Jens Petter Høili (54) rykket i dag ut i pressen for å forsvare rettighetene sine. Sentralt er en femten år gammel oppfinnelse og patententert system for mobil betalingsløsning.

Han er åpen om at det var Apples lansering av Apple Pay som gjorde at han fant fram det gamle patetet sitt for å selge det.

– Alt dreier seg om timing, sier seriegründer og dataingeniør Høili til digi.no.

Les også: Hevder norsk patent «kan stoppe Google og Apple»

Både han og rådgiveren avviser at de er patenttroll, noe vi kommer tilbake til lenger ned i saken.

Høili forteller at han trodde patentet skulle bli aktuelt i år 2000. Det skjedde ikke. Høili mener han var for tidlig ute.

– Jeg laget en løsning basert på bluetooth i 2002, men markedet var ikke modent. Kortbetaling har fungert utmerket helt til nå. Vi var for tidlig ute. Jeg lot det være i skuffet fordi infrastrukturen ikke har vært der med mobiltelefoner før nå, sier han.

Det var Finansavisen som først skrev om saken, hvor det ble hevdet at patentet kunne sette en stopper for de mobile betalingssatsingene til Apple og Google.

Patentfamilie
På telefon med digi.no ønsket Høili å ha med seg sin patentrådgiver, Stein Gjøen.

– Det er snakk om flere patenter, eller det vi kaller en patentfamilie. Det ble først tatt patent i Norge og og Skandinavia, og senere i 2006 ble disse gjort gyldige gjennom Den europeiske patentorganisasjonen EPO for en rekke av de større landene i Europa, som Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania, sier Gjøen.

Singapore er også omfattet, legger Høili til.

Gjøen sier at det er en grunn til at de har valgt å gå ut i pressen.

– Loven krever at man skal reagere. Hvis ikke kommer man inn i det som heter passivitet, og da vil patentet miste sin verdi. Så man er nødt til å si ifra.

Høili er utdannet dataingeniør og startet sin karriere i IBM og Capgemini, hvor han var programvareutvikler i flere år. Han har også gått Handelshøyskolen og er lillebror av Europris-gründer Terje Høili.

Jens Petter Høili var også sentral i Europris og medeier i en del av butikkene fram til butikkjeden ble solgt i 2005.

I disse dager er Jens Petter Høili aktuell med en ny teknologibedrift, men han ønsker ikke å røpe hva det dreier seg om riktig ennå. Kjernen i dette nye er ikke mobil betaling, men Høili forteller at de har forsøkt å få beholde en lisens på teknologien når de nå skal selge patentrettighetene, men det er ikke avgjort ennå.

– Jeg ser at mange har uttalt seg om trådløs betaling i ganske lang tid i pressen. Samtidig har jeg samarbeidet med en veldig stor aktør i USA. Vi må si ifra til omverdenen at vi har noen immatrielle rettigheter, det er viktig å si ifra, sier han.

Hvem denne amerikanske aktøren er ønsker han ikke å gå nærmere inn på.

– Dette er ikke del av kjernevirksomheten vår i dag. Jeg føler vel at vi blir litt for små til det. Dette bør eies av en stor aktør, sier gründeren.

– Er ikke troll
Videre forteller han at de har kontaktet de store betalingsselskapene og informert om patentene de sitter på.

– Vi har fått verifisert at de anerkjenner patentene. Vi har kontaktet de store aktørene i Europa på dette, uten at jeg ønsker å gå i detalj på hvem vi har hatt dialog med.

Jens Petter Høili tror rettighetene kan bli solgt for noen millioner kroner, helt opp til mange millioner kroner. Det er vanskelig å sette en verdi på rettighetene.

Både han og patentrådviser Stein Gjøen avviser at de er såkalte «patenttroll», som er en vanlig betegnelse på aktører hvis eneste virksomhet er å drive inn penger for patenter.

– Det vanlige er at patenttroll kjøper patentrettigheter, men dette er noe Høili har funnet opp og forsøkt å kommersialisere med faktiske produkter. Troll slik vi kjenner dem går også ut og truer andre med rettssak. Det vi gjør er å stille i pressen for å informere. Det er ikke trusler. Så det å sammenligne det som skjer nå med patenttroll er helt malplassert, sier Gjøen.

Høili selv hevder han knapt har hørt om begrepet patentroll før.

– Det er et begrep jeg ikke har visst hva er for noe. Hadde jeg vært patenttroll ville jeg vært mye mer aggressiv. Det er som Stein sier snakk om min egen oppfinnelse.

– Han lager og bygger tingene, og søker ikke patent bare for å sitte på rettighetene. Dette er ting som har vært tatt fram kommersielt i markedet, legger patentrådgiveren til.

