Denne uken gikk IT-direktøren i Nav Nina Aulie av på dagen, som digi.no skrev mandag. Nå kan vi avsløre at tollvesenets IT-direktør er avsatt.

De to sakene henger ikke sammen, men har likhetstrekk ved at omstendighetene er uklare, de er begge store etater i offentlig sektor, og involverer IT-topper med lang fartstid. Ja, og så er det en rapport involvert denne gangen også.

Toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse bekrefter overfor digi.no at de har foretatt et bytte i ledelsen. Det skjedde i går.

– Det som rent faktisk er situasjonen er at Rune Søgnen er gått inn som IT-direktør. Jakobsen har ikke sluttet, sier Røse.

Søgnen var underdirektør og leder for etatens infrastrukturavdeling, og har vært Jakobsens nære medarbeider.

Hva er omstendighetene rundt dette lederbyttet?

Røse tar seg god tid før han svarer.

– Du hører at jeg drar litt på det. Jeg tror jeg vil nøye meg med å si at dette er interne forhold som vi ikke ønsker å kommentere eksternt.

Beordret
Ligger det noe dramatikk bak?

– Vi gjorde dette byttet i går. Da ble Rune Søgnen beordret inn av meg. Det er en myndighet jeg har som tolldirektør. Noe mer å si om det er det ikke. Alice Jakobsen har vært en dyktig IT-direktør og Rune Søgnen kommer til å vise seg å være en god erstatter, sier tolldirektør Røse.

digi.no har ikke fått kontakt med Jakobsen. Da vi ba om en kommentar kunne tollvesenet opplyse at hun ikke var på jobb fredag. Hvilken rolle den avgåtte IT-direktøren skal ha videre virker uklar.

– Det er blant tingene som skal vurderes nærmere, sier Røse.

Alice Jakobsen har vært IT-direktør i tollvesenet helt siden 1995.

– Hun er åpenbart en av de lengstsittende IT-direktørene i store offentlige virksomheter. Slik er det bare, sier Bjørn Røse.

I januar kom Det norske Veritas med en knusende rapport om tollvesenets IT-systemer, strategi og den interne kulturen i etaten, som Aftenposten tidligere har skrevet.

Røse bekrefter til digi.no at bytte av IT-direktør har sammenheng med denne rapporten.

– Ja, når du spør så presist og direkte så er svaret ja. Det jeg kan si er at dette har en viss sammenheng med Veritas-rapporten. Der har det fremkommet opplysninger som vi må undersøke nærmere.

Er det andre grep dere vil gjøre innen IT?

– Rune Søgnen er beordret inn i en midlertidig funksjon. En beordring er aldri for evigheten. Hva som blir den fremtidige situasjonen og hvem som da skal være IT-direktør i Toll- og avgiftsdirektoratet kan jeg ikke gå inn på nå.

ULLEVÅL STADION (digi.no): Idrett – og fotball – er komplisert, og i stadig utvikling. Det er naturligvis teknologi også, og det er tydelig at begge disse er i ferd med å komme stadig nærmere hverandre.

Spesielt når det er snakk om norsk fotball skjer det tydeligvis ganske mye på denne fronten, der særlig landslagssjefen Per-Mathias Høgmo er opptatt av det å benytte seg av høyteknologi i arbeidet sitt.

digi.no deltok på et seminar arrangert av Microsoft og forskningssenteret iAD, der disse, sammen med Norges Fotballforbund, diskuterte nettopp hvordan teknologi kan anvendes i toppidretten, og deretter i samfunnet for øvrig.

De kanskje viktigste bidragsyterne var grunnleggerne av norske FAST, som etter hvert er blitt en integrert del av Microsoft-systemet. En av FAST-grunnleggerne, Dag Johansen, som nå er dypt involvert i iAD, innledet med å snakke om hvordan man kan bruke smarte teknologier i praksis på gresset. Det var imidlertid først tid til en historietime, der det ble presisert hvordan FAST passet inn i konseptet.

Det går tross alt tilbake til cirka år 2000, og utfordringer søk hadde på den tiden, da enorme datasentre hadde omtrent alt innhold på nettet som lå klart til søk og innhenting. FAST ble opprettet for å jobbe med søk- og indekseringsutfordringer, og valgte å tørre å tenke langsiktig, og tenke på de kompliserte problemstillingene som ligger bak effektivt søk.

