Digi.no har tidligere skrevet om det israelske selskapet StoreDot som har utviklet en teknologi som gjør det mulig å lade opp batterier på en mobiltelefon på så lite som 30 sekunder.

Nå kommer selskapet frem med mer informasjon om den spennende teknologien, som tross alt kan sies å være relevant for alle med mobiltelefon.

StoreDot bruker altså nanoteknologi til å fremskaffe kunstige molekyler, noe som i praksis betyr at batteriene fungerer som svamper som suger til seg energi mye mer effektivt.

Dette er en helt ny måte å lade batterier på, som ikke har vært utviklet tidligere, ifølge StoreDots grunnlegger Doron Myesdorf (via Reuters).

Batteriet som StoreDot har utviklet skal altså ta minimale 30 sekunder å lade, selv om det er helt tomt for strøm, og det skal deretter vare hele dagen.

Selskaper kaller teknologien sin for bio-organiske nano-krystaller, noe som høres veldig fremtidsrettet ut, og det er både raskere og mer miljøvennlig enn dagens løsninger.

Tidligere i høst fikk StoreDot inn 42 millioner dollar i en ny runde med investeringer, disse stammer fra flere anonyme strategiske partnere, men det er bekreftet at en av investorene er den kjente russiske milliardæren Roman Abramovich.

Pengene skal brukes til videreutvikling av teknologien, og et av de viktigste målene er å redusere størrelsen på batteriet slik at det kan passe inn i vanlige smarttelefoner. Prototypene til StoreDot er for store til å fungere i den virkelige verden.

Myersdorf er ganske sikker på at selskapet hans vil klare å ferdigutvikle teknologien innen år 2016, og forventer en kommersiell lansering da.

Han påpeker imidlertid at en telefon utstyrt med et slikt batteri vil antakeligvis koste 100-150 dollar mer enn vanlige modeller, og vil ha en levetid på rundt tre år.

Et annet interessant poeng er at den samme batteriteknologien kan brukes i elektriske biler, og StoreDot ser for seg biler som kan lades opp på to til tre minutter, i stedet for å stå tilkoblet over natten. Dette ville også bety en dramatisk forenkling av livene til eiere av el-biler.

StoreDot vurderer også andre bruksområder for teknologien, for eksempel i minneløsninger eller i medisin.

Som digi.no skrev tidligere denne uken, kommer Google i økende grad til å deaktivere støtten for tradisjonelle nettleser-plugins i Chrome i månedene framover. I september 2015 vil det være helt slutt. Dette får konsekvenser for en rekke aktører som leverer innhold og tjenester som avhenger av slike plugins, inkludert Java, Silverlight og QuickTime. Men Googles planer har vært kjent i mer enn et år, så tjenestene har allerede hatt god tid til å forberede seg.

BankID er nok vært den tjenesten som i størst grad har bidratt til at vanlige pc-brukere har Java installert på maskinen. I høst kom BankID 2.0, som ikke krever noen form for pluginstøtte i nettleseren. Langt fra alle BankID-brukerstedene har tatt i bruk den nye løsningen ennå, men alle har planer om å gjøre dette innen relativt kort tid.

Les også: Java-fri BankID lansert

Smartkort
Norsk Tipping, ID-porten for innlogging på blant annet Altinn og flere andre tjenester støtter innlogging med kortleser og smartkort fra blant annet Buypass. Denne løsningen avhenger også av en Java-plugin i nettleseren. Men Buypass er forberedt på at plugin-støtten vil forsvinne fra i alle fall Chrome.

– Buypass har høy fokus på å etablere en løsning for Java-uavhengig bruk av smartkort. Løsningen skal være på plass før Google Chrome og andre browser-leverandører stenger for Java. Løsningen skal være tilgjengelig for våre brukere og brukersteder i løpet av 1. kvartal 2015, skriver John Arild Amdahl Johansen, sikkerhets- og kvalitetssjef i Buypass, i en e-post til digi.no.

Han har foreløpig ikke mer informasjon å komme med om hvordan dette vil fungere.

TV 2 Sumo
TV 2 Sumo har vært en av referansekundene for Microsofts Silverlight-teknologi. Men den kommende deaktiveringen av Silverlight i Chrome, vil utgjøre starten på en ny epoke for tjenesten.