Ifølge Finansavisen kan et salg av rettighetene være nært forestående. Det nevnes at patentene kan bli solgt til amerikanske interesser allerede i desember.

Apple og Google er bare to av ganske mange selskaper som har satset stort på mobile betalingsløsninger, som altså nordmannen mener kan bryte med hans patenter.

Telenor har sammen med DNB også laget sin egen løsning, kalt Valyou, som i likhet med Apples og Googles alternativ åpner for trådløs betaling med NFC-brikken i mobiltelefoner.

Styreleder i Valyou og Telenors ansvarlige for mobile betalingsløsninger er Viktoria Erngard.

– Vi kjenner til disse patentene, men vår vurdering er at Valyou ikke er i strid med dem, sier Erngard til digi.no

Det norske design- og teknologiselskapet Making Waves tar farvel med sin toppsjef de siste fem årene, Dag Honningsvåg.

Honningsvåg kom fra Opera Software våren 2009. Under hans ledelse har virksomheten blomstret. Stab og inntekter er tredoblet på hans vakt.

Det vil si at omsetningen har vokst fra 100 til nær 300 millioner kroner. Samtidig har de vokst fra hundre til over 300 ansatte.

Honningsvåg går av som administrerende direktør i dag, det vil si med øyeblikkelig virkning. De ansatte ble informert tidligere på dagen.

Det bekrefter styreleder i Making Waves, Thomas Høgebøl, som også er toppsjef i The North Alliance, eieren av Making Waves.

Les om hvordan North Alliance skal bygge en nordisk kjempe

– Dag har ledet selskapet i snart seks år og har bistått i prosessen med salg til nye eiere. Det ligger ikke noe dramatikk bak dette, annet enn at vi slipper til nye krefter i ledelsen, sier Høgebøl til digi.no.

Den avgåtte toppsjefen vil være tilgjengelig fram til jul, for å avslutte noen prosjekter. Ellers er han allerede erstattet.

Henrik Lindblad har fått et internt opprykk og er fra i dag ny administrerende direktør for Making Waves. Han kommer fra stillingen som såkalt engagement director i selskapet, men har også lang bransjeerfaring, ikke minst med ledererfaring fra Apple, Netcom, Telenor og Ergogroup.

Lindblad ledet i åtte år også konsulentlselskapet Tarantell som Making Waves slukte i 2010.

– Jeg kjenner selskapet godt og dette var en mulighet jeg ikke kunne si nei til, sier han i en pressemelding.

Bergen (NTB): Et svensk oppkjøpsfond byr 2,5 milliarder kroner for det norske teknologiselskapet Vizrt. Selskapet leverer blant annet TV-grafikk til CNN, Al Jazeera og TV 2.

Før salget er den største aksjonæren oppkjøpsfondet FSN Capital med 15,8 prosent, mens Petter Stordalen eier 7,3 prosent, skriver Dagens Næringsliv.

Nordic Capitals bud på 37 kroner per aksje ligger rundt 32 prosent over aksjekursen på Oslo Børs før budet ble lagt inn. Eiere som sitter med 51,5 prosent av aksjene har sagt ja til handelen, og Vizrt-styret går enstemmig inn for salget. Som følge av handelen skal selskapet etter planen ikke lenger være notert på Oslo Børs.

Handelen ventes å være sluttført rundt 31. januar 2015, heter det i en børsmelding.

Vizrt har 550 ansatte og 40 kontorer rundt i verden. Selskapet ble etablert i 1997 under navnet Pilot Broadcasting Systems for å levere grafikk til TV 2. Hovedkontoret ligger i Bergen. (©NTB)

En lang rekke IT-forskere, hvorav flere må anses som pionerer innen sitt felt, har undertegnet et amicus curiae-notat til amerikansk høyesterett hvor det argumenteres mot en avgjørelse om at programmeringsgrensesnitt eller API-er skal være omfattet av opphavsrett.

– De undertegnede har vært avhengige av tiår med sedvane som har anerkjent den åpne naturen til API- er, noe som har tillatt dem i å reimplementere disse API-ene for å skape ny programvare. De undertegnede avhenger av og forventer den iboende åpenheten til API-er for å støtte innovasjon fra både oppstartsselskaper og markedsledere, heter det i notatet.

Amicus curiae-notater er ment som informasjon eller synspunkter til en domstol fra noen som ikke er en part i en aktuell sak.

I dette tilfellet er det rettsstriden mellom Oracle og Google om sistnevntes bruk av Java-API-ene i Android-motoren Dalvik det hele handler om. I mai avgjorde U.S. Court of Appeals for the Federal Circuit in Washington at strukturen til programmeringsgrensesnittet er beskyttet av opphavsrett, stikk i strid med utfallet av den første rettsrunden. Google anket i oktober denne avgjørelsen til høyesterett.