Nettet som det fremstår i dag er umulig å indeksere, med vanvittige, og stadig stigende datamengder, vekst i mobildata, 1,3 milliarder Facebook-brukere, og forventinger om at mesteparten av data fremover blir videobasert. Og alt dette igjen er i ferd med å konvergere i «big data», nettskytjenester og ikke minst tingenes internett, der vi på sikt vil måtte forholde oss til ytterligere milliarder av tilkoblede enheter, ikke bare mennesker.

Johansen skjuler ikke at de nyter slike utfordringer, og deres uoffisielle mål er gjerne å banke de store gutta på MIT og Berkeley, og det er en stor glede å slå dem på forskning. Spørsmålet er om det å involvere seg i idrett blir nettopp en slik greie.

Johansen og hans team begynte å se på potensialet med å inkorporere teknologi i fotball for rundt fem år siden, og arbeidet startet i innovative miljøer rundt universitetet i Tromsø. Fotball har, ifølge Johansen, et fantastisk potensiale til nettopp det de ønsket å jobbe med, da det innebærer så mange små detaljer som er umulig å forutse. Fotball er på mange måter en veldig innovativ idrett, der store lag allerede gjerne har en full vitenskapsavdeling som jobber med analyser, forskning og medisin.

Det første prosjektet til Johansen het Muithu og ble utviklet i 2011, og ble til takket være bidrag fra daværende Tromsø-trener Per-Mathias Høgmo. De så i krystallkulen og innså at det å analysere spillernes prestasjoner ved å notere med penn og papir var ikke nok, og introduserte først mobiltelefon til notater underveis i kampene, sammen med GoPro-kameraer som ble plassert rundt om på stadion. Kameraene kunne fange opp data umiddelbart, ta opp video kontinuerlig, og enkeltsekvenser kunne hentes ut og analyseres i etterkant. Systemet var i bruk i 2012 på Alfheim stadion i Tromsø, og det ble også eksperimentert med blant annet Google Glass, der man kunne notere hendelser på trening i sanntid og analysere dem etterpå. Det er relevant, da ikke alt fanges opp av tradisjonelle TV-bilder.

Utfordringen var imidlertid å få dette til å skje raskere, underveis i kampen.

Derfor jobbet Johansen og hans kollega Pål Halvorsen med en videreutvikling kalt Bagadus.

Konseptet der er at spillerne og kampen filmes hele tiden, og spillerne selv har på seg sensorer som følger med på deres posisjon. Dette åpner for svært avanserte muligheter til å analysere spillernes aktivitet, og dette kan gjennomgås svært nøye gjennom videoopptakene. Spillerne kan tagges på en tidslinje, man kan også følge grupper av spillere over tid.

Videokameraene dekker hele banen, og all informasjonen kan prosesseres som big data, men utfordringen er å få gjort dette i sanntid. Løsnignen er å sy sammen videoene som kommer fra de seks til åtte kameraene, og resultatet er et stort panoramisk bilde, som ikke var ideelt til analyse. Bagadus gjør det mulig å zoome inn på spesifikke elementer av bildet, selv detaljer som en tilskuer som spiser en pølse, eller treningsbenken. Landslaget kan også se video av seg selv på storskjerm på treningsfeltet, slik at man kan tagge spesifikke hendelser og fokusere på dem mens man trener.

Mulighetene digi.no fikk sett fremstår som veldig imponerende og lovende, men spørsmålet er selvsagt hva det betyr i praksis. Det er her landslagssjefen Høgmo kommer inn i bildet, der han kunne bekrefte at Bagadus-systemet nå vil tas i bruk på Ullevål (etter å ha vært installert på Alfheim en stund), og vil benyttes under den neste landskampen mot Estland den 11. november. Høgmo innrømmer at landslaget trenger å se etter nye konkurransefortrinn for å utvikle seg videre, og forteller at det er veldig spennende å jobbe sammen med Microsoft og universitetene i Oslo og Tromsø. Flere av teknologiene er allerede implementert, og flere skal bygges inn i systemet på sikt, sier Høgmo.

Det er naturligvis ikke slik at Muithu og Bagadus er snarveier til seier – Dag Johansen selv forklarer at det selvsagt er spillerne og utøverene som betyr aller mest, og det er de som skal vinne kampene. Det iAD ønsker å gjøre er å være den lille katalysatoren som forhåpentligvis utgjør en forskjell, som igjen bidrar til bedre resultater.

Norsk fotball blir altså litt mer høyteknologisk for tiden, og tiden får vise om dette lar seg oversette til flere seire.

Saken blir oppdatert.

Evry melder om driftsinntekter på 2,89 milliarder kroner i regnskapet for tredje kvartal (pdf).