– Denne manglende støtten fremover er vi fullt klare over, og gitt utbredelsen til nettleseren [Chrome, journ. anm.], har det resultert i fremskyndelse av våre opprinnelige planer om å gå over til plugin-fri videoavspilling via HTML5, skriver Kristian Bruarøy, leder for TV 2 Sumo, i en e-post til digi.no.

– Dette gjelder avspillere for både TV 2 Sumo og på tv2.no. Vi er allerede langt i utviklingen for å få med sentrale funksjoner en videoavspiller trenger i dag, som blant annet måleverktøyer og reklameløsning. En slik avspiller forventer vi å ha klar over nyttår. Et sentralt arbeid fremover er også å få på plass tilstrekkelige sikkerhetskrav rundt avspilling som våre innholdsleverandører stiller. Vi starter med støtte for Google Chrome, og vil fremover lansere i flere steg og for flere nettlesere, forteller Bruarøy.

Netflix
Netflix har lenge vært på vei bort fra bruk av tradisjonelle nettleserplugins. Riktignok benyttes fortsatt Silverlight i mange tilfeller, men Netflix har sammen med Google og Microsoft utarbeidet et sett med spesifikasjoner for pluginsfrie løsninger som kan bli standardisert av W3C. Disse støttes nå av blant annet Chrome, og det er ifølge Gigaom ingenting som tyder på at Netflix ikke vil fungere i Chrome også etter at pluginstøtten skrus av.

Netflix benytter dog DRM-løsningen Widevine. Denne er tilgjengelig som plugin for de fleste nettlesere, men er også innebygd i Chrome. Der kalles den for Widevine CDM (Content Decryption Module).

Administrasjon av denne modulen kan i Chrome gjøres på denne siden: chrome://components.

HBO Nordic
Også HBO Nordic benytter Widevine, i kombinasjon med Flash Player. I utgangspunktet burde dette være uproblematisk, siden begge deler er integrert med Chrome via andre grensesnitt enn det gamle NPAPI-grensesnittet som skal fjernes. Men det kan virke som at løsningen til HBO Nordic i dag avhenger av Widewine-pluginen, selv om modulen er innebygd i nettleseren. Det er nemlig slik at HBO Nordic ikke fungerer i 64-bitutgaven av Chrome, som leveres med modulen, men som ikke støtter pluginen – som er 32-bits.

HBO Nordic har så langt ikke svart på vår henvendelse om denne problemstillingen.

NetCom kom allerede i dag med topp ti over de mest solgte smartmobilene gjennom selskapets salgskanaler i november, som var en svært god måned for Apple.

De tre mest populære iPhone-modellene har nå inntatt de tre øverste plassene på NetCom liste. Dermed har Samsung Galaxy S5 blitt skjøvet ned til en fjerdeplass.

Det er ingen nykommere på novemberlisten. Den største bevegelsen er det Samsung Galaxy Note 4 som har gjort. Den har klatret tre plasser, fra 10. til 7. Hele listen vises nedenfor.

1. (1) Apple iPhone 6
2. (2) Apple iPhone 5S
3. (4) Apple iPhone 6 Plus
4. (3) Samsung Galaxy S5
5. (6) Sony Xperia Z3 Compact
6. (5) Sony Xperia Z3
7. (10) Samsung Galaxy Note 4
8. (8) Samsung Galaxy Alpha
9. (7) Samsung Galaxy S4 LTE+
10. (9) Apple iPhone 5C

Tallene i parentes gjengir plasseringen i oktober.

NetCom har de siste månedene også presentert en egen topp fem-liste for bedriftsmarkedet. Her hadde Apple de tre øverste plassene i oktober, men i november har Galaxy S5 greid å komme opp på tredjeplass igjen, foran iPhone S5.

Dessuten har Galaxy Note 4 nå kommet inn på topp fem, på bekostning av Sony Xperia Z3, som bare hadde et kort opphold på topp fem.

1. (1) Apple iPhone 6
2. (3) Apple iPhone 6 Plus
3. (4) Samsung Galaxy S5
4. (2) Apple iPhone 5S
5. (ny) Samsung Galaxy Note 4

Topp 10-listen er rangert etter salgsvolum og er basert på salget i 61 NetCom-butikker, på netcom.no, gjennom kundesenteret og hos forhandlere som selger NetCom. Listen for bedriftsmarkedet er basert på salget i 14 NetCom bedriftssentre og på netcom.no.

IT-bransjen kan saktens trenge en fest i blant. Og god stemning ble det da Den Norske Dataforening i går kveld inviterte til Rosing-konferanse og prisutdeling.