Forskerne mener at Federal Circuits har underminert de etablerte forventningene på en farlig måte.

EFF
Det er Electronic Frontier Foundation (EFF) som har tatt initiativ til notatet, som er undertegnet av 77 IT-forskere. Listen er mildt sagt imponerende og omfatter folk som alene eller sammen med andre har skapt programmeringsspråk og systemer som AppleScript, AWK, C++, Haskell, IBM S/360, Java, JavaScript, Lotus 1-2-3, MS-DOS, Python, RAID, RISC, Scala, SmallTalk, TCP/IP, Unix og Wiki, altså oppfinnere som Vint Cerf, Brendan Eich, Brian Kernighan, Bjarne Stroustrup og Ken Thompson.

Det skal dog nevnes at mer enn en håndfull av de 77 personene på listen i dag er ansatte hos Google. Deres uavhengighet i den omtalte rettssaken kan dermed diskuteres.

– Federal Circuits avgjørelse var feil, og farlig for teknologisk innovasjon, sier Corynne McSherry, direktør for immateriell eiendom i EFF, i en pressemelding.

– Det å ekskludere API-er fra copyrightbeskyttelse har vært essensielt for utviklingen av moderne datamaskiner og internett.

I notatet listes det en rekke mye brukte teknologier som ikke sannsynligvis ikke ville ha blitt skapt eller fått slik utbredelse dersom copyright for programmeringsgrensesnitt hadde blitt håndhevet. Dette inkluderer BIOS, den originale IBM-kompatible pc-en, reimplementeringen av UNIX-API-et i moderne operativsystemer, programmeringsspråket C, en rekke grunnleggende nettverksteknologier – inkludert «sockets» og HTTP, samt generelt programvare som skaper kompatibilitet på tvers av ulike systemer.

Det kan bli langt enklere for produsenter og forbrukere å sjekke om varer de kjøper er ekte eller forfalsket, hvis NEC lykkes med sin kommende smarttelefon-teknologi.

Det japanske elektronikkselskapet jobber nemlig med en løsning (via PC World) som skal kunne sammenligne bilder av produkter mot en database som befinner seg i nettskyen. Denne databasen vil oppdateres av produsentene selv, og vil inneholde informasjon om det riktige, ekte produktet.

Teknologien skal kunne kjenne igjen mønstre i metall, plast eller tøy som ellers er usynlige for det blotte øyet, og på denne måten kjenne igjen piratkopierte, falske versjoner, spore opp opprinnelse og distribusjon til de ekte varene, og brukes i andre sammenhenger, for eksempel i industrien. NEC selv hevder at dette er det første systemet i verden som kan kjenne igjen individuelle objekter på denne måten.

Teknologien gjør det mulig å kjenne igjen objekter enkelt og rimelig, uten ekstraustyr, hevder NEC.

Løsningen er en videreutvikling av fingeravtrykkgjenkjenning utviklet av NEC – selskapet mener at veksten i biometri-markedet har stagnert, og de forsøker å finne nye utviklingsområder. NEC forventer å gjøre teknologien kommersiell i løpet av finansåret 2015.

For at teknologien skal fungere, kreves det enten en makrolinse eller et tillegg som NEC har utviklet, og selskapet sier at sjansen for suksess er størst med deres linsetillegg. Både smartmobiler og nettbrett støttes.

Hvor nøyaktige resultatene er er avhengig av materialet, men ifølge NEC har deres tester resultert i en feilrate på mindre enn en per 1 million.

Under en demonstrasjon i Tokyo ble det tatt nærbilde av en borrelås og toppen av en skrue, og teknologien søkte gjennom tilgjengelig informasjon i nettskyen, for så å kjenne igjen de relevante produktene.

Fingeravtrykkgjenkjenningen til NEC tok nylig førsteplassen i en test utført av det amerikanske instituttet for standarder og teknologi, så den kan tydeligvis stoles på.

Det er Finansavisen som bringer historien om Jens Petter Høili (54), en dataingeniør og IT-gründer som tror han sitter på en gullgruve.

På slutten av 1990-tallet var han med å starte teknologiselskapet Easy Park, og tok patent på et system hvor man bruker mobilen for å betale parkeringsavgift.

Det er rundt fem år igjen av vernetiden. Et patent kan opprettholdes i 20 år fra søknaden ble levert, såfremt årsavgiftene er betalt, noe som er tilfelle her.

Nå tenker oppfinneren at tiden er inne for å selge rettighetene.

Les også: Telenor fryder seg over Apple Pay

– Mobil betaling er kommet veldig i vinden, og det var Apples lansering av Apple Pay som medførte at jeg hentet frem patentet for å selge det, sier Høili til Finansavisen.