Det er knappe én prosent mer enn i fjor på samme tid.

Driftsresultatet (EBIT) øker fra 165 til 194 millioner kroner. Resultatet før skatt er opp 13,8 prosent, til 157 millioner kroner.

Konsernsjef Terje Mjøs sier seg fornøyd med økt topplinje og lønnsomhet.

– Vi ser effekter av de forbedringstiltakene selskapet har iverksatt. Vi opererer i en dynamisk bransje og evne til omstilling og markedstilpasning er viktig, uttaler Mjøs, som varsler at de derfor skal fortsette med forbedringstiltak for å styrke konkurransekraften.

Banktjenestene (Financial services) har økt omsetningen med 3,61 prosent til 889 millioner kroner i kvartalet.

Evry Norge, et segment som inkluderer alt fra rådgivning til utvikling og drift har omsetningen falt 1,92 prosent til 1.377 millioner kroner. I negativ retning trekker planlagt lavere aktivitet mot Posten innen applikasjonsforvaltning.

Flere må gå
Evry merker også økt konkurranse med press på konsulentenes timepriser, som har falt noe fra forrige kvartal. Faktureringsgraden har siden i fjor dessuten falt fra 63,4 til nå 61,3 prosent.

Utfordringer som i hovedsak knyttes til fallet i oljesektoren gjør at Evry nå skal kutte 40 årsverk, eller «kapasitetstilpasninger» som er ordet selskapet bruker om dette.

Nye 70 årsverk skal skrelles vekk i Sverige, også dette knyttet til utfordringer i markedet for konsulenttjenester.

Nedbemanningen de varsler nå kommer i tillegg til de tidligere kuttrundene som Evry for lengst har meldt. Reduksjonene etter tapet av deler av DNB-kontrakten fortsetter, og vil i inneværende kvartal berøre om lag 20 årsverk, oppgis det.

Mot nedleggelse i Danmark
Konsulentvirksomheten til Evry i Danmark er orientert rundt forretningssystemet SAP.

Dette har vært et tapssluk i flere år. Utsiktene har nå ytterligere forverret seg, heter det i regnskapet.

«I lys av dette er det igangsatt en vurdering av ulike alternativer».

Det eneste alternativet som bli nevnt konkret er «en mulig styrt avvikling» av Evry Danmark, noe som er beregnet å belaste konsernregnskapet med 20-30 millioner kroner i forventede engangseffekter i fjerde kvartal.

De siste dagene har det gått en del rykter om fremtiden til Office, ikke minst Mac-versjonen, og noe uventet bekreftet Microsoft nettopp sine lanseringsplaner.

En helt ny versjon av epost-programmet Outlook for Mac ble nemlig akkurat kunngjort, og den gjøres tilgjengelig for Office 365-abonnenter i dag.

Nye Outlook inkluderer bedre ytelse, takket være forbedringer i databasehåndteringen, nytt, moderne grensesnitt, bedre støtte for arkivering ved Exchange-søk, bedre synkronisering, støtte for push-epost i Office 365, og flere øvrige justeringer.

Outlook skal altså være tilgjengelig for alle brukere av Office 365, uansett program.

I blogg-innlegget skriver Microsoft også om planene for Office på Mac fremover. Tradisjonelt ble den nyeste versjonen av Office på Mac sluppet rundt seks til åtte måneder etter Windows-utgaven, men den siste tiden hadde selskapet prioritert mobil- og nettbrett-versjonene av Office, samt nettsky over OneDrive.

Det som skjer nå er at resten av Office-pakken for Mac vil slippes i offentlig beta i løpet av første halvdel av 2015, og vil få en full lansering i løpet av andre halvdel av 2015. Alt dette skal være tilgjengelig gratis for abonnenter av Office 365.

KRONIKK: Content Management systemer definerte starten på web-alderen – for 15 år siden. Førstegenerasjons statiske websider ble avløst av innhold med innpakking. CMS forenklet organiseringen av innhold, skilte presentasjon fra innhold, knyttet innholdstyper sammen og leverte bruker- og situasjonstilpasninger «on the spot». På 1990-tallet.

Nå skriver vi snart 2015, og webben er standardkanal for det meste av vår internett-relaterte hverdag. Internet of things er et faktum, en enorm digital transformasjon er i gang, og data har fått sin renessanse. Markedet flytter oppmerksomheten fra infrastruktur og løsninger til tjenester og data. Tilgang, tilgjengelighet, utnyttelse, presentasjon, kombinasjon og filtrering av data.