Historisk
Rosing-prisene er oppkalt etter Norges første IT-gründer Fredrik Rosing Bull (1882-1925), hvis hullkort-oppfinnelse dannet grunnlaget for Bull-konsernet.

Lyse Teles konsernsjef Toril Nag ble onsdag historisk som vinner av to Rosing-priser. Det har aldri skjedd før. Hun ble både årets toppleder og «girl geek», mens prisen for årets IT-direktør gikk til Christine Bergland i Helsedirektoratet.

GSM og SMS
Rosingakademiets hederspris gikk til seks menn for sine bidrag til utvikling av GSM-standarden og tekstmeldinger; Finn Trosby (Telenor), Jan Arild Audestad (NTNU), Odd Trandem (Sintef), Stein Hansen (Telenor), Torleiv Maseng (FFI) og Jon Emil Natvik (Televerket forskning, nå pensjonist).

Se alle bildene fra Rosing årskonferanse 2014:

<!–

–>

Kripos
Kripos´seksjon for datakriminalitet kunne løfte trofeet som vinner av årets IT-sikkerhetspris. Juryen oppgir at de valgte en aktør som trass begrensede ressurser har levert på høyaktuelle saker innen informasjonssikkerhet.

Flere kategorier var det ikke.

Den originale Rosing-prisen er borte. Kreativitetsprisen som i tjue år har hedret entreprenørskap og oppfinnerkraft blir ikke delt ut lenger. Til gjengjeld var innovasjon en rød tråd under gårsdagens foredrag.

Både med Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth og Telenor-sjef Berit Svendsen på scenen. Begge mente at Norge er langt bedre enn sitt rykte, særlig på prosessinnovasjon.

Disrupt deg sjæl
Kveldens høydepunkt var det imidlertid britiske Jonathan MacDonald som sto for.

Han har selv fått kjenne på kroppen hva innovasjon kan føre til av ødeleggelse for etablert virksomhet. En gang jobbet han i platebransjen, som ifølge ham ble drept av Internett.

Nå er han en erfaren foredragsholder av internasjonalt høy klasse, og rådgiver med blant annet Google, Amazon og Apple på kundelisten. De ringer ham for å høre hva som blir det neste, men selv understreker han at han ikke er en futurist, snarere en katalysator som får folk til å se mulighetene som allerede finnes.

Stikkordet var «disruption», på norsk forstått som forstyrrende ny teknologi som har det med å snu etablerte bransjer fullstendig på hodet. Alle bransjer og hele verdikjeder blir berørt.

– Hva vil ta livet av din virksomhet? Det viser seg at de som håndterer disruptive krefter best er de som planlegger å bli disruptet (altså at kjernevirksomheten forsvinner), mener MacDonald.

Det gjelder å ikke tenke på virksomheten din for snevert. Kodak oppfant filmrullen, nå er de borte. Konkurrenten Fuji overlevde ved å anse seg selv som leverandør av opplevelser på alle flater, inkludert huden din. Javisst, det japanske teknologiselskapet selger også hudkrem.

Trodde du at Harley Davidson selger motorsykler? Pøh. De selger drømmer til 40-årige menn. Et slikt tankesett åpner en del muligheter, forhåpentligvis også for IT-folk.

For å ta en parallell en Google[X]-sjef presenterte på Fornebu nylig: Kanskje Telenor burde anse seg selv ikke som mobiloperatør, men et selskap som har 160 millioner abonnenter. Hva mulighter byr seg da?

Disruptiv teknologi er kanskje farligst for etablert virksomhet på det stadiet i utviklingen hvor teknologien eller den nye aktøren blir oppfattet som en lav trussel, ifølge MacDonald.

Brått er Airbnb-appen som lar folk leie ut ledig husrom fra mobiltelefonen verdt dobbelt så mye som hele hotellkjeden til Marriot. Drosjenæringen kan bli utkonkurrert av Uber. Internett tok livet av platebransjen. Osv.

Denne utviklingen skjer ikke linært. Det er ikke sånn at iTunes eller Spotify vokste i det tempoet platebransjen (som MacDonald var en del av i sitt forrige liv) var vant til. Veksten til nye aktører som disrupter skjer eksponesielt, formaner han.

Ingen vet hva fremtiden vil bringe, men når endringene kommer bygger noen en mur rundt sin etablerte virksomhet. Andre gjør lurt i å se vinduer og muligheter.