Avisen skriver mandag at “patentet kan stoppe Apple og Google” med henvisning til IT-gigantenes respektive satsing på mobile betalingsløsninger.

digi.no har vært i kontakt med Høili, som ikke er tilgjengelig for kommentar før senere i dag.

Les også: Nå er Valyou lansert

Ifølge Finansavisen håper han å få solgt patentet til interessenter i USA allerede neste måned. Ingeniøren tenker seg store penger.

– Salgssummen kan bli fra noen millioner til veldig mange millioner. Det er alltid vanskelig å vite hva som er verdien av patenter, sier Høili til næringslivsavisen.

Fra registeret til Patentstyret fremgår det at Høilis patent ble søkt i 1999 og innvilget to år senere. Det beskrives som en «fremgangsmåte og system for betalingstransaksjon». Se også publikasjonen av patentet her (pdf).

Mobilens innebygde kommunikasjonsport, for eksempel med optisk (infrarød) kommunikasjon med en terminal blir nevnt i patentbeskrivelsen, men det gjør også andre mobile eller trådløse kommunikasjonssystemer, deriblant radiobasert kommunikasjon.

Mange om beinet
Apple og Google har som kjent satset stort på sine respektive mobile betalingsløsninger, men det er det også ganske mange andre som gjør. Deriblant Telenor og DNB med sin felleseide Valyou-løsning.

Les også: Fyll opp mobil-lommeboka

Saken blir utvidet.

Den populære mikrodatamaskinen Raspberry Pi har i dag fått en ny modellvariant.

Maskinen, som består av ett kretskort, og er ment til å la entusiaster eksperimentere med programvare og maskinvare, har to modelltyper: A og B. B-modellen har vært den litt mer kraftige og litt dyrere, og den finnes i to varianter – B og B+.

A-modellen er rimeligst, og nå får denne også en pluss-variant.

A+ vil koste minimale 20 dollar, noe som reduserer inngangsterskelen ytterligere.

Den er samtidig fysisk mindre, bare 65 millimeter lang, sammenlignet med 86 millimeter på den opprinnelige A-modellen.

Den bruker også mindre strøm.

Samtidig har komponentene fått oppgraderinger: GPIO-tilkoblingen har fått 40 pinner, for bedre kompatibilitet. SD-kort-leseren er bedre, og forbedrede lydkretser resulterer i bedre lydkvalitet. Dette er stort sett de samme forbedringene som ble introdusert i B+-modellen tidligere i år.

A+-modellen bruker imidlertid fremdeles den samme applikasjonsprosessoren (BCM2835) og har fortsatt 256 megabyte RAM.

Ved Universitetet i Stavanger har to forskere utviklet en sikkerhetsnøkkel som skal redusere skepsisen til å lagre data i nettskyen.

De fleste bedrifter holder seg unna nettskyen, mye på grunn av usikkerhet om sikkerheten.

Les mer: Norske bedrifter holder seg unna nettskyen

Kontroll
Leverandørene av skylagring krypterer allerede dataene som lagres, og de har kontroll over krypteringsnøkkelen.

Løsningen i Stavanger kalles Elliptic Curve Encryption og er basert på Public Key Infrastructure (PKI), det samme prinsippet som innloggingsløsningen i nettbanken.

Flere PKI-løsninger innebærer at tjenesteleverandøren sitter med nøkkelen.
Det åpner for såkalt man-in-the-middle-risiko, der en utro tjener misbruker sin mulighet til å skaffe seg informasjon.

Hvem låser?
Løsningen til forsker Chunming Rong og gjesteforsker Gansen Zhao ved UiS er at brukeren selv sitter på krypteringsnøkkelen.

Det er altså du som låser dataene dine, ikke leverandøren av skylagringen. Og det er bare du som kan låse opp dataene dine, skriver forskningsrådet på sine nettsider.

Arbeidet er finansiert av midler fra Forny 2020, et program for forskningsbasert innovasjon.

Les også: Googles regler for innovasjon

Bank
Målgruppen er i første omgang banker og andre virksomheter med spesielle sikkerhetsbehov.
Teknologien er også tilpasset små og store bedrifter, samt offentlige virksomheter. Den kan også brukes av privatpersoner.

En spesiell egenskap ved denne sikkerhetsnøkkelen er at den kan deles med andre du samarbeider med og stoler på, samtidig som du fortsatt beholder full kontroll med videre deling av dataene.

Les også: Derfor kjører NRK i nettskyen

Avtale i boks
Sammen med det såkalte teknologioverføringskontoret i Stavanger har forskerne og universitetet signert en lisensavtale med det it-selskapet F5 IT.

Det norske selskapet ønsker å utvikle produktet for salg.

Les også: Microsoft med selvkritikk om nettskyen