På 1990-tallet og store deler av 2000-tallet var «content» en spesiell kategori data: Data som skulle, kunne eller burde vises på web, delta i webløsninger. I dag er kategoriseringen borte. Content er data – med opplagte konsekvenser: Content Management = Data Management.

Tungt å svelge for en hel industri som fortsetter videreutvikling av verktøy med idémessig opprinnelse fra en annen tidsalder.

Avleggs
Vi har den største respekt for Plone, Drupal, Alfresco, Joomla, Mambo og flere titalls i samme selskap, men registrerer at mange har gått ut på dato i idémessig forstand.

Et viktig element i konverteringen til heldigital verden er frigjøring av data fra tradisjonelle siloer. Fokus på tilgjengelighet. Data innelåst i CMS, ERP, CRM eller andre klassiske systemer, har mindre verdi enn data som er lett tilgjengelige – for andre tjenester, nye tjenester, kreative kombinasjoner som ingen har tenkt ut enda.

Et langt lerret å bleke, og en viktig konseptuell terskel å forsere. I vårt eget særdeles enkle tilfelle – myMAYDAY.com – har vi hatt stor glede av Plone CMS i 10 år. Vi kunne ha fortsatt – konvertert til ny generasjon, utnyttet opparbeidet kunnskap og erfaring, med garantert godt resultat. Men det smaker ikke godt i forhold til utviklingen. Derfor velger vi et enkelt verktøy som er åpent i begge ender, lett og utskiftbart med minimale konsekvenser for dataene. Vi kaller ikke WordPress et CMS, men et presentasjonsverktøy med administrative database-funksjoner. Funksjoner vi kan gjøre direkte eller via andre verktøy.

Om 5 år har vi andre muligheter, nye verktøy – og nye+gamle data. Alle lett tilgjengelige, presenterbare, kombinerbare og så videre. Det er data + tilgjengelighet vi lever av. Begge ivaretas bedre og bredere av Data Management enn av Content Management.

Slipp dataene fri, det er 2015!

(Innlegget er tidligere publisert på IT-bloggen til Helge Skrivervik. og er gjengitt med tillatelse.)

Lillesand (NTB): Post- og teletilsynet vil vurdere reaksjoner overfor Telenor etter at tre millioner kunder mistet mobilnettet torsdag kveld.

I forbindelse med at Telenor skulle oppdatere en database torsdag kveld, mistet kunder over hele landet muligheten til å ringe og sende SMS-meldinger fra klokken 19.20 til 21.34.

– Telenor har hatt en feil i forbindelse med planlagt arbeid. Det er dessverre en gjenganger i IKT-verdenen. Vi vil derfor undersøke om man har hatt tilstrekkelige risikovurderinger og om man har hatt tilstrekkelig beredskap for feilsituasjoner, sier Einar Lunde, avdelingsdirektør for tilsynets avdeling for nett til NTB.

Han sier tilsynet ser svært alvorlig på slike feil, fordi samfunnet stoler på at mobilnettet skal fungere.

– Det er for tidlig å konkludere, men vi vil vurdere å pålegge særskilte tiltak eller nye prosedyrer, slik vi har gjort ved flere anledninger tidligere, sier Lunde.

Telenor visste fredag morgen ikke hva som gikk galt da databasen skulle oppdateres, skriver VG. Ifølge avisen ble hele tre millioner mobilkunder rammet av feilen.

– Vi vil nå analysere hendelsen og iverksette nødvendige tiltak for å unngå at lignende feilsituasjoner rammer våre kunder, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge i en pressemelding. (©NTB)

Sosiale nettverk, som Twitter, Facebook og LinkedIn, gir oss konstant og direkte tilgang til tanker og ideer til millioner av mennesker rundt om i verden. Også for investorer og kapitalforvaltere kan denne åpne og tilgjengelige informasjonen gi svært verdifull innsikt.

Selskaper i de fleste bransjer har begynt å se verdien av «sosial intelligens». Forsikringsbransjen har med hell brukt «social analytics» for å hindre svindel og forbedret prediksjon av risiko. Apple analyserer Twitter-feeds i sanntid og fanger opp informasjon om kundenes følelser og holdninger for å tilpasse og styrke deres produkter og tjenester.

Investeringsindustrien følger nå etter. Saxo Group har nylig lansert TradingFloor.com, som tillater tradere å følge hverandres ideer og tanker. Volumet og kompleksiteten i analysene gjør imidlertid at bruken av sosiale data på denne måten har vært begrenset til et fåtall bedrifter, som har tilgang på nødvendig teknologi og kompetanse. Enda mindre utbredt er anvendelsen av atferdsanalyse til sosiale data.