– Hvorfor fant ikke tobakksindustrien opp e-sigaretten? Det var det kineseren Hon Lik som gjorde, og han patenterte alt sammen godt. Nå må tobakksindustrien betale ham hundrevis av millioner dollar.

Ifølge Jonathan MacDonald blir dette de neste seks bransjene som står overfor disrupsjon: Utdanning, helsesektoren, finans, juridisk rådgivning, produksjon og logistikk.

«Dataforeningen 2.0»
Arrangør Dataforeningen (f.1953) kan også trenge å gjøre ting annerledes, noe styreleder Cathrine Klouman ikke la skjul på i går.

– Vi trenger å fornye oss som forening og jobber med en ny visjon og strategi for å se fremover. Dataforeningen 2.0 kan være begrepet, sa Kluman som også er IT-direktør i Møllergruppen.

I fjor klarte de å snu femten års nedgang i antall medlemmer til en liten vekst. Opp 2,5 prosent til 8.625 personer. Det er et stykke igjen til storhetstiden da foreningen talte 15.000 medlemmer.

Når bedriftens data blir utsatt for en sikkerhetsrisiko, blir de immaterielle verdiene rangert lavt her på berget.

Det kommer frem i en internasjonal spørreundersøkelse gjennomført av Vanson Bourne for selskapet NTT Com Security.

Ingen plan
Og de fleste er sikre på at noe kommer til å skje i tiden som kommer. 83 prosent av norske ledere regner med at virksomheten vil bli utsatt for sikkerhetshendelser i fremtiden.

Derimot oppgir kun 38 prosent at de har en oppegående strategi for informasjonssikkerhet. En enda lavere andel, 34 prosent, har en konkret plan for håndtering av sikkerhetshendelser. Dermed er norske virksomhetene blant de dårligste på sikkerhetsstrategi, ifølge undersøkelsen.

Mye på gang
Bildet ser lett dystrere ut ved å snu tabellen:
Mer enn 60 prosent står uten tiltaksplaner når det først kommer et vellykket dataangrep – sett med angriperens øyne.

Oppturen er at 22 prosent av bedriftene har regler og retningslinjer under utvikling, viser undersøkelsen. Den er foretatt blant 100 beslutningstakere uten direkte IT- og sikkerhetsansvar i større norske virksomheter. Totalt omfatter undersøkelsen 800 beslutningstakere i Norge, Sverige, Storbritannia, USA, Frankrike, Tyskland, Hong Kong og Australia.

USA på topp
I nabolandet Sverige er beredskap bedre. Her har 60 prosent av virksomhetene fått på plass en informasjonssikkerhets-policy. USA er best i klassen med 76 prosent.

Les også: Norgeshistoriens største dataangrep blir ikke tatt på alvor

Glemmer ideene
Deltakerne ble bedt om å rangere hvilke data som er viktigst å beskytte. Jevnt over kommer immaterielle verdier langt ned på listen. Ti prosent av lederne i Norge mener «intellectual property» er de viktigste dataene.

I praksis er det snakk om ideer, strategier, patenter og teknologiutvikling. For kunnskapsbedrifter er dette ofte kjernen i konkurransekraften.

Kundene først
Kundedata er viktigst å beskytte for 40 prosent, mens 27 prosent mener at informasjon om forretningsresultater er viktigst.

Her er den samlede rangeringen for alle landene:

Les også: Massive dataangrep over hele Europa

USA har siden 1960 håndhevet et generelt handelsforbud rettet mot Cuba. Men også Cuba har sine egne restriksjoner på import fra USA. Noen total blokade er det likevel ikke. 4,3 prosent det Cuba importerte i 2012, ble importert direkte fra USA, ifølge CIAs World Factbook.

USA har også strenge regler for eksport av teknologi til en håndfull land som USA anser som støttespillere for terrorisme. Cuba er blant disse. Men et tegn på en smule tøvær skjedde da presidentene, Barack Obama og Raúl Castro, håndhilste på hverandre under minnehøytideligheten for Nelson Mandela i desember i fjor.

Om det har noen sammenheng, er uklart. Men på forsommeren besøkte blant annet Googles styreformann, Eric Schmidt, nettopp Cuba. I ettertid har Google introdusert flere produkter for cubanere med nettilgang.

Først ble Google Chrome gjort tilgjengelig på Cuba. Det skjedde i august. I går kunngjorde Google at Google Play har blitt åpnet på Cuba, riktignok bare med gratisapper og -spill. Det samme gjelder gratisversjonen av Google Analytics.

