak, hvilke roller Difi og KommIT skal spille i fremtiden, hvordan samspillet mellom SDP og Altinn skal være, hvordan offentlig sektor skal møte nye utfordringer, et cetera.

Det mangler derfor ikke på (IKT-)utfordringer i offentlig sektor. Og heller ikke på stoff til et nytt NOKIOS om et år.

København (NTB-Ritzau): Datamaskinene som styrer det danske elnettet står vidåpne for terrorister, hackere og fremmede stater.

Det avslører en intern rapport om Energinet, ifølge DR Nyheter. Energinet eier og driver det danske el- og gassnettet.

På seks punkter er situasjonen så alvorlig at den ifølge DR Nyheter stemples som «katastrofal» i rapporten, som er utarbeidet av revisjonsselskapet PWC.

Konklusjonen er at IT-sikkerheten i Energinet «ikke er tilstrekkelig for en virksomhet som driver kritisk infrastruktur». (©NTB)

Vanligvis når man ser på markedsstatistikk, sammenligner man salgstallene og markedsandelene i ett kvartal med det samme kvartalet året før. Men det kan også være relevant å sammenligne med kvartalet rett før. Med de ferskeste tallene fra Strategy Analytics om markedsandelene til smartmobilplattformer, er det langt hyggeligere for Microsoft dersom markedsandelen Windows Phone oppnådde i årets tredje kvartal sammenlignes med markedsandelen i andre kvartal, i stedet for i tredje kvartal i fjor.

I tredje kvartal i fjor ble det ifølge Strategy Analytics levert 10,3 millioner Windows Phone-enheter, noe som ga en markedsandel på 4,1 prosent. Ett år senere var antallet levert enheter vokst til 10,5 millioner, en vekst på 1,9 prosent. Samtidig har det totale markedet vokst med 26,7 prosent. Det betyr at markedsandelen til Windows Phone har falt, til 3,3 prosent.

Heller ikke iOS, som ble levert sammen med 16 prosent flere enheter i tredje kvartal i år enn i samme kvartal i fjor, holder følge med den totale veksten og mister dermed markedsandeler, fra 13,4 til 12,3 prosent. Også de mindre plattformene, som BlackBerry, opplever fallende leveranser og markedsandeler.

Antallet leverte Android-enheter har derimot vokst med 30,2 prosent i denne perioden. Markedsandelen vokste samtidig fra 81,4 til 83,6 prosent.

Veksten til Android skyldes blant annet at plattformen benyttes av svært mange leverandører, og at mange av produktene er i det nedre prissegmentet, hvor det meste av veksten skjer. Apples iOS er ikke tilstede i denne delen av markedet og kommer heller ikke til å bli det. Men Windows Phone er tilgjengelig også i relativt billige smartmobiler.

Sammenligner man årets tredje kvartal med kvartalet før, kan det derimot se ut til at Windows Phone er inne i en positivt trend. Det skyldes kanskje mest at årets andre kvartal var ekstra dårlig for Windows Phone, som endte opp med en markedsandel på 2,7 prosent, ifølge Strategy Analytics.

Antallet leverte Windows Phone-mobiler økte også fra andre til tredje kvartal, fra 8,0 til 10,3 millioner enheter. Dette er en vekst på 28,8 prosent, langt mer enn den generelle veksten i markedet fra andre til tredje kvartal, som var på 8,5 prosent. Dette kan være starten på en positivt trend for Windows Phone.

Noe som være avgjørende for dette, er hvor avhengig Windows Phone-salget er av varemerket Nokia. Som kjent er dette navnet noe Microsoft Mobile nå har begynt å fase ut, etter oppkjøpet av Nokias mobiltelefonvirksomhet.

Også tidligere har Windows Phone-salget blitt preget av uro. Blant annet førte overgangen fra Windows Phone 7.x til 8 til omtrent et år med unntakstilstand. Det gikk utvilsomt ut overover salget.

Strategy Analytics skriver forøvrig at selv om Android ser uovervinnelige ut for øyeblikket, så er ikke alt rosenrødt i dette økosystemet. Det er mer enn hundre leverandører som kjemper om oppmerksomheten, gjennomsnittsprisene er fallende og få leverandører greier å tjene penger på salget. Det begynner likevel å se litt lysere ut for noen av de etablerte aktørene.

Dette gjelder i alle fall LG, som leverte rekordtall i forrige kvartal, og HTC, som har levert sorte tall de to siste kvartalene. Men omsetningen til HTC faller fortsatt.

Sonys mobilvirksomhet gikk på sin side med 1,6 milliarder dollar i underskudd med en omsetning på 2,8 milliarder dollar i forrige kvartal.

Amerikanske teknologiselskap lar seg villig misbruke av terrorister, hevder den nye sjefen for britisk signaletterretning, Robert Hannigan.

Hannigan overtok nylig som leder for Government Communications Headquarters (GCHQ), som i flere tiår har drevet omfattende overvåking av data- og telenett verden over, mye av det i tett samarbeid med amerikanske NSA.

Amerikanske teknologibedrifter lukker øynene for virkeligheten, nemlig at de sosiale nettverkene og tjenestene de har utviklet utnyttes av terrorister, skriver Hannigan i et innlegg i Financial Times.

– Uansett hvor mye de enn måtte mislike det, så har de blitt terroristers og kriminelles foretrukne kommando- og kontroll-nettverk, skriver han.

Hannigan mener teknologiselskapene må spille mer på lag med vestlig etterretning og hevder at databrukere flest vil ha stor forståelse for det.

Den amerikanske avhopperen Edward Snowdens har avslørt hvordan NSA og GCHQ driver omfattende overvåking av data- og teletrafikk verden over, noe de tidligere kunne gjøre ved hjelp av et tett samarbeid med teknologiselskapene.

Avsløringene har imidlertid gjort selskap som Google og Facebook mindre samarbeidsvillige, noe som har gjort det vanskeligere for vestlig etterretning å innhente informasjon. (©NTB)