Når dette blir gjort presist, kan det være en svært effektiv måte å forutsi sannsynlig forbrukeratferd, og som et resultat, spå etterspørselsdrevne økonomiske markedstrender.

Bridgewater, verdens største hedgefond, bruker allerede Twitter-feeds til å modellere økonomisk aktivitet, men resten av markedet har ennå ikke fulgt etter.

Kapitalforvaltere kan i dag kartlegge temaer som er knyttet til relevante kriterier for aktivaallokering innenfor en portefølje. Nøkkelen er at sentiment- eller holdningsanalyser ikke bare sporer de temaene som blir diskutert, eller hvor ofte de blir diskutert, men også holdninger eller følelser mot disse temaene. Her hjemme kan vi for eksempel tenke oss ytringer på sosiale medier knyttet til flyselskapet Norwegian. Endringer i holdninger her kan være en indikator på om norske forbrukere velger Norwegian eller konkurrerende flyselskaper på sine reiser. Som en av mange faktorer i en investeringsbeslutning kan dette være verdifull informasjon.

Det store spørsmålet er selvsagt om forbrukernes holdninger mot en bransje eller et selskap faktisk vil bety noe for verdiutviklingen av et selskap eller en investeringsportefølje. Når sentimentanalyser blir utvidet og forbedret til også å kunne predikere adferd, er svaret ja. Dette innebærer å kunne forstå hva en gitt holdningsindikator innebærer om fremtidig forbrukeratferd. Ifølge studien, Twitter mood predicts the stock market, korrelerer holdninger uttrykt på Twitter med oppturer og nedturer de neste dagene på Dow Jones-indeksen med 87 prosent nøyaktighet.

Resultatet fra studien viser hvorfor holdnings-indikatorer kan være viktige for å forutsi kortsiktige markedsbevegelser.

Forvaltere har derfor i dag en enestående kilde til informasjon sammenlignet med konvensjonelle investeringsanalyser. Fremover vil bruk av sosial intelligens være en integrert del av enhver forvalters vurdering av globale hendelser og forbrukertrender.

Tradisjonell industri skal kunne gjøre god butikk­ på å koble produktene sine på internett, hente inn data fra dem og bruke dataene til å utvikle nye tjenester til de som bruker­ produktene.

Det kommer frem i en fersk analyse­ fra teknologistrategene hos IT-giganten­ Accenture­. Begrepet er «industrialisering av tingenes internett», trolig mer kjent i sin engelske form, «Internet of things» (IoT).

Her er fysiske gjenstander utstyrt med sensorer som kommuniserer over internett. Et eksempel er moderne biler som forsyner fabrikanten med data om bruk av cruise control, bremser, temperaturer og dekktrykk. Dette er informasjon som brukes til å forbedre kjøretøyene.

– Med «Industrial internet of things» (IIoT), brukes dataene også som grunnlag for å utvikle nye tjenester som bedriften kan selge på toppen av de mer tradisjonelle fysiske produktene, forklarer Mikkel Nielsen, leder av den norske delen av Accenture Technology Strategy.

Sensor i hjullaster
Et eksempel er Caterpillar, som har lang fartstid på tungt maskinelt utstyr.

Her er hjullastere og gravemaskiner utstyrt med sensorer for alt fra oljetrykk til tomgangskjøring. Denne informasjonen brukes til tester på foretakets simulatorsenter ved Universitetet i Illinois, USA. På den måten kan fagfolk avdekke svakheter og forbedringspunkter.

I tillegg kan eierne av utstyret få tilgang til slike motordata for selv å kunne overvåke bruksmønster og ikke minst hvor maskinene befinner seg.

På toppen av dette har bedriften fått utviklet Caterpillar Analytics som bruker informasjonen til å beregne slitasjepunkter og andre svakheter.

Dermed skal deler kunne byttes eller repareres før brukerne opplever havari og stopp i sin drift.

Dette analyseverktøyet kommer ved siden av selve produktet, som en tjeneste Caterpillar vil ta betalt for.

Alle vinner
Ifølge strategen er dette en vinn-vinn-­situasjon.

– Industribedriftens kunder sparer kostnader på å unngå produksjonsstans. Samtidig henter Caterpillar inntekter på analysetjenesten og økt salg av reservedeler, sier han.