The Next Web påpeker at dette kan virke som litt underlige skritt å ta for et kommersielt selskap. For det er få muligheter for Google å tjene penger på Cuba med det første. Ifølge Schmidt har mellom 3 og 4 prosent av cubanerne tilgang til internett via internettkafeer og på enkelte universiteter. Infrastrukturen er basert på kinesiske komponenter og tjenesten er kraftig sensurert.

En trend
Men ifølge The Next Web har Google gjort lignende ting også også i andre, restriktive regimer. Google Earth, Chrome og Picasa ble lansert i Iran i 2011 og i Syria i 2012. I fjor åpnet Google en begrenset utgave av søketjenesten og Google Play i Myanmar.

Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom kommersielle interesser og kampen for demokrati og folkeopplysning. Samtidig mener Eric Schmidt at den amerikanske blokaden av Cuba virker mot sin hensikt.

– Blokaden gir absolutt ingen mening for amerikanske interesser. Dersom du ønsker at landet skal moderniseres, er den beste måten å gjøre dette på å utstyre innbyggerne med smartmobiler og å oppmuntre ytringsfrihet og å gjøre informasjonsverktøy direkte tilgjengelige for cubanerne, skrev Schmidt i sommer.

En slik modernisering vil selvfølgelig også Google kunne tjene penger på.

Weben er 25 år i disse dager, den konkrete datoen for feiringen var tidligere i mars, men anledningen er viktig nok til at flere aktører bruker hele 2014 på å minnes verdensvevens historie.

Amerikanske Pew Research Center spurte nylig 1066 brukere, som representerer et bredt spekter av publikum, om deres forhold til diverse nett-relaterte uttrykk, mange av dem historiske og kanskje nokså utdaterte.

Weben forandrer seg tross alt i et forrykende tempo, og mange tjenester, teknologier og funksjoner vi bruker til daglig, fantes ikke for bare noen få år siden.

Forskningsenteret stilte 17 spørsmål, fra noen temmelig åpenbare, til litt mer obskure, relaterte til produkter og teknologier som ikke lenger er relevante, men som spilte en rolle i nettets historie. Det anbefales for øvrig å ta quizen selv, før man går videre til å lese konklusjonene.

Resultatene er at flesteparten av de spurte klarte å kjenne igjen uttrykk og terminologi relatert til hverdagslig internett-bruk. De fleste vet at en megabyte er større enn en kilobyte, for eksempel. Til tross for at mange voksne amerikanere ikke bruker Twitter, klarer de fleste å svare korrekt når de blir spurt om hashtaggens tilknytning til tjenesten, eller begrensningen på antallet tegn man kan tvitre.

På den andre siden er de fleste ikke kjent med mer spesifikke teknologiske uttrykk som Moore’s lov eller sammenhengen mellom «internett» og «WWW».

Det er kanskje ikke så overraskende at yngre brukere er mer oppdaterte på uttrykk som er relatert til sosiale medier og andre aktuelle problemstillinger, og at brukere med høyere utdannelse skårer godt på de fleste teknologi-relaterte spørsmålene i quizen.

Det som er overraskende er at de færreste vet om den nevnte forskjellen mellom internett og WWW, nesten uansett alder og utdanning.

Det viser seg også at nesten ingen kjenner til Mosaic, som var den første nettleseren som nådde et større antall brukere.

Strasbourg (NTB-AFP): Med overveldende flertall gikk EU-parlamentet torsdag inn for at Google bør deles i to. Avstemningen har kun symbolsk betydning, men er en direkte utfordring til Google.

Hensikten er å skille søkemotoren fra selskapets andre kommersielle virksomheter for å sikre like konkurransevilkår for internettindustrien.

Internettgiganten Google nevnes ikke spesifikt, men er den desidert mest brukte søkemotoren i Europa, og selskapet vil omfattes av vedtaket.

Parlamentet har ingen makt til å faktisk dele opp Google i to, men avgjørelsen ses som en klar indikasjon på at oppfatningen av selskapet er dårlig i Europa.

384 stemte for vedtaket, og 174 stemte mot.

Google og Brussel har tidligere vært uenige om «retten til å bli glemt». I mai slo EU-domstolen fast at internettbrukere har rett til å bli glemt, som innebærer at de kan kreve koblinger fjernet fra søketreff i Google og andre søkemotorer. (©NTB)