Slik prediktiv analyse er ikke en splitter ny idé. Den brer om seg, spesielt i oljeindustrien.

Les også: Eldre kan bli en gullgruve for IT-bransjen

Store penger
Et vesentlig motiv for slike tjenester er å bygge lojalitet, på linje med Statoil-koppen. Ofte er det smått med kontakt mellom leverandør og kunde etter at et produkt er anskaffet.

– Med en tilknyttet tjeneste holdes kontakten ved like, og det øker sannsynligheten for at kunden velger den samme leverandøren senere, sier Nielsen.

Når det kan være penger å tjene, kommer flere økonomiske analyser på banen.

De mest forsiktige anslagene handler om at gevinsten av IIoT-aktiviteter vil øke fra beskjedne 20 milliarder dollar i 2012 til 500 milliarder dollar i 2020, ifølge et whitepaper fra Accenture­.

Det er fem år unna.

Mye jobb
Men dette kommer ikke av seg selv. Mye forskning og utvikling, prøving og feiling må til.

Ikke minst må sensorene bli mer avanserte.

I dag er de fleste programmert til å utføre én oppgave, som å måle lufttrykk i dekket.

– Her kommer mer intelligente sensorer som kommuniserer seg imellom, lærer underveis og settes sammen i grupper for å få til ønskede prosesser, sier Nielsen. Det kan gi nye dimensjoner i samspillet mellom menneske og maskin, som at en robotarm bistår mer biologiske produksjonsarbeidere.

Så du denne? Hva vil egentlig «tingenes internett» tilføre?

Forskning og utvikling
IIoT kan gi mer for pengene som brukes på forskning og utvikling, som i utgangspunktet er kostbart.

Med en konstant strøm av data fra produktene ute i felt, har fabrikanten mulighet til å følge tett hvordan de brukes og oppfører seg.

– Da får FoU-folket den virkelige verden som et laboratorium. Raskere og billigere data blir tilgjengelig for produktutvikling. Det øker sjansen for å treffe behovene til de som skal ha nytte av produktene og tjenestene, poengterer Accenture-strategen.

– Hvor langt fremme er norsk industri på disse områdene?

– Etter en modningsperiode i USA, tar det ofte ikke lang tid før nye teknologier tas opp i Bedrifts-Norge, sier Mikkel Nielsen.

NetCom kom allerede i dag med listen over de ti mest solgte smartmobilene gjennom selskapets salgskanaler i oktober. Ikke overraskende har Apple nye iPhone-modeller forsynt seg godt.

iPhone 6 kom i salg hos NetCom først i slutten av september, for sent til å greie mer enn en tredje plass den gang. I oktober har den nye smartmobilen klatret rett til topps og skjøvet iPhone 5S ned på en andreplass og Samsung Galaxy S5 ned på tredje.

Listen fra NetCom er denne gang preget av at svært mange nykommere har ankommet. Den store iPhone 6 Plus-modellen har kommet inn på fjerde plass, foran de nye Xperia Z3 og Z3 Compact-modellene fra Sony.

Ny er også Samsung Galaxy Alpha på åttende plass, det samme gjelder phableten Samsung Galaxy Note 4 på tiende plass.

Hele listen ser slik ut:
1. (3) Apple iPhone 6
2. (1) Apple iPhone 5S
3. (2) Samsung Galaxy S5
4. (ny) Apple iPhone 6 Plus
5. (ny) Sony Xperia Z3
6. (ny) Sony Xperia Z3 Compact
7. (5) Samsung Galaxy S4 LTE+
8. (ny) Samsung Galaxy Alpha
9. (6) Apple iPhone 5C
10. (ny) Samsung Galaxy Note 4

Mobilene som har blitt skjøvet ut av listen, er Sony Xperia Z2, Apple iPhone 4S, Sony Xperia Z1 Compact, LG G3 og HTC One M8.

Disse tallene er basert salget gjennom 60 NetCom-butikker, NetComs nettsted, kundesenter og andre forhandlere som selger NetCom. I parentes er plasseringen i september oppgitt.

Bedriftsmarkedet
Fra og med september har NetCom også kommet med en separat liste over de mest solgte smartmobilene i bedriftsmarkedet. Her har Apple et enda bedre fotfeste enn i privatmarkedet.

1. (2) Apple iPhone 6
2. (1) Apple iPhone 5S
3. (3) Apple iPhone 6 Plus
4 (4) Samsung Galaxy S5
5 (ny) Sony Xperia Z3

Disse tallene er basert på salget i 14 NetCom bedriftssentre og på netcom